NO162399B - Keramisk baandpassfilter. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen omfattet generelt signalfiltre for radiofrekvenser (RF), og mer spesielt keramiske båndpassfiltre egnet til bruk i radiosender- og mottakerkretser.

Konvensjonelle multi-resonatorf iltre inkluderer flere resonatorer som typisk er forkortede, kortsluttede kvart-bølgelengde, koaksiale eller spiralformete overførings-linjer. Resonatorene er arrangert i ei ledende samling, og kan induktivt kobles sammen av hull i sine felles vegger. Hver cesanator Kar stilles inn ved hjelp av en stiiiskrue som er satt inn i et hull som går tvers gjennom resonatoren. Når resonatoren er stilt inn, er filterets respons bestemt av størrelsen på de mellomliggende koblingshullene. Da innstillingen av filteret kan forstyrres ved en liten forskyvning av stillskruen, må det brukes en låsemutter som holder stillskruen på plass hele tiden. Bruken av stillskruer omfatter ikke bare filtre som er mottakelig for innstilling, men medfører også problemer som f.eks. mekanisk låsing av stillskruen og bøying mellom stillskruen og resonator-strukturen. Videre tenderer slike filtre til å være heller store, og er derfor lite attraktive i anvendelser der størrelsen er en viktig faktor.

US-patent nr. 3.505.618 viser og beskriver et mikrobølge-filter som omfatter hull som er en kvart bølgelengde lang. Dette mikrobølgefilteret er plettert med sølv på hele den ytre overflata og på den indre overflata i hullene H2-H7. Hullene H2-H7 i dette mikrobølgefilteret må være en kvart bølgelengde lang. I US-patent 4.225.729 er et filter vist og beskrevet, som omfatter individuelle sylindriske resonatorer som er en kvart bølgelengde lang.

<\>

Et formål foc denne op<p>finr^lsen er å lage et forbedret keramisk båndpassfilter som er mindre og som har færre deler enn de eksisterende filtrene.

Et annet formål for denne oppfinnelsen er å lage et keramisk båndpassfilter med lavt tap og stor temperatur-stabilitet.

Ettredje formål for oppfinnelsen er å laget keramisk båndpassfilter som kan stilles inn automatisk.

Videre har oppfinnelsen som formål å lage et keramisk båndpassfilter hvor resonansfrekvensen lett kan justeres, som uestår av et enkelt stykke, selektivt belagt, dielektrisk materiale.

Det keramiske båndpassf i 11eret fremgår av de etterfølgende patentkrav. Det omfatter ei dielektrisk blokk som har ett eller flere hull fra toppflata til bunnflata, og av en første og en andre elektrode som hver er plassert på den dielektriske blokka i en forhåndsbestemt avstand fra hullene. Dersom det bare er ett hull i den dielektriske blokka, kan elektrodene arrangeres rundt dette hullet. Dersom det er to eller flere hull i den dielektriske blokka, kan den første elektroden plasseres nær hullet i den ene enden av den dielektriske blokka, mens den andre elektroden kan plasseres nær hullet i den motsatte enden av den dielektriske blokka. Den dielektriske blokka er også helt dekket eller belagt av et ledende materiale, unntatt områdene nær en ende av hvert hull og nær første og andre elektrode.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, der

fig. 1 viser et keramisk båndpassfilter i samsvar med oppfinnelsen sett i perspektiv,

fig. 2 viser et snitt av det keramiske båndpassfilteret i fig.

1 tatt langs linja 2-2,

fig. 3 viser et .snitt av en annen utførelse av det keramiske båndpassfilteret i fig. 1 tatt langs linja 2-2,

fig. 4 viser et snitt av enda en annen utførelse av det keramiske båndpassfilteret i fig. 1 tatt langs linja 2-2,

fig. 5 viser en annen utførelse av det keramiske båndpassfilteret i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 6 viser et ekvivalent kretsskjema for det keramiske båndpassfilteret i fig. 1,

fig. 7 viser et koblingsarrangement for inngangssignalet, tilpasset for bruk i det keramsiek båndpassfi 1 teret i denne oppf innelsen,

fig. 8 viser et annet koblingsarrangement for inngangssignalet, tilpasset for bruk i det keramiske båndpassfilteret i denne oppfinnelsen,

fig. 9 viser enda et annet koblingsarrangement for inngangssignalet ,

fig. 10 viser en oppstilling for kaskadekobling av to keramiske båndpassfiltre i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 11 viser en annen oppstilling for kaskadekobling av to keramiske båndpassfiltre i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 12 viser en siste utførelse av det keramiske båndpassfilteret i samsvar med oppfinnelsen.

I fig. 1 er et keramisk båndpassfilter 100 i samsvar med denne oppfinnelsen vist. Filteret 100 inkluderer ei blokk 130 som omfatter et dielektrisk materiale som er selektivt belagt med et ledende materiale. Filteret 100 kan lages av alle passende dielektriske materialer som har lavt tap, høy dielektrisitetskonstant og lav temperaturkoeffisient til dielektiristetskonstanten. I en foretrukket utførelse omfattes filteret 100 av ei keramisk blanding bestående av bl.a. bariumoksyd, titaniumoksyd og zirconiumoksyd. Den elektriske karakteristikken er beskrevet i mer detalj i en artikkel av G.G. jonker og W. Kwestroo med tittelen "The Termary Systems BaO-Ti02-Sn02 og BaO-Ti02-ZrI2" som ble publisert i

"The Journal of the American Ceramic Society" volume 41, nummer 10, på sidene 390-394. Av de keramiske blandingene som er beskrevet i denne artikkelen, er blandingen i tabell VI som har sammensetningen 18,5 mol% BaO, 77,0 mol% Ti02 og 4,5

mol% Zr02 og som har en dielektrisitetskonstant på 40, godt egnet til bruk i det keramiske filteret i denne oppfinnelsen.

I fig. 1 er blokka 130 til filteret 100 dekket eller belagt med et elektrisk ledende materiale, slik som kobber eller sølv, med unntak av områdene 140. Blokka 130 har seks hull 101-106 som går fra blokkas topp- til bunnflate. Hullene 101-106 er ;også belagt med et elektrisk ledende materiale. Hvert av de belagte hullene 101-106 er hovedsakelig en forkortet koaksialresonator som omfattes av ei kortsluttet koaksial overføringslinje som har en lengde som er valgt ut ifra karakteristikken til f ilter responsen.

Blokka 130 i fig. 1 inkluderer også inngangs- og utgangselektrodene 124 og 125 og tilsvarende inngangs- og utgangstilknytninger 120 og 122. Selv om blokka 130 er vist med seks belagte hull, kan ethvert antall hull benyttes avhengig av den ønskede filterrespons-karakteristikken. For eksempel kan det keramiske båndpassfilteret i denne oppfinnelsen ha bare ett belagt hull, en inngangselektrode og en utgangselektrode som vist for filteret 500 i fig. 5. I tillegg kan RF-signalene kobles til filteret 500 ved hjelp av koaksialkablene 520 og 522 i fig. 5 istedet for kablene 120 og 122 i fig. 1.

Beleggingen av hullene 101-106 i filteret 100 i fig. 1 er bedre vist i snittskissen i fig. 2, som er tatt langs linja 2-2 i fig. 1. I fig. 2 går det ledende belegget 204 på det dielektriske materialet 202 gjennom hullet 201 til toppflata, med unntak av en sirkulær del 240 rundt hullet 201. Andre ledende beleggingsarrangementer kan også brukes. To av disse er vist i fig. 3 og 4. I fig. 3 går det ledende belegget 304 på det dielektriske materialet 302 gjennom hullet 301 til bunnflata, med unntak av en sirkulær del 340.

Beleggingsarrangementet i fig. 3 er hovedsaklig identisk med det i fig. 2. Forskjellen er at den delen som ikke er belagt, 340, er på bunnflata istedet for på toppflata. I fig. 4 går det ledende belegget 404 på det dielektriske materialet 402 bare delvis gjennom hullet 401, og lar dermed deler av hullet 401 være ubelagt. Belggingsarrangementet i fig. 4 kan også snues som i fig. 3, slik at den ubelagte delen 440 er på bunnflata.

Koblingen mellom de koaksiale resonatorene som er dannet av de belagte hullene 101-106 i fig. 1 er utført gjennom det dielektriske materialet, og varieres ved å variere bredden til det dielektriske materialet, og avstanden mellom tilstøtende koaksiale resonatorer. Bredden av det dielektriske materialet mellom tilstøtende hull 101-106 kan tilpasses på enhver passende regulær eller irregulær måte, slik som f.eks.' ved bruk av spalter, sylindriske, kvadratiske, rektangulære eller irregulære hull. Andre trekk ved filteret 100 i fig. 1 er spaltene 110-114 for justering av koblingen mellom de koaksiale resonatorene som dannes av hullene 101-106. Graden av kobling varieres ved å variere dybden på spaltene 110-114. Selvom spaltene 110-114 er vist på sideflatene til filteret 100 i fig. 1, kan spaltene også plasseres på bunn- eller toppflata som vist i fig. 12. Videre kan spaltene 110-114 fordeles mellom tilstøtende belagte hull på en overflate, motstående overflater eller alle overflatene. Spaltene 110-114 i fig. 1 kan enten være belagt eller ubelagt, avgengig av ønsket koblingsgrad.

Videre kan også de belagte eller ubelagte hullene mellom de koaksiale resonatorene som er dannet av hullene 101-106 brukes for justering av koblingen. Likedan kan slike hull være belagt eller ubelagt, ha variabel størrelse, plassering og orientering for å oppnå ønsket kobling. I fig. 11 brukes hullene 1150 og 1152 til justering av koblingen til filteret 1110, og spaltene 1160 og 1162 for justering av koblinger til filteret 1112. Hullene 1150 og 1152 i filteret 1110 i fig. 11 kan gå delvis, eller hele vegen, fra toppflata til bunnflata, og kan også være plassert på sideflata til filteret 1110 istedet for på dets toppflate.

RF-signalene er kapasitivt koblet til og fra filteret 100 i fig. 1 og filter 500 i fig. 5 ved hjelp av inngangs- og utgangselektrodene 124, 125 og 524, 525. Resonansfrekvensen til de koaksiale resonatorene som er dannet av de belagte hullene 101-106 i fig. 1 og det belagte hullet 501 i fig. 5 er først og fremst bestemt av hullets dybde, tykkelsen på den dielektriske blokka i hullets retning og graden av fjernet belegg fra filterets topp nær hullet. Innstilling av filteret 100 og 500 oppnås ved fjerning av jordingsbelegget nær toppen av hvert belagt hull. Fjerning av jordingsbelegget for innstilling av filteret kan enkelt automatiseres, og kan utføres av en laser, sandblåseu^styr eller annet passende utstyr, mens returtapsvinkelen t<:>l filteret kontrolleres. Innsti 11ingsprosessen utføres ved først å jorde belegget på toppen av hvert belagt hull 101-106 i fig. 1 og måle returtapsvinkelen. Deretter fjeres jordinga fra hvert belagt hull, ei for ei, og jordingsbelegget nær toppen til det belagte hullet trimmes inntil 180 grader faseskift er oppnådd. Jordinga av hvert belagt hull 101-106 kan gjøres ved hjelp av små plater som lager bru over det ubelagte området 140 mellom det belagte hullet og det omsluttende belegget på den dielektriske blokka 130.

I fig. 6 er det vist et ekvivalent kretsskjema for det keramiske båndpassfilteret 100 i fig. 1. Et inngangssignal fra ei signalkilde kan tilføres inngangselektroden 124 i fig. 1 via tilknytningen 120. Inngangselektroden samsvarer med felleskoblinga av kondensatorene 624 og 644 i fig. 6. Kondensatoren 644 er kapasitansen mellom elektroden 124 og det omsluttende jordingsbelegget, mens kondensatoren 624 er kapasitansen som dannes av det belagte hullet 101 i fig. 1. Den koaksiale resonatoren som er dannet av de belagte hullene 101-106 i fig. 1 samsvarer med de kortsluttete overførings-linjene 601-606 i fig. 6. Kondensatorene 631-636 i fig. 6 representerer kapaitansen mellom de koaksiale resonatorene som er dannet av de belagte hullene 101-106 i fig. 1 og det omliggende jordingsbelegget på toppflata. Kondensatorer 625 representerer kapasitansen mellom resonatoren som er dannet av det belagte hullet 106 og elektroden 125 i fig. 1, og kondensatoren 645 representerer kapasitansen mellom elektroden 125 og det omsluttende jordingsbelegget. Et utgangssignal dannes ved koblingen mellom kondensatorene 625 og 645, som samsvarer med utgangselektroden 125 i fig. 1.

RE-signalene kan kobles til det keramiske båndpassfilteret i samsvar med oppfinnelsen, ved kapasitivt å koble sammen det belagte hullet 101 eller 106 med elektrodene 124 eller 125 i fig. 1, eller ved en kapasitiv og induktiv kobling som vist i fig. 7, 8 og 9.

I fig. 7 er elektroden 702 omgitt av det ubelagte området 740 og plassert på den siden av den dielektriske blokka som er motsatt av den koaksiale resonatoren som dannes av det belagte hullet 701. Et RF-signal fra koaksialkabelen 710 er tilført elektroden 702 og kapasitivt koblet til den koaksiale resonatoren som dannes av det belagte hullet 701. I fig. 8 kobler en båndelektrode 802 som er omgitt av det ubelagte området 840, et RF-signal induktivt fra koaksialkabelen 810 til den koaksiale resonatoren som dannes av det belagte hullet 801. Senterlederen til koaksialkabelen 810 er forbundet med jordingsbelegget i den motsatte enden av båndelektroden 802. I fig. 9 er senterlederen til koaksialkabelen 910 forbundet til jordingsbelegget over det ubelagte området 940 og på motsatt side av den koaksiale resonatoren som dannes av det belagte hullet 901. Jordingsdelen av koaksialkabelen 910 er forbundet med jordingsbelegget under det ubelagte området 940, også det på motsatt side av den koaksiale resonatoren som dannes av det belagte hullet 901. Avhengig av hva som trengs for hver anvendelse av det keramiske båndpassfilteret i samsvar med oppfinnelsen, kan RF-signalene kobles til og fra det koaksiale båndpassfilteret på en av de måtene som er vist i figurene 1, 5, 7, 8 og 9. Dersom koblingen av RF-signalene til det keramiske båndpassfilteret utføres ved hjelp av elektroder som vist i fig. 1 og 5, kan elektrodene orienteres som vist i fig. 1 og 5 eller i en annen passende posisjon på periferien til det tilsvarende belagte hullet. For eksempel kan en elektrode gå helt ut til enden av den dielektriske blokka slik som elektrodene 124 og 125 i fig. 1, eller til siden av den dielektriske blokka slik som elektrodene 1014, 1016, 1018 og 1020 i fig. 10..

Andre trekk ved den foreliggende oppfinnelsen er at to eller flere keramiske båndpassfiltre kan kaskadekobles for å oppnå større selektivitet, eller de kan kobles sammen for å oppnå responskarakteristikken til et multibånd. To ulike kaskadesammensetninger av båndpassfilteret er vist i fig. 10 og 11. I fig. 10 er filtrene 1010 og 1012 satt sammen side ved side. Et inngangssignal kobles fra koaksialkabelen 1002 til inngangselektroden 1014 på filteret 1010. Utgangselektroden 1016 fra filteret 1010 er koblet til inngangselektroden 1018 på filteret 1012 ved hjelp av ko~te ledninger. Et utgangssignal fra utgangselektroden 1020 på filteret 1012 er forbundet til koaksialkabelen 1004. For å lette sammen-knytningen går elektrodene 1016 og 1018 ut til sidene til filtrene 1010 og 1012 istedet for til enden til filteret, slik som elektrodene 124 og 125 i fig. l.

I fig. 11 er filtrene 1110 og 1112 lagt oppe på hverandre. Et inngangssignal fra koaksialkabelen 1102 knyttes til inngangselektroden 1114 på filteret 1110. Hullet 1140 på filteret 1110 er belagt som vist i fig. 3, dvs. slik at det birkulære ubelagte området rundt det belagte hullet 1140 er på bunnflata av filteret 1110. Derfor kan utgangen f ra.filteret 1110 kapasitivt kobles derfra ved hjelp av utgangselektroden 1116 på samme måte som vist og beskrevet i fig. 7.

Den samme kapasitive koblinga framkommer av inngangselektroden 1118 og utgangselektroden 1120 i filteret 1112. Angående utgangen fra filteret 1110 så er denne koblet fra utgangselektroden 1116 til inngangselektroden 1118 til filteret 1112, ved hjelp av korte ledninger. Utgangen fra filteret 1112, som dannes ved utgangselektroden 1120, kan kobles til koaksialkabelen 1104.

Koblinga mellom de koaksiale resonatorene som dannes av de belagte hullene 1140-1142 i filteret 1110 kan justeres ved hjelp av tilleggshullene 1150 og 1152, som er plassert mellom de tilstøtende belagte .hullene 1140-1142. Størrelsen, plasseringen, orienteringen og beleggingen til tilleggshullene 1150 og 1152 kan varieres for variering av koblingsgraden mellom tilstøtende koaksialresonatorer. For eksempel kan tilleggshullene 1150 og 1152 være parallelle eller vinkelrette med de belagte hullene 1140, 1141 og 1142. I filteret 1112 er koblinga blitt justert ved hjelp av spaltene 1160 og 1162 som er plassert på topp- og bunnflatene mellom de tilstøtende koaksialresonatorene. Spaltene kan også være plassert på sideflatene til filteret 1112, slik at det dannes spalter på alle overflatene mellom tilstøtende resonatorer.

1 fig. 12 er en annen utførelse av det keramiske båndpassfilteret i samsvar med oppfinnelsen vist. Denne utførelsen har seks belagte hull 1230 og 1235 arrangert i to rekker. Koaksialresonatoren som er dannet av hvert belagt hull i filteret 1210 et koblet til to tilstøtende koaksialresonatorer istedet for bare en som vist for filteret i fig. 1. Koblingen fra hver av koaksialresonatorene til de to tilstøtende resonatorene kan justeres individuelt ved hjelp av spaltene 1222, 1223 og 1224 som ligger mellom dem. Et inngangssignal kan kobles med koaksialkabelen 1202 til inngangselektroden 1214, mens et utgangssignal kan kobles til elektroden 1220 ved hjelp av koaksialkabelen 1204. Dersom den delen av spalten 1224 som ligger mellom de belagte hullene 1230 og 1235 og mellom de belagte hullene 1231 og 1234 er dypere enn spaltene 1222 og 1223, kan inngangssignalet fra koaksialkabelen 1202 kobles mellom de belagte hullene 1230, 1231 og 1232, så på tvers til det belagte hullet 1233 og videre mellom de belagte hullene 1233, 1234 og 1235 til koaksialkabelen 1204.

En sik-sakk koblingsveg kan oppnås ved å lage spaltene mellom de belagte hullene 1230 og 1231 og mellom de belagte hullene 1233 og 1234 dypere, samtidig som utgangselektroden flyttes nær hullet 1233 istedet for hullet 1235. Inngangselektroden 1214 og utgangselektroden 1220 kan også plasseres på endeflata slik at filteret 1210 kan stå på enden for å spare plass.

En kan også koble sammen de belagte hullene 1230 og 1235 og de belagte hullene 1231 og 1234 i fig. 12, og skaffe overføringsnullpunkter i responskarakteristikken til filteret 1210. Disse overføringsnullpunktene gjør kantdempingen til filteret 1210 brattere. Som en ser av filteret 1210 i fig. 12 kan antallet av og utseende til de belagte hullene i det keramiske båndpassfilteret i samsvar med oppfinnelsen varieres for å oppnå den responskarakteristikken som den spesielle anvendelsen krever.

I fig. 13 er et multibåndfilter bestående av to sammenkoblete keramiske båndpassfiltre 1304 og 1312 i samsvar med oppfinnelsen vist. To eller flere båndpassfiltre kan kobles sammen til dannelse av utstyr som kombinerer og/eller frekvenssorterer to RF-signaler til og/eller fra et sammensatt RF-signal.

En anvendelse av denne egentkapen til den foreliggende oppfinnelsen er vist i fig. 13, der et sendesignal fra en RF-sender 1302 til ei antenne 1308 kobles sammen med et mottatt signal fra antenna 1308 til en RF-mottaker 1314. Oppstillingen i fig. 13 kan med fordel brukes i mobile, portable og faststasjons-radioer som en antenne-duplexer. Sendesignalet fra RF-senderen 1302 er koblet til filteret "1304 og deretter via overføringslinja 1306 til antenna 1308. Filteret 1304 er et keramisk båndpassfilter i samsvar med oppfinnelsen slik som vist i fig. 1, 5, 10, 11 og 12. Passbåndet til filteret 1304 er sentrert om frekvensen til sendesignalet fra RF-senderen 1302, med samtidig kraftig svekking av frekvensen til det mottatte signalet. I tillegg er lengden av overføringslinja 1306 valgt slik at den maksimaliserer sin impedans ved frekvensen til det mottatte signalet.

Et mottatt signal fra antenna 1308 i fig. 13 er koblet til filteret 1312 via overføringslinja 1310 og deretter til RF-mottakeren 1314. Filteret 1312, som også kan være keramisk båndpassfilter i samsvar med oppfinnelsen slik som vist i fig. I, 5, 10, 11 og 12, har et passbånd sentrert om frekvensen til det mottatt signalet, samtidig som det sendte signalet svekkes kraftig. Likedan er lengden av overføringslinja 1310 valgt slik at den maksimaliserer sin impedans ved frekvensen til det sendte signalet, slik at dette signalet svekkes ytterligere.

I en utførelse av dupleksutstyret for RF-signalet som vist i fig. 13, hadde de sendte signalene et frekvensområde fra 825 mHz til 845 mHz, mens de mottatte signalene hadde et frekvensområde fra 870 mHz til til 890 mHz, når de var koblet til antenna til en mobilradio. De keramiske båndpassfiltrene 1304 og 1312 var av samme type som vist i fig. 1. Filtrene 1304 og 1312 hadde hver en lengde på 77,6 mm, en høyde på II, 54 mm og en bredde 11,74 mm. Filteret 1304 hadde et innføringstap på 1,6 db og en dempning av det mottatte signalet på minst 55 db. Filteret 1312 hadde et innføringstap på 1,6 db og en dempning av det sendte signalet på minst 55 db. Dette keramiske båndpassfilter er mer pålitelig og mindre enn tidligere filtre. Oppbygningen av det keramiske båndpassfilteret i samsvar med oppfinnelsen er ikke bare enkel, men også passende for automatisk fabrikasjons- og justerings-teknikker. Det keramiske båndpassfilteret kan kaskadekobles med ett eller flere keramiske båndpassfiltre for å oppnå større selektivitet. Likeledes kan det kobles sammen med ett eller flere andre keramiske båndpassfiltre for dannelse av utstyr som kombinerer og/eller frekvenssorterer to eller flere RF-signaler til/fra et felles RF-signal. Denne egenskapen til den foreliggende oppfinnelsen utnyttes fordelaktig ved en antenneduplekser hvor et sendesignal er koblet til ei antenne, og et mottakssignal er koblet fra antenna.

Claims (10)

1. Et båndpassfiltet, som består av en blokk (130) av dielektrisk materiale med minst et hull (101, 106) mellom en topp og en bunnflate med forutbestemt avstand mellom hullene, og inngangselektrode (124) med kobling til det første hullet (101) i den dielektriske blokka, utgangselektrode (125) med kobling til det andre hullet (106) i den dielektriske blokka, karakterisert ved at inngangselektroden (124) utgjøres av et ledende materiale og er plassert på blokka i forutbestemt avstand fra den ene enden av det første hullet, og ved at utgangselektroden (125) utgjøres av et ledende materiale som er plassert på blokka i en forutbestemt avstand fra den ene enden av det andre hullet (106), og ved at den dielektriske blokka (130) er helt dekket av et ledende materiale med unntak av områdene (140), som omgir inngangs-og utgangs-elektroden (124, 125) og den ene enden av hullet/- hullene (101, 106), og hvor endene av hullet/hullene (101, 106) er kapasitivt koplet til det omgivende ledende materialet hvorved det blir dannet en forkortet koaksial resonator for hvert hull.

2. Båndpassfilter i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den dielektriske blokka (130) består av en blokk av dielektrisk materiale formet som et parallellepiped.

3. Båndpassfilter i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det omfatter minst en sliss (110, 114) i den dielektriske blokka mellom hullene for å innstille den elektriske signalkoblingen mellom inngangselektroden og utgangselektroden.

4. Båndpassfilter i samsvar med krav 3, karakterisert ved at slissene (110, 114) er dekket med et ledende materiale.

5. Båndpassfilter i samsvar med krav 3 eller 4, karakterisert ved at den dielektriske blokka (130) har to endeflater og to sideflater, og slissene er plassect på minst en av topp, bunn eller sideflatene.

6. Båndpassf ilter i samsvar med krav 5, karakterisert ved at slissene (110, 114) er plassert på minst to motstående flater.

7. Båndpassfilter i samsvar med krav 5, karakterisert ved at slissene (110, 114) er plassert på topp, bunn og på sideflatene.

8. Båndpassfilter i samsvar med krav 1, 2 og 3, karakterisert ved at en signalkilde (1302) for inngangssignalet er tilkoblet til inngangselektroden (124), og og at det ledende dekkmaterialet er koblet til signalgiverens jordklemme.

9. Båndpassfilter i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den elektriske signalkoblingen i filteret er justerbar ved å fjerne et område (1150, 1152) av det ledende materialet fra overflata på den dielektriske blokka mellom hullene.

10. Båndpassfilter i samsvar med krav 1, karakterisert ved at resonansfrekvensen til båndpassfilteret er justerbar ved å fjerne delet av det ledende materialet i områder (140) som omgir den ene enden av hullet/hullene.