NO162344B

NO162344B - Selvslukkende blanding paa basis av halogenfri polykarbonat

Info

Publication number: NO162344B
Application number: NO833029A
Authority: NO
Inventors: Giovanji Dozzi; Giorgio Della Fortuna; Salvatore Cucinella
Original assignee: Enichem Tecnoresine
Priority date: 1982-08-25
Filing date: 1983-08-23
Publication date: 1989-09-04
Also published as: NO162344C; EP0103922B1; CA1249095A; DK380883A; DK380883D0; US4710531A; DE3377359D1; EP0103922A1; NO833029L

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en selvslukkende blanding på basis av halogenfri polykarbonat , og det særegne ved blandingen i henhold til oppfinnelsen er at den består av en polykarbonatnar-

piksbasis og

a) minst ett salt av organiske karboksylforbindelser med

den generelle formel (I), eller blandinger derav, idet saltet

er et salt av et metall som hører til gruppene IA, IB, IIA

eller IIB i det periodiske system, og/eller av ammonium

hvori:

A]_ og A2 er like eller forskjellige og er fenyl, pyridyl, cykloheksyl eller et alifatisk radikal,

m og n er like eller forskjellige og er hele tall fra 0 til 5, idet minst ett av dem må ha en annen betydning enn 0, idet begge er minst 1 når A^ og A2 er alifatiske radikaler,

si og S2 er like eller forskjellige og er hele tall fra 0 til 5, idet minst ett av dem må ha en annen betydning enn 0,

i er enten 0 eller 1, j X er, når forbindelsen med formel (I) er et metallsalt, et biradikal eller et pluriradikal valgt fra -SO2, =(C0)2N-, =N-R-N=, hvori R er et rettkjedet eller forgrenet alifatisk radikal,

X er, når forbindelsen med formel (I) er et ammoniumsalt, et biradikal eller et pluriradikal som kan være =N-R-N=, idet R er som angitt over, pluss

b) minst en av følgende komponenter:

I) en halogensubstituert organisk eter oppnådd ved hel eller

delvis foretring av mono- eller polyfunksjonelle halogensubstituerte alkoholer eller fenoler,

II) et eventuelt halogensubstituert imid,

III) et eventuelt halogensubstituert organisk sulfon,

IV) et uorganisk hjelpestoff valgt blant halogenider av alkali- eller jordalkalimetaller, oksyder av metaller i gruppene IB, VIB, VIIB, HIA, IVA, VIII og lantanidene, carbon black, og pyrolyserestene av hvilken som helst av forbindelsene med den generelle formel (I) i det foregående.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Fra litteraturen er det kjent flere metoder for å meddele selvslukkende egenskaper til polykarbonater. Mange av disse metoder har imidlertid vist seg lite tilfredsstillende ved at de induserer skadelige virkninger med hensyn til de andre egenskaper for angjeldende polymer. F.eks. kan den selvslukkende egenskap av polykarbonater forbedres ved at man som ... tilsetningsmidler og i forholdsvis store mengder anvender halogenerte organiske forbindelser eventuelt i synergisme med antimonoksyd (J.T. Howard et al., Plastics World, 64-74, mars 1973). Det er imidlertid funnet at anvendelse av slike tilsetningsmidler medfører en intolerabel nedbrytning av polykarbonatene under prosessoperasjoner (US-patentskrift 3.334.154) som følges av en nedsettelse av de viktigste fysikalske egenskaper av angjeldende polymer (US-patentskrift 4.153.595).

Det er også foreslått å anvende tetrahalogenerte derivater av bisfenol A som komonomerer ved kopolymeriseringen med bisfenol A, for å frembringe et polykarbonat som enten i seg selv eller blandet med et halogenfritt polykarbonat frembringer materialer med en forbedret flammeresistens. Det er også rapportert at i et slikt tilfelle bør slike polymere materialer inneholde forholdsvis store mengder halogen (US-patentskrifter 4.046.836, 3.775.367 og 4.100.130) for at en tilfredsstillende flammeresistens kan oppnås, men denne praksis medfører: 1) en markert nedsettelse av prosessegenskapene slik at de mekaniske egenskaper aldri når det nivå som er typisk for de halogenfrie polykarbonater, videre 2) utvikling av halogen eller en halogensyre under de normale prosessbetingelser som fører til korrosjon i utstyret, og 3) utvikling under forbrenningsbeting-elser av store mengder av halogenholdige nedbrytningsprodukter og mer spesielt halogensyrer som er ansvarlig for ytterligere korrosjonsskader på metallstrukturene.

Fra den senere tid er det også kjent at de selvslukkende egenskaper av polykarbonater forbedres ved tilsetning av små mengder av helt spesielle organiske forbindelser, som salter av alkalimetaller eller jordalkalimetaller av aryl- eller alkylsulfonsyrer eller deres derivater (se f.eks. US-patentskrift 3.940.366, 3.933.734, 4.104.253, 4.153.195 og 4.214.062). Bedømmelsen av den flammehemmende aktivitet av slike spesielle forbindelser er gjort til gjenstand for utstrakt forsøksarbeid rettet på en antall av klasser av organiske forbindelser hvorved blant annet utilstrekkeligheten ved bruken av karboksylsyrer som flammehemmende midler ble påvist og som skyldes de uønskede bivirkninger som ble indusert, spesielt med hensyn til stabiliteten av harpiksen ved prosesstemperaturen (V. Mark, Organic Coating and Plastics Chemistry, bind 43, fortrykk av artikler fremlagt ved 2nd. Chem. Congress of North American Continent, 1980, august 24-29, San Francisco, side 71).

Alifatiske monokarboksylsyrer meddeler således meget dårlige flammehemmende egenskaper til disse polymerer når de tilsettes til halogenfri polykarbonater.

i

Et ytterligere forslag er kjent fra EP-A-0 042 561 (Bayer) som viser en selvslukkende polykarbonatblanding bestående av en polykarbonatbasis, et salt av ammonium eller av et alkalimetall av en organisk eller uorganisk syre, definert meget generelt, og et ftalimid, pluss polytetrafluoretylen. I den siste forbindelse bemerkes at polytetrafluoretylen er et i seg selv flammehemmende material, slik at dets bidrag til de selvslukkende egenskaper av sluttblandingen ikke helt kan ignoreres.

Et ytterligere forsøk på å løse angjeldende problem er kjent fra GB-A 2.019.422 (General Electric) som lærer en selvslukkende polykarbonatblanding bestående av en aromatisk polykarbonatbasis, et salt av et alkali- eller jordalkalimetall av sulfonert organisk syre, pluss et nukleerende middel.

For fullstendiggjøring av avsnittet om teknikkens stand, foreslår EP-A-0 024 331 (Bayer) å sammenblande vandige opp-løsninger av flammehemmende midler generelt med ikke-polare løsningsmiddeloppløsninger av angjeldende polymer. Prosedyren er omstendelig og dyr og er avgjort mer omstendelig enn en enkel tilsetning av angjeldende flammehemmende tilsetningsmiddel til polymerforbindelsen.

En tidligere EPO-ansøkning med publikasjonsnr. 0 09 6 444 (norsk patentansøkning 83.2006) lærer metallsalter av et metall i gruppene IA, IB, IIA eller IIB i det periodiske system, av en karboksylsyre med generell formel:

hvori A]_ og A2 er like eller forskjellige og er fenyl, pyridyl, cykloheksyl, eller alifatiske radikaler, m og n er like eller forskjellige og er hele tall fra 0 til 5, idet den ene eller begge har en annen betydning enn 0, idet begge er minst' 1 når Al °9 A2 er alifatiske radikaler, og S2 er like eller forskjellige og er hele tall fra 0 til 5, idet den ene eller begge har en annen betydning enn 0, i er enten 0 eller 1, og X er enten SO2 eller CO2N, som verdifulle tilsetningsmidler egnet for å meddele en polykarbonatharpiksbasis betraktelige flammehemmende egenskaper.

Det er i forbindelse med ytterligere forsøksarbeid og felt-tester funnet at innvirkningen av de flammehemmende tilsetningsmidler som er omhandlet i den tidligere ovennevnte ansøkning kan økes og forbedres ved kombinering av tilsetningsmidler av typen omhandlet i EP-A-0 096 444 med visse nyttige hjelpestoffer.

Saltene av metallene av gruppene IA, IB, IIA og IIB i det periodiske system og ammoniumsaltene av de organiske karboksyliske forbindelser med den generelle formel (I) forbedrer, når de anvendes individuelt eller i blanding med hverandre, de selvslukkende egenskaper av polykarbonater, selv hvis de tilsettes i en minimal mengde og opptil de høyeste nivåer angitt av Standard's UL-94 utgitt av Unterwriter's Laboratories i Bulletin 94 som klassifiserer de polymere materialer som V-O, V-l, V-2 i samsvar med deres opptreden som skal forklares mer detaljert i det følgende.

De anvendes i mengder som er lik eller lavere enn tre deler pr.

hundre deler totalt og foretrukket i mengder som er lik eller lavere enn 0,5 deler pr. hundre deler totalt.

i

Den erkjennelse som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse er at det er funnet at anvendelse av ett eller flere hjelpestoffer sammen med ett eller flere tilsetningsmidler valgt blant saltene av organiske karboksylforbindelser tilsvarende den generelle formel (I) medfører en ytterligere forbedring av de selvslukkende egenskaper av polykarbonater hvor bare de ovenfor angitte tilsetningsmidler er tilsatt og/eller tillater at mindre mengder av disse tilsetningsmidler kan anvendes.

De ytterligere hjelpestoffer er som nevnt forbindelser valgt fra gruppen bestående av

a) halogenerte organiske etere oppnådd ved hel eller delvis foretring av alkoholer eller fenoler, mono- eller

polyfunksjonelie, fullstendig eller delvis halogenert og foretrukket valgt blant etere eller polyetere med den generelle

formel (II)

hvori n' er mellom 0 og 10.000 og X' angir atomer av hydrogen, fluor, klor, brom med den betingelse av minst et halogenatom er tilstede for minst en aromatisk ring, og den generelle formel (III) hvori X' har den betydning som er angitt i det foregående, R og R' er like eller forskjellige alkyl- eller cykloalkylradikaler som eventuelt kan være halogensubstituert, b) imider av organiske aromatiske, bifunksjonelle eller tetrafunksjonelle, også halogensubstituerte syrer, anvendt hver for seg eller i blanding med hverandre. Imidene er valgt fra gruppen bestående av forbindelser med de generelle formler (IV) , (V) , (VI) og (VII)

hvori R og R<1> er alkyl, aryl eller cykloalkyl og kan være like eller forskjellige og X' er valgt blant hydrogen, fluor, klor og brom,

c) organisk aromatiske sulfoner og deres derivater som kan anvendes hver for seg eller i blanding med hverandre. De

organiske aromatiske sulfoner kan være monomere eller polymere. I disse sulfoner er S02_gruppen i tillegg til å være bundet til et aromatisk radikal også bundet til andre aromatiske radikaler, alifatiske radikaler, cykloalifatiske og heterocykliske

radikaler som eventuelt kan inneholde forskjellige funksjonelle grupper som halogenatomer, etergrupper, estergrupper, ketongrupper, nitriler, karbonatgrupper, sulfid, disulfid, amid, amin og imidgrupper, d) uorganiske forbindelser valgt fra gruppen bestående av i) halogenider av et alkalimetall eller et jordalkalimetall,

ii) oksyder av et metall av grupper IB, VIB, VIIB, HIA, IVA,

VIII og av lantanidgruppen,

iii) carbon black,

iv) resten fra pyrolyse av ett eller flere av de samme tilsetningsmidler sammensatt av salter av metallene i I og/eller II, gruppe A og B i det periodiske system av organiske karboksylforbindelser med den generelle formel (I) gjengitt i det foregående.

Foretrukne utførelsesformer av saltene av de organiske karboksylforbindelser svarende til den generelle formel (I) er følgende: Kaliumsalt av p.nitrobenzosyre Natriumsaltene av p.jodbenzosyre

Natriumsalt av pyrin-3-karboksylsyre

Kaliumsalt av fenyl-1,3,5-trikarboksylsyre

Kaliumsalt av fenyl-1,4-bikarboksylsyre

Kaliumsalt av bifenyl-1,2<1->bikarboksylsyre

Natriumsalt av pyridin-3,5-bikarboksylsyre

Kalsiumsalt av pyridin-2,6-bikarboksylsyre

Kaliumsalt av pyridin-2,6-bikarboksylsyre

Natriumsalt av pyridin-2,6-bikarboksylsyre

Natriumsalt av etylendiaminotetraeddiksyre

Kaliumsalt av etylendiaminotetraeddiksyre

Ammoniumsalt av N,N'-(bis-parakarboksybenzoyl)-1,6-diaminoheksansyre

Kaliumsalt av pyridin-3,5-bikarboksylsyre

Natrium- og ammoniumsalt av etylendiaminotetraeddiksyre Kaliumsalt av transcykloheksan-1,4-bikarboksylsyre Kaliumsalt av bifenylsulfon-4,4'-bikarboksylsyre Natriumsalt av N-cykloheksyl-4-karboksyftalimid Natriumsalt av bifenylsulfon-4,4'-bikarboksylsyre

Natriumsalt av 4-benzensulfonbenzosyre

Sinksalt av bifenylsulfon-4-4<1->bikarboksylsyre Magnesiumsalt av bifenylsulfon-4,4'-bikarboksylsyre Litiumsalt av bifenylsulfon-4,4'-bikarboksylsyre Kaliumsalt av N-cykloheksyl-4-karboksyftalimid

De ytterligere hjelpestoffer kan velges fra gruppen bestående av:

Jernoksyd

Oktabrombifenyloksyd

Pyrolyseresten av kaliumsalter av bifenylsulfon-4,4'-bikarboksylsyre

Kobber-l-oksyd

Koboltoksyd

Silisiumdioksyd

Neodymoksyd

Manganoksyd

Kaliumklorid

Bortrioksyd

Dekabrombifenyloksyd

Kaliumbromid

Bromert polyfenylencksyd

2,2,2-trifluoretylester av bifenylsulfon-4,4'-bikarboksyl-syre

Bifenyl-4,4'-bitolylsulfon

N-cykloheksyltetraklorftalimid

N,N'-bicykloheksylimid av pyromelittsyre

Carbon black

Tetrabrombisfenol A-bis

(2,3-dibrompropyleter)

Tetrabrombisfenol A-bis

(2-hydroksyetyleter)-bisakrylat

Kromoksyd

Bifenyl-4,4'-bifenylsulfon

Bifenylkarbonat-4,4'-bifenylsulfon

De ytterligere hjelpestoffer kan anvendes individuelt og/eller i blanding med andre av de ytterligere hjelpestoffer av den samme klasse og/eller hørende til forskjellige klasser som definert i det foregående.

Saltene av metallene av gruppene IA, IB, IIA, IIB i det periodiske system og ammoniumsaltene av organiske karboksylforbindelser med generell formel (I) anvendes individuelt eller i blanding med hverandre i en mengde som er lik eller mindre enn totalt tre deler pr. hundre deler og foretrukket i en mengde lik eller mindre enn 0,5 deler pr. hundre deler.

De ytterligere hjelpestoffer og deres blandinger anvendes i mengder tilsvarende eller mindre enn tre deler pr. hundre deler og foretrukket i en mengde tilsvarende eller mindre enn 0,8 deler pr. hundre deler.

Slik tilsetning er gunstig med hvilken som helst type aromatisk polykarbonat med gjennomsnittlig viskometrisk molekylvekt mellom 10.000 og 100.000 og fortrukket mellom 20.000 og 50.000 og mer spesielt polykarbonater som fremstilles ved å reagere en aromatisk diol, som bisfenol A [2,2-bis(4-hydroksyferiyl)propan] med en forløper av karbonatgruppen.

Fremstilling av polykarbonatet ved hjelp av grenseflate-polykondensasjonsmetoden gjennomføres vanligvis i nærvær av en molekylvektregulator, av en syreakseptor og en katalysator. Karbonatgruppeforløperen som vanlig anvendes er karbonylklorid, men andre halogenider kan også anvendes, halogenformiater eller estere av karbonsyre for prosesser gjennomført uten at noe løsningsmiddel er tilstede. Som bisfenol, i tillegg til bisfenol-A, kan anvendes: Bis-(4-hydroksyfenyl)-alkaner som bis-(4-hydroksyfenol)-metan, 2,2-bis-(4-hydroksy-3-metylfenyl)-propan, hydrokinon, resorcinol, bis-(4-hydroksyfenyl)-p-diisopropylbenzen.

Aromatiske polyfunksjonelle forbindelser med minst tre funksjonelle grupper kan anvendes for fremstilling av forgrenede polykarbonater.

Det er mulig å anvende to eller flere bisfenoler. De forskjellige produkter som erholdes i samsvar med oppfinnelsen kan anvendes som flammehemmende midler ikke bare i rettkjedede polykarbonater, men også i forgrenede polykarbonater, deres blandinger eller polymere blandinger som også inneholder polykarbonater. I tillegg kan polykarbonatet inneholde også andre hjelpestoffer som pigmenter, stabiliseringsmidler mot varme og oksygen, smøremidler, fargestoffer, fyllstoffer, UV-absorberende midler og andre.

Ytterligere detaljer vil fremgå av de etterfølgende eksempler som illustrerer oppfinnelsen.

EKSEMPLER 1 - 109.

100 deler aromatisk polykarbonat fremstilt ved å omsette bisfenol-A med fosgen, blandes med tilsetningsmidlene og de ytterligere hjelpestoffer angitt i tabell 1.

Blandingen av tilsetningsmidler og ytterligere hjelpestoffer, som på forhånd var blitt homogenisert ved maling i en Retsch-mølle, og av polykarbonat, inføres i en ekstruder oppvarmet til omtrent 260°C og ekstrudatet avkjøles og granuleres.

Granulene utsettes både for trykkstøping (285°C, 40 kg/cm<2>) og sprøytestøping (omtrent 300°C) for fremstilling av testprøver av forskjellig type. Prøve A (127x12,7x3,2-1,6 mm), prøve B (127x6,5x3,2 mm) og prøve C (65x55x3,2 mm) som er omtrentelige dimensjoner av prøvene.

Prøvene A, fem for hver blanding angitt i tabell 1, -underkastes brennbarhetstest for klassifisering av materialer i henhold til standard UL-94 av Underwriter<1>s Laboratories. Ved denne testmetode klassifiseres materialene henholdsvis som V-0, V-l og V-2 på basis av resultatene av de fem prøver og i henhold til følgende regler: 94 V-0 Ingen prøve må ha en brenntid på mer enn ti sekunder etter at Bunsen-flammen er blitt trukket tilbake. Den totale brenntid for de fem prøver (ti antennelser) må ikke overstige 5 0 sekunder. Ingen prøve må tillate at brennende partikler faller og setter fyr på den rensede bommulsdott som er anbragt loddrett under prøven i en avstand på 305 mm fra denne. 94 V-l Ingen prøve må ha en brenntid på mer enn 30 sekunder etter tilbaketrekking av Bunsen-flammen. Total brenntid for de fem prøver (ti antennelser) må ikke overstige 250 sekunder. Ingen prøve må tillate at brennende partikler faller og setter fyr på den rensede bommulsdott som er anbragt loddrett under prøven i en avstand på 305 mm fra denne. 94 V-2 Ingen prøve må ha en brenntid på mer enn 30 sekunder etter tilbaketrekking av Bunsen-flammen. Den totale brenntid for de fem prøver (ti antennelser) må ikke

i overstige 250 sekunder. Det tillates at brennende partikler faller og setter fyr på den rensede bommulsdott anbragt loddrett under prøven i en avstand på 305 mm fra denne.

Videre må alle fem prøver passere UL-94 testen idet de ellers klassifiseres på basis av opptreden av den dårligste prøve. Hvis f.eks. en prøve har opptreden V-2 og de resterende fire prøver er V-0, klassifiseres alle fem prøver som V-2.

Hvis en prøve fortsetter å brenne i mer enn 3 0 sekunder etter borttagning av Bunsen-flammen, kan den ikke klassifiseres på basis av UL-94 testen, men indikeres i oppfinnelsens sammenheng som en polymer som brenner. Prøvene B underkastes brennbar-hetsmotstandstescen i henhold til ASTM D 2863-77 som etablerer en sammenheng mellom brennbarheten av et polymert material og konsentrasjonen av oksygen i den atmosfære hvori prøven testes. Denne sammenheng uttrykkes som LOI (Limiting Oxygen Index) d.v.s. den minste prosentandel av oksygen som er i stand til å underholde forbrenningen i en nitrogen-oksygenatmosfære som strømmer mot prøven nedenfra og oppover. Prøvene C har vært anvendt for lystransmisjonstester under anvendelse av en XL211 Gardner maskin. For at oppfinnelsen skal bli bedre illustrert gjengir tabell 1 resultatene for avlesninger tatt for polykarbonatet som sådant, innrettet som et sammenligningseksempel, og polykarbonatet etter tilsetning dertil av saltene av.den. organiske karboksylforbindelse i forening med de ytterligere hjelpestoffer i samsvar med oppfinnelsen.

Tabell 2 gjengir den tekniske bedømmelse av polykarbonatet som sådant, uttrykt som et sammenligningseksempel, og noen prøver av polykarbonat hvortil saltene av de organiske karboksylforbindelser og de ytterligere hjelpestoffer angitt i tabell 1 er blitt tilsatt.

Claims

1. Selvslukkende blanding på basis av halogenfri polykarbonat karakterisert ved at den består av en polykarbonatharpiksbasis og a) minst ett salt av organiske karboksylforbindelser med den generelle formel (I), eller blandinger derav, idet saltet er et salt av et metall som hører til gruppene IA, IB, IIA eller IIB i det periodiske system, og/eller av ammonium (HOOOm-IAiJg -(<X>)i-(A2)S -(COOH)n (I) hvori: Ai og A2 er like eller forskjellige og er fenyl, pyridyl, cykloheksyl eller et alifatisk radikal, m og n er like eller forskjellige og er hele tall fra 0 til 5, idet minst ett av dem må ha en annen betydning enn 0, idet begge er minst 1 når A^ og A 2 er alifatiske radikaler, sl °5 s2 er like eller forskjellige og er hele tall fra 0 til 5, idet minst ett av dem må ha en annen betydning enn 0, i er enten 0 eller 1, X er, når forbindelsen med formel (I) er et metallsalt, et biradikal eller et pluriradikal valgt fra -SO2, =(C0)2N-, =N-R-N=, hvori R er et rettkjedet eller forgrenet alifatisk radikal, X er, når forbindelsen med formel (I) er et ammoniumsalt, et biradikal eller et pluriradikal som kan være =N-R-N=, idet R er som angitt over, pluss b) minst en av følgende komponenter: I) en halogensubstituert organisk eter oppnådd ved hel eller delvis foretring av mono- eller polyfunksjonelle halogensubstituerte alkoholer eller fenoler, II) et eventuelt halogensubstituert imid, III) et eventuelt halogensubstituert organisk sulfon, IV) et uorganisk hjelpestoff valgt blant halogenider av alkali- eller jordalkalimetaller, oksyder av metaller i gruppene IB, VIB, VIIB, HIA, IVA, VIII og lantanidene, carbon black og pyrolyserestene av hvilken som helst av forbindelsene med den generelle formel (I) i det foregående.

2. Blanding som. angitt i krav 1, karakterisert ved at komponent (B) er en halogensubstituert organisk eter oppnådd ved foretring av mono-og polyfunksjonelle, i det minste delvis substituerte alkoholer eller fenoler, med den generelle formel hvori n' er mellom 0 og IO<4> og substituenten X' er valgt blant hydrogen, fluor, klor og brom, med den betingelse at minst ett halogenatom er tilstede i minst en av de aromatiske ringer.

3. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at komponent (B) er en halogensubstituert organisk eter oppnådd ved foretring av mono-og polyfunksjonelle i det minste delvis substituerte alkoholer eller fenoler, med den generelle formel hvori X' har samme betydning som angitt i krav 2 og med den samme betingelse, og R og R' som er like eller forskjellige, er eventuelt halogensubstituerte alkyl- eller cykloalkylradikaler.

4. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at komponent (B) er et eventuelt halogensubstituert imid valgt blant imider med generelle formler: hvori R og R' er alkyl, aryl eller cykloalkylradikaler og X' er valgt blant hydrogen, fluor, klor og brom.

5. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at komponent (B) er et monomert eller polymert aromatisk sulfon, eller et derivat derav, eller en blanding derav, hvori SO2 på den ene side er forbundet til et aromatisk radikal og på den annen side til i det minste et ytterligere eventuelt substituert alifatisk, aromatisk, cykloalifatisk eller heterocyklisk radikal, idet substituentene her er halogener, eter- eller estergrupper, ketongrupper, nitrilgrupper, karbonatgrupper, amidgrupper, amingrupper og imidgrupper.

6. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved ved at komponent (A) er tilstede i en mengde på ikke over tre vektdeler pr. hundre deler harpiks (phr), foretrukket i en mengde på ikke over 0,5 phr.

7. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at komponent (B) er tilstede i en mengde på ikke over 3 phr, foretrukket i en mengde på ikke over 0,8 phr.