NO161883B - Fremgangsmaate og anordning for tagning av vaeskeproever. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og anordning

for tagning av væskeprøver, særlig melkeprøver, fra en væske som pumpes gjennom en hovedledning til en beholder, hvor en del av væskestrømmen i hovedledningen avgrenses på hovedledningens trykkside gjennom en grenledning og tilføres et prøvekar gjennom et i grenledningen innkoblet tilslutningshode, hvor grenledningen er forsynt med stengeventiler foran og etter tilslutningshodet, og hvor tilslutningshodet har en tilløpsåpning for væske til prøvekaret og et nivårør i forbindelse med hovedledningens sugeside.

Blant anordninger for melkeprøvetagning er det i Finland tidligere kjent å benytte den tyske Ahres & Boden-anordning samt MKT anordninger ifølge finsk patent 54 974. Disse anordninger er imidlertid ikke meget benyttet fordi de er beheftet med visse ulemper og vanskeligheter når det gjelder bruken. An-ordningene er kostbare, kompliserte og de trenger megen omsorg-fullhet fra sjåførens side. Dessuten blir det ved anvendelse av tidligere kjente anordninger rester igjen fra tidligere prøver. Skyllingsproblemet eller spylingsproblemet medfører bl.a. at

de tidligere kjente anordninger ikke er godkjent i Finland for prøvetagning av melkeprøver for bakteriebestemmelser.

Fra tysk patent 1 798 275 er en fremgangsmåte tidligere kjent hvor den i et rørsystem strømmende væske ledes enten gjennom en ventil helt forbi prøvetagningskaret eller helt inn i prøvetag-ningskaret, hvor prøvemengden reguleres gjennom strupning med en ventil. Prøvetagningskaret ligger etter ventilen. I den fremgangsmåte som omfattes av oppfinnelsen kan om så ønskes alt dirigeres forbi prøvekaret eller inn i prøvekaret eller om så ønskes en del av den i prøvetagningsanordningens rørsystem strømmende væske kan ledes inn i prøvekaret.

Fra sveitsisk patentskrift 412 406 er en konstruksjon kjent hvor overskuddet av væske ledes fra en mellombeholder tilbake gjennom lokkonstruksjonen, prøvekaret fylles, hvoretter væsken sirkulerer gjennom lokkonstruksjonen tilbake til røret.

Oppfinnelsen tilveiebringer å avhjelpe de ovenfor anførte ulemper og frembringelse av en lettbetjent prøvetagningsanord-ning som lett kan kobles til tidligere kjente melkeoppsamlings-anordninger som tillater tilstrekkelig spyling som muliggjør tagning av de prøver som trenges for bestemmelse av melkens kvalitets- og sammensetningsegenskaper.

Med den oppfinnelsesmessige anordning erholdes prøven direkte i prøvekaret uten mellombeholder som vanligvis må benyttes i lignende anordninger, og hvorfra melkeprøven transporteres ved sugning eller ved hjelp av undertrykk og ved hjelp av "nålar" til prøvekaret.

Den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte utmerker seg ved de

i hovedkravets karakteristikk angitte trekk. Anordningen ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved de trekk som finnes i patentkrav ' s 3

karakteriserende del.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av

et eksempel og under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 illustrerer,delvis oppskåret,den for tiden meget alminnelig benyttede melkemottagningsanordning som er tilkoblet en prøvetagningsanordning ifølge oppfinnelsen, fig. 2 gjengir skjematisk prøvetagningsanordningen ifølge fig. 1, og fig. 3 viser et snitt gjennom prøvekarets lokk. Fig. 1 viser skjematisk et måleapparat på en oppsamlings-bil som for tiden benyttes. Melken som tas imot, suges ut av karet ved hjelp av en selvsugende pumpe 1 ved hjelp av et suge-rør 2 og en med koblinger utstyrt sugeslange 3. Apparatet er forsynt med en luftutskiller 20, rørsil 5 og volummåler 6. Melken går inn i oppsamlingsbilens tank gjennom tilbakeslagsventilen 7.

Måleapparatet ifølge fig. 1 er i samsvar med oppfinnelsen utstyrt med en prøvesamlingsanordning 8 som foruten prøvekaret omfatter et spann 9 eller tilsvarende, karets lokkonstruksjon,

en spannkappe 10 og et rørsystem 11,11<*>, en detektor 12 for strømningshastighet (fig. 2) for indikering av melkens matnings-hastighet, en styresentral 13 for regulering av anordningens funksjon samt ventiler 14,15 og 16 for styring av spylingen og av prøvens fremdriftsvei. ;Gjennom prøvekarets lokkonstruksjon 10 er det for regulering av prøvens nivåhøyde i prøvekaret 9 ført et rør 17, som vist på fig. 3, hvor man videre også kan se en åpning, boringen 18, gjennom hvilken prøven går inn i prøvekaret 9. I boringens 18 nærhet er flatene 19 avfaset. ;For tillemping til de vanligvis mest benyttede melkeopp-samlingsanordninger kan den oppfinnelsesmessige prøvetagnings-anordnings funksjon deles i tre faser: Fase 1. Rørledningens 2,3,1 og 4 skylling frem til luftutskilleren 4. ;Prøvekaret 9 settes i sin beholder (ikke vist) og mengdereguleringsstilleren i styresentralen 13 innstilles i riktig stilling i samsvar med mengden av melk som skal tas imot, hvor sugningstiden bestemmer ventilenes 14,15 og 16 åpningstid og åpentid. Melkepumpen 1 settes igang og melken begynner å strøm-me langs rørsystemet 2,3 og 4 til luftutskilleren 20. Strøm-ningshastighetsdetektoren 12 registrerer melkens ankomst og styresentralen 13 registrerer oppgaven. ;Skylletiden kan reguleres etter behov. De hensiktsmessige skylletider har man kommet frem til som resultat av eksperimen-tering. For prøver som tas for fett- og eggehvitebestemmelser benyttes en grunntid som økes ved hjelp av en separat innstil-ler i styresentralen 13 når prøve tas for bakteriebestemmelser. Man kan standardisere skylletiden og man får sammenlignbare prøver i og med at skylletiden ikke påbegynnes før melken begynner å strømme. Etter avsluttet skylling følger fase 2. ;Fase 2. Prøvetagningsanordningens skylling. ;Når rørledningens 2,3,1,4 skylling er avsluttet, åpnes ventilene 14 og 16, først ventilen 14 og umiddelbart deretter ventilen 16, hvorved som følge av trykkdifferansen melken begynner å strømme langs rørsystemet 11<*> til pumpens innløpsside, mens den forangående melk spyles bort fra rørsystemet 11',11, ventilene 14 og 16 samt prøvekarets lokkonstruksjon 10. Prøvetag-ningsanordningens skylletid kan reguleres ved hjelp av en regulering i styresentralen. Skylletiden er forholdsvis kort fordi de flater som skal skylles er små. Under pågående skylling kan man senke prøvekaret 3-5 mm fra prøvekarets lokkon-struks jon 10, slik at luft kommer til prøvekaret 9 og boringen 18 vil spyles med luft.

Fase 3. Oppsamling av prøven.

Etter skylling av prøvetagningsanordningen 9 stenges ventilene 14 og 16 og ventilen 15 åpnes, hvorved en trykkdifferanse dannes mellom prøvekarets 9 inn- og utløpsside. Deretter begynner ventilen 14 å arbeide støtvis (støtenes tidslengde reguleres med mengdereguleringsstilleren i styresentralen 13)

og melk begynner å strømme inn i prøvekaret 9 gjennom boringen 18 i prøvekarets lokkonstruksjon 10. Melken som kommer inn i prøve-karet 9 blandes i prøvekaret fordi melkens innføring i karet forårsaker hvirvler og dessuten er trykket høyt. Melkens nivå

i prøvekaret reguleres med røret 17 foran ventilen 15, som overskuddsmelken strømmer gjennom på vei til pumpen 1.

Når strømningshastighetsføleren 12 finner at strømningen har tatt slutt og når ingen ny melk kommer etter en gitt for-sinkelse, senkes prøvekaret 9 ned (3-5 mm) og ventilene 14,15

og 16 åpner seg. I og med at pumpen fortsatt er igang, tømmes rørsystemet mens luft strømmer inn i rørsystemet.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er innrettet for bestemmelse av kvaliteten av melkemengder over 15 1. Den nedre gren-se for den benyttede melkemengde ved bakteriebestemmmelser er ca. 20-30 1. Da sikres mottagningsanordningens tilstrekkelig gode skylling.

Man har tatt mer enn 400 parallellprøver med anordningen og disse ble sammenlignet med prøver tatt for hånd, og det har da vist seg at anordningen er hensiktsmessig til tagning av prøver for bestemmelse av sammensetning og kvalitet. Prøvene tas av bilføreren og det er bilførerens oppgave å sette inn et prøvekar i anordningen og å innstille mengdereguleringsstilleren etter den melkemengde som skal tas imot, hvoretter anordningen fungerer automatisk til melkestrømningen i mottagningsrørsyste-met tar slutt og forsinkelsestiden er passert, hvoretter prøven er ferdig. Deretter tar bilføreren prøvekaret ut av anordningen og plasserer det i en transportkasse. Prøvetagninger som ble utført i feltet, har vist at anordningen er lett å betjene og driftssikker.

Den daglige rengjøring av anordningen etter bruk skjer automatisk når bilens mottagningsanordning vaskes i den vanlige vaskesyklus.

Løstagning av flasken (prøvekaret) i den tid som fase 1 pågår, kan alternativt erstattes med en ventil-boringsløsning.

Ellers kan oppfinnelsen modifiseres og forandres innenfor patentkravenes ramme alt etter forholdene. Særlig kan de til utførelse av fremgangsmåten nødvendige anordninger varieres innenfor patentkravenes ramme. Den for oppfinnelsen vesent-lige trykkdifferanse mellom prøvekarets inn- og utløpsside ledes inn i karet ved hjelp av ventilen 15.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for tagning av væskeprøver, særlig melke-prøver, fra en væske som pumpes gjennom en hovedledning (21) til en beholder, hvor en del av væskestrømmen i hovedledningen avgrenes på hovedledningens trykkside gjennom en grenledning (11', 11) og tilføres et prøvekar (9) gjennom et i grenledningen innkoblet tilslutninghode (10), hvor grenledningen er forsynt med stengeventiler (14, 15, 16) foran og etter tilslutningshodet, og hvor tilslutningshodet har en tilløpsåpning for væske til prøvekaret og et nivårør (17) i forbindelse med hovedledningens sugeside, karakterisert ved at væskan under prøvetagning tilføres prøvekaret (9) i pulserende strøm etter strupning (19) i tilslutningshodet (10) under derved frembrakt turbulent omrøring, hvorved prøvekaret ventileres til hovedledningens (21) sugeside gjennom en fra nivårøret (17) til sugesiden tilsluttet og fra grenledningen (11', 11) atskilt ledning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at grenledningen (11', 11) skylles ved tilførsel av væske gjennom grenledningen fra hovedledningens (21) trykkside til dennes sugeside, mens ventilene (14, 16) foran og etter tilslutningshodet (10) er åpne, den atskilte ledning (15) er stengt og prøvekaret (9) er fjernet fra tilslutningshodet slik at skyllevæsken kan avgå også gjennom tilløpsåpningen (18).

3. Anordning for prøvetagning av en væske som pumpes gjennom en hovedledning (21), under benyttelse av fremgangsmåte ifølge krav 1, omfattende en grenledning (11', 11) mellom hovedledningens trykkside og sugeside, med et i grenledningen innkoblet tilslutningshode (10) for tilslutning av et prøvekar (9), karakterisert ved at den omfatter program-styrte innløps- og utløpsventiler (14, 16) i grenledningen (11', 11) før og etter tilslutningshodet (10) , en strupekanal (19) i grenledningen gjennom tilslutningshodet (10) , en utløpsåpning (18) fra strupekanalen for innstrømning av væske til prøvekaret (9), et nivårør (17) som strekker seg nedover gjennom tilslutningshodet ved siden av grenledningen og som gjennom en atskilt ledning er direkte tilsluttet hovedledningens sugeside, samt en programstyrt ventil (15) i den atskilte ledning.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at en styresentral (13) for programstyring av ventilene (14, 15, 16) er anordnet slik at væsken strømmer enten A) for skylling: bare gjennom grenledningen (11', 11) gjennom grenledningens ventiler (14, 16), eller B) for prøvetagning: gjennom grenledningsdelens (11') innløps-ventil (14), strupekanal (19), utløpsåpningen (18), til prøvekaret (9), mens væske for nivåregulering avgår gjennom nivårøret (17) og den separate ledning til hovedåpningens (21) sugeside.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at innløpsventilen (14) er styrt for pulserende strømning under prøvetagning.

6. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter en føler (12) som er tilsluttet hovedledningen (21) og tjener til indikering av væskestrømmen i ledningen og tilsvarende signalgiving til styresentralen (13).