NO161474B - For til foring av oppdrettsfisk. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et for som inneholder soyamel og encelleprotein til foring av oppdrettsfisk.

I de senere år har fiskeoppdrett i forskjellige land og av forskjellig fisk vært gjenstand for stor ekspansjon. Grunnene har vært at tilgangen på fisk som fanges ved konvensjonelle metoder, er avtagende. Dette skyldes delvis overbeskatning og delvis at en rekke land nå praktiserer 200 mils grense.

Man har tidligere i stor grad anvendt våtfor til fiskeoppdrett, spesielt av salmonider, men med de senere års ekspansjon innenfor oppdrettnæringen er tilgangen på dette våtfor blitt for knapp, og oppdretterne har derfor i stor grad gått over til å gi fisken tørrf6r istedenfor våtforet som stammer fra avfall fra slakterier og fiskefileteringsanlegg.

Pr. idag utgjør fiskemel en vesentlig bestanddel av foret som gis til oppdrettsfisk, men da man regner at det ved oppdrett av salmonider går ca. 2 kg tørrfor til produksjon av 1 kg fisk, blir dette proteinsupplement i tørrforet som utgjør 35 til 50 $ av totalforet, i økende grad mangelvare. Allerede i 1980 regnet man med en produksjon av salmonider i Europa og USA på henholdsvis 70.000 og 20.000 årstonn. Ved den europeiske produksjon var på det daværende tidspunkt ca. 80 % basert på tørrfor, og i USA praktisk talt all produksjon.

Proteintilskuddet i tørrforet utgjør 35 - 50 % av det totale f or.

Det foreligger derfor et klart behov for å erstatte dette tidligere anvendte proteintilskudd med andre bedre tilgjengelige og fortrinnsvis billigere proteinkilder med like god eller bedre forverdi.

Encelleprotein som man idag kan fremstille ved fermentering av organiske materialer, f.eks. hydrokarboner og forskjellige alkoholer, er en proteinkilde som har fått økende oppmerksomhet i senere tid.

Kanegafuchi Chemical Industry Co. Ltd. beskriver gjær dyrket på n-parafiner under produktnavnet Kanepron som gis i blanding med fiskemel som fiskef6r, hvilket gir forbedrede resultater, men som gitt som eneste proteinkilde sogar gir noe dårligere vektøkning enn fiskemel alene.

På regnbueørret gir blanding av Kanepron og fiskemel bedre resultater enn fiskemel alene, hvorunder det imidlertid må nevnes at den samlede andel av disse to bestanddeler er større enn i forsøket med fiskemel alene.

Soyamel som er anerkjent som en verdifull proteinkilde for andre formål, f.eks. blant annet fermentering av bakterier, har hittil ikke funnet noen generell anvendelse i for til salmonider. Soya er spesielt i USA lett tilgjengelig til lave priser. Også innenfor humankonsumet har soyaprodukter stadig funnet en økende anvendelse.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveie-bringe et nytt, fortrinnsvis billigere og fremfor alt i større mengder tilgjengelig for for fiskeoppdrett enn de tidligere kjente.

Denne oppgave løses i henhold til foreliggende oppfinnelse ved et for til foring av oppdrettfisk, hvilket inneholder 35 -55 vekt$ råprotein, og som hovedsakelig proteinkilde omfatter en blanding av soyamel og encelleprotein, hvori soyaproteinet og henholdsvis encelleproteinet utgjør 25 - 75 # henholdsvis 75 -

25 % av proteininnholdet i denne hovedsakelige proteinkilde og hvor resten av foret opp til 100$ utgjøres av vanlige ingredienser i fiskefor. Med fordel anvender man her en slik hovedsakelig proteinkilde som omfatter en blanding hvor soyaproteinet utgjør 40 - 60 % og encelleproteinet 60 - 40 % av proteinet i den hovedsakelige proteinkilde.

Betegnelsen encelleprotein anvendes på hele de encellede organismer i denne forbindelse.

Skjønt bakterielt encelleprotein også med fordel og utmerkede resultater kan brukes, har hittil anvendelsen av gjær som encelleprotein vist seg mest fordelaktig.

Foretrukne utførelsesformer fremgår av krav 2 og 3.

Det fordelaktige økonomiske aspekt ved anvendelse av soyamel istedenfor fiskemel kan også underbygges ved at soyamelprisen på verdensmarkedet i oktober 1985 lå på kr. 1,55 pr. kilo, mens prisen for fiskemel lå på kr. 3,80 pr. kilo. Fremstilling av gjær med metanol som karbonkilde er beskrevet av G.H. Wegener i Chemical Engineering, 5. september 1983 og i samme tidsskrift av James Krieger, 1. august 1983, side 21 på basis av alkohol (metanol eller etanol) eller biomasse. En encelleproteinprosess er også beskrevet av J.R. Norell, G.H. Wegner, D.W. Dreisker og C.J. Miller ved "International Symposium on SCP Production from Hydrocarbon Substrates and Nutrition Feeds" i Algier, 17.-19. oktober 1983.

Som forut nevnt er soyamel et lett tilgjengelig markeds-produkt.

Fremstillingen av tørrforet skjer ved simpel mekanisk blanding av de inngående tørre bestanddeler i en mikser eller annen konvensjonell blandeapparatur som vil være velkjent for en fagmann på området.

Spesielt fiskeyngel er meget følsomme overfor alle variable faktorer i for og miljø. En forsøksmodell basert på forsøk med yngel vil derfor kunne gi spesielt verdifulle opplysninger,

ikke bare med hensyn til proteinenes vekstfremmende verdi, men også innvirkning på fiskenes immunsystem og derved dødelighet.

(Dødeligheten blant yngel fra klekking opp til 50 g stadiet ligger rundt 50 $ for salmonider). En positiv innflytelse av kompliserte celleprodukter som encelleprotein på immunsystsemet både gjennom stoffskifteaktivitet og påvirkning av metabolisme-mønstret vil derfor også gi verdifulle gevinster i oppdrettet.

For å illustrere de fordelaktige resultater som oppnås ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse, ble de etterfølgende beskrevne serieforsøk med fiskeyngel utført, hvor de etter-følgende tabellariske oversikter viser resultater fra foring basert på varierende proteinsammensetning med soyamel og encelleprotein og hvor fiskemel (100 %) samt rene encelleproteiner også er anvendt som sammenligninger.

Foringsforsøkene ble gjennomført med regnbueørret i et kompakt system bestående av 20 siloer (10 forsøksserier i 2 paralleller) satt inn i et system med resirkulerende, temperatur-justert (12-14°C) og sterilisert (ultrafiolett bestrålt) vann i radialt oppadgående strøm og med automatisk foringsanlegg. Hver forsøksserie gikk opp til to måneder. I de forskjellige forsøksserier ble anvendt følgende fiskestørrelse ved forsøks-begynnelse:

Serie 1: 50 yngel a 1,4 g

Serie 2: 250 yngel a 0,2 g ved start

Serie 3: 30 yngel a 2,33 g ved start

Serie 6: 50 yngel a 1,00 g ved start

Serie 7: 15 yngel a 3,33 g ved start

Serie 8: 20 fisk a 50 g ved start

Serie 9: 20 fisk a 50 g ved start

Serie 10: 20 fisk a 100 g ved start

Forsammensetningen i de forskjellige forsøksserier var lagt opp på basis av 45 % protein og 10 % fett i ferdigforet. Foret - bortsett fra den variable proteinfase - bestod av:

Blodmel, hvetemel, havrekli, glukose, maisstivelse, soya-lecitin, metionin, dikalsiumfosfat, kalsiumkarbonat, natrium-klorid og vitaminkonsentrat i mengder som ga en gjennomsnitts-analyse på 45 % protein, 10 % fett, 25 % karbohydrater, 10 % aske, 2 % cellulose og 8 % vann. Kalsium-, fosfor- og aminosyre-innhold var som følger:

Alle forblandinger ble tilført fisken som granulat. Granulatet fremstilles ved:

1) Blanding av råmaterialer

Først blandes hovedbestanddelene som har en finhetsgrad på ca. 0,65 mm. Til denne blanding settes en pre-miks av mikro-bestanddelene (vitaminer etc.) hvoretter fettbestanddelene tilsettes, gjerne ved hjelp av en spraymekanisme.

2 ) Pellettering av råmaterlalblandlngen

Damp tilføres råmaterlalblandlngen ("kondisjonering") hvorved man trekker fordel av blandingens bindekapasitet ved innhold av stivelse, dekstrin og sukker. Selve pelletteringen foregår ved å presse den kondisjonerte masse gjennom rør ("hole die") som gir sylindriske "staver". Disse kuttes til pellets av kniver anbrakt i ønsket avstand fra rørmunningen. Avhengig av hulldiameter får man pellets på 1,8; 2,4; 3,2; 4,8 eller 8 mm. 3) Da det i praksis er vanskelig å produsere pellets med mindre diameter enn 1,8 mm, må pellets pulveriseres og siktes for fremstilling av for til fisk som er mindre enn 10 g. En gunstig siktåpning eller pelletdiameter for fisk som veier 0,15 - 0,30 g er 0,25 - 0,8 mm. Fisk som veier 0,30 - 3,0 g behøver en diameter på 0,8 - 1,4 mm, og fisk som veier 3,0 - 10 g behøver en diameter på 1,4 - 3,4 mm.

Eksempel på forsammensetning med bakterielt encelleprotein:

Eksempel på forsammensetning med gjær- encelleproteln

I tabellene angir:

A: Total sluttvekt av all levende fisk 1 de forskjellige grupper. Vektene er angitt som % av total sluttvekt av all levende fisk i kontrollgruppen hvor fiskemel utgjorde det hele protein-supplement.

Tallene i parentes indikerer % dødelighet i hver gruppe ved forsøkets slutt.

B: % gjennomsnitts vektøkning av hver levende fisk i hver gruppe. Denne % vektøkning er angitt som 56-tall av ^-vektøkning av hver levende fisk i kontrollgruppen.

Tallene i parentes indikerer % dødelighet i hver gruppe ved forsøkets slutt.

Alle dietter var fullverdige og like i sammensetning bortsett fra protein-supplementet som hadde følgende sammensetning:

De 8 forsøksserier inndeles i 3 grupper hvorav:

1. gruppe omfatter serie 1, 2 og 3

2. gruppe omfatter serie 6, 7 og 8

3. gruppe omfatter serie 9 og 10.

De utførte forsøk ga følgende resultater:

Forsøkene viser at:

1) Protein-supplement basert på 50 $ bakterie-encelleprotein og 50 % soyamel gir en tydelig og overraskende bedre virkning enn hver av disse proteinkilder for seg. (Diett nr. 9 er bedre enn nr. 2 og nr. 6). 2) Protein-supplement basert på 50 % gjær-encelleprotein og 50 ia soyamel gir i enda sterkere grad en bedre virkning i forhold til de enkelte bestanddeler gitt alene. (Diett nr. 23 er bedre enn nr. 27). 3) Den samlede virkning av 25 # gjær-encelleprotein/25 % bakterie-encelleprotein/50 % soya ligger mellom virkningen av 50 % gjær-encelleprotein/50 % soya og 50 % bakterie-encelleprotein/50 io soya. (Dvs. diett 26 ligger mellom diett 23 og diett 27). 4) En blanding av 50 % fiskemel/50 % soya gir ingen forbedret blandingseffekt. (Diett 22 ligger mellom diett 1 og diett 5). 5) Verdiene for fiskemel er rent illustrerende, idet rent fiskemel er mangelvare på markedet, og dertil ikke konkurransedyktig i pris med produktene ifølge foreliggende oppf innelse.

Claims (3)

1. For som inneholder soyamel og encelleprotein til foring av oppdrettsfisk. karakterisert ved at foret Inneholder 35 - 55 vekt# råprotein, og som hovedsakelig proteinkilde omfatter en blanding av soyaprotein og encelleprotein, hvori henholdsvis soyamelet og encelleproteinet utgjør henholdsvis 25 - 75 % og 75 -25 1o av proteinnholdet i denne hovedsakelige proteinkilde, og hvor resten av foret opp til 100 io utgjøres av vanlige ingredienser i fiskefor.

2. For ifølge krav 1, karakterisert ved at foret som hovedsakelig proteinkilde omfatter en blanding hvor soyaproteinet utgjør 40 - 60 % og encelleproteinet 60 - 40 % av proteinet i den hoved-saklige proteinkilde.

3. For ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at encelleproteinet er gjær.