NO160763B - Barnesete for bruk i biler. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et barnesete for bruk i

biler og innbefattende en setedel og en ryggdel, hvilket barnesete er beregnet for bruk enten vendt forover eller bakover.

Man kan si at det forefinnes to hovedtyper av barneseter.

Den første type er av den art hvor barnet sitter med ryggen vendt i kjøretøyets vanlige bevegelsesretning. Hensikten med denne bakvendte anordning er å tilveiebringe en støtabsorber-ende flate mellom barnet og den antatte fremkastingsretning ved en kollisjon. Disse seter holdes vanligvis på plass ved hjelp av kompliserte festesystemer. Barnet holdes på plass i setet ved hjelp av et sikkerhetsbelte av en eller annen type. Slike seter benyttes ofte i bilens forsete. I de land hvor

slike seter ofte foretrekkes (prinsippielt i USA og i Skandi-navia) arbeider man ut fra den følelse at en slik plassering gir bedre kontakt med og overvåking av barnet.

Den andre hovedtype er et sete hvor barnet sitter og holdes

fast omtrent på samme måte som andre passasjerer. Barnet sitter altså i den normale retning, med ansiktet forover. Et slikt sete vil i seg selv ikke være støtabsorberende. Isteden er setet utstyrt med sikkerhetsbelter som skal holde barnet fast.

I de fleste tilfeller benyttes det belter eller stropper,

og også strammestropper som er boltet fast i bilen, bak baksetet. Seter av denne type monteres vanligvis i bilens bak-sete. En variant som har interesse, er et sete hvor man bare utnytter bilens standardbelter i baksetet.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å kombinere de to hovedtyper på en slik måte at setet relativt enkelt kan beveges fra den ene til den andre stilling uten at det er behov for modifikasjoner eller innstillinger eller andre mekaniske inngrep. De fordeler man dermed oppnår er at produktet kan for-

ene den større støtabsorbsjon og bedre overvåkingsmulighet med den mer normale sittestilling, som særlig litt større barn vil foretrekke.

Ved å utnytte vanlige felles arkitektoniske trekk ved moderne biler kan setet benyttes uten noen permanente eller halvperman-ente monteringsanordninger. Lettvint bruk av setet er viktig for mange, og.det nye sete krever ingen boreoperasjoner eller montering av spesielle fastgjøringsanordninger, hverken når setet et vendt den ene normale vei, eller når det er snudd,

med ryggen vendt forover. Uttrykket "arkitektonisk" som er benyttet her, er ment å omfatte det totale designkompleks innenfor det her aktuelle felt. Når det gjelder bildesign så finner man en klar tendens henimot en felles arkitektonisk utforming. For bare 10 eller 15 år siden forekom det ofte at biler i samme størrelsesklasse hadde radikalt ulike utforminger, alt avhengig av fabrikant og fremstillingsland. Dette er nå endret seg og man sporer en klar tendens til en slags "verdens-bil"-design, dvs. at bilene fra de ulike fabrikanter blir mer og mer lik hverandre.

Foreliggende oppfinnelse er utviklet i forbindelse med denne tendens til mer felles arkitektonisk utforming.For en betrakter er det åpenbart at biler fra ulike land nå ser mer eller mindre like ut, men likhetene og fellesegenskapene strekker seg ut-over bare det rent karosserimessige og dekker også motorkon-struksjonen, understellskonstruksjonen, utstyr og tilpassingen til fører og passasjer.

De parametre som er av betydning når det gjelder samspillet mellom et barnesete og bilen er: type og utforming av passasjer-seter såvel foran som bak, dybden og høyden til instrumentpanelet henholdsvis dybden og formen til baksetet og ryggut-formingen til det fremre passasjersetet, tilstedeværelsen av setebelter, og form og dimensjonering av døråpninger.

Moderne biler ligner hverandre også innvendig, og eksempelvis vil de ulike nevnte parametre ha en klar tendens til å ligge tett opptil hverandre fra bil til bil. Foreliggende oppfinnelse trekker nytte av dette faktum som muliggjør en utforming av baksetet slik at det får universell anvendelsesmulighet, dvs. at det kan anvendes i de fleste biltyper.

En kritisk faktor er skråstillingen og utformingen av det passasjersete hvor barnesetet skal plasseres. Samtlige bilseter har en hellingsvinkel som i ubelastet tilstand ligger på ca.15° regnet ut fra horisontalen. Passasjeren krever en støtte, og setet er derfor lavere bak enn i området ved lårene og knærne. Et bilsete er ikke plant, men i utgangspunktet kan man allikevel betrakte setet med den nevnte vinkel som et faktum.

Dersom et barnesete utformes med en gitt vinkel mellom setet og ryggen så vil setevinkelen for barnet endre seg ca. 30° ved en snuing av setet. I utgangspunktet synes dette å umulig-gjøre en komfortabel plassering av et barn uten å foreta just-eringer eller innstillinger av barnesetet.

Moderne bilseteutforminger innbefatter også et annet aspekt. Tidligere var bilsetene ofte av sofatypen, en seteutførelse som særlig var aktuell i eldre amerikanske og franske biler.

I moderne biler brukes nå stort sett frontseter som har en komplekst krummet flate. De generelle trekk for denne krummede flate er: deri ytre eller fremre setedel er høyere enn lenger inne (lårstøtte), den fremre halvdel av setet har en skarpere vinkel enn den bakre halvdel, den fremre midtflate er konkav i overgangen til de ytre fremre flater. Baksetene er utformet på lignende måte, men har mindre dybde og mangler i noen tilfeller en løftet lårunderstøttelse, men har ofte beholdt en sidestøtte på dørsiden.

Man kan således si at det som er felles for dagens masse-produserte bilseter er:

1. Et løftet fremre plan, for lårstøtte,

2. Et nedsenket bakre plan, for understøttelse; av bakenden, og i 3. To løftede sideplan som er parallelle med hverandre og har flattrykte øvre flater.

Disse flater samvirker på følgende måte:

1. Sideplanene går sammen med det fremre plan ved fronten, slik at det dannes en kant rundt seteområdet, 2. Sideplanene går over i det nedsenkede bakre plan bak i setet, idet det her forefinnes skrå områder som gir støtte og også muliggjør at brukeren kan forskyve sin vekt fra side til side uten for store anstrengelser, og 3. Det bakre plan og det fremre plan går over i hverandre med en konvekst krummet helning.

Denne utviklingen av bilsetearkitekturen gjør det mulig å ut-forme et barnesete slik at det kan benyttes uten kompliserende monteringsanordninger.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt et barnesete for bruk i> bil, som angitt i krav l,med de karakteristiske trekk som fremgår av karakteristikken i krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Med oppfinnelsen oppnår man de foran nevnte hensikter og fordeler.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 i sideriss viser et barnesete ifølge oppfinnelsen, i

den ene hovedstilling,

fig. 2 viser et sideriss hvor barnesetet er plassert i den

andre hovedstillingen,

fig. 3 viser et perspektivriss av et barnesete sett fra

sittesiden,

fig. 4 viser et perspektivriss av barnesetet sett bakfra,

fig. 5 viser et perspektivriss av barnesetet sett nedenfra, og

fig. 6 viser et perspektivutsnitt som klargjør hvordan barnesetet kan monteres ved hjelp av et egnet hjelpemiddel.

Barnesetet 10 har en rygg 11 og et sete 12. Setet er på undersiden og ved ryggen forsynt med en hæl 13. Denjne hælen er i fig. 1 plassert foran bilsetets 20 fremre kant.' Barnebeltets underside er også forsynt med en "såle" 14 og en "tå" 15

som begge i fig. 1 ligger an mot bilsetet 20. Barnesetets rygg 11 hviler mot instrumentpanelet 22.

I fig. 2 er barnesetet 10 snudd, slik at altså barnet sitter med ansiktet i kjøreretningen. Hælen 13 er nå plassert inntil seteryggen 31, og barnesetet hviler på bilsetet 30 med sine hæl- og tåflater, mens sålen 14 ligger fritt over bilsetet. Hælens 13 høyde er slik dimensjonert at barnesetet vil ha omtrent samme setevinkel i begge plasseringsstillingene, og man unngår derfor det foran nevnte vinkelavviksproblem.

Barnesetet ifølge oppfinnelsen er tilpasset det miljø som passasjersetet definerer. Sålen 14 og tåen 15 på barnesetets underside er utformet som komplementære elementer til de tre grunnleggende flater i et fremre passasjersete 20, nemlig: 1. Barnesetets underside har sideflater som er krummet og er tilpasset sideplanhellingene i bilsetet, 2. Siden og undersiden til tåen 15 på barnesetets underside er tilpasset krumningen til det nedsenkede bakre område i bilsetet, og den største bredden er tilpasset bredden til det nedsenkede bakre bilseteområde, og 3. Den konvekst krummede helling som forbinder bilsetets bakre og fremre plan er sampasset med den konkavt krummede flate, sålen 14, som danner overgangen mellom tåen 15 og hælen 13 på undersiden av barnesetet.

Resultatet er en høy grad av sampassing mellom barnesetet

og bilsetet. Sammen med friksjonen mellom bilsetet og undersiden av barnesetet, hvor det er anordnet en tekstilduk.

vil utformingen av undersiden bevirke en fiksering og stabili-sering av barnesetet. Hælen 13 med sin brede innerflate gir ekstra friksjon mot bilsetets fremre del og gir således støtte for barnesetet.

Når barnesetet er vendt forover, som i fig. 2, er det nødvendig at basisen til hælen 13 og tåen 15 er smalere enn selve barnesetet, fordi det er nødvedig å kunne innpasse disse bnrne-seteelementer mellom og mot de konkave flater som bilsetet har. Såvel hæl 13 som tå 15 må ha brede basiser for å gi maksimal friksjon.

De vinkler og former som dannes mellom frontrute, instrument-panel og passasjersete er stort sett like for de fleste biler i den dominerende 1-2 liters klasse (motorstørrelse). Imid-lertid må ryggen 11 i barnesetet være skråstilt slik at ryggen får maksimal høyde samtidig som det fremdeles er mulig å plassere setet i bilen henholdsvis ta det ut. Maksimal høyde betyr at barnesetet kan benyttes i flere år. Ifølge oppfinnelsen er høyden maksimalisert ved at man har vinkelstilt både setet 12 og ryggen 11, dvs. disses bære/støtteflater. På denne måten økes den lengde som opptas av barnesetet uten at man derved øker det volum eller den plass som barnesetet krever.

Dersom vinklingen av ryggen 11 dimensjoneres under utnyttelse

av de riktige mål or barn, muliggjøres en andre vesentlig del av oppfinnelsen. Samtlige barneseter har hittil hatt rygger som har vært utformet på samme måte som kjøkkenstoler dvs. at de stort sett har hatt rette rygger. Barn er selvsagt anatomisk utformet og har ingen plan rygg i sideretningen.

Ved at ryggen 11 vinkles under utnyttelse av et nedsunket

øvre plan 16, se fig. 3, oppnås en betydelig forbedring for hodestøtten og det muliggjøres således en støtte også for et sovende barn.

En annen felles faktor for moderne biler er sikkerhetsbeltet.

I forbindelse med oppfinnelsen benyttes sikkerhetsbeltet 17 for å holde barnesetet på plass i ønsket stilling, den ene eller andre vei. I barnesetets sidestøtte er det et hakk 18 beregnet for samvirke med sikkerhetsbeltet 17. I den stilling som er vist i fig. 1 behøver barnet ikke være fastholdt med et eget beltesystem. Når barnesetet benyttes som i fig. 2

kan det benyttes et separat belte for barnet eller man kan benytte bilens eget sikkerhetsbelte. Hva som skjer i praksis i denne forbindelse vil være avhengig av de bestemmelser som myndighetene i de enkelte land fatter. I noen land er man av den oppfatning at bilens vanlige sikkerhetsbelte vil være tilstrekkelig. Foreliggende oppfinnelse gjør det mulig for brukeren å stue vekk de separate belter slik at de kan benyttes senere, og dette kan skje uten at det er nødvendig å ta løs noen beltedeler. Dette letter skiftingen fra den ene bruks-stillingen til den andre.

Et annet viktig asepekt ved oppfinnelsen vedrører fremstill-ingsmetoden. Et foretrukket materiale for støtabsorberende innretninger, eksempelvis foringer i motorsykkelhjelmer og lignende, er ekspandert cellemateriale, eksempelvis ekspandert polystyren (EPS) ekspandert polyetylen eller ekspandert polyuretan. Lukkede cellematerialer har overlegne egenskaper med hensyn til støtabsorbsjon.

En annen fordel ved valg av slikt materiale er at produktet kan sprøytestøpes som en enhet. De spesielle trekk i forbindelse med seteområdet, undersiden og baksiden av barnesetet er bare mulige å gjennomføre når man benytter materialer som tillater utstrakt formgiving av krummede flater og åpninger. Slike detaljer kan naturligvis tilveiebringes ved bruk av enkeltkomponenter og egnede verktøy, men en økonomisk frem-stilling forutsetter at det i hovedsaken er mulig å støpe det ferdige produkt som en enhet.

Ekspandert cellemateriale har en velkjent ulempe når det ut-settes for meget høye belastninger. Ekspandert cellemateriale har nemlig en tendens til da å brytes i stykker. Dette kan man ta hensyn til derved at man utnytter en lamineringsprosess, ved hjelp av hvilken de nedsenkede områder fylles med fiber-komposittmaterialer. Denne sammenbindingen gir en betydelig styrke til setet. Et ikke-laminert sete vil briste under belastning, mens et laminert sete vil tåle belastningen. De kompliserte former som oppfinnelsen krever muliggjøres ved en slik bruk av et celleplastisk materiale som er sammenbundet med en fiberkompositt.

Claims (9)

1. Barnesete (10) for bruk i biler og innbefattende en setedel (12) og en ryggdel (11), hvilket barnesete er beregnet for bruk enten vendt forover eller bakover, karakterisert ved at setets (12) underside innbefatter en hæl (13) ved ryggsiden, en tå (15) ved setets frie ende, og en konkavt krummet flate (14) mellom hælen (13) og tåen (15).

2. Barnesete ifølge krav 1,karakterisert ved at hælen (13) er slik plassert på undersiden at ved bruk i bakoverrettet stilling vil hælen befinne seg umiddelbart foran bilsetets (20) fremre kant, men den konkavt krummede flate (14) og tåen (15) hviler mot bilsetet (20) , og ved at når barnesetet vender fremover hviler hælen (13) mot bilsetet (30) nær bilsetets rygg (31) mens tåen (15) hviler mot bilsetets (30) fremre parti, idet den konkavt krummede flate (14) befinner seg fritt over bilsetet.

3. Barnesete ifølge krav 2,karakterisert ved at hælens (13) høyde er dimensjonert slik at barnesetets setevinkel vil være omtrent den samme uansett hvilken hoved-retning barnesetet er plassert i.

4. Barnesete ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at på dens underside er sideområdene krummet slik at de er tilpasset skråningen til bilsetets sideplan, siden og undersiden av tåen (15) er utformet for sampassing med krumningen til det nedsenkede bakre bilseteområde, idet tåens mest utragende segment er sampasset i bredde med dette nedsenkede bakre område, og at den konkavt krummede flate (14) er sampasset med den konkavt krummede flate som forbinder bilsetets bakre og fremre plan.

5. Barnesete ifølge krav 4,karakterisert ved at tåflaten (15) som er sampasset med bilsetets nedsenkede bakre plan er utført med en mindre bredde enn hælflaten (13).

6. Barnesete ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at dets underside er belagt med et tekstil for derved å øke friksjonen og gi bedre stabilitet.

7. Barnesete ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at både dets seteområde og dets ryggom-råde er vinkelstilt slik at det fremkommer større lengder enn setets ytterdimensjoner ellers ville tillate, dvs. uten vinklingen.

8. Barnesete ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at ryggen (11) innbefatter et forsenket øvre plan (16).

9. Barnesete ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det i sidestøtter i barnesetet er anordnet innhakk (18) for opptak av bilens sikkerhetsbelte (17) for fastgjøring av barnesetet.