NO160341B - Anordning for overfoering av et fluid fra en beholder til et reservoar. - Google Patents

Description

Bakgrunnen for oppfinnelsen

Denne oppfinnelse vedrører en anordning for overføring av et fluid, f.eks. hydraulisk olje, fra en beholder til et reservoar f.eks. i et kjøretøys hydrauliske system, hvor beholderen og reservoaret er utstyrt med innretninger med koblingsdeler som passer i hverandre og har åpninger for overføring av fluidet og er innrettet til å passe sammen i en tett hann/hunnkobling, hvor en ventil er anordnet i i det minste en av koblingsdelene og er innrettet til å åpnes når koblingsdelene føres i hverandre, og hvilken anordning er innrettet til å anbringes enten på beholderen eller på reservoaret .

Kjøretøyet er vanligvis utstyrt med ett eller flere hydrauliske systemer for betjening av bremser, styring, opphengning og utførelse av andre funksjoner. Det er vanlig praksis å benytte mineralsk hydraulisk olje til et slikt formål. Mange hydrauliske systemer omfatter komponenter, f.eks. tetninger som ikke uten videre tåler mineralske oljer og må derfor deles med andre hydrauliske væsker f.eks. glykol, poly-glykol, glykoleter o.l. I ett og samme kjøretøy kan forekomme at man har flere hydrauliske systemer som inneholder forskjellige hydrauliske væsker som ikke må blandes med hverandre hvis man ikke vil risikere at systemet svikter under drift. Sammen-blanding av hydraulisk væske på mineraloljebasis med en hydraulisk væske på alkoholbasis i ett og samme system kan ødelegge alle tetninger i systemet. Destruksjon av tetninger fører til forurensning av systemet. Demontering, skylling og reparasjon av et skadet oljesystem er en komplisert og kostbar foranstaltning. Det er derfor ønskelig å utstyre et hydraulisk system av den her omtalte art med en anordning som gjør det umulig å påfylle hydraulisk væske av feil type i systemet. Fra US patent 3 880 317 er tidligere kjent å utstyre leveringsslangen på en brennstoffpumpe med et munnstykke med en slik diameter at munnstykket passer i en bestemt påfyllingsstuss til tanken av et kjøretøy. En annen pumpe med et annet brennstoff utstyres med et munnstykke med større diameter som ikke kunne føres inn i påfyllingsstussen på den førstnevnte tank. Hvis munnstykket har mindre diameter enn påfyllingsstussen kan brennstoffet fra pumpen allikevel fylles i den førstnevnte tank hvilket vil si at anordningen ikke er fullstendig driftsikker og derfor bare kan brukes med bestemte brennstoffer eller væsker. Fra norsk patent 140 919 er en anordning for overføring av brennstoff fra tank til motor tidligere kjent omfattende en koblingsdel til å anbringes på motoren og en annen koblingsdel til å forbindes med slangen eller slangene for tilføring av brennstoff og eventuelt luft. De to tilføringssteder har hver sin hann-og hunnkobling med forskjellige diametre og dessuten et støpsel anordnet på en av delene, som skal gripe inn i en utboring, for på denne måte å unngå at luftledningen kobles til brennstoff-inntaket eller brennstoffledningen til luftinntaket. Passasjene eller i det minste én av passasjene er forsynt med tilbakeslags-ventiler.

Hensikten med oppfinnelsen er å forbedre en anordning av den innledningsvis nevnte art slik at beholderen lett kan forbindes direkte med reservoaret som bare kan inneholde den samme hydrauliske væske som beholderen og som ikke lar seg forbinde med en annen beholder som ikke er utstyrt med nøyaktig samme anordning som oppfinnelsen er knyttet til. Anordningen ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at den omfatter et koblingshus med en innløpsåpning til å forbindes med beholderen, f.eks. ved sammenskruing, og en utløpsåpning i en hunn-koblingsdel og med en tilbakeslagsventil anordnet i en passasje mellom innløpsåpningen og utløpsåpningen i flukt med den sistnevnte, og at reservoaret har en hann-koblingsdel som åpner ventilen under sammenkobling.

Kort beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et snitt langs linjen I-l på fig. 2 gjennom en beholder for hydraulisk fluid,

Fig. 2 er et grunnriss langs linjen II-II på fig. 1,

Fig. 3 viser et snitt langs linjen III-III på fig. 4 gjennom et hoved-sylinder-reservoar for en brems eller kobling,

Fig. 4 er et grunnriss langs linjen IV-IV på fig. 3,

Fig. 5 viser et snitt gjennom en annen utførelse av et reservoar som vist på fig. 3, og Fig. 6 viser et snitt gjennom enda en utførelse av et reservoar, Fig. 7 viser et snitt gjennom en beholder og et hette-hus for samme i en anordning i samsvar med oppfinnelsen, Fig. 8 viser et delsnitt gjennom en reservoar-åpning i et hydraulisk system for et kjøretøy som danner en annen del av eksemplet ifølge fig. 1, Fig. 9a og 9b viser detaljer av en ventil-skive som er innlagt i hette-huset ifølge fig. 1, Fig. 10a viser et snitt gjennom en reservoar-hette Ved en annen utførelse av oppfinnelsen, Fig. 10b viser et snitt gjnnom en beholder-tut som passer til reservoar-hetten ifølge 10a, Fig. 10c er et enderiss av tuten på fig. 10b sett i retning av pilene 10c på fig. 10b, Fig. Ila, 11b og lic svarer til fig. 10a, 10b og 10c men viser en annen utførelse av oppfinnelsen, og

fig. 12 viser en modifikasjon av utførelsen ifølge 10 og 11.

Utførelse av oppfinnelsen

Fig. 1 viser en beholder 10 for hydraulisk fluid 12 omfattende en hoveddel eller et hus 14 som slutter med hals 16 med skruegjenger og med åpninger 18 i halsens 16 topp. Toppflaten 20 har en sentralt anordnet konisk tetnings-innretning 22.

En lukkehette 24 er anordnet for påskruing på halsens 16. Lukkehetten 24 har en sentral sirkulær.åpning 26 som tetter, mot tetnin<g>s innretningen 22 når lukkehetten er skrudd tett på. En tetning 28 tetter åpningene 18 mot halsens 16

og lukkehettens 24 hengepartier.

Når hetten 24 er delvis avskrudd åpnes umiddelbart en ringformet passasje mellom åpningen 26 og tetningsinnretningen 22. Tetningen 28 utvider seg imidlertid og opprettholder tetningsanlegget med holderens hals 16 og hetten 24. Allikevel kan fluidet nå overføres gjennom åpningen 18 og åpningen 26 til lukkens 24 tut eller rørstuss 30. Det kan sees på fig.

2 at rørstussen 3° nar firkantet tverrsnitt ved enden. Andre tverrsnitt såsom trekantet, mangekantet eller stjerne-formet kan benyttes. Fig. 3 viser et hovedsylinder reservoar 40 som inneholder hydraulisk fluid 12. Reservoaret 40 har en hoveddel eller hus 4 2, og en med gjenger forsynt hals 4 4

har en sentral åpning 46. En vanlig lukkehette 48 tetter åpningen 4 6 <q>kjønt fine hull 50 i lukkehetten 48 tillater lufting av reservoaret når fluid 12 forandres.

Når fluid skal tilsettes systemet fjernes lukkehetten 48 fra reservoaret 40. Fluid-beholder hettens 24 rør-stuss 30 settes inn i åpningen 46 som har firkantet tverrsnitt tilsvarende rør-stussen 30, som kan sees på fig. 4. Rør-stussen 30 er anordnet til å passe godt inn i åpningen 46.

Når stussen 30 er på plass skrues beholderen 14 delvis fra lukke 24 slik at åpningen 26 åpnes og fluidet 12 kan renne over til reservoaret 40 som følge av tyngdekraften eller fordi man presser sammen beholderen 14 hvis denne er fremstilt av deformerbart plastmateriale. Ettersom fluidet kommer Inn i reservoaret 40 vil luften i reservoaret for-trenges gjennom hullet 49 selv om det ikke behøver å være nødvendig hvis tetningen mellom stussen 30 og åpningen ikke er så tett at luften ikke kan komme ut av reservoaret.

Ved å anordne for hydrauliske reservoarer som benytter en type hydraulisk fluid en åpning 46 med en bestemt tverrsnittsform, ved bare å tilføre denne type hydraulisk fluid i beholdere som er forsynt med en rør-stuss 30 med tilsvarende tverrsnittsform, og ved tilføring av andre typer hydraulisk fluid i beholdere som ikke er forsynt med en slik rør-stuss 30 unngåes risikoen for at feilaktig fluid tilsettes et bestemt hydraulisk system, ihvertfall reduseres risikoen,vesent-lig. Fig. 5 viser en alternativ utførelse av reservoaret 40 som kanskje er å foretrekke fordi åpningen 46' er anordnet som tapp-delen i tilpasningen av beholder-hetten 24 til reservoaret 40' og derfor kan fremstilles med en meget mindre inner-diaraeter slik at innføringen av hydraulisk fluid inn i reservoaret blir gjort ytterst vanskelig bortsett gjennom en beholder 10 som har en hensiktsmessig utformet muffe-del eller rør-stuss 30. Reservoaret 40' kan ha et tilsvarende utformet lukke 48'.

Fig. 6 illustrerer en annen utførelse som omfatter

en konvertering av eksisterende beholdere 40" for hydraulisk fluid som har en vanlig hals 44" og en åpning 45. En overgang 52 erstatter den vanlige hette og er utstyrt med en åpning 46" med firkantet tverrsnitt som ligner åpningen 46

på fig. 3 for sammenpasning med rør-stussen 30 av beholderen 10. Overgangen 52 er forsynt med ytter-gjenger for for-skruing av en lukkehette 48" med en større innerdiameter

enn og den eksisterende lukkehette som da kastes.

På fig. 7 omfatter beholderen 110 en overdel eller

et hus 112 som inneholder hydraulisk fluid 114 <p>g en hette 116. Hetten 116 har to hettedeler 118a og 118b og en plugg 120 som sitter tett i en hylse eller rør-sone 122 utformet på den andre hettedel 118b. Pluggen 120 er gjennom en integral bøyelig strimmel 124 permanent forbundet med hettedelen 118 slik at den ikke kan mistes under fylleoperasjon. Hetten 116 er fortrinnsvis av plastmaterialet.

Hettedelen 118a har et parti 126 med skruegjenger for inngrep med beholder-huset 112 hals 128. En ringribbe 130 tetter delen 118a mot huset 112. En lufte-passasje 132 finnes i delen 118a og omfatter et rør 134 som er festet til samme og strekker nesten til bunnen (ikke vist) av beholder 112 når hetten 116 er anbrakt på beholderen. En hoved-fluid passasje 136 er utformet i delen 118a og ender i skruegjenge-partiet 138 som delen 118b som er gjenget ved 140 er forbundet med. Partiene 138 og 140 har en slik lengde at partiet 140 ligger

an mot en skulder 142 på delen 118a når en liten klaring 143 er er igjen mellom partiet 138 og en skulder 144 på

partiet 118b.

I klaringsrommet 143 er anordnet en periferisk flens

146 (se fig. 9a og 9b) av en kuppelformet tetningsskive 148 som er plassert mot et kulesegment-formet sete 150

i delen 118b. Setet 150 er i fluid forbindelse med hylsen 122. Klaringsrommet eller gapet 143 er slik at flensen 146 tetter forbindelsen mellom delene 118a og 118b. Videre er skiven formet slik at den passer til det kulesegment-formede sete 150 slik at hullene eller åpningene 152 i skiven 148 allikevel tettes med sete 152. Dén kuppelformede skive 148 er fremstilt av ettergivende og bøyelig materiale og anordnet til å sammenpresses svakt av setet 150 for å sikre at hullene 152 forblir lukket. Videre skal fluid-trykket tette setet mot skiven 148 enda mere å sikre enda bedre tetning i tilfellet beholderen skulle snus. Pluggen 120

er anordnet hovedsakelig for å hindre støv eller skitt i å komme inn i hylsen 122.

Fig. 8 viser at beholder lukke 160 omfatter en hoved-

del 162 som er forsynt med en sonde 164 som i dette til-

fra reservoaret 40. Fluid-beholder hettens 24 rør-stuss 30 settes inn i åpningen 46 som har firkantet tverrsnitt tilsvarende rør-stussen 30, som kan sees på fig. 4. Rør-stussen 30 er anordnet til å passe godt inn i åpningen 46.

Når stussen 30 er på plass skrues beholderen 14 delvis fra lukke 24 slik at åpningen 26 åpnes og fluidet 12 kan renne over til reservoaret 40 som følge av tyngdekraften eller fordi man presser sammen beholderen 14 hvis denne er fremstilt av deformerbart plastmateriale. Ettersom fluidet kommer inn i reservoaret 40 vil luften i reservoaret for-trenges gjennom hullet 49 selv om det ikke behøver å være nødvendig hvis tetningen mellom stussen 30 og åpningen ikke er så tett at luften ikke kan komme ut av reservoaret.

Ved å anordne for hydrauliske reservoarer som benytter en type hydraulisk fluid en åpning 46 med en bestemt tverrsnittsform, ved bare å tilføre denne type hydraulisk fluid i beholdere som er forsynt med en rør-stuss 30 med tilsvarende tverrsnittsform, og ved tilføring av andre typer hydraulisk fluid i beholdere som ikke er forsynt med en slik rør-stuss 30 unngåes risikoen for at feilaktig fluid tilsettes et bestemt hydraulisk system, ihvertfall reduseres risikoen.vesent-lig. Fig. 5 viser en alternativ utførelse av reservoaret 4 0 som kanskje er å foretrekke fordi åpningen 46' er anordnet som tapp-delen i tilpasningen av beholder-hetten 24 til reservoaret 40' og derfor kan fremstilles med en meget mindre inner-diameter slik at innføringen av hydraulisk fluid inn i reservoaret blir gjort ytterst vanskelig bortsett gjennom en beholder 10 som har en hensiktsmessig utformet muffe-del eller rør-stuss 30. Reservoaret 40' kan ha et tilsvarende utformet lukke 48'.

Fig. 6 illustrerer en annen utførelse som omfatter

en konvertering av eksisterende beholdere 40" for hydraulisk fluid som har en vanlig hals 44" og en åpning 45. En overgang 52 erstatter den vanlige hette og er utstyrt med en åpning 46" med firkantet tverrsnitt som ligner åpningen 46

på fig. 3 for sammenpasning med rør-stussen 30 av beholderen 10. Overgangen 52 er forsynt med ytter-gjenger for for-skruing av en lukkehette 48" med en større innerdiameter

enn og den eksisterende lukkehette som da kastes.

På fig. 7 omfatter beholderen 110 en overdel eller

et hus 112 som inneholder hydraulisk fluid 114 og en hette 116. Hetten 116 har to hettedeler 118a og 118b og en plugg 120 som sitter tett i en hylse eller rør-sone 122 utformet på den andre hettedel 118b. Pluggen 120 er gjennom en integral bøyelig strimmel 124 permanent forbundet med hettedelen 118 slik at den ikke kan mistes under fylleoperasjon. Hetten 116 er fortrinnsvis av plastmaterialet.

Hettedelen 118a har et parti 126 med skruegjenger for inngrep med beholder-huset 112 hals 128. En ringribbe 130 tetter delen 118a mot huset 112. En lufte-passasje 132 finnes i delen 118a og omfatter et rør 134 som er festet til samme og strekker nesten til bunnen (ikke vist) av beholder 112 når hetten 116 er anbrakt på beholderen. En hoved-fluid passasje 136 er utformet i delen 118a og ender i skruegjenge-partiet 138 som delen 118b som er gjenget ved 140 er forbundet med. Partiene 138 og 140 har en slik lengde at partiet 140 ligger

an mot en skulder 142 på delen 118a når en liten klaring 143 er er igjen mellom partiet 138 og en skulder 144 på

partiet 118b.

I klaringsrommet 143 er anordnet en periferisk flens

146 (se fig. 9a og 9b) av en kuppelformet tetningsskive 148 som er plassert mot et kulesegment-formet sete 150

i delen 118b. Setet 150 er i fluid forbindelse med hylsen 122. Klaringsrommet eller gapet 143 er slik at flensen 146 tetter forbindelsen mellom delene 118a og 118b. Videre er skiven formet slik at den passer til det kulesegment-formede sete 150 slik at hullene eller åpningene 152 i skiven 148 allikevel tettes med sete 152. Dén kuppelformede skive 148 er fremstilt av ettergivende og bøyelig materiale og anordnet til å sammenpresses svakt av setet 150 for å sikre at hullene 152 forblir lukket. Videre skal fluid-trykket tette setet mot skiven 148 enda mere å sikre enda bedre tetning i tilfellet beholderen skulle snus. Pluggen 120

er anordnet hovedsakelig for å hindre støv eller skitt i å komme inn i hylsen 122.

Fig. 8 viser at beholder lukke 160 omfatter en hoved-

del 162 som er forsynt med en sonde 164 som i dette til-

fra reservoaret 40. Fluid-beholder hettens 24 rør-stuss 30 settes inn i åpningen 46 som har firkantet tverrsnitt tilsvarende rør-stussen 30, som kan sees på fig. 4. Rør-stussen 30 er anordnet til å passe godt inn i åpningen 46.

Når stussen 30 er på plass skrues beholderen 14 delvis fra lukke 24 slik at åpningen 26 åpnes og fluidet 12 kan renne over til reservoaret 40 som følge av tyngdekraften eller fordi man presser sammen beholderen 14 hvis denne er fremstilt av deformerbart plastmateriale. Ettersom fluidet kommer inn i reservoaret 40 vil luften i reservoaret for-trenges gjennom hullet 4 9 selv om det ikke behøver å være nødvendig hvis tetningen mellom stussen 30 og åpningen ikke er så tett at luften ikke kan komme ut av reservoaret.

Ved å anordne for hydrauliske reservoarer som benytter en type hydraulisk fluid en åpning 46 med en bestemt tverrsnittsform, ved bare å tilføre denne type hydraulisk fluid i beholdere som er forsynt med en rør-stuss 30 med tilsvarende tverrsnittsform, og ved tilføring av andre typer hydraulisk fluid i beholdere som ikke er forsynt med en slik rør-stuss 30 unngåes risikoen for at feilaktig fluid tilsettes et bestemt hydraulisk system, ihvertfall reduseres risikoen.vesent-lig. Fig. 5 viser en alternativ utførelse av reservoaret 40 som kanskje er å foretrekke fordi åpningen 46' er anordnet som tapp-delen i tilpasningen av beholder-hetten 24 til reservoaret 40' og derfor kan fremstilles med en meget mindre inner-diameter slik at innføringen av hydraulisk fluid inn i reservoaret blir gjort ytterst vanskelig bortsett gjennom en beholder 10 som har en hensiktsmessig utformet muffe-del eller rør-stuss 30. Reservoaret 40' kan ha et tilsvarende utformet lukke 48'.

Fig. 6 illustrerer en annen utførelse som omfatter

en konvertering av eksisterende beholdere 40" for hydraulisk fluid som har en vanlig hals 44" og en åpning 45. En overgang 52 erstatter den vanlige hette og er utstyrt med en åpning 46" med firkantet tverrsnitt som ligner åpningen 46

på fig. 3 for sammenpasning med rør-stussen 30 av beholderen 10. Overgangen 52 er forsynt med ytter-gjenger for for-skruing av en lukkehette 48" med en større innerdiameter

enn og den eksisterende lukkehette som da kastes.

På fig. 7 omfatter beholderen 110 en overdel eller

et hus 112 som inneholder hydraulisk fluid 114 <p>g en hette 116. Hetten 116 har to hettedeler 118a og 118b og en plugg 120 som sitter ,tett i en hylse eller rør-sone 122 utformet på den andre hettedel 118b. Pluggen 120 er gjennom en integral bøyelig strimmel 124 permanent forbundet med hettedelen 118 slik at den ikke kan mistes under fylleoperasjon. Hetten 116 er fortrinnsvis av plastmaterialet.

Hettedelen 118a har et parti 126 med skruegjenger for inngrep med beholder-huset 112 hals 128. En ringribbe 130 tetter delen 118a mot huset 112. En lufte-passasje 132 finnes i delen 118a og omfatter et rør 134 som er festet til samme og strekker nesten til bunnen (ikke vist) av beholder 112 når hetten 116 er anbrakt på beholderen. En hoved-fluid passasje 136 er utformet i delen 118a og ender i skruegjenge-partiet 138 som delen 118b som er gjenget ved 140 er forbundet med. Partiene 138 og 140 har en slik lengde at partiet 140 ligger

an mot en skulder 142 på delen 118a når en liten klaring 143 er er igjen mellom partiet 138 og en skulder 144 på

partiet 118b.

I klaringsrommet 143 er anordnet en periferisk flens

146 (se fig. 9a og 9b) av en kuppelformet tetningsskive 148 som er plassert mot et kulesegment-formet sete 150

i delen 118b. Setet 150 er i fluid forbindelse med hylsen 122. Klaringsrommet eller gapet 143 er slik at flensen 146 tetter forbindelsen mellom delene 118a og 118b. Videre er skiven formet slik at den passer til det kulesegment-formede sete 150 slik at hullene eller åpningene 152 i skiven 148 allikevel tettes med sete 152. Den kuppelformede skive 148 er fremstilt av ettergivende og bøyelig materiale og anordnet til å sammenpresses svakt av setet 150 for å sikre at hullene 152 forblir lukket. Videre skal fluid-trykket tette setet mot skiven 148 enda mere å sikre enda bedre tetning i tilfellet beholderen skulle snus. Pluggen 120

er anordnet hovedsakelig for å hindre støv eller skitt i å komme inn i hylsen 122.

Fig. 8 viser at beholder lukke 160 omfatter en hoved-

del 162 som er forsynt med en sonde 164 som i dette til-

felle anordnet i det vesentlige horisontalt ifølge figuren. En støv-hette 166 hindrer støv og skitt fra å forurense sonden 164.

Luftehull 168, 170 er anordnet i hetten 166 og huset 162 for å tillate endring av fluid-nivået i reservoaret når kjøretøyets hydrauliske system (ikke vist), hvorav reservoaret 160 utgjør en del, er i normal drift.

Sonden 164 er gjennom passasjen 172 er i fluid f orr-..« bindeIse med reservoaret 160 og er forsynt med en avrundet eller kornaktig ende 174 og en sideåpning 176 som er anordnet nær enden. En skulder 178 danner sondens 164 basis.

Når reservoaret 160 skal påfylles med fluid fra beholderen 110 fjernes først hetten 166 fra reservoaret 160 og deretter pluggen 120 fra hylsen 122. Deretter føres sonden 164 inn i hylsen 122. Dette kan gjøres også med beholderen 112 opp ned. Intet fluid kan komme ut da forbi tetningen i form av skiven 148. Skjønt denne utførelse foretrekkes kan det tenkes å anordne hylsen 122 slik at den blir aksialt på linje med beholderen 112 mens sonden forløper da i det vesentlige vertikalt. I dette tilfelle kan delen 118a sløyfes og delen 118b kan forbindes direkte med beholderen 112. Dette forutsetter imidlertid at det er tilstrekkelig med rom i kjøretøyets angjeldende avdeling hvor reservoaret er festet, og dette er ikke alltid tilfelle. Med den viste utførelse kan beholderen 112 dreies om hylsens 122 akse til enhver vinkel med vertikalen innenfor det rommet hvor det er plass til rundt reservoaret 160. Dessuten krever ikke toppen av reservoaret som er vist på fig. 8 mer større vertikal rom enn et reservoar med en vanlig lukke-hette.

Hylsen 122 sitter løst på sonden 164 men for tetning mellom disse to elementer er en indre ribbe 154 anordnet i hylsen 122 og ligger an mot og tetter rundt omkretsen av sonden 164 når denne er ført inn i hylsen.

Når ribben 154 passerer over åpningen 176 i sonden 164 kommer sondens ende 174 i anlegg med skiven 148 og løfter denne fra skivens sete 150. Til. slutt legger hylsens 122 ende an mot skulderen 178 på sonden 164, slik at videre bevegelse forhindres. På dette tidspunkt har imidlertid enden 174 løftet skiven 148 fullstendig fra skive-setet og åpnet hullene 152 1 skiven 148. Fluidet i beholderen kan nå overføres enten som følge av tyngdekraften eller ved at beholderen 112 sammenpresses hvis den er av deformerbar type og fluidet renner inn i reservoaret 160 gjennom passasje 136, hullene 152, åpningen 176 og passasjen 172. I mellom-tiden kan luften slippe ut fra reservoaret gjennom lufte-hullet 170. Videre kan luft komme inn i beholderen 112 gjennom lufte-passasjen 132 og røret 134 skjønt denne foranstaltning ikke er nødvendig hvis beholderen 112 er deformerbar som nevnt ovenfor.

Skjønt beholderen er fysisk tilpasset reservoaret 160 slik at det måtte bli nesten umulig å fylle reservoaret 162 fra en beholder med hydraulisk fluid som ikke er av den type som vist på fig. 7, idet minste ikke uten betydelig søl,

er det allikevel mulig ytterligere å innpasse ditto ved å fremstille sonden 164 og hylsen 122 med ett eller annet ikke-sirkulert tverrsnitt i samsvar med prinsippene som om-talt i forbindelse med fig. 1-6.

Hylsen og sonden kan for eksempel få tilsvarende firkantet tverrsnitt men dette ville forhindre dreining av beholderen 112 om hylsens 122 akse hvis ikke hylsen 122 for eksempel ble anordnet dreibart i hettehus-delen 118b. Ikke-dreining av beholderen 112 vil dog ikke være alvorlig ulempe så lenge firkanten eller annen tverrsnittsform på sonden 164 og hylsen 122 er anordnet slik at de kan tilpasses beholderen 112 i en aksepter bar vinkel.

Når reservoaret 160 er fyllt til det ønskede nivå

som for eksempel er indikert gjennom et transparent sikte-glass på siden av reservoaret, hvis ikke sistnevnte er tilstrekkelig gjennomsiktig for at en iakttager kan bedømme fluid-nivået, trekkes beholderen ganske enkelt bort fra sonden 164. Skiven 148 som som allerede er nevnt er bøyelig og ettergivende beveger seg da tilbake til den på fig. 7 viste stilling hvor hullene 152 er lukket. Derfor kan ikke mer fluid komme ut.

For å redusere et minimum fluid-tap under frakobling, av sonden 164 kan den holdes nå på skrå slik at fluider renner inn i reservoaret 160, og/eller åpningen 176 kan være anordnet på toppflaten av sonden.

Andre kunne forstå at reservoaret 160 som vist på

fig. 8 kan i virkeligheten være bare en plastikk-overgang for anbringelse på eksisterende fluid-reservoarer slik at bedrifter for forandring av kjøretøyets standardutstyr prøve-kjøres. Videre kan lukkehetten 116 være slik at den passer eksisterende hydrauliske fluid-beholdere for derfor videre reduksjon av omkostningene ved bruken av denne oppfinnelse.

Fig. 10a, 10b og 10c viser en ytterligere utførelse

av oppfinnelsen hvor en ventil er innlagt i reservoarets hette som er av støpt syntetisk plastmateriale. Hetten er betegnet med 200 og har innergjenger for samvirkning med yttergjenger på reservoaret (ikke vist) hus.' Hetten danner et hulrom 203 i sin øvre del hvor det finnes en åpning 220. Hulrommet inneholder en trykkfjsr 214 mellom hulrommets

ene sidevegg og en ventilkule 216 som presses mot et ventil-sete 218 i hulrommets 203 innervegg for lukking av åpningen 220. Hulrommet 203 er i forbindelse med resten av hettens indre gjennom en åpning 205.

Slisser 210 og 212 er skåret ut i ytterflaten av hetten og tilsvarende slisser er skåret ut i ytterflaten av reservoar husets hals (ikke vist). Etter at hetten er skrudd på reservoaret føres en tråd gjennom slissene og forsegles. Hetten kan da ikke fjernes uten at seglet brytes og danner den med indikering for tumling. En integral støpt flenset knast 222 er anordnet ved munningen eller åpningen 220 på utsiden av hetten i en hensikt som skal forklares nærmere nedenfor.

Beholderen kan være en hvilken som helst vanlig beholder med en bøyelig tut 230. Ved enden av tuten 230 (fig. 10b) plasseres en spesial overgang 232. Overgangen 232 har en omkretsflens 234 (se også fig. 10c som er et

riss i retning av pilen i 10c på fig. 10b). Flensen 234 har en nøkkel-hullformet slisse 236 utskåret i flensen. Overgangens diameter er omtrent lik diameteren av hettens 200 munningsåpning 220. Flensen 234 er dimensjonert slik at overgangen ikke kan presses for langt inn 'i munningen 220 for å løfte kulen 216 fra setet 218 før flensknasten 222

er ført gjennom det meste av nøkkelhull-slissen 236. Når det er gjort kan overgangen dreies for låsing av overgangen

til hettens 200 munning. I denne stilling skyves ballen bort fra setet og en sideåpning 238 i overgangen 232 er da rettet nedover og er på linje med åpningen 205 i hetten. Hydraulisk fluid kan da overføres fra beholderen til reservoaret gjennom disse åpninger.

En alternativ til utførelsen på fig. 10a, 10b, og 10c

er vist på fig. Ila, 11b og lic som henholdsvis svarer til fig. 10a, 10b og 10c. Deler av denne fig. 11-utførelse som svarer til utførelsen ifølge fig. 10a, 10b og 10c har de samme henvisningstall men med det første siffer erstattet med siffer tre. Utførelse ifølge fig. Ila, 11b og lic er flens-knast 222 erstattet med et fremspring 322 som danner et spor 323 med hetten yttervegg. Flensen 234 på

tuten er erstattet med en flens 334 med en annen form. Denne flens 334 har et parti 346 som låser i sporet 323 når tuten er innsatt i munningen 300 og dreid i forhold til hetten.

Når kraftig dreining av tuten er forhindret av en ytterligere del 347 som legger seg an mot basisen av fremspringet 322 når tuten er dreid for å bringe åpningene 328 og 305 på linje med hverandre. Andre forskjeller mellom fig. 10 og 11 er at en hettedel 356 er formet for å oppta basisen av trekk-

fjæren, at ventilsetet 318 har form av avkortet kjegle, at tut-overgangen 332 er med åpen ende og ribber 355 er dannet på yttersiden av overgangen for å holde tuten på samme. Den del 350 av hetten som mottar fjæren 314 er skilt fra resten av hetten og festet i stilling ved hjelp av et prøvemiddel etter at ballen 316 og fjæren 314 er satt inn. På denne måte gjøres innsetningen av ballen på fjæren lettere.

Forbindelsen mellom hetten og reservoaret kan være

annerledes enn skrueforbindelser. For eksempel kan hetten være smekket på som vist på fig. 12, idet reservoaret skal være forsynt med en tilsvsrende vulst 480. Deler av denne modifikasjon som svarer til delene på fig. 11 hadde samme henvisningstall men det første sifferet tre er erstattet med fire. Denne hette kan også være utstyrt med en tumle-indikator lignende med det som vist på fig. 10 og 11. Det vil forståes at hetten ifølge fig. 10, 11 og 12 kan konstrueres slik at det kan erstatte reservoar-hetter i eksisterende hydrauliske systemer for kjøretøy eller kan være originalt utstyr for slike.

Claims (9)

1. Anordning for overføring av et fluid, f.eks. hydraulisk olje, fra en beholder (110, 230) til et reservoar (160, 200) f.eks i et kjøretøys hydrauliske system, hvor beholderen og reservoaret er utstyrt med innretninger med koblingsdeler (122, 164) som passer i hverandre og har åpninger for overføring av fluidet og er innrettet til å passe sammen i en tett hann/hunnkobling, hvor en ventil (148, 216) er anordnet i i det minste en av koblingsdelene (122, 164) og er innrettet til å åpnes når koblingsdelene føres i hverandre, og hvilken anordning er innrettet til å anbringes enten på beholderen eller på reservoaret, karakterisert ved at anordningen omfatter et koblingshus (116) med en innløpsåpning (126) til å forbindes med beholderen, f.eks. ved sammenskruing, og en utløpsåpning (154) i en hunn-koblingsdel (122) og med en tilbakeslagsventil (142) anordnet i en passasje mellom innløps-åpningen (126) og utløpsåpningen (154) i flukt med den sistnevnte, og at reservoaret (160) har en hann-koblingsdel (164) som åpner ventilen (142) under sammenkobling.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at ventilen omfatter en skive (148) av ettergivende materiale og utformet med gjennomgående hull (152) og som normalt ligger an mot et sete (150) i koblingshuset (116) anordnet koaksialt med utløpsåpningen (150) og hunn-koblingsdelen (122), og som fjernes fra setet av hann-koblingsdelen (164) under sammenføring av koblingshuset og reservoaret.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at ventilsetet (150) og ventilskiven (148) er kulekalott-formet.

4. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hann-koblingsdelen er anbragt på koblingshuset og hunn-koblingsdelen på reservoaret (122 på fig. 7 og 164 på fig. 8 bytter plass).

5. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at ventilen (216, 218, 316, 318, 416, 418) omfatter en kule (216, 316, 416) som har en fjær (214, 314, 414), presses mot et sete (218, 318, 418) i en av beholdernes reservoar for å lukke åpningen (220, 320, 420) i beholderen eller reservoaret og at en sonde (232, 332, 432) på den andre av beholderen eller reservoaret er innrettet til å forskyve kulen når beholderen og reservoaret sammenpasses for å tillate fluidet å passere kulen.

6. Anordning ifølge krav 2 eller 5, karakterisert ved at sonden (122, 232, 332) og en av beholderen eller reservoaret har en flens (234, 334) som kommer i inngrep med en del (222, 322, 422) på den andre av beholderen eller reservoaret og hindrer sonden fra å åpne ventilen (148, 150, 216, 218, 316, 318, 416, 418), med låseinnretninger anordnet for å tillate flensen å passere forbi den nevnte del og tillater sonden å åpne ventilen.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at låseinnretningen omfatter en sliss (236) i flensen og hvor den nevnte del omfatter en knast (222) som passer i slissen når flensen (234) er orientert riktig i forhold til samme og tillater flensen å gripe i slissen og dermed sonden for åpning av ventilen.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at knasten (222) har en ende med flens som kan komme i inngrep med kantene av slissen (236) når flensen er i inngrep med slissen for å låse sonden i stilling i forhold til ventilen.

9. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at i låseinnretningen er ikke flensen fullstendig rundt sonden og tillater en dreie-orientering av samme hvor flensen (334) passerer delen (322, 422) og at delen (322, 422) har et spor anordnet på tvers av sonden som kan bringes i inngrep med flensen (334) når sistnevnte dreies for låsing av sonden (332) i forhold til ventilen.