NO159297B - Hekleverktoey til fremstilling av baand paa en galonheklemaskin. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører hekleverktøy til fremstilling

av bånd på en galonheklemaskin ifølge hovedkravets innledning.

Med kjente galonheklemaskiner kan fremstilles bånd på opp-til seks heklenåler pr. centimeter arbeidsbredde. Riktignok kan enkeltmønstre også fremstilles på åtte heklenåler pr. centimeter, men ikke i større mengder i kontinuerlig drift.

Riktignok er det mulig å fremstille bånd på åtte eller flere heklenåler pr. centimeter arbeidsbredde på raschelmaskiner. Raschelmaskiner koster imidlertid seks til åtte dobbelte av anskaffelsesprisen for en galonheklemaskin. Dessuten har de en minste arbeidsbredde på 2 til 3 m. For en rasjonell produksjon må et større antall bånd fremstilles ved siden av hverandre for at hele arbeidsbredden utnyttes. Dette innebærer at opprust-ningstiden blir forholdsvis lang. Raschelmaskiner er derfor bare rasjonell for fremstilling av store mengder bånd. For mindre mengder er bruken av en galonheklemaskin å foretrekke når det gjelder økonomien. Maskinens arbeidsbredde er bare fra 35 til 80 cm.

Dessuten er det mulig å fremstille bånd med åtte eller flere tråder pr. centimeter bredde på flettemaskiner. Utbyttet på flettemaskiner blir imidlertid bare en sjettedel av utbyttet i bånd pr. tidsenhet sammenlignet med fremstillingen på galonheklemaskiner .

Med en eneste galonheklemaskin kan man erstatte 20 flettemaskiner med to flettesteder eller fire vevstolautomater med fire vevsteder hver, hvilket beviser den økonomiske betydning av bruken av galonheklemaskiner.

Mens de elastiske tråder under fremstillingen av elastiske bånd på galonheklemaskiner kun hekles selv direkte under selve fremstillingen av båndet, må en flettemaskin tilføres elastiske tråder som allerede er omspunnet. Videre krever en flettemaskin for sine vektlodder (kløppel) forholdsvis små

spoler som gjør stadig omspoling nødvendig.

Heller ikke en veveoperasjon gjør det mulig å fremstille prisbillige elastiske bånd ettersom også en vevstol må mates med elastiske tråder som på forhånd er omspunnet (rundspunnet).

Kjente galonheklemaskiner egner seg imidlertid ikke til fremstilling av større mengder bånd på flere heklenåler enn seks, dvs. med flere elastiske tråder, enn seks pr. centimeter bredde. Hverken anordningen eller føringen av heklenålene er egnet til dette og heller ikke de kjente hulnåler egner seg til tilføring av elastiske tråder.

Ved kjente galonheklemaskiner er endene av heklenålenes skafter innspent fast i en klemmeinnretning på nålskinnen. De forholdsvis langt fremstikkende frie ender av heklenålene beveges frem og tilbake i en kam av en avslagskinne som er forbundet med nåleskinnen.

Nåleskaftene har nødvendigvis klaring mellom nålekammens tinner. Da nålhodene under hekleoperasjonen periodevis må rage forholdsvis langt ut av nålekammen, kan heklenålene dessuten bøye seg sideveis. Dette fører til at de påkommende varptråder ikke legges i de riktige nålehoder, men i det tilstøtende nålehoder og også til at de tråder som skal 1 virkes inn, særlig elastiske tråder, ikke blir lagt i de riktige luker mellom heklenålene, men på siden. I slike tilfelle kan der fremstilles ingen frie maskestaver.

Heklenålene splittes under den kontinuerlige frem- og tilbakebevegelse innenfor nålkammen. I en maskin som arbeider alle hverdager i to sjikt og med 800 omdreininger pr. minutt, dvs. 800 frem- og tilbakebevegelser av heklenålene, må de sist-nevnte skiftes ut omtrent hver annen månéd. Det er dessuten ubehagelig å merke at heklenålene blir ruet opp ved gnidning stål mot stål med den følge at maskebildeti de fremste bånd blir uensartet.

Hensikten med denne oppfinnelse er å utføre hekleverktøy for en galonheklemaskin slik at bånd kan fremstilles på flere heklenåler pr. centimeter arbeidsbredde enn etter dagens teknikkens stand, særlig på i det minste ti heklenåler pr. centimeter bredde. Allikevel skal heklenålene være egnet til forarbeidelse av elastiske tråder. Videre skal heklenålene beskyttes mot slitasje.

Denne oppgave oppnås ved hjelp av de i patentkrav 1 an-gitte forholdsregler.

I motsetning til teknikkens stand føres ikke lengere heklenålenes skaft i avslagssidens kam. Dess mer snarere beveger de seg frem og tilbake tett over en fri kant av av avslagsskinnen. Heklenålene er anbragt i en klemminnretning som beveger seg

frem og tilbake sammen med nålskinnen. Nålskaftene er forholds-

vis langt fastinnspent mot nålhodet slik at deres frittblivende arbeidsområde ikke lengere kan bøye seg i størende grad sideveis. Enhver klaring mellom tinnene av de tidligere kjente nålkammer er eliminert. (Med "arbeidsområde" for en nål er det å forstå det området over hvilket løkkene må vandre frem og tilbake for dannelse av masker).

Som følge av at heklenålenes arbeidsområder ikke lengere vandrer frem og tilbake mellom tinnene av en kam på avslagsskinnen, men beveger seg fritt over avslagsskinnens fri kant, elimineres enhver gnidning ved avslagsskinnen. Ved nålene får en betydelig lengere livstid, nemlig mer enn et år sammenlignet med to måneder ved utførelsen ifølge det ovenfor nevnte eksem-pel. Dessuten oppnås den gledelige virkning at heklenålene ikke mer opprues, men at de poleres av de tråder som skal forarbeides. Det viser seg at maskebildet i de fremstilte bånd i løpet av de første uker etter innspenningen av nye heklenåler blir mer ens-artet og rent.

Ifølge patentkrav 2 kan heklenålenes skaft anbringes enkeltvis og med presspasning, dvs. klaringsfritt i klemminnretningens noter. I stedenfor dette kan heklenåler ifølge krav 3 også settes inn i klemminnretningen med mellomlegg av avstands-blikk som presser dem mot hverandre.

Som anført i krav 4, er det ved galonheklemaskiner kjent

å innspenne heklenålene i klemminnretningen ved at en klemmesleide er anbragt i en renne i klemminnretningen og har samme nåldeling som klemminnretningens underdel. Denne kan forskyves på tvers av heklenålenes skaft og tjener til fastspenning av heklenålene i forhold til underdelen. Ved en videreføring av oppfinnelsen kan heklenålene i stedenfor enkeltvis innspennes i grupper, idet uttagningene i underdelen og i klemmesleiden er gjort tilstrekkelig brede. På en særlig pålitelig måte oppnås her at enhver sideklaring mellom heklenålene unngås og heklenålenes skaft avstives sideveis mot hverandre slik at intet skaft kan bøye seg. Bare i arbeidsområdene er en bøyning frem-deles mulig. Denne er imidlertid så liten at den ikke står i veien for pålitelig innlegging av varvtråder, eventuelt elastiske tråder.

Heklenåler som egner seg for en slik klemminnretning, trenger bare rett utløpende skaft, altså ingen haker ved skaft-ende, hvilket forenkler fremstillingen av heklenålene og gjør dem billigere.

Innenfor hver gruppe kan heklenålene legges inn enkeltvis. Når en klemmesleide forskyves etter ilegning av nålegrupper innenfor rennen og fastklemmes mot nålskaftene, holdes derved heklenålene gruppevis sammen.

Ved fremstilling av elastiske bånd betinger anordningen av ti eller flere heklenåler pr. centimeter arbeidsbredde en annen tilføring av de elastiske tråder enn ifølge teknikkens stand. Vanligvis benyttes til dette formål enkelte huLliåler med elastiske tråder som føres gjennom hullnålenes øyer. Med en deling på ti eller flere elastiske tråder pr. centimeter ville derfor en enkelt hulliål bare stå en tykkelse på ca. 0,3 mm til rådighet, da der også må bli plass igjen for de elastiske tråder som S-aktig må bevege seg gjennom hullnålenes øyer.

Tilsvarende en videreføring av oppfinnelsen ifølge krav 5, for hvilken også selvstendig beskyttelse gjøres gjeldende, kan hver enkelt pakke hullnåler erstattes med en kam i hvis slisser de elastiske tråder føres. Derved unngås sidevis ombøyning av enkelte tynne hullnåler. Videre faller bort den omstendelige inntreing av de elastiske tråder i hullnålenes øyer. Endelig unngås den S-formede omleddning av de elastiske tråder ved nåløyene , og derved den derved oppstående friksjon. Denne friksjonsgnidning fører som kjent til oppruing av de elastiske tråder og derved til nedsettelse av deres bruddfasthet.

De kjente hullnåler som tjener til ilegning av de elastiske tråder beveges ifølge teknikkens stand opp og ned sammen med ileggerene for vervtrådene,. (vevtrådførere) .

Denne opp og ned bevegelse er imidlertid bare nødvendig for vevtrådileggerene, men ikke for tilføringsorganene for de elastiske tråder. Ifølge krav 6 kan derfor kammene være anordnet på samme høyde i forhold til avslagsskinnene slik at de ifølge krav 5 bare utfører en sideveis frem- og tilbakebevegelse. Derved reduseres friksjonen ved de elastiske tråder.

Enda viktigere er følgende: Da elastiske tråder ikke er endeløse, må de sammenknyttes. De kjente hullnåler beveger seg forholdsvis raskt oppover og nedover, mens de elastiske tråder innføres vesentlig langsommere. Hvis også kammene beveger seg oppover og nedover, så måtte hver knute før cenne er heklet inn, bevege seg omtrent 20 til 30 ganger innenfor kammen og særlig løpe over kammens øvre og nedre kant. Derved kunne knutene rives opp, hvilket uten videre fører til stillstand for maskinen og produksjonsstopp for bedriften. Dessuten ville den hoppaktig økende friksjon ved innløp av en knute i kammen også føre til hoppaktig økning av strammingen av den elastiske tråd, hvilket igjen ville føre til uregelmessig maskebilde.

Ifølge krav 7 kan flere kammer anordnes i rekke og kan være justerbare i forhold til heklenålene slik at kammenes noter kan justeres feilfritt i forhold til de i klemminnretningen innspente heklenåler.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp

av eksempler under henvisning til tegningene,hvor:

Fig. 1 viser tildels i tverrsnitt og tildels som sideriss en prinsippfremstilling av hekleverktøy ifølge oppfinnelsen i en galonheklemaskin. Fig. 2 viser tilsvarende en første utførelsesform av hekleverktøy ifølge oppfinnelsen med holdeinnretningen og en tilhørende avslagsinnretning, vist i tverrsnitt. Fig. 3 viser for den samme utførelse en klemminnretning med grupper av heklenåler med klemmlokket løftet av hvor bare en gruppe heklenåler er vist. Fig. 4 og 5 viser oppriss, henholdsvis grunnriss av de fremre deler av en gruppe på fire heklenåler sammen med deres arbeidsområde. Fig. 6 er et sideriss av flere ved siden av hverandre anordnede kammer. Fig. 7 viser kammene i frontriss og dessuten en føring for de elastiske tråder og et elastisk bånd. Fig. 8 viser i tverrsnitt tilsvarende fig. 2 en annen ut-førelsesform av oppfinnelsen med en noe anderledes utført klem-innretning og

fig. 9 er et grunnriss av et utsnitt av klemminnretningens underdel.

Som fremgår av fig. 1, er det anordnet følgende kjente hekleverktøy: Grupper med hullnåler 2 for tilføring av varvtråder 4, en fremre snorformet vefttrådfører 14 til tilføring av den fremre vefttråd 17 samt en bakre rørformet vefttrådfører 15 til tilføring av den bakre vefttråd 18.

Detaljene ved denne oppfinnelse går ut på at grupper med heklenåler 10 eller enkelte heklenåler innspennes i en klemminnretning 12 eller 12' ifølge oppfinnelsen. Om ønskelig kan elastiske tråder 8 tilføres ved hjelp av kammer 6.

Ved fremstilling av flere elastiske bånd som produseres på flere arbeidssteder ved siden av hverandre tilføres grupper med elastiske tråder 8 arbeidsstedet ved hjelp av kammene 6.

De fremre og de bakre vefttrådførere 14, henholdsvis 15, legger ved forskyvning forfra bakover ifølge tegningen hver sin vefttråd på tvers over hver sin gruppe med elastiske tråder 8. Gruppene med hullnåler 2 legger hver sin gruppe med varvtråder 4 vekselvis fra høyre og fra venstre inn i heklenålenes 10 hoder. Sammen med den frem- og tilbakegående bevegelse av heklenålene dannes under samvirkning av en avslagsskinne 20 ved siden av hverandre en gruppe med masker som inneslutter de elastiske tråder og forbinder dem med vefttrådene. De ferdige elastiske bånd 22 trekkes av nedover mellom avslagsskinnen 20 og en til-bakeholdeskinne 24 i retning av en pil 26, som vist på fig. 1.

Pig. 2 og 3 viser en utførelsesform av en klemminnretning ved hjelp av hvilken heklenålgruppene kan spennes inn. Klemminnretningen 12 har en plateaktig underdel 28 og et klemmdeksel 30. I grunnriss på fig. 3 kan sees at underdelen har fire innbyrdes parallelle nålleier 32 som har en flat bunn 3 og rettvinklet på bunnen forløpende sidevegger 36. Alle fire nålleier forløper innbyrdes parallelt. Hvert nålleie har en bredde som er tilstrekkelig for opptagning av en gruppe med heklenåler 30. Bare i det ene av nålleiehe er en gruppe vist med bare seks heklenåler 10. Hvert nålleie kan imidlertid også oppta flere heklenåler.

Skulle flere enkelte heklenåler 10 legges inn tett ved siden av hverandre i nålleiene, utstyres klemminnretningen med en klemmsléide 38 med rektangulært tverrsnitt og som er anbragt i en rektangulær kanal 40 i underdelen og forskyvbar i denne på tvers av heklenålene 10. Også klemmsleiden har brede nålleier som her er betegnet med 42 og også har en flat bunn og rettvinklet på bunnen anordnede sidevegger. Nålleiene 34 og 42 i underdelen og klemmsleiden presses ut i en og samme arbeids-operasjon, slik at begge nålleiegrupper har samme bredde og samme innbyrdes avstander. Klemmsleidene 38 kan trekkes mot en på underdelen festet plate 45 ved hjelp av en spennskrue 44. Derved presses gruppene med heklenålene 10 fra den ifølge fig. 3 øvre randanordning av nålleiene 42 i klemmsleiden 38 mot de ifølge fig. 3 nedre randanordninger av nålleiene 32 i underdelen, for fast innklemming av heklenålene. Endelig fastskrues klemm— dekslet 30 ved hjelp av skrueboltene 46 i forhold til underdelen 48 og heklenålenes 10 skaft 50. Heklenålenes 10 skaft er eksakt-både sideveis og oppover og nedover. En bevegelse av hvilken som helst art av skaftene i forhold til hverandre eller en bøyning av skaftene er ikke lengere mulig.

Som vist på fig. 4 og 5, har hver heklenål 10 et skaft 50, hvorav bare den ifølge figuren høyre del er vist, samt et arbeidsområde eller en arbeidsdel 52 som opptar løkkene av de masker som skal dannes. Denne arbeidsdel kan ha en mindre bredde enn skaftet 50.

Isteden for å benytte heklenåler med den viste utførelse, kan også heklenåler benyttes med arbeidsdeler som har samme bredde som skaftene. I dette tilfelle må det mellom skaftene til venstre for arbeidsdelene (ifølge fig. 2) innsettes avstands-blikk.

Hvis det ikke er ønskelig å innsette heklenålene enkeltvis i nålleiene 32 i klemminnretningen, kan heklenålene sammenfattes til grupper, hvilket kan skje ved sammenlodding eller ved inn-støping i en masse som stivner etter innstøpningen. Massen kan være en blylegering eller plastmateriale. Benytter man på denne måte fremstilte nålpakker, altså grupper med på forhånd sammen-monterte heklenåler, kan klemminnretningen 12 utføres enklere enn beskrevet ovenfor. Klemmsleiden 38, kanalen 40 og spenn-skruen 44 blir da overflødig.

Som vist på fig. 2 er klemminnretningen festet på galon--heklemaskinens nålskinne 60 og beveges med denne frem og tilbake i retning av dobbeltpilen 62. Avslagsskinnen 20 er festet til galonheklemaskinens hovedtravers 64 som er anordnet fast på maskinen. Avslagsskinnen strekker seg oppover tett innunder heklenålene 10 og slutter der med en rett kant 66.

Fig. 6 og 7 viser i detalj anordningen for tilføring av

de elastiske tråder. Hver kam 6 har en plateformet del 70 som ved sin ifølge figurene nedre kant har en vulstaktig fortykning 72 med sett i tverrsnitt omtrent trekantet form. I denne fortykning er det innfrest slisser 74, hvis bunn 75 med en avstand til a forløper parallelt med den plateformede dels 70 overflate 76. Dellinjen for slissene er den samme som for de innspente heklenåler. Ved en titalldeling er ti slisser pr. centimeter frest inn. Både slissene som de mellom dem liggende steg eller ribber 78 har en bredde på omtrent 0,5 mm.

Flere kammer 70 er anordnet ved siden av hverandre. Hver kam har så mange slisser som et bånd skal oppta elastiske tråder. 8. Kammene kan justeres i forhold til hverandre og er rettet mot de innklemte heklenåler.

De elastiske tråder 8 tilføres fra tilføringsruller 80 og

82 hvis turtall er innstilt med et innbyrdes forhold 1:3 slik at de elastiske tråder strammes. Trådene løper rundt en omled-ningsrulle 84 og gjennom slissen 74. På arbeidsstedet 86 dannes elastiske bånd 87 som trekkes bort ved hjelp av avtrekksruller 88. Tilføringsrullenes 82 og avtrekksrullenes 88 turtall er innstilt etter innbyrdes forhold på omtrent 3:4 slik at de elastiske tråder 8 og de elastiske bånd 87 utsettes for ytter-

ligere stramning med den følge at de elastiske tråder holdes på bunnen 75 av slissen 74.

Kammene 6 er anbragt justerbart sideveis på en føringsskin-

ne i galonheklemaskinen og forskyves sammen med føringsskinnen sideveis en nåldeling frem og tilbake. De elastiske tråder om-

ledes bare svakt og kammene beveger seg ikke i de elastiske tråders lengderetning, slik at gnidningen reduseres sterkt.

Knuter innenfor de tilførte elastiske tråder behøver å passere

hver kam bare en eneste gang ovenfra og nedover. Trådførerne 14 og 15 (fig. 1) beveges på kjent måte oppover og nedover i kammenes lengderetning.

Fig. 8 og 9 viser en annen utførelsesform av klemminnretningen og heklenålene. Heklenålene 10' har et omvendt bakre endeparti 90. Tilsvarende er klemmdekslet 30" noe smalere enn dekslet ifølge fig. 2. Klemmdekslets 30' bakre endeparti holder nålendepartiet 90 fast. Klemmdekslet presser som kjent bare med sitt fremre og sitt bakre randparti (høyre henholdvis venstre på fig. 8) mot nålskaftene. Det samme gjelder klemmdekslet 30

på fig. 2.

Fig. 9 viser at underdelen 28' har et nålleie med

smale noter 92, hvis bredde er dimensjonert slik at heklenålene bare med en viss kraftanstrengelse, dvs. med presspasning kan føres inn i knutene. Hver to knuter 92 er skilt fra hverandre ved hjelp av en ribbe 94 med samme bredde. Med ti nåler pr. centimeter bredde har nålskaftene 50', notene 92 og ribbene 94

en bredde på omtrent 0,5 mm. De nøyaktige dimensjoner bestemmes av kravet at der må oppnåes presspasning. Heklenålenes arbeidsområde 52' har her den samme bredde som skaftene 50'.

For alle utførelseseksempler på oppfinnelsen er det viktig

at heklenålenes skaft 50' er innspent over en lengde som er større enn nålenes halve lengde. Hvis en heklenål har en lengde på 77 mm, benyttes til innspenning 47 til 49 mm av denne lengde.

De på fig. 9 viste noter 92 strekker seg med samme deling over hele lengden av underdelen 28' av klemminnretningen unntatt de steder som må bli igjen frie for innføring av skrueboltene 46 (fig. 2). Avhengig av bredden av de bånd som skal fremstilles og etter antallet av deres elastiske tråder, sammenfattes flere eller færre heklenåler til grupper. Hver av disse grupper tilordnes da en av de på fig. 6 viste kammer 6 og en gruppe med hullnål 2 (fig. 1). Både kammene og hullnålgruppene justeres sideveis, dvs. i klemminnretningens 28, henholdsvis 28' lengderetning i forhold til de innspente heklenåler.

Claims (6)

1. Hekleverktøy til fremstilling av bånd på en galonheklemaskin med i det minste én gruppe heklenåler og i det minste én gruppe hulnåler som er festet på en nålbarre, to vefttrådførere som er tilordnet hver gruppe heklenåler og hulnåler, og en innretning til tilføring av elastisk tråd, karakterisert ved følgende trekk: a) innretningen har i det minste en kamaktig del (kam 6) med innbyrdes parallelle slisser (74) for de elastiske tråder, b) slissedelingen i kammen er den samme som delingen for de innklemte heklenåler (10), c) en betjeningsinnretning for kammen er utformet slik at den bibringer kammen i galonheklemaskinens arbeidsrytme en sideveis forskyvning med en nåldeling avvekslende en gang til venstre og en gang til høyre.

2. Hekleverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at kammen er anordnet til å holde seg på samme høyde i forhold til avslagsskinnen.

3. Hekleverktøy ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at flere kammer (6) er anordnet på rekke og er justerbare i forhold til de innspente heklenåler (10, 10').

4. Hekleverktøy ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at kammen (6) er utformet som en i det vesentlige plateformet del (70) som ved sin ene lengdekant har en vulstaktig fortykning (72) og at slissene (74) er anordnet i fortykningen og forløper på tvers av samme.

5. Hekleverktøy ifølge krav 4, karakterisert ved at den vulstaktige fortykning (72) har stort sett trekantet tverrsnitt slik at fortykningens styrke tiltar i retning mot den plateformede dels (70) lengdekant.

6. Hekleverktøy ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at slissens bunn (75) er beliggende i en avstand (a) fra den plateformede dels ene overflate (76).