NO159179B - Viskositetsregulerende blanding. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører viskositetsregulerende blandinger inneholdende hydratisert hydroksyetylcellulose.

I de senere år har det praktiske operasjonsområdet for klare saltoppløsninger for bruk innen olje- og gassindustrien blitt betydelig utvidet ved anvendelse av oppløselige sinksalter, spesielt sinkbromid, slik at fordelene med klare salt-oppløsninger nå kan oppnås med fluider som har densiteter

så høyt som 2,30 kg/liter ved omgivelsestemperatur og -trykk.

De klare saltoppløsningene med høy densitet har utbredt anvendelse: som kompletteringsvæsker for å minimalisere plugg-dannelse i perforeringstunneler, for å beskytte formasjons-permeabilitet, og for å minimalisere mekaniske problemer;

som overhalingsvaesker av de samme grunner; som paknings-væsker for å tillate lett bevegelse og tilbaketrekning av pakningen; for rømming, gruspakking- og sandkonsoliderings-anvendelser; som drepevæske eller ballastvæske; for wire-arbeid; og som borevæske.

Klare saltoppløsninger med en densitet på 1,70 kg/liter

eller lavere formuleres vanligvis til å inneholde natriumklorid, natriumbromid, kaliumklorid, kalsiumklorid, kalsiumbromid eller blandinger av disse salter. Klare saltoppløs-ninger med en densitet på opptil ca. 1,81 kg/liter kan formuleres med kalsiumklorid og kalsiumbromid; men dersom salt-oppløsningen må ha en lav krystallisasjonstemperatur, så

blir klare saltoppløsninger i dette densitetsområdet vanligvis formulert til å inneholde et oppløselig sinksalt. Sinkbromid er foretrukket fordi saltoppløsninger inneholdende dette stoff er mindre korroderende enn saltoppløsninger inneholdende sinkklorid. Klare saltoppløsninger med en densitet på over ca. 1,81 kg/liter formuleres til å inneholde sinkbromid.

Viskøse, klare væsker er noen ganger ønskelig. Det er kjent

å benytte hydrofile, polymere materialer slik som hydroksyetylcellulose (HEC) som fortykningsmidler for vandige media

benyttet i slike brønnbetjeningsvæsker. HEC blir imidlertid ikke lett hydratisert, solvatisert eller dispergert i vandige systemer som har en densitet større enn ca.

1,62 kg/liter, uten forhøyede temperaturer og/eller blanding under høy skjærpåvirkning i lengre tidsperioder. Hydroksy-etylcellulosepolymerer blir f.eks. dårlig hydratisert, solvatisert eller dispergert i slike vandige oppløsninger inneholdende ett eller flere vannoppløselige salter av fler-verdige kationer, slik som tunge saltoppløsninger som vanligvis benyttes i brønnbetjeningsvæsker. I mange tilfeller, som f.eks. ved overhalingsoperasjoner, egner utstyr som er tilgjengelig for fremstilling av brønnbetjeningsvæsker seg ikke for blanding med høy temperatur og høy skjærpåvirkning. Det er følgelig vanligvis nødvendig, dersom det er ønskelig å bruke slike fortykkede saltoppløsninger å fremstille dem på et sted i avstand fra brønnstedet. Dessuten anses HEC vanligvis som utilfredsstillende og ineffektive i tunge saltoppløsninger inneholdende sinkbromid.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe nye polymere blandinger som er nyttige for fortykning av vandige media, spesielt tunge saltoppløsninger som har en densitet større enn ca. 1,62 kg/liter.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret, vandig brønnbetjeningsvæske.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en væskeformig polymer blanding som er hellbar og pumpbar, lett å håndtere og som kan benyttes for dannelse av viskøse, vandige brønnbetjeningsvæsker under betingelser med blanding med lav skjærpåvirkning.

De ovenfor angitte og andre formål ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå fra det nedenstående.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en viskositetsregulerende blanding omfattende hydroksyetylcellulose, en organofil leire og et uorganisk salt slik som kalsiumklorid som vil hydratisere i og gjøre tunge saltoppløsninger som har en densitet i området 1,62-2,30 kg/liter ved omgivelsestemperatur, mer viskøse, kjennetegnet ved at blandingen består vesentlig av 35-55 vekt-% av en blanding av oljeaktig væske slik som dieselolje, et kom-patibilitetsgjørende middel og et dispergeringsmiddel,

hvor nevnte kompatibilitetsgjørende middel er til stede i en mengde på 0,25-3 vekt-% basert på nevnte oljeaktige væske, idet nevnte kompatibilitetsgjørende middel omfatter en organofil leire som er dannet ved omsetningen av en metylbenzyldialkylammoniumforbindelse, hvor ammoniumforbindelsen inneholder 20-25% alkylgrupper som har 16 karbonatomer og 60-75% alkylgrupper som har 18 karbonatomer, og en smektittleire som har en kationisk utvekslings-kapasitet på minst 75 milliekvivalenter pr. 100 g av nevnte leire, og hvor mengden av ammoniumforbindelse er fra 100 til 120 milliekvivalenter pr. 100 g av nevnte leire, 100% aktiv leirebasis, og idet nevnte dispergeringsmiddel er til stede i en mengde på 20-40 vekt-%, basert på vekten av den organofile leiren, hvor dispergeringsmiddelet er valgt fra alifatiske alkoholer med 1-2 karbonatomer, ketoner med 2-5 karbonatomer og blandinger derav; 15-55 vekt-% av en vandig fase omfattende vann og et uorganisk salt valgt fra kalsiumklorid, kalsiumbromid, sinkbromid og blandinger derav, hvor konsentrasjonen av det uorganiske saltet er fra 10 vekt-% opptil metning av nevnte vandige fase; og 10-30 vekt-% hydroksycellulose.

For aktivering av HEC slik at HEC-materialet vil hydrati-seres i tunge saltoppløsninger som har en tetthet større enn ca. 1,6 2 kg/liter ved omgivelsestemperatur, blandes en oljeaktig væske og et kompatibilitetsgjørende middel for dannelse av en viskøs oppslemming, denne blandes med en vandig oppløsning av et uorganisk salt som har en eksoterm oppløsningsvarme for dannelse av en emulsjon, og deretter foretas en blanding med HEC for dannelse av en viskøs, hellbar blanding.

Et materiale som er egnet som viskøs brønnbetjeningsvæske, omfatter en tung saltoppløsning som har en tetthet større enn 1,62 kg/liter og en viskositetsregulerende mengde av foreliggende HEC-blanding.

De nye, flytende polymerholdige blandinger ifølge oppfinnelsen, benytter hydroksycellulose (HEC) som den primære komponent for å bevirke fortykking av vandige væsker. Hydroksyetylcellulose er en høyeffektiv, vannoppløselig ikke-ionisk polymer fremstilt ved behandling av cellulose med natriumhydroksyd fulgt av omsetning med etylenoksyd. Hver anhydroglukoseenhet i cellulosemolekylet har 3 re-aktive hydroksygrupper. Det gjennomsnittlige antall mol etylenoksyd som festes til hver anhydroglukoseenhet i cellulose, betegnes mol av bundet substituent. Det kan generelt sies at jo større substitusjonsgraden er, jo større er vannoppløseligheten. Mens HEC som har et mol-substitusjonsnivå så lavt som 1,5 kan benyttes, er det foretrukket å benytte HEC med et mol-substitusjonsnivå på 1,8 eller større. Det skal forstås at det spesielt valgte HEC-materialet vil avhenge av typen av væskeformig polymerblanding, og sluttlig av typen av ønsket brønnbore-eller behandlingsvæske. Såkalt overflatebehandlet HEC, slik som beskrevet i US patenter 3.455.714, 2.879.268 og 3.072.035 kan f.eks. med fordel benyttes. Slik overflatebehandlet HEC har stor dispergerbarhet i blandingen. HEC-materialet vil være til stede.i den flytende polymerholdige blanding i mengder fra 10 til 30 vekt-%, basert på den totale flytende, polymerholdige blanding, og mer foretrukket fra 15 til 25 vekt-%, basert på den totale flytende polymerholdige blanding.

Den oljeaktige væsken som benyttes ved fremstilling av foreliggende blanding, er generelt en hydrofob væske som ikke bevirker betydelig svelling eller fortykking av HEC-materialet. Eksempler på oljeaktige væsker innbefatter væskeformige, alifatiske og aromatiske hydrokarboner, spesielt de som inneholder 5-10 karbonatomer, dieselolje, kerosin, petroleumdestillater, petroleumoljer, o.l. Generelt vil den oljeaktige væsken være ikke-polar og ha

et lavt hellepunkt. Den oljeaktige væsken vil som nevnt være til stede i blandingen ifølge oppfinnelsen i en mengde på 35-55 vekt-%, basert på blandingens totalvekt,

og fortrinnsvis 40-50 vekt-%, basert på blandingens totalvekt .

Foreliggende væskeformige, polymerholdige blandinger inneholder som nevnt også et kompatibilitetsgjørende middel for bevirkning av geldannelse eller fortykning av den hydrofobe væsken, emulgering av den vandige fase og kompatibilitetsgjøring av HEC-materialet med blandingen.

Eksempler på kompatibilitetsgjørende midler innbefatter organofile hektoritter, organofile attapulgitter, organofile sepiolitter, o.l. Slike organofile leirer fremstilles ved fremgangsmåter og har en sammensetning som er beskrevet i US patent nr. 2.966.506 og 405.578. I tillegg kan det kompatibilitetsgjørende middel innbefatte findelte kiselholdige materialer, slik som røkbehandlet silisium-dioksyd, overflatebehandlede silisiumdioksyder, slik som silanbehandlede silisiumdioksyder, osv. Spesielt foretrukne kompatibilitetsgjørende midler er de organofile leirer som er beskrevet i US patent nr. 4.105.578. Den i foreliggende oppfinnelse benyttede leire dannes ved reaksjon mellom en metylbenzyldialkylammonium-forbindelse, hvor ammoniumforbindelsen inneholder 20-25% alkylgrupper med 16 karbonatomer, og 60-75% alkylgrupper med 18 karbonatomer, og en smektittleire som har en kationutvekslingskapasitet med minst 75 milliekvivalenter pr. 100 g av nevnte leire,

og hvor mengden av nevnte ammoniumforbindelse er fra 100 til 120 milliekvivalenter pr. 100 g av nevnte leire, 100% aktiv leirebasis. Med betegnelsen 100% aktiv leirebasis menes at leiren er 100% smektitt-type, dvs. uten noen inerte urenheter slik som kvarts, kaolin eller andre urenheter av leire av ikke-smektitt-typen eller mineralske urenheter. Eksempler på slike foretrukne organofile leirer innbefatter

dimetyldialkylammoniumbentonitt, dimetylbenzylalkyl-ammoniumbentonitt, metylbenzyldialkylammomium-bentonitt,

og blandinger derav, hvor alkylgruppen inneholder minst 12 karbonatomer, fortrinnsvis 16-18 karbonatomer, og helst hvor alkylgruppen er avledet fra hydrogenert talg. En spesielt foretrukken organofil leire er dihydrogenert metylbenzylammoniumbentonitt.

Når en organofil leire benyttes som kompatibilitetsgjørende middel, er det foretrukket å benytte et dispergeringsmiddel for å fremme dispergerbarheten av den organofile leire i den oljeaktige væsken. Dispergeringsmiddelet er som nevnt valgt fra alifatiske alkoholer med 1-2 karbonatomer,

ketoner med 2-5 karbonatomer, og blandinger derav. Blandinger av slike alkoholer og vann kan benyttes, samt vann alene, idet dette sistnevnte materiale kan benyttes dersom tilstrekkelig skjærpåvirkning anvendes for å dis-pergere det kompatibilitetsgjørende middel. Et foretrukkent dispergeringsmiddel omfatter en metanol-vann-blanding inne-holdende fra 75 til 98 vekt% metanol og f ra 25 til 2 vekt-% vann. Dispergeringsmidler vil være til stede i en mengde på

20-40 vekt-% basert på vekten av den organofile leire.

Det kompatibilitetsgjørende middel vil være til stede i blandingene i mengder på 0,25-3 vekt-%, basert på vekten av den oljeaktige væsken, fortrinnsvis 0,5-2 vekt-%, basert på vekten av den oljeaktige væsken.

Det uorganiske salt benyttet for fremstilling av HEC-blandihgene ifølge oppfinnelsen er et hvilket som helst vannoppløselig salt som har en eksoterm oppløsningsvarme ved blanding av saltet med vann. Det uorganiske salt bør være forenlig med den vandige væsken til hvilken HEC-blandingen skal tilsettes. De organiske salter velges fortrinnsvis fra gruppen bestående av kalsiumklorid, kalsiumbromid, sinkbromid, og blandinger derav. Helst er det uorganiske saltet kalsiumklorid, kalsiumbromid eller en blanding derav. Det uorganiské saltet bør være til stede i en mengde på over ca. 10 vekt-% av den vandige fasen (vann + uorganisk salt), fortrinnsvis over ca. 20 vekt-% av den vandige fasen, opp til en maksimal konsentrasjon som danner en mettet oppløsning i den vandige fasen. Således er for kalsiumklorid den maksimale konsentrasjon

ca. 37% og for kalsiumbromid ca. 55%.

Konsentrasjonen av vann i foreliggende HEC-blanding vil være slik at den vandige fasen i blandingen omfatter fra 15 til 55% av blandingen, fortrinnsvis fra 25 til 4 5% av blandingen.

Ved fremstilling av de flytende polymerholdige blandinger

er det i alminnelighet.ønskelig å blande det kompatibilitets-gjørende middel og den oljeaktige væsken fulgt av tilsetning av dispergeringsmiddelet under hensiktsmessig blande-betingelser inntil den ønskede viskositeten er oppnådd.

Den vandige fasen tilsettes deretter, fulgt av tilsetning

av HEC-materiale. Blandingen blir deretter grundig blandet under skjærpåvirkning inntil den ønskede viskositet er oppnådd. Vann og uorganisk salt tilsettes fortrinnsvis separat, idet vannet tilsettes først, fulgt av tilsetning av det uorganiske salt. På denne måten hever den eksoterme opp-løsningsvarmen for saltet HEC-blandingens temperatur, fortrinnsvis ved en temperatur på over ca. 6 5,6°C. Dersom vannet og det uorganiske saltet' ikke tilsettes separat, så er det ønskelig å oppvarme HEC-blandingen til en temperatur på minst 65,6°C, for på beste måte å aktivere HEC-materialet for bruk i tunge saltoppløsninger.

Som nevnt kan foreliggende blanding blandes med vandige systemer for tilveiebringelse av meget brukbare brønn-borings- og behandlingsvæsker. Mens det vandige medium kan omfatte ferskvann, vil det vandige medium fortrinnsvis være et som inneholder et oppløselig salt, slik som f.eks. et oppløselig salt av et alkalimetall, jordalkalimetall, et gruppe IB-metall, et gruppe IIB-metall, samt vannoppløselige salter av ammoniakk og andre anioner. Spesielt utgjør oljefelt-salt-oppløsninger inneholdende natriumklorid og/eller kalsiumklorid når de er blandet med foreliggende blandinger, utmerkede overhalingsvæsker. Mengden av vann-oppløselig salt oppløst i det vandige medium vil variere avhengig av den ønskede densitet til brønnborings- eller behandlingsvæske. Det er imidlertid vanlig å benytte mettede oppløsninger av natriumklorid og/eller kalsiumklorid ved fremstilling av slike væsker. Ved fremstilling av vandige brønnborings- og behandlingsvæsker under anvendelse av de flytende polymerholdige blandingene, vil mengden av tilsatt flytende polymerblanding variere avhengig av den ønskede viskositet. Ønskede brønnborings- og behandlingsvæsker kan fremstilles ved å kombinere et vandig medium med tilstrekkelig væskeformig polymerholdig blanding slik at den sluttlige blandingen inneholder f ra 0,29 til 0,5 7 kg/m<3> HEC .

Blandingen ifølge oppfinnelsen anvendes for å gjøre tunge saltoppløsninger som har en densitet på over ca. 1,62 kg/liter viskøse. Slike saltoppløsninger er spesielt vanskelig å gjøre viskøse ved omgivelsestemperatur med HEC, dersom det i det hele tatt er mulig.

De tunge saltoppløsningene kan inneholde to eller flere oppløselige salter valgt fra gruppen bestående av kalsiumklorid, kalsiumbromid, sinkbromid og blandinger derav. Saltoppløsninger inneholdende kun kalsiumklorid kan formuleres med en densitet fra 1,02 til 1,40 kg/liter. Salt-oppløsninger inneholdende kun kalsiumbromid kan formuleres til en densitet fra 1,02 til 1,70/liter. P.g.a. at kalsiumklorid er mye billigere enn kalsiumbromid blir imidlertid saltoppløsninger med tetthetsområde fra 1,35 til 1,81 kg/liter, vanligvis formulert til å inneholde både kalsiumklorid og kalsiumbromid, avhengig av den laveste temperatur ved hvilken saltoppløsningen vil bli benyttet. Salt-oppløsninger som er tyngre enn ca. 1,8 kg/liter, formu-

leres vanligvis til å inneholde kalsiumklorid, kalsiumbromid, sinkbromid eller bare kalsiumbromid og sinkbromid

avhengig av den laveste temperaturen ved hvilken salt-oppløsningen vil bli benyttet. Saltoppløsninger i densitetsområdet fra 1,60 til 1,80 kg/liter kan formuleres til å inneholde kalsiumklorid, kalsiumbromid og sinkbromid, dersom saltoppløsninger med et lavere krystallisasjons-produkt er ønsket.

De vanskeligste saltoppløsningene å gjøre viskøse inne-

holder sinkbromid, og disse saltoppløsninger er foretrukket for anvendelse i foreliggende oppfinnelse. Som angitt vil slike saltoppløsninger ha en densitet fra 1,70 til 2,30 kg/liter.

Generelt fremstilles saltoppløsninger av en hvilken som

helst tetthet i de angitte områder ved å sammenblande for-skjellig standard, kommersielt tilgjengelige saltoppløsninger som følger: kalsiumklorid-saltoppløsninger med en densitet i området fra 1,32 til 1,39 kg/liter; kalsiumbromid-saltoppløsning med en densitet på 1,70 kg/liter og en kalsiumbromid/sinkbromid-saltoppløsning med en densitet på 2,30 kg/liter inneholdende ca. 20% kalsiumbromid og ca.

57% sinkbromid. Fast vannfritt kalsiumbromid og fast kalsiumbromid anvendes også i forbindelse med disse saltoppløsningene for bruk i foreliggende oppfinnelse. Blandetabeller for standard saltoppløsninger er tilgjengelige for de forskjel-lige produsenter av disse saltoppløsninger.

Saltoppløsningene som inneholder sinkbromid, må inneholde minst 20 vekt-% sinkbromid som beskrevet i US patent 4.420.406.

For ytterligere å illustrere oppfinnelsen gis følgende eksempler :

Eksempel 1

HEC-blandinger ble fremstilt ved følgende metode:

(1) En forrådsblanding av dieselolje og dihydrogenert metyl-benzyltalgammoniumbentonitt ble fremstilt ved blanding av 300 g dieselolje med 30 g "Geitone II" i 15 minutter i en multimikser; (2) mengden av denne forrådsblanding angitt i tabell I ble tilsatt til mengden av dieselolje angitt i denne tabell og blandet i 2 minutter i en multimikser; (3) mengden av en 9 5/5 (vektforhold) blanding av metanol og vann angitt i tabell 1, ble tilsatt og blandet i 5 min. i en multimikser; (4) mengden av vann angitt i tabell 1 ble tilsatt, og blandet i 5 min. i en multimikser; (5) mengden av 95% CaCl2 angitt i tabell 1 ble tilsatt og blandet i 2 min. i en multimikser; og (6) mengden av "Natrosol 250 HR" hydroksyetylcellulose angitt i tabell 1 ble tilsatt og blandet i 20 min. i en multimikser.

Prøvene ble bedømt ved en konsentrasjon på 0,2 kg/liter i en 1,92 lg/liter CaBr2/ZnBr2-oppløsning. Oppløsningene ble rystet med hånden i ca. 30 sek., anbragt i et Fann VG reometer ved 300 omdr./min. og avlesning foretatt etter 1 og 2 timer, etter rulling natten over ved romtemperatur, og etter rulling natten over ved 6 5,6°C. De oppnådde data er angitt i tabell 2.

Eksempel 2

HEC -sammensetning ble fremstilt ved følgende metode:

(1) En forrådsblanding av dieselolje og dihydrogenert metyl benzyltalgammoniumbentonitt ble fremstilt ved sammenblanding i en"PremierDispersator" i 20 minutter av 8000 vekt-deler dieselolje, 160 vekt-deler "Geitone II" organofil bentonitt, og 45,5 vekt-deler av en 95/5 (vektforhold) blanding av metanol og vann, idet den sistnevnte virket som et dispergeringshjelpemiddel for den organofile leire; (2) " til 150 g av denne geldannende dieselolje ble det tilsatt 130,9 g vann, og dette ble blandet i 2 minutter i en multimikserf (3) 19,1 g 78% CaCl2 ble tilsatt og blandet i 3 minutter; (4) 75 g "Natrosol 250 HHR" ble tilsatt. Man fikk fortykning umiddelbart ved blanding. Ytterligere 50 g geldannet dieselolje ble tilsatt. Blandingen ble foretatt i 10

minutter i en multimikser. Resultatet ble betegnet prøve

D.

(5) Prøve E. Fremstilt som angitt ovenfor med unntagelse av at det ble benyttet 111,6 g vann, 38,4 g 78% CaCl2, og

25 g ytterligere geldannet diesel.

(6) Prøve F. Fremstilt som (5) med unntagelse for at det ble benyttet 92,3 g vann og 57,7 g 78% CaCl2. (7) Prøve G. Fremstilt som (5) med unntagelse for at det ble benyttet 73 g vann og 77 g 78% CaCl2. (8) Prøve H. Fremstilt som (5) med unntagelse for at det ble benyttet 102,7 g vann og 47,3 g 95% CaCl2-(9) En porsjon av prøvene D, E, F og G ble oppvarmet ved 65,6°C natten over.

Disse prøver ble bedømt ved en konsentrasjon på 0,12 kg/ liter HEC i en 1,92 kg/liter CaBr2/ZnBr2 oppløsning, og/ eller en 2,30 kg/liter ZnBr2 oppløsning. Oppløsningene ble rystet for hånd i ca. 30 sekunder, anbragt i et Fann VG rheometer, ved 300 omdr/min, og avlesningene tatt periodisk som angitt i tabell 3.

De oppnådde data, gitt i tabell 3, indikerer at CaCl,,-innholdet i den vandige fasen fortrinnsvis bør være større enn ca. 2 0%. Oppvarming av prøvene inneholdende 10% og 2 0% CaCl2 i den vandige fasen, forbedret ikke deres hydratiseringshastighet i 2,30 kg/liter saltoppløsningen.

Eksempel 3.

Prøve I ble fremstilt ved tilsetning av 10 g "Natrosol 250 HHR" til 20 g av den geldannede dieseloljen i eksempel 2, og deretter tilsetning av 2 0 g av en 1,7 0 kg/liter CaBr2 oppløsning. Blanding ble foretatt ved rysting for hånd i

Prøve J ble fremstilt ved å sammenblande 15 0 g geldannenue dieselolje, og 62,6 g vann med en multimikser, tilsetning av 72,0 g 91% CaCl2, og tilsetning av 75 g HEC. Blanding ble foretatt i en multimikser.

Prøve K ble fremstilt som prøve J, med unntagelse for at vannet og CaBr2 ble blandet og avkjølt i romtemperatur,

og denne oppløsning ble tilsatt til den geldannede dieseloljen, fulgt av HEC-materialet.

En porsjon av prøver J og K ble oppvarmet ved 65,6°C natten over.

Prøvene ble bedømt på samme måte som i eksempel 3.

De oppnådde data, gitt i tabell 4, indikerer at en god hydratiseringshastighet kan oppnås i 1,92 kg/liter saltopp-løsningen, og en godtagbar hydratiseringshastighet i 2,30 kg/liter saltoppløsning, forutsatt at prøvene fremstilles ved hjelp av den foretrukne fremgangsmåte som benytter tørt, uorganisk salt istedet for en uorganisk saltoppløs-ning. Den siste HEC-blandingen, prøve K, var dårlig-

ere enn prøve J fremstilt under anvendelse av tørt pulver-formig CaBr2. Oppvarming av prøve K øker imidlertid prø-vens hydratiseringshastighet.

Claims (1)

1. Viskositetsregulerende blanding omfattende hydroksyetylcellulose, en organofil leire og et uorganisk salt slik som kalsiumklorid som vil hydratisere i og gjøre tunge saltoppløsninger som har en densitet i området 1,62 - 2,30 kg/l ved omgivelsestemperatur, mer viskøse, karakterisert ved at blandingen består vesentlig av 35-55 vekt-% av en blanding av oljeaktig væske slik som dieselolje, et kompatibilitetsgjørende middel og et dispergeringsmiddel hvor nevnte kompatibilitetsgjørende middel er til stede i en mengde på 0,25-3 vekt-% basert på nevnte oljeatige væske, idet nevnte kompatibilitetsgjørende middel omfatter en organofil leire som er dannet ved omsetningen av en metylbenzyldialkylammoniumforbindelse hvor ammoniumforbindelsen inneholder 20-25% alkylgrupper som har 16 karbonatomer og 60-75% alkylgrupper som har 18 karbonatomer, og en smektittleire som har en kationisk utvekslings-kapasitet på minst 75 milliekvivalenter pr. 100 g av nevnte leire, og hvor mengden av ammoniumforbindelse er fra 100 til 120 milliekvivalenter pr. 100 g av nevnte leire, 100% aktiv leirebasis, idet nevnte dispergeringsmiddel er til stede i en mengde på 20-40 vekt-%, basert på vekten av den organofile leiren, hvor dispergeringsmiddelet er valgt fra alifatiske alkoholer med 1-2 karbonatomer, ketoner med 2-5 karbonatomer, og blandinger derav; 15-55 vekt-% av en vandig fase omfattende vann og et uorganisk salt valgt fra kalsiumklorid, kalsiumbromid, sinkbromid og blandinger derav, hvor konsentrasjonen av det uorganiske saltet er fra 10 vekt-% opp til metning av nevnte vandige fase; og 10-30 vekt-% hydroksyetylcellulose.