NO159057B - Kunstig intra-okulaer linse. - Google Patents

Description

Kunstig intra-okulær linse som har en optisk sentral del (optisk del) og en bærende perifer del (haptisk del) i form av minst to bøyler som enhetlig med den optiske del rager ut fra denne, hvor den optiske del er forsynt med to eller flere periferisk anbragte små første hull, idet det i roten av hver bøyle er anbragt et av nevnte første hull og nevnte bøyler hver er forsynt med et andre hull ved eller i avstand fra bøylens ytterende.

Særlig vedrører oppfinnelsen kunstige øyelinser fremstillet av akryl (PMMA). Oppfinnelsen skal imidlertid ikke ansees å være begrenset til fremstilling av øyelinser av dette materiale.

En kunstig øyelinse anvendes som erstatning for den human øyelinse når denne fjernes p.g.a. fordunklinger som nedsetter synet. Slike fordunklinger har betegnelsen "grå stær" eller "katarakt". Årsaken til katarakt kan være "alder", sykdom eller skade.

Den medisinske betegnelse for en erstatningslinse av den nevnte type er kunstig intra-okulær linse. Den populære medisinske betegnelse internasjonalt er IOL. Følgelig vil betegnelsen IOL bli anvendt nedenfor.

IOL fremstillet av PMMA har vært anvendt innenfor øye-kirurgien siden 1949. I de siste årene har det vært en nærmest eksplosiv utvikling i alle industriland.

IOL innledes prinsipielt i to hovedgrupper, nemlig:

1) forkammer-IOL, og

2) bakkammer-IOL.

Av bakkammer-IOL er det to typer:

2a) med bøyler til å feste i selve øyeveggen, og 2b) med bøyler til å feste innenfor linseposen.

Den naturlige anatomiske posisjon for IOL er innenfor linseposen etter at linsekjernen og barken er fjernet. Linseposen eller 1 insekapselen er nemlig gjennomsiktig og representerer ingen optisk hindring. I og med at linseposen ikke fjernes, har øyet bevart sitt naturlige skille mellom øyets fremre og bakre deler. Dette gir et mindre antall komplikasjoner enn når katarakten fjernes i sin helhet sammen med linseposen. Den naturlige barriere mellom øyets fremre og bakre deler vil da være brutt.

Oppfinnelsen er særlig rettet mot IOL som planlegges lagt inn i selve linseposen, altså ovennevnte gruppe 2b. Når det i det etterfølgende tales om IOL, skal dette således forstås relatert til ovennevnte gruppe 2b.

Det finnes idag et flertall forskjellige modeller av IOL. Felles for disse er at de har en optisk sentral del (optisk del) samt en bærende perifer del (haptisk del) i form av bøyler.

Det store problem ved innplantasjon av IOL i øyet er å få den haptiske del til å komme innenfor linseposen. Etterunder-søkelser i flere undersøkelsesmaterialer viser at den ene bøylen svært ofte blir beliggende utenfor selve linseposen. Dette er uheldig av forskjellige grunner, kanskje særlig mest fordi den optiske del kommer i asymmetrisk posisjon i forhold til øyets optiske akse. Dessuten vil bøylen eller bøyler som blir beliggende utenfor linseposen komme i anlegg mot regnbuehinnevev og i verste tilfelle kunne forårsake skade eller irritasjon.

Det er utarbeidet flere spesialinstrumenter og teknikker for å hjelpe kirurgen med å plassere IOL i linseposen. På de fleste IOL er det plassert, små hull både på den optiske del og på den haptiske del. Ved hjelp av instrumenter kan kirurgen ta tak i disse hull og korrigere posisjonen av linsen innenfor linseposen.,

Dessuten er det utviklet IOL hvor bøylene kan låses mekanisk, inntil den optiske del under innplantasjonen for så å frigjøres inne i linseposen. Coburn, modell 75 er et eksempel på dette. Den mekaniske låsningen av bøylene før innføringen av linsen volder ikke på særlig problemer, men problemene oppstår imidlerid når låsemekanismen skal fri-gjøres inne i linseposen. Coburn fortsetter forskningen på dette feltet.

Innenfor all øyekirurgi utgør nål og tråd en vesentlig og naturlig komponent. Øyesåret sys således igjen med tråd som såvidt er synlig med det blotte øyet (nylon 10-0). Intet er således i grunnen mer naturlig enn også å bruke nål og tråd, heretter betegnet sutur, til å trekke sammen bøylene (den haptiske del) før innplantasjonen, for så å kutte suturen når IOL er på plass i linseposen.

For å kunne gjøre dette, er det nødvendig at suturhullet på bøylen eller den haptiske del plasseres på et ganske bestemt sted i relasjon til suturhullet på den optiske delen.

For at bøylene skal kunne trekkes maksimalt sammen, må suturhullet på den haptiske delen være plassert i den posisjon som er gitt av suturhullet på den optiske delen når den haptiske delen ligger tett inntil den optiske delen. Suturhullene må da korrespondere, og avstanden mellom dem må være minst mulig. Disse to suturhull kan således betegnes som korresponderende hull. Med en IOL som har to symmetriske bøyler, vil det således bli to par korresponderende hull, dvs. fire suturhull tilsammen.

Med flere bøyler vil det måtte bli flere par korresponderende suturhul1.

For at vektarmen ved sammentrekning skal bli lengst mulig for således å redusere kraftmomentet, er det nødvendig at hullet på bøylen plasseres så langt perifert som mulig.

Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes den innledningsvis nevnte intra-okulære linsen ved at det sideparti av hver bøyles rot som vender bort fra bøylen er utformet med en konkavitet som i alt vesentlig er komplementær med et parti på en overfor beliggende annen bøyle hvori nevnte andre hull er anbragt, idet hver bøyle har en slik utstrekning at dens nevnte parti kommer til direkte anlegg mot nevnte konkavitet ved bøylens innbøyning mot linsens optiske del.

For at vektarmen ved sammentrekning skal bli lengst mulig for således å redusere kraf tmomentet, er det nødvendig at det nevnte hullet på bøylen plasseres så langt perifert som mulig. Posisjonen vil således bli bestemt av stedet for det nevnte sideparti. Når nevnte andre bøyle ligger inntil den optiske delen, vil bøylekonfigurasjonen med det ene suturhullet bli tilpasset den bøylerot som bøylen bøyes mot. Når bøylen således bøyes mot den optiske delen vil det nevnte parti på bøylen komme i kontakt med nevnte konkavitet, hvorved avstanden mellom de nevnte korresponderende hull da vil være minst.

Ytterligere kjennetegnende trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de etterfølgende patentkrav samt av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til et foretrukket, men ikke begrensende, utførelseseksempel derav. Fig. 1 illustrerer den intra-okulære linsen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser snittet II-II i fig. 1.

Fig. 3 illustrerer den intra-okulære linsen ifølge oppfinnelsen, med den ene bøylen trukket inn mot den optiske delen. Fig. 4 illustrerer den intra-okulære linsen ifølge oppfinnelsen med begge bøyler trukket inn mot den optiske delen.

I fig. 1 er illustrert den intra-okulære linsen 1 ifølge oppfinnelsen, i det etterfølgende betegnet for enkelhets skyld som IOL. IOL 1 består av en optisk del 2 og en haptisk del i form av to bøyler 3a og 3b. Den optiske delen 2 er forsynt med periferisk anbragte små første hull 4, 5, anordnet i respektive bøyles 3a, 3b rot, slik det tydelig fremgår av fig. 1. Eventuelt kan der være anbragt ytterligere små første hull 6, 7 som er til eventuell ytterligere hjelp for eventuell korrigering av posisjonen for IOL 1 i linseposen.

Bøylen 3a er ved sin frie ende utformet med et parti 8 hvori er anbragt et hull 9. På tilsvarende måte er det ved den frie enden av bøylen 3b anbragt et parti 10 som har et hull 11. De nevnte hull 9 og 11 er betegnet som nevnte andre hull hos den intra-okulære linsen. Hullene 4, 11 og 5, 9 betegnes her som respektive korresponderende hull. Ved roten for bøylen 3a har denne et sideparti 12 som er utformet konkavt og i alt vesentlig komplementært med partiet 10 på bøylen 3b. På tilsvarende måte er det ved roten for bøylen 3b et sideparti 13 som vender mot bøylen 3a, hvilket sideparti 13 er utformet konkavt og i alt vesentlig komplementært med partiet 8 på bøylen 3a. Ved innbøyning av den ene eller begge av bøylene, vil de nevnte korresponderende hull komme så nær hverandre som mulig, samtidig som bøylen eller bøylene blir liggende mest mulig inntil den optiske delen 2, slik det tydelig fremgår av fig. 3 og 4. I det eksempel som er vist i fig. 3 er de korresponderende hull 4, 11 mellom den optiske delen 2 og bøylen 3b sammenføyet ved hjelp av en sutur 14. I mange tilfeller vil det ofte ikke være nødvendig å forbinde hullene 5, 9 med en sutur, ettersom bøylen 3a i dette tilfellet er den første som Innføres i linseposen. I fig. 3 er bøylen 3b også vist med stiplet linje for å illustrere dens utgangsstilling før kirurgen bringer bøylen 3b til anlegg mot konkaviteten 12 og suturforbindelsen mellom de korresponderende hull 4, 11.

I en del av tilfeller kan operasjonsstedet eller operasjons-teknikken dra fordel av at begge bøyler 3a og 3b er bøyet Inn mot den optiske delen 2. I dette tilfellet, som illustrert i fig. 4, vil det være tilstrekkelig å forbinde hullene 9 og 11 på henholdsvis bøylene 3a og 3b med den sutur 15 som vist i fig. 4 kommer partiet 10 til anlegg mot det konkave partiet 12 på den optiske delen 2, og tilsvarende kommer partiet 8 på bøylen 3a til anlegg mot det konkave partiet 13 på den optiske delen 2. Det er selvsagt tenkelig, slik som svakt antydet i tilknytning til fig. 3, at bøylene kunne bøyes inn mot den optiske delen og festes ved hjelp av sutur mellom de nevnte korresponderende hull, henholdsvis 4, 11 og 5, 9. Imidlertid vil det forstås at den på fig. 4 viste løsning i dette tilfellet vil være tilstrekkelig og dessuten by på den store fordel at kun en sutur skal kappes for å bringe bøylene 3a og 3b fra hverandre til inngrep med linseposen.

Ved den viste løsning ifølge oppfinnelsen vil det således forstås at anbringelsen av de korresponderende hull 4, 11 henholdsvis 5, 9 er viktige for å kunne trekke bøylene 3a, 3b mest mulig inn mot den optiske delen 2 under anbringelsen av nevnte IOL i linseposen. Ved at bøylens rot er forsynt med den nevnte konkavitet 12 henholdsvis 13, kan bøylen trekkes lenger inn mot den optiske delen 2, hvorved nevnte korresponderende hull 4, 11 henholdsvis 5, 9 kommer tettere sammen. Derved minsker også den maksimale tverrsnitts-dimensjon for IOL, hvilket er av stor betydning for en problemfri innføring av IOL i øyets linsepose.

Ved den foreliggende oppfinnelse unngås de problemer som er knyttet til innbøyning av bøylene, ganske enkelt ved at kirurgen forut for anbringelsen av den intra-okulære linsen anbringer suturen 14 eller suturen 15, som illustrert i henholdsvis fig. 3 og 4 mens linsen ligger på et sterilt underlag, hvoretter linsen kan anbringes i linseposen og suturen deretter kappes og fjernes.

Det skal umiddelbart forstås at konfigurasjonen av bøylens rot 12 henholdsvis 13 og massen eller partiet 8 henholdsvis 10 omkring hullet 9 henholdsvis 11 på bøylen 3a henholdsvis 3b kan ha variasjoner i utformningen uten at prinsippet om korresponderende suturhull 4, 11 og 5, 9 endres. Posisjonen for de korresponderende suturhull hos en IOL er således gitt av bøylens rot. Når bøylen ligger inntil den optiske delen, vil bøy1ekonfigurasjonen med det ene suturhullet måtte tilpasses en annen bøyles rot. Avstanden mellom de korresponderende suturhull vil da være minst.

Det vil umiddelbart forstås at den foreliggende oppfinnelse kan anvendes i forbindelse med intra-okulære linser som har flere enn to bøyler, f.eks. tre eller fire. Ved eksempelvis 3 bøyler, kan det være hensiktsmessig å anvende separate sutur sammenbinding ved to av bøylene, mens den tredje bøylen ikke bindes inn mot den optiske delen. Ved en løsning med fire bøyler, kan de to sett av diametralt beliggende bøyler eksempelvis bindes opp på en måte slik som er illustrert i fig. 4, idet det her umiddelbart vil forstås at det behøves to suturer som vil danne en innbyrdes vinkel av 90 grader.

De ovenstående utførelsesformer og alternativer er kun gitt som eksempler, og det vil umiddelbart også forstås at kirurgen kan velge den mest hensiktsmessige suturoppbindings-måten for bøylene, avhengig av operasjonsteknikk og andre operative forhold.

Av fig. 2 fremgår at linsen, på i og for seg kjent måte kan være dobbelt-konveks, samt være utstyrt med en periferisk forløpende vulst 16, såkalt laser-ring. Hensikten med laser-ringen er å hindre at linsen 2 skades ved ev. etterbehandling av linseposen med laser for å fjerne ev. vevsrester eller ytterligere fordunkling av denne p.g.a. utilstrekkelig rensning eller utskrelling fra linseposen før anbringelse av IOL. Bruk av laser-ring er i og for seg kjent.

Claims (3)

1. Kunstig intra-okulær linse som har en optisk sentral del (optisk del) og en bærende perifer del (haptisk del) I form av minst to bøyler som enhetlig med den optiske del rager ut fra denne, hvor den optiske del er forsynt med to eller flere periferisk anbragte små første hull, idet det i roten av hver bøyle er anbragt et av nevnte første hull og nevnte bøyler hver er forsynt med et andre hull ved eller i avstand fra bøylens ytterende, karakterisert ved at det sideparti av hver bøyles rot som vender bort fra bøylen er utformet med en konkavitet som i alt vesentlig er komplementær med et parti på en overfor beliggende annen bøyle hvori nevnte andre hull er anbragt, idet hver bøyle har en slik utstrekning at dens nevnte parti kommer til direkte anlegg mot nevnte konkavitet ved bøylens innbøyning mot linsens optiske del.

2. Linse som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte bøyler på i og for seg kjent måte er anbragt og er bøybare i samme plan idet hver bøyle har en slik utstrekning at den ved innbøyning mot den optiske del av linsen får sitt nevnte parti direkte til anlegg mot nevnte konkavitet.

3. Linse som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at bøylene er dimensjonert og utformet for anbringelse av linsen innenfor øyets linsepose.