NO158845B - Vannsengmadrass. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en vannsengmadrass

av den i innledningen til det etterfølgende selvstendige krav 1 angitte art, hvilken er meget lett samt regulerbar med hensyn til hardhet og bølgedempning, samt at den ikke krever spesialkonstruert seng men passer til de aller fleste senger som er i bruk.

Vannsenger har vært i bruk i mange år og bruksfordelene er anerkjente. Vannsenger har primært vært anvendt til medisinsk bruk,men har nå også vunnet innpass som sove-møbel til privat bruk hvilket bruksområde den innlednings-vis nevnte type vannseng tilhører.

Vannsenger i sin tradisjonelle form består av en fleksibel beholder eller pose som er fylt med vann og utgjør en madrass som er anbragt i et sengeunderstell omfattende sidevanger, endevanger og bunn. Nevnte beholder utgjør madrassen som brukeren ligger på.

Vanndybden i disse madrasser er fra 20-24 cm og represen-terer en total vekt på 800-1000 kg. Dette krever et spesialkonstruert sengunderstell samt at det foreligger muligheter for store vannskader ved en eventuell lekkasje. Regulering av bølgedempningsgrad medfører ulemper ved tapping,eventuelt etterfylling, av vann i madrassen. Vannmadrasser med mulighet for større bølge-dempningsgrad er også dyrere. Nevnte type vannsengmadrasser er ikke belastningsstabile, idet ved en belastning av vannmadrassen ved dens kant f.eks. ved sitting eller ligging samt ved sitting i midten av madrassen, kan det oppstå såkalt gjennomsitting/ligging slik at brukeren får kontakt med sengebunnen.

Ifall personer i en dobbeltseng med vannmadrass ønsker forskjellig madrasshårdhet r bølgedempning eller temperatur, må det anvendes to atskilte vannmadrasser som er isolerte mot hverandre. Dette har hittil medført tilnærmet dobbelte omkostninger i forhold til omkostningene ved hel dobbelt-sengvannmadrass.

Ulempene ved den omtalte type vannseng kan sammenfattes som følger:

Stor vekt.

Mulighet for store vannskader ved eventuell lekkasje. Spesialkonstruert sengeunderstell er nødvendig og hvilket betinger større omkostninger enn om det kunne anvendes et vanlig sengeunderstell.

Nødvendig med endring av vannmengde ved regulering av hårdhet- og/eller bølgedempningsgrad.

Ustabil når en bruker sitter midt på madrassen eller sitter/ ligger på kanten av denne.

Har kun jevn oppdrift mens brukerens kropp belaster madrassen i liggende stilling.

Krever spesiell transport og montasje.

Den store vannmengde i vannmadrassen krever bruk av større mengde anti-algemiddel og mer strøm til oppvarming.

Fra dansk utlegningsskrift nr. 133851 er det kjent å inn-føre en større mengde isoporpartikler i vannmadrassen, hvilke flyter ovenpå en mindre mengde vann (forhold 4:1). Ulempen ved en slik løsning er at isoporpartiklene i ubelastet tilstand av madrassen flyter ovenpå vannet og vannmadrassen må ved bruk deformeres vesentlig, dvs. isoporpartiklene må bli presset ned i vannet før full bæreevne oppstår. Det vil si at de tørre isoporpartikler som flyter ovenpå vannet ikke virker som oppdriftsmiddel og understøtter belastningen før de er blitt nedtrykket i vannet.

De tørre isoporpartikler vil ved bevegelser i vannmadrassen fremkalle raslelyder, samt at når de er blitt fuktige på grunn av neddykning, vil de ha tendens til å feste seg til hverandre og danne klumper eller til vannmadrassens inn-side og eventuelt bli liggende i klumper ved vannmadrassens langsgående sider og ved hode og benparti.

Det vil si at isoporpartiklene ikke flyter tilbake til normalstilling etter at belastningen opphører.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe en vannsengmadrass hvor de ovennevnte ulemper er unngått, hvilket ifølge den foreliggende oppfinnelse er oppnådd ved hjelp av de karakteristiske trekk som er an-gitt i karakteristikken til det etterfølgende selvstendige krav 1 og i de etterfølgende uselvstendige krav.

Vannsengmadrassen ifølge oppfinnelsen vil bli nærmere om-talt i det etterfølgende med henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser vannsengmadrassen sett ovenfra i perspektiv med transparent overflate og uten skillevegg for derved tydelig å kunne vise luftkammerene,

fig. 2 viser samme som fig. 1 med transparent overflate og med inntegnet skillevegg som deler vannkammeret i en nedre og en øvre kammerdel,

fig. 3 viser et lengdesnitt gjennom vannsengmadrassen med inntegnede belastningspiler fra en person som skal ligge på denne,

fig. 4 viser et tverrsnitt av vannsengmadrassen i belastet tilstand,

fig. 5 viser et tverrsnitt av vannsengmadrassen i ubelastet tilstand etter linjen II-II i fig. 2, og

fig. 6 viser samme som fig. 5, men med minsket volum i de underliggende luftkammere hvorved vannsengmadrassen er gjort bløtere.

Som vist i fig. 1 består vannsengmadrassen av en ytre madrasspose 9 av et vanntett, fleksibelt, strekkfast materiale. I madrassposen er det anordnet to luftkammere 1 og 2 som strekker seg langsmed hver side av madrassposen og mellom disse er det anordnet ytter-ligere luftkammere 3 og 4 samt eventuelt ett eller flere luftkammere 5 mellom de sistnevnte luftkammere. Nevnte luftkammere 3,4 og 5 er festet til madrassposens bunn og er fortrinnsvis også forbundet med de langsgående side-luftkammere 1 og 2 slik at samtlige luftkammere 1,2,3,4,

5 i oppumpet tilstand medvirker til å spile ut madrassposen 9 til et tilnærmet parallellepipedisk legeme. De langsgående sidekammere 1 og 2 er utstyrt med hver sin ventil lia og de mellomliggende luftkammere 3 og 4 som er anordnet kommuniserende med hverandre, er utstyrt med en fellesventil lic. De sentrale luftkammere 5 som også kommuniserer med hverandre, er utstyrt med en fellesventil 11b. Madrassposen 9 og de nevnte luftkammere 1,2,3,4,5 inne i denne, avgrenser et kammer 6 beregnet å bli fylt med væske gjennom en i madrassposens overside anordnet væskepåfyllingsventil 10. Vannkammeret 6 er ved hjelp av en skillevegg 8 som vist i fig. 2, også benevnt mellomgulv, delt i to kammerdeler, nemlig en øvre kammerdel 6a og en nedre kammerdel 6b. Nevnte mellomgulv 8 består av et fleksibelt, strekkfast materiale som også kan være væsketett. I såfall er den nedre kammerdel 6b utstyrt med en egen vannpåfyllingsventil (ikke vist). Nevnte kammerdeler 6a,6b er fylt med vann samt at den nedre kammerdel 6b også er delvis fylt med oppdriftspartikler, f.eks. i form av isoporpartikler 12 som befinner seg neddykket i vannet og presser mellomgulvet 8 oppad på_ grunn av sin oppdrift. Mellomgulvet 8 er festet til madrassposens 9 bunn, eventuelt til sideluftkammerene 1,2 eller til de hosliggende luftkammere 3,4 og er formet slik at den inntar en oppad buet form både i bredde- og lengderetning. Som det fremgår av fig. 3, er mellomgulvets 8 langsgående bue sterkere krummet ved vannsengmadrassens hodeende enn ved dens fotende, i ubelastet tilstand. Mellomgulvet 8 kan være utstyrt med åpninger for vann-gjennomstrømning; og det kan eventuelt også utgjøres av et nett med masker mindre enn oppdriftspartiklene.

I den ovenfor beskrevne vannsengmadrass vil de luftfylte sidekammere 1,2 i luftfylt tilstand avstive vannsengmadrassens kanter. Da de har separate ventiler lia,lia, kan de reguleres uavhengig av hverandre slik at den frie sittekant, f.eks. representert ved sidekammeret 1, når to vannsengmadrasser nyttes i en dobbeltseng, kan være hardere enn sidekammeret 2 som derved kan gi en mykere overgang til den hosliggende vannsengmadrass. Ved en slik dobbeltseng vil de mot hverandre vendte sidekammere- 1,2

på hver vannsengmadrass virke som varmesperre. Derved kan væsketemperaturen i hver av vannsengmadrassene inn-stilles uavhengig av hverandre ved hjelp av et i hver av vannmadrassene anbragt varmeelement (ikke vist). Luft-kammerere 5 som også kan benevnes bunnkammerei , mellom de på madrassposens bunn anbragte kammere 3 og 4, også

kalt reguleringskammere, skal alltid under bruk av vannsengmadrassen være oppblåst for å dempe mot den tidligere omtalte "gjennomsitting" og også for å redusere det nød-vendige væskevolum samt tilført mengde av oppdriftsmaterialet 12 i vannsengmadrassen. De nevnte reguleringskammere 3 og 4 pumpes opp etter at kammeret 6 er fylt med vann og oppdriftsmateriale, dvs. den nedre kammerdel 6b er fylt med vann og oppdriftsmateriale i ønsket forhold, og den øvre kammerdel 6a fylt med vann. Ved å øke og minske volumet av reguleringskammerene 3,4,reguleres væsketrykket i kammeret 6 omfattende den øvre kammerdel 6a og den undre kammerdel 6b, hvorved oppnås regulering av vannsengmadrassens hårdhet samt at økning av trykket også gir en bølgedempende effekt. På grunn av delingen av kammeret 6 ved hjelp av mellomgulvet 8, muliggjøres slik

det fremgår av det ovenstående, fylling av kammerdelene 6a,6b med et påfyllingsmateriale med forskjellig spesifikk vekt, dvs. at den resulterende spesifikke vekt for blandingen av vann og oppdriftspartikler i den nedre kammerdel 6b blir mindre enn den spesifikke vekt for vannet i den øvre kammerdel 6a. Det partikkelformede opp-drif tsmaterialet vil bli holdt på'plass i den nedre kammerdel 6b ved hjelp av mellomgulvet 8 som hindrer dette i å flyte opp i den øvre kammerdel 6a. Ved at mellomgulvet 8 er formtilskåret dannes en asymmetrisk kul som samler oppdriftsmaterialet 12 som bevirker en for-spenning av mellomgulvet 8 i de områder som blir sterkest belastet under bruk, slik det fremgår av fig. 3 hvor be-lastningspilene fra den inntegnede person er konsentrert ved toppen av den asymmetriske kul i mellomgulvet 8. Ved belastning og nedtrykning av madrassposens 9 øvre flate slik at denne kommer til anlegg mot mellomgulvet 8 som vist i fig. 4, vil oppdriftsmaterialet 12 bli forskjøvet til sidene og sammen med vannet understøtte legemet med et oppadrettet trykk tilsvarende belastningen fra legemet. Det vil si at de tyngste partier av legemet vil synke dypere enn de lette partier hvorved oppnås en be-hagelig og rett hvilestilling.

Claims (9)

1. Vannsengmadrass av vanntett, fleksibelt, strekkfast materiale med minst tre kammere forsynt med ventiler, hvorav det ene inneholder væske, fortrinnsvis vann, og et i væsken flytbart, partikkelformet materiale, f.eks. isopor, og hvor de andre inneholder luft, karakterisert ved at kammeret (6) med væske-og isopor er avgrenset nedad og til siden i det minste ved hver langside av de nevnte luftkammere (1 og 2), og at væske-/isoporkammeret (6) er utstyrt med en fleksibel, eventuelt væsketett i og for seg kjent skillevegg, dvs. mellomgulv (8), som er festet til madrassens bunnparti, og er oppad buet både i bredde- og lengderetning i ubelastet tilstand, hvorved det dannes en øvre og en nedre kammerdel (6a,6b) hvor det nedre kammer (6b) er fylt med vann og opp-drif tspartikler (12) neddykket i vannet, og hvor den øvre kammerdel (6a) er fylt med vann.

2. Vannsengmadrass ifølge krav 1, karakterisert ved at den langsgående bue til mellomgulvet (8) er sterkere krummet ved vannsengmadrassens hodeende enn ved dens fotende, i ubelastet tilstand.

3. Vannsengmadrass ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at mellomgulvet (8) er utstyrt med åpninger for vanngjennomstrømning.

4. Vannsengmadrass ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at mellomgulvet (8) utgjøres av et nett.

5. Vannsengmadrass ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at noe av oppdriftsmaterialet, f.eks. luft eller isopor er innekapslet og festet til mellomgulvet (8).

6. Vannsengmadrass ifølge krav 1, karakterisert ved at de to langsgående sidekammere (1 og 2) er utstyrt med hver sin ventil (lia) og har en høyde tilsvarende madrassens høyde, samt at det mellom disse ved madrassens bunn er anordnet minst to kommuniserende kammere (3 og 4) med fellesventil (lic)•

7. Vannsengmadrass ifølge krav 6, karakterisert ved minst to kommuniserende, sentrale kammere (5) med fellesventil (11b) anbragt ved madrassens bunn mellom kammerene (3 og 4).

8. Vannsengmadrass ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte luftkammere (1,2) også avgrenser isopor/vannkammeret (6) ved madrassens hode og fotende.

9. Vannsengmadrass ifølge krav 1, karakterisert ved at luftkammerene (3,4,5) er festet med avstand til madrassens bunn slik at vann også kan strømme under de kanal-formede luftkammere (3,4 og 5).