NO158684B - Fremgangsm te for fremstilling av propionsyre fra frt myse. - Google Patents

Description

Anordning ved fyringsanlegg.

Foreliggende oppfinnelse vedrører fyringsanlegg med en varmekilde som avgir hete, strømmende gasser og med et me-tallrørsystem, som leder gassene gjennom de rom som skal oppvarmes.

For et fyringsanlegg, hvor det for gassavløpet er anordnet et rørsystem, som er ført gjennom samtlige rom i et hus som skal oppvarmes og munner ut i en skorstein, og hvor rørsystemet i hvert rom som skal oppvarmes er utstyrt med varmestrålende flater kan det med fordel benyttes en brenner som avgir hete forbrenningsgasser, f. eks. en dysefri forgassingsbrenner ifølge norsk patent nr. 108 698. Derved kan for-brenningsgassenes varmeinnhold utnyttes fullt ut.

For at varmeutstrålingen på en for-delaktig måte skal kunne forandres indi-viduelt i hvert enkelt rom foreslås ifølge oppfinnelsen at rørene omgis av deksler, som begrenser varmeutstrålingen og kan svinges bort fra rørene.

Når dekslene er svingt bort, kan rommene oppvarmes hurtig ved hjelp av me-tallrørene. Er rørene derimot omgitt av dekslene, vil disse redusere rørenes varme-utstråling.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen består dekslene av et varmelagrende materiale, spesielt kakelstein. Derved oppnåes at dekslene kan fortsette å avgi varme etter at varmekilden er koblet ut. En slik anordning forener således fordelene ved oppvarming ved stråling fra metallflater med en kakelovns varmelagringsevne.

Et par utførelseseksempler av oppfin-nelsens gjenstand skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser hvorledes en brenner som avgir hete, strømmende gasser kan benyttes for fyring av en bygning. Fig. 2 viser et horisontalt snitt gjennom et avtrekksrør for brenneren etter linjen b-b i fig. 1. Fig. 3 er et vertikalt snitt gjennom et avtrekksrør for brenneren etter linjen c-c i fig. 1. Fig. 1-3 viser et anlegg for oppvarming av en bygning, hvor det benyttes en brenner som avgir hete forbrenningsgasser, f. eks. en brenner ifølge norsk patent nr. 108 698. Oljebeholderen 61 for brenneren 58 er via et rør 63 forbundet med et oljereser-voar 62. Det må da enten anordnes et flot-tørsystem i oljebeholderen 61 for drift av brenneren 58 med konstant oljenivå, eller beholderen 61 står i forbindelse med olje-tanken 62 ifølge et system med kommuni-serende kar, hvor oljenivået i tanken 62 stadig må kontrolleres. Brennkammteret og det nedre parti av avtrekket 11 for brenneren 58 er omgitt av et isolasjonssjikt 56 for at oljebeholderen 61 og rommet som omgir denne ikke skal oppvarmes for sterkt. For-trinnvis utføres oljebeholderen 61 med et avtagbart lokk. Derved lettes rengjøringen av beholderen 61. Dette er spesielt viktig ved bruk av gammel olje, som selvsagt in-neholder mere bunnfall.

Avtrekksrøret 11 for brenneren 58 er dels ført rett opp gjennom bygningen og munner i en skorstein 94. Dels er avtrekks-røret 11 forsynt med avgreninger, som går som horisontalt liggende og vertikalt stå-ende delstrekninger 96 til 102 gjennom bygningens rom 78—83. Ved tak- og vegg-gjennomføringene er rørene termisk iso-lert, f. eks. ved et asbestsjikt 56.

De deler av avtrekksrøret 11 og gren-ene 96 til 102 som forløper gjennom de rom som. skal oppvarmes omgis av dekk-legemer 65 og 66 av halvsylindrisk eller lignende form, som kan åpnes som et skrin. Dekslene 65 og 66 kan også bevirke en full-stendig termisk isolasjon, hvis de består av et varmeisolerende materiale. De kan også ha en varmelagrende funksjon, hvis deres rammer f. eks. er fyllt ut med kakelstein. Alt etter materialvalget for dekslene 65 og 66 og deres stilling kan man regulere hvor meget varme rørstrekningene skal avgi. Når dekslene åpnes, vil det umiddelbart stråle varme ut i rommet og luften i rommet set-tesisirkulasjon. På denne måte muliggjøres en hurtig oppvarming. Når dekslene lukkes, vil rørene enten hindres helt fra å avgi varme — ved et termisk helt isolerende dekselmateriale — eller — hvis dekslene er utført i et varmelagrende materiale — vil de virke som en kakelovn.

Fig. 2 viser, hvorledes dekslene 65 og 66 er anordnet på en vertikal gren av av-trekksrøret 11. Svingaksen 67 for dekslene 65 og 66 er beliggende på siden av røret 11 og parallelt med dette. Ved åpning av dekslet 66 inntrer luftsirkulasjon, idet kald luft går inn ved rørstykkets nedre ende mellom røret og dekslet 66, stiger oppover langs rørstykket, oppvarmes og ved rørstykkets øvre ende går ut av rommet mellom dette og dekslet 66. På denne måte oppstår en ideell form for varmestrømning i rommet.

På en lignende måte forholder det seg ved anordningen ifølge fig. 3. Der er dekslene 65 og 66 vist ved en horisontalt for-løpende rørgren 99. Når dekslene svinges opp cm svingaksen 67, som forløper oven-for røret 99 parallelt med dette, vil det komme kald luft fra rørets 99 underside i retning av pilene 68 mellom røret 99 og dekslene 65 og 66, strømme rundt røret 99 og på oppsiden strømme oppvarmet ut av åpninger 70 i dekslene 65 og 66. Den opp-varmete luft strømmer langs det isolerte tak 73. Når dekslene 65 og 66 lukkes, vil også åpningene 70 lukkes ved hjelp av iso-lasjonslegemer 69, som er fast anordnet pa røret 99.

Ved hjelp av rørgrener 100 og 102 i rommene 80 og 82 nær disse roms gulver kan kald trekkluft, som kommer inn gjennom vinduene, uskadeliggjøres, idet den oppstigende varmluft blander seg med den kalde trekkluft. På loftet 84 i den viste bygning er det like under avtrekksrørets 11 øvre ende anordnet en varmtvannsbeholder 103. I den rørgren som er anordnet ved taket av rom 78 er det anordnet et strupe-spjeld 85, som åpnes oppover, så snart det i avtrekksrøret 11 opptrer et bestemt over-trykk fra brenneren 58. Dermed frigis den korteste vei til skorsteinen 94 for forbren-ningsgassene. Lignende strupespj eld kan anbringes på forskjellige steder i systemet, hvis bestemte rørpartier skal oppvarmes mer eller mindre.

Det omtalte fyringsanlegg kan arbeide uavhengig av vifter for luftsirkulasjon cg øknig av fyringseffekten, hvis det legges vekt på at systemet skal være uavhengig av elektrisitet.

Claims (4)

1. Fyringsanlegg med en varmekilde som avgir hete, strømmende gasser og med et metall-rørsystem, som leder gassene gjennom de rom som skal oppvarmes, karakterisert ved at rørene er omgitt av deksler (65, 66), som begrenser varmeutstrålingen og kan svinges bort fra rø-rene.

2. Fyringsanlegg som angitt i påstand 1, karakterisert ved at dekslene (65, 66) består av et varmelagrende materiale, f. eks. kakler.

3. Fyringsanlegg som. angitt i påstand 1 eller 2, k<a rakterisert ved at deks-lenes (65, 66) svingakser (67) er anordnet ved rørveggen, parallelt med rørenes leng-deretning.

4. Fyringsanlegg som angitt i påstand 3, karakterisert ved at dekslene" (65, 66) svingakser (67) ved horisontal anordning av rørene er anordnet ovenfc• rørene og at dekslene har perforeringer (70) for å åpne passasje for den luft som oppvarmes' mellom dekslene (65, 66) og rø-rene. Anførte publikasjoner: