NO158275B - Monteringsanordning for enden av en middelspennings- eller hoeyspenningskabel. - Google Patents

Abstract

En monteringsanordning for enden av en middelspennings- eller høyspenningskabel (201) oppviser et isolerlegeme (202) med en sentral, langsgående kanal. (204) for kabelen (201) samt et hulsylindrisk, av. et elektrisk isolerende materiale bestående trykklegeme (221) som griper over isolerlegemet (202) over en del av sin lengde og er forskyvbart i lengderetningen i forhold til isolerlegemet. Trykklegemet. (221) trykker en forspent fjær (222) , som understøttes av trykklegemet (221) og er anordnet i et med en forbindelsesflens (226) forsynt hus (223) som i det minste delvis opptar trykklegemet (221) og isolerlegemet. (202), mot en ringskulder (205) i isolerlegemet (202) under dannelse av en kontakt med en elektrode (208) som omgir den sentrale, langsgående kanal (204). En sperre (229) begrenser avspenningen av den forspente fjær (222). 3, 7 zrz' n9 as æe> zss

Description

Oppfinnelsen angår en monteringsanordning for enden av en middelspennings- eller høyspenningskabel, omfattende et isolerlegeme som oppviser en sentral, langsgående kanal for kabelen og over hvilket det på en del av dets lengde griper et i forhold til legemet langsforskyvbart, hulsylindrisk trykklegeme som av en forspent fjær trykkes mot en ringskulder på isolerlegemet, hvilken fjær er anordnet i et hus som i det minste delvis opptar trykklegemet og isolerlegemet og som har en forbindelsesflens med gjennomgående forbindelsesskruer, idet fjæren er understøttet av huset og ved hjelp av en sperre med et på trykklegemet anordnet sperreelement bare er begrenset avspennbar.

Ved en kjent monteringsanordning av denne type (US-PS 3 517 113) oppviser trykklegemets ene endeavsnitt en innerkonus som kommer til anlegg mot en tilsvarende ytter-konus av isolerlegemet, mens derimot det andre endeavsnitt er forsynt med en yttergjenge med hvilken det er i inngrep en mutter som danner sperreelementet for den forspente fjær. Huset griper fullstendig over trykklegemet og den på dette anordnede fjær og oppviser på den fra forbindelsesflensen bortvendende ende en yttergjenge for en kappe- eller mantelmutter. Mot denne mantelmutter kan det støtte seg en ring som er anordnet mellom mutteren og den mot denne vendende ende av fjæren. Omkostningene for denne monteringsanordning er derfor forholdsvis store. Hertil kommer også at det er avhengig av montørens omsorg om mantelmutteren er påskrudd så langt inn på trykklegemet at trykklegemet trykker med den nødvendige kraft mot isolerlegemet når forbindelsesflensen er påskrudd mot en motflens på monteringsanordningen.

Fra SE-AS 355 443 er det kjent en tilkoplingsan-ordning for isolerte høyspenningskabler ved hvilken et isolerlegeme kan belastes ved hjelp av en forspent fjær. Denne kjente anordning er imidlertid ubrukbar for en monteringsanordning som skal tillate at en forbindelse vilkårlig ofte skal kunne løsnes og fremstilles på nytt. Ved den kjente anordning understøttes nemlig fjæren, som ved fremstilt forbindelse belaster isolerlegemet i aksial retning, mot en fjærbrikke hvis oppstående kant ved monteringen bøyes permanent innover på en slik måte at den griper bak en ringflens ved den ene ende av en isolator. Videre oppviser trykklegemet to lasker som forløper i fjærens lengderetning og opptar denne mellom seg, og som ved sin frie ende er forsynt med en respektiv boring. Gjennom hver av disse boringer er det først stukket en som sperreelement tjenende stift. Etter at fjærbrikken er blitt forbundet med isolatorens ringflens, må disse to stifter trekkes radialt utover ut av boringene. Fjæren kan da støtte seg mot fjærbrikken.

Da imidlertid trykklegemet under fjærkraftens virkning beve-ges bort fra fjærbrikken, kan forlengelsen av den forspente fjær ikke lenger begrenses ved hjelp av stiftene eller andre elementer.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe

en monteringsanordning av den innledningsvis angitte type som er enklere utformet enn de kjente monteringsanordninger og som ikke bare tillater at en forbindelse kan fremstilles og løsnes vilkårlig ofte, men som dessuten forenkler fremstillingen og fornyet fremstilling av forbindelsen.

Ovennevnte formål oppnås méd en monteringsanordning som er kjennetegnet ved de i krav 1 angitte, karakteri-serende trekk.

Ved utformingen av en skulder på huset for under-støttelse av fjæren og utformingen av sperreelementet på trykklegemet blir antall enkeltdeler som monteringsanordningen består av, redusert til et minimum, hvilket reduserer omkostningene for monteringsanordningen og også forenkler montasjen. Til det sistnevnte bidrar i vesentlig grad at forspenningen av fjæren er fastlagt, altså ikke trenger å innstilles ved monteringen, og at forbindelsesskruene har en lengde som tillater spenning av fjæren utover den som er betinget av sperren. Skruene kan da nemlig innføres i de skrueopptagende gjengeboringer uten at monteringsanordningen for dette formål trenger å trykkes mot kraften fra fjæren mot den del som oppviser gjengeboringene. Først etter at skruene er blitt innskrudd et stykke i gjengeboringene, må kraften fra den forspente fjær overvinnes ved den videre innskruing. Det er videre særlig fordelaktig at trykklegemet stadig med den av fjæren forutbestemte kontaktkraft ligger an mot en elektrode som er anordnet ved en ringskulder av isolerlegemet. Det kan da på enkel og pålitelig måte uttas en prøvespenning ved denne elektrode.

Utformingen av sperren som begrenser avspenningen av den forspente fjær, kan gjøres på forskjellig måte. Ved en understøttelse av den forspente fjær på den ene side mot trykklegemet og på den annen side mot huset kan sperren opp-vise minst ett sperreelement som begrenser trykklegemets langsgående forskyvbarhet i retning mot ringskulderen. Ved en særlig enkel utforming av denne løsning dannes sperreelementet av minst ett radialt fremspring som griper bak et materialparti av huset. Ekstra enkeltdeler eller detaljer er her altså ikke nødvendige for dannelse av sperren. Trykklegemet er her fortrinnsvis forsynt med en hylseformet forlengelse hvis endeavsnitt som rager ut av huset ved den ende som vender bort fra forbindelsesflensen, er utformet elastisk deformerbartog er forsynt med dette fremspring. Trykklegemet trenger da bare å inntrykkes så langt i huset at fremspringet, som hensiktsmessig er utformet som en skulder, griper bak husets ende.

Ved en annen fordelaktig utførelse av sperren som begrenser avspenningen av den forspente fjær, er sperren dannet av et i begrenset grad på trykklegemet langsforskyvbart, av den forspente fjær belastet ringlegeme samt av minst ett sperreelement som begrenser den langsgående forskyvbarhet av dette ringlegeme. Den forspente fjær er her altså understøttet, på den ene side mot trykklegemet og på den annen side mot huset, bare når monteringsanordningens forbindelsesflens ligger an mot anleggsflaten eller befinner seg på liten avstand fra denne. I allé øvrige tilfeller er begge ender av fjæren understøttet mot trykklegemet. Dette har den fordel at trykklegemet ikke trenger noen forutbestemt eller noen kraftbestemt forbindelse med huset som i det minste krever betydelig kraft, hvilket reduserer omkostningene for trykklegemet og for innsettingen i huset. Som ringlegeme kan det benyttes en ringskive, og sperreelementet som. begrenser ringskivens forskyvbarhet i den ene retning langs trykklegemets lengdeakse, er fortrinnsvis et på trykklegemet dannet fremspring, eksempelvis en på trykklegemet dannet ring-

skulder med sagtannformet tverrsnittprofil.

Også ved en utforming av sperren som begrenser avspenningen av den forspente fjær, med et på trykklegemet anordnet ringlegeme er det fordelaktig når trykklegemet oppviser en hylseformet forlengelse som rager ut av huset ved den ende av dette som vender bort fra forbindelsesflensen. Trykklegemet som består av kunststoff, altså et elektrisk isolerende materiale, kan da nemlig også tjene som isola-sjon mellom huset og de skjermtråder som skal føres ut av huset langs kabelens yttermantelflate. Ved hjelp av isola-sjonen av skjermtrådene i forhold til huset kan da skjerm-eller kabelmantelmålinger utføres uten vanskeligheter.

Ved en foretrukket utførelsesform ligger elektroden i et i retning mot trykklegemet åpent ringspor i ringlegeme ts ringskulder, og den mot elektroden vendende ende av trykklegemet har en profil som tillater en inntrengning

i ringsporet Uke til anlegg mot elektroden. Ringsporet trenger her altså ikke å lukkes etter innføringen av elektroden, hvilket reduserer fremstillingsomkostningene. Da elektroden med fordel dannes ved hjelp av et på ringsporets vegg anbrakt, elektrisk ledende, tynt sjikt, er profilen av den mot elektroden vendende ende av trykklegemet fortrinnsvis tilpasset til ringsporets tverrsnittsprofil. Man kan herved på enkel måte oppnå en god kontakt med elektroden, idet profil-tilpasningen av den i ringsporet inngripende ende av trykklegemet bidrar til dette.

For fremstilling av den ledende forbindelse med elektroden finnes det flere muligheter hvor det ved valget av disse hensiktsmessig tas hensyn til om trykklegemets ende inngriper i det åpne ringspor eller ringsporet er utfylt. Når trykklegemets ende griper inn i det åpne ringspor, kan eksempelvis dettes ende være et i det minste delvis innstøpt kontaktelement e.l. til hvilket det er tilkoplet en forbindelsesledning som føres utover. Denne forbindelsesledning kan enten føres utover gjennom en åpning i husets vegg eller gjennom den åpne ende av huset som vender bort fra ringflensen. Den sistnevnte mulighet har den fordel at trykklegemet ikke må sikres mot en dreining i forhold til huset. Dersom elektroden ligger på en slik måte i isolerlegemet i forhold

i

til et som regel forhåndenværende, likeledes i isolerlegemet innstøpt feltstyringslegeme, at den forlenger den av feltstyringslegemet dannede potensialtrakt, kan man jorde elektroden over. forbindelsesledningen, når den ikke er nødvendig for målingsformål, hvorved en bedre feltstyring kan oppnås.

Trykklegemet er på en del av sin lengde like frem til den ende som vender mot isolerlegemets ringskulder, fortrinnsvis forsynt med langsgående slisser som danner radialt fjærende tunger. Trykklegemet kan da uten videre tilpasse seg til forskjellige diametre av isolerlegemet. Forskjellige diametre opptrer ikke bare som følge av fremstillingstole-ranser for isolerlegemet, men også som følge av forskjellige diametre av den kabelisolasjon på hvilken isolerlegemet er påskjøvet, idet kabelisolasjonens diameter kan endre seg med kabeltemperaturen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med to utførelseseksempler som er vist på teg-ningene, der fig.j; viser et lengdesnitt av det første utførel-seseksempel i montert tilstand, og fig. 2 viser et lengdesnitt av det andre utførelseseksempel i montert tilstand.

En monteringsanordning i form av en kabelstikk-propp (tysk: Kabelstecker) for middelspenning, nemlig 10 - 20 kV, oppviser et isolerlegeme 202 av silikongummi som er forsynt med en sentral, langsgående kanal 204 som strekker seg over hele lengden av legemet. I isolerlegemet 202 er innstøpt et feltstyringslegeme 206 som består av en silikon-gummikjerne med et på dette anbrakt, elektrisk ledende sjikt.

Isolerlegemet ligger i montert tilstand tett an mot den avdekkede kunststoffisolasjon 212 på en på vanlig måte utformet, kunststoffisolert energiforsyningskabel 201

i et energiforsyningsnett. Denne kabels ledesjikt 211 blir bare fjernet så mye fra kunststoffisolasjonen at det frem-deles kan kontakteres av feltstyringslegemet. I tilslutning: til feltstyringslegemet 206 er den langsgående kanals 204 diameter, slik fig. 1 viser, forstørret i retning mot den fra kabelenden bortvendende ende, slik at isolerlegemet 202 ikke ligger an mot ledesjiktet og slik at det griper over enden av kabelmantelen og de tilbakebøyde, under anlegg mot kabelmantelen utførte skjermtråder 210. Den mot kabelenden

vendende frontende av isolerlegemet 202 ligger i montert tilstand av kabelstikkproppen an mot en trykkring 219 som påskyves på den avdekkede kabelkjerne før det på denne festes et radialt fjærende stikkontaktlegeme 218. Slik fig. 1 viser, har isolerlegemet 202 i hovedsaken i det område i hvilket det ligger tett an mot kunststoffisolasjonen 212,

en konisk yttermantelflate for å oppnå et elektrisk tett anlegg mot den tilsvarende konisk utformede vegg av opptagelseskanalen i et hylselegeme 215. Det av et isolermateriale bestående hylselegeme 215 danner en del av en innstikkshylse. I hylselegemet 215 er det derfor i tilslutning til den koniske opptagelseskanal anordnet en innstikkshylse 217 som kontakterer stikkontaktlegemet 218 i innstukket tilstand og som kan forbindes med en ikke vist leder. En på innstikks-hylsen dannet avskjermingsklokke 217' griper over eller omslutter trykkringen 219.

Til det avsnitt av isolerlegemet 202 som danner en konisk yttermantelflate, slutter det seg under dannelse av en ringskulder 205 et i diameter mindre, sylindrisk avsnitt som strekker seg like til den fra trykkringen 219 bortvendende ende av isolerlegemet. Et i retning mot ringskulderen 205 åpent ringspor 203 som konsentrisk omgir den langsgående kanal 204, er for dannelse av en ringelektrode 208 belagt med et elektrisk ledende materiale. Slik fig. 1 viser, har ringsporet 203 en større diameter enn den ende av feltstyringslegemet 206 som har størst diameter, og er i forhold til denne ende av feltstyringslegemet 206 forskjøvet på en slik måte i retning mot den mot trykkringen 219 anliggende frontside at ringeléktroden 208 ligger omtrent i området for den felttrakt som feltstyringslegemet definerer.

Det sylindriske avsnitt av isolerlegemet 202 er omsluttet av et hylseformet, av elektrisk isolerende materiale bestående trykklegeme 221 som på en del av sin lengde er flerdobbelt oppslisset i lengderetningen frem til den mot ringskulderen 205 vendende ende. I dette i lengderetningen oppslissede avsnitt danner trykklegemet 221 radialt fjærende tunger 221' hvis frie ende for inngrep i ringsporet 203 og godt anlegg mot ringelelektroden 208 er utformet som et fortykket hode som i sin kontur er tilpasset til ringsporets tverrsnittsprofil. Som følge av tungenes 221' fjæringsevne i radial retning og den forholdsvis lille tykkelse av den del av tungene som bærer hodet, kan tungene uten vanskeligheter tilpasse seg til ringsporets 203 diameter, slik at et godt og ensartet anlegg mot ringelektroden og ringsporet er sikret. Dette er viktig både med henblikk på ringelektrodens kontaktering og med henblikk på overføringen av den aksialkraft som er nødvendig for et elektrisk tett anlegg av isolerlegemet 202 mot kunststoffisolasjonen 212 og mot hylselegemet 215.

Denne aksialkraft tilveiebringes ved hjelp av en forspent skruetrykkfjær 222 som omgir trykklegemet 221 og som på den ene side er understøttet mot en radialt utragende ringskulder 224 på trykklegemet 221 og på den annen side mot en skulder 223' på en metallisk kappe 223 som danner kabel-stikkproppens hus. Til det avsnitt av den metalliske kappe 223 som opptar skruefjæren 222 og ved sin frie ende oppviser en forbindelsesflens 226 som er forsynt med boringer for gjennomføring av forbindelsesskruer 225, slutter det seg, slik som vist på fig. 1, under dannelse av skulderen 223'

et avsnitt hvis innerdiameter er mindre enn trykklegemets 221 ytterdiameter i det område som er omgitt av skruetrykkfjæren 222.

Gjennom dette i diameter mindre, indre sylindriske avsnitt av den metalliske kappe 223 strekker det seg en hylselignende forlengelse 22 7 av trykklegemet 221 som er utformet i ett stykke med trykklegemet, men imidlertid har mindre ytterdiameter. Ved overgangen til forlengelsen er det anordnet en skulder 228 som står overfor skulderen 223' og derfor begrenser trykklegemets 221 forskyvbarhet i forhold til den metalliske kappe 223 mot kraften fra trykkfjæ-ren 222 for strekkavlastning. I den motsatte retning er trykklegemets 221 forskyvbarhet i forhold til den metalliske kappe 223 likeledes begrenset på formbestemt måte, og nærmere bestemt ved hjelp av en omløpende nese 229 på det endeavsnitt av forlengelsen 227 som rager utenfor den metalliske kappe 223 ved den fra forbindelsesflensen 226 bortvendende ende. Nesen 229 griper over denne ende av den metalliske kappe 223. I utførelseseksemplet er den elastiske deformerbarhet av forlengelsen 227 valgt slik at forlengelsen fra forbindelses-flensens side kan skyves så langt gjennom kappen 223 at nesen 229 griper bak kappeenden. Det ville selvsagt også være mulig å oppnå en større radial fjæring av nesen ved hjelp av langsgående slisser i forlengelsen.

Nesens 229 avstand fra skulderen 228 er valgt slik at forbindelsesflensen 226 bare har en forholdsvis liten avstand fra sin anleggsflate 230, ved hvilken det i utførelses-eksemplet dreier seg om hylselegemets 215 front- eller ende-flate, når isolerlegemets 202 koniske avsnitt er innført i opptagelseskanalen til anlegg på alle sider mot opptagelses-kanalens koniske mantelflate. For oppnåelse av dette er det ikke nødvendig med noe nevneverdig kraftforbruk. Kraften fra den forspente skruetrykkfjær 222 trenger først å overvinnes når forbindelsesskruene 225 nå tiltrekkes. Ved den derved inntreffende tilnærmelse av forbindelsesflensen 226 til anleggsflaten 230 inntil flensen kommer til anlegg mot denne, stiger den kraft med hvilken skruefjæren trykker tungenes 2 21' hoder inn i ringsporet 203, til den ønskede verdi. På denne måte sikres et elektrisk tett anlegg av isolerlegemet 202 både mot kunststoffisolasjonen 212 og mot hylselegemet 215.

På denne ,måte oppnås dessuten en pålitelig kontaktering av ringelektroden 208, idet hodet på minst én av tungene 221' for dette formål er forsynt med et ikke vist kontaktelement fra hvilket en forbindelsesledning 231 er ført langs tungen 221' inn i den metalliske kappe 223. Fra denne er forbindelsesledningen 231 i utførelseseksemplet ført ut til utsiden gjennom den metalliske kappe 223. Forbindelsesledningen 231 kan tilkoples til en måle- eller prøveanordning. Når ringelektroden ikke er nødvendig for måle- eller prøveformål, kan man imidlertid også legge for-bindelses ledningen på jordpotensial og derved benytte ringelektroden til forbedring av feltstyringen. I stedet for den gjennom en åpning i kappens 223 vegg utførte forbindelsesledning 231 kan det også være anordnet en forbindelsesledning 231' som er ført ut gjennom ringrommet mellom kabelen 201 og trykklegemet 221 samt dettes forlengelse 227.

Da skjermtrådene 210 ved hjelp av trykklegemets 221 forlengelse 227 er isolert i forhold til den metalliske kappe 223, kan det ved hjelp av disse utføres skjerm- eller kabelmantelmålinger når trådene ikke er jordet.

Ved uttrekking av kabelstikkproppen etter løsning av forbindelsesskruene 225 kan skruetrykkfjæren 222 bare av-spennes så langt at nesen 229 ligger an mot den mot denne vendende frontside av kappen 223.

Det på fig. 2 viste utførelseseksempel stemmer i vidtgående grad overens med det foran beskrevne og på fig. 1 viste utførelseseksempel. Tilsvarende deler er derfor be-tegnet med henvisningstall som er øket med 100. Av den samme grunn er det andre utførelseseksempel i det følgende bare beskrevet i den grad det er forskjellig fra det første utførelseseksempel.

Den forspente skruefjær 322, som i monteringsanordningens monterte tilstand trykker trykklegemet 321 mot isolerlegemets 302 ringskulder 305, og dermed utøver den nød-vendige aksialkraft på dette og samtidig frembringer det nødvendige kontakttrykk mellom kontaktelementet på én av tungene 321' og ringelektroden 305, støtter seg med den ende som vender bort fra ringflensen 326, mot en ringskive 332 som er langsforskyvbart anordnet på den hylseliknende forlengelse 327 av trykklegemet 321. Slik fig. 2 viser, er ringskivens 332 forskyvbarhet i lengderetningen imidlertid ikke bare begrenset i retning mot forbindelsesflensen 326 ved hjelp av skulderen 328, men også i retning mot den ende av kappen 323 f ra hvilken den hylseliknende forlengelse 327 rager ut, og da ved hjelp av en på denne forlengelse dannet sperre i form av en radialt utadragende ringskulder 329. Slik fig. 2 viser, hår ringskulderen 329 en sagtannliknende tverrsnittsprofil, idet den hellende flanke ligger på den fra ringskiven 332 bortvendende side, slik at ringskiven under utnyttelse av forlengelsens 327 elastiske deformerbarhet kan skyves fra forlengelsens frie ende over ringskulderen 329, men av denne imidlertid da er sikret på formbestemt måte mot en utadrettet forskyvning over ringskulderen. Når monteringsanordningen ikke er innført i et hylselegeme og forbundet med dette, blit altså kraften fra den forspente fjær 322 utelukkende opptatt av trykklegemet 321 og dettes forlengelse 327. Trykklegemet 321 trenger derfor ikke å være forsynt med en sperre som sikrer dette mot en forskyvning ut fra kappen 323. Den fra kappen utragende ende av forlengelsen 32 7 er derfor ikke forsynt med et fremspring eller liknende.. For oppnåelse av en umistelig forbindelse av kappen 323 med trykklegemet 321 er det tilstrekkelig med en viss friksjon mellom forlengelsen 327 og den del av kappen 323 som omgir forlengelsen.

Slik fig. 2 viser, kommer ringskiven 332 ved monteringsanordningens innføring i hylselegemet 315 til anlegg mot kappens 323 skulder 323' når forbindelsesflensen 326 bare befinner seg på en liten avstand fra anleggsflaten 330. Fremstillingen av forbindelsen mellom monteringsanordningen og et hylselegeme e.l. er derfor like enkel i denne utførel-sesform som ved utførelsesformen ifølge fig. 1.

For ytterligere detaljer henvises til beskrivelsen av det første utførelseseksempel.

Claims (12)

1. Monteringsanordning for enden av en middelspennings-eller høyspenningskabel, omfattende et isolérlegeme (202; 302) som oppviser en sentral, langsgående kanal (204; 304) for kabelen (201; 301) og over hvilket det på en del av dets lengde griper et i forhold til legemet langsforskyvbart, hulsylindrisk trykklegeme (221; 321) som av en forspent fjær (222; 322) trykkes mot en ringskulder (205; 305) på isolerlegemet (202; 302), hvilken fjær er anordnet i et hus (223; 323) som i det minste delvis opptar trykklegemet (221; 321) og isolerlegemet (202; 302) og som har en forbindelsesflens (226; 326) med gjennomgående forbindelsesskruer (225; 325), idet fjæren (222; 322) er understøttet av huset (223; 323) og ved hjelp av en sperre (227, 229; 327, 329, 332) med et på trykklegemet (221; 321) anordnet sperreelement (229; 329) bare er begrenset avspennbar, KARAKTERISERT VED at

a) trykklegemet (221; 321) ligger an mot en i isolerlegemets (202; 302) ringskulder (205; 305) anordnet elektrode (208; 308) som omgir den sentrale kanal (204; 304), b) for fjærens (222; 322) understøttelse på huset (223; 323) er det på dette formet en skulder (223'; 323'), c) det på trykklegemet (221; 321) anordnede sperreelement (229; 329) er formet på trykklegemet, og d) forbindelsesskruene (225; 325) har en lengde som tillater spenning av fjæren (222; 322) utover den som er betinget av sperren (227, 229; 327, 329, 332).

2. Monteringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at sperren, ved en understøttelse av den forspente fjær (222) på den ene side mot trykklegemet (221) og på den annen side mot huset (223), oppviser minst ett sperreelement (229) som begrenser trykklegemets (221) langsforskyvbarhet i retning mot ringskulderen (205).

3. Monteringsanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at sperreelementet er dannet av minst ett radialt fremspring (229) som griper bak et materialparti av huset (223) .

4. Monteringsanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at fremspringet (229) er anordnet på et elastisk deformerbart endeavsnitt av en hylseformet forlengelse (227) av trykklegemet (221) som rager ut av huset (223) ved den ende som vender bort fra forbindelsesflensen (226) .

5. Forbindelsesanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at sperren er dannet av et i begrenset grad på trykklegemet (321) langsforskyvbart, av fjæren (322) belastet ringlegeme (332) og av minst ett sperreelement (329) som begrenser ringlegemets langsforskyvbarhet.

6. Monteringsanordning ifølge krav 5, karakterisert ved at ringlegemet er en ringskive (332) .

7. Monteringsanordning ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at sperreelementet er dannet av en et anslag for ringlegemet (332) dannende ringskulder (329) på trykklegemet (321) eller en hylseformet forlengelse (327) av dette.

8. Monteringsanordning ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at trykklegemet (221; 321) oppviser minst ett sperreelement (228; 328) som begrenser trykklegemets langsforskyvbarhet bort fra ringskulderen (205; 305) .

9. Monteringsanordning ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at elektroden (208; 308) ligger i et i retning mot trykklegemet (221; 321) åpent ringspor (203; 303) i ringskulderen (205; 305), og at den mot elektroden (208; 308) vendende ende av trykklegemet (221; 321) har en profil som tillater en inntrengning i ringsporet (203; 303) like til anlegg mot elektroden (208; 308).

10. Monteringsanordning ifølge krav 9, karakterisert ved at elektroden (208; 308) er dannet av et på ringsporets (203; 303) vegg anbrakt, elektrisk ledende sjikt, og at profilen av den mot elektroden (208; 308) vendende ende av trykklegemet (221; 321) er tilpasset til ringsporets (203; 303) tverrsnittsprofil.

11. Monteringsanordning ifølge ett av kravene 1-10, karakterisert ved at trykklegemet (221; 321) på en del av sin lengde frem til den mot isolerlegemets (202; 302) ringskulder (205; 305) vendende ende er forsynt med langsgående slisser som danner radialt fjærende tunger (221'; 321').

12. Monteringsanordning ifølge ett av kravene 1-11, karakterisert ved at ringelektroden (208; 308) er anordnet i området for en av et feltstyringslegeme (206; 306) definert potensialtrakt.