NO158224B - Fremgangsmaate ved anodisering av aluminiumholdig substrat for litografisk trykkplate. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anodisering av aluminium

og legeringer derav, spesielt for bruk som substrater for litografiske trykkeplater. som angitt i krav l's ingress.

Aluminium og aluminiumslegeringer er det mest brukte mate-rialet som substrater for litografiske plater p.g.a. at de er relativt billige, formbare, dimensjonsstabile og overflaten har den evne at den kan gis forbedrede litografiske egenskaper. Således er det vanlig å korne overflaten for å øke dens vannbærende evne og forbedre heftet til det bestrålingssensitive bélegg som brukes for å danne bildet og å anodisere overflaten for å øke dets slitestyrke og hydrofile karakter. De mest vanlig brukte elektrolytter for anodi-seringsprosessen er fosforsyre og svovelsyre.

Bruken av fosforsyre som anodiserende elektrolytt gir et anodisk sjikt som har en maksimal tykkelse på bare 1 jum, p.g.a. at sjiktet oppløses i elektrolytten. Derfor er slitestyrken relativt lav.

Det anodiske sjikt som dannes ved å bruke svovelsyre som elektrolytt er tykkere og har derfor bedre slitestyrke, men har tendens til å farges og har utilstrekkelig adhesjon til enkelte typer av lyssensitive belegg. Selv om adhesjonen kan økes i noen få tilfeller ved spesielle kjemiske etterano-diserongsbehandlinger må både de anodiske behandlinger og den kjemiske behandling kontrolleres omhyggelig slik at en balanse vedvarende opprettholdes mellom billedadhesjonen og den letthet hvormed ikke-billedflater fremkalles.

Fremstillingen av forbedrede aluminium eller aluminium-legeringsubstrater for litografiske trykkeplater har vært påtenkt i mange år, og av denne grunn er mange forskjellige typer elektrolytisk behandling og mange forskjellige typer elektrolytter basert på svovelsyre, fosforsyre og andre ledende væsker blitt forsøkt. Overraskende har man nå funnet at anodiske sjikt som er utmerket egnet for litografiske trykkeplater lett kan fremstilles bare ved først å anodisere aluminium eller legering derav i fosforsyreelektrolytt og så anodisere aluminium eller legering derav i en elektrolytt bestående av en blanding inneholdende en hovedmengde fosforsyre og en mindre mengde svovelsyre, på en slik måte som er beskrevet i krav l's karakteriserende del.

Ifølge en utførelsesform utføres den første anodiseringen i 0,25 til 4 minutter idet man som elektrolytt anvender en vandig løsning som inneholder 250 til 380 g pr. liter (fortrinnsvis 328 til 380 g pr. liter) fosforsyre ved en spenning på 15 til 35 V og en temperatur på 15 til 46°C og den andre anodiseringen utføres fra 0,25 til 4,0' minutter ved å bruke som elektrolytt en vandig løsning som inneholder 2 0 til 150 g pr. liter (fortrinnsvis 40 til 100 g pr. literX svovelsyre og 250 til 380 g pr. liter fosforsyre med en spenning på 15 til 35 V og en temperatur på 15 til 46°C.

Ifølge et ytterligere foretrukket trekk er spenningen som brukes i det andre anodiseringstrinnet lik,eller større enn den spenning som brukes i det første trinnet. Med mindre spenningene er anordnet på denne måte er det en forsinkelse mens barrieresjikttynning finner sted før strøm kan passere i det andre anodiseringstrinn.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

Tre ark av elektrokjemisk kornet aluminium ble anodisert ved å bruke likestrøm og henholdsvis bare i fosforsyre (ark 1), bare svovelsyre (ark 21, og først i svovelsyre og deretter i en blanding av fosforsyre og svovelsyre (ark 3) ved bruk av følgende betingelser: -

De anodiserte ark ble overtrukket med en strålingssensitiv blanding bestående av reaksjonsproduktet av p-diazodifenyl-amin/formaldehydkondensat og natrium tri-isopropylnaftalen-sulfonat og Victoria Cyan F5G fargestoff (BASF) hvilket ga bestrålingssensitive plater som deretter ble eksponert for UV lys under et transparent negativ og fremkalt med 20% v/v vandig løsning av isopropanol som inneholder 2% anionisk overflateaktivt middel. Hver av de resulterende litografiske trykkeplater ble så brukt til å trykke kopier.

Arket som var anodisert i fosforsyre ga bare en trykkserie på 60 000 kopier før skumming p.g.a. det anodiske sjikt ble slitt vekk i ikke-billedflåtene.

Ikke-billedflåtene til arket som var anodisert i svovelsyre ble bare farget etter fremkalling og platen ga en trykkserie på 60 000 kopier før billedflatene ble slitt p.g.a. mangel på adhesjon til det anodiske sjikt.

Arket som var anodisert i to trinn ifølge foreliggende oppfinnelse ble utviklet rent uten noen farging og ga en trykkserie på 130 000 kopier.

Et ytterligere elektrisk kornet ark ble anodisert i bare svovelsyre og så gitt et etteranodisk dypp i natriumsilikat. Det ble ikke funnet noen forbedring verken i graden av farging eller seriens lengde.

Eksempel 2

En aluminiumsduk ble kontinuerlig elektrokornet og deretter anodisert ved å bruke likestrøm først i fosforsyreelektrolytt og deretter i en elektrolytt bestående av en blanding av fosforsyre og svovelsyre. Duken ble så overtrukket med den bestrålingsømfintlige blandingen fra eksempel 1 for å danne en bestrålingsømfintlig plate.

Betingelsene som ble brukt for anodiseringen var som følger:

En prøve av duken ble eksponert og fremkalt som i eksempel 1. Den fremkaltes rent og den resulterende litografiske trykke-plate ga et trykkantall på 130 000 kopier.

Eksempel 3

Tre aluminiumsark ble kornet elektrokjemisk og anodisert

som i eksempel 1.

Arkene ble overtrukket med en bestrålingsømfintlig blanding bestående av en epoksyharpiksester av 4-azidc-alf a-cyano-delta-klor-cinnamylideneddiksyre for å danne bestrålings-ømfintlige plater som deretter ble eksponert under et nega-tivt transparent for UV lys og fremkalt med en blanding av 2-etoksyetanol, 2-etoksyetylacetat og et ikke-ionisk overflateaktivt middel. De resulterende litografiske trykkeplater ble så brukt for trykking.

Arkene som bare var anodisert i en. syre ga trykkserier på

60 000 kopier mens arket som var anodisert i to trinn ifølge foreliggende oppfinnelse ga en trykkserie på 120 000 kopier.

Et ytterligere ark av elektrokornet aluminium ble anodisert

i svovelsyre under de ovennevnte betingelser og deretter gitt en etteranodisk behandling med hydrofluorkiselsyre. En trykkserie på 12 0 000 kopier ble oppnådd, men med mindre den etter-anodiske behandling ble kontrollert utført innen meget snevre grenser, ble det umulig å fjerne ikke-billedflåtene for frem-kalleren.

Eksempel 4

Tre ytterligere aluminiumsark ble elektrokjemisk kornet og anodisert som i eksempel 1.

Arkene ble overtrukket med en bestrålingsømfintlig blanding bestående av en kinondiazidester, en novolakharpiks og et krystallfiolett fargestoff for å danne bestrålingsømfint-lige plater som ble eksponert for ultrafiolett lys under et positivt transparent og fremkalt en vandig løsning inneholdende natriummetasilikat, natriumfosfat og et ikke-ionisk overflateaktivt middel. Hver av de resulterende litografiske trykkeplater ble så brukt for trykning.

En trykkeserie på 120 000 kopier erholdtes fra arket som var anodisert i to trinn ifølge foreliggende oppfinnelse, mens arket som var anodisert i fosforsyre bare ga 80 000 kopier og arket som var anodisert i svovelsyre bare ga 120 000 kopier, men hadde stygt fargede ikke-billedflater.

Eksempel 5

Tre ytterligere aluminiumsark ble elektrokjemisk kornet og anodisert som i eksempel 1.

Arkene ble overtrukket med en bestrålingsømfintlig blanding som beskrevet i eksempel 5 i britisk patentsøknad nr. 8040090 (2,069,997AJ. og eksponert og fremkalt som i dette eksempelet.

Lignende resultater som i eksempel 4 ble oppnådd.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved anodisering av aluminium eller legering derav for bruk som substrat i litografisk trykkplate-fremstilling hvor fremgangsmåten omfatter å frembringe anodisering i to trinn,hvori fosforsyreelektrolytt anvendes i første trinn og en elektrolytt omfattende en blanding av fosforsyre og svovelsyre anvendes i andre trinn, karakterisert ved at det i det andre trinn anvendes en elektrolytt som inneholder fra 20 til 150 g pr. liter svovelsyre og fra 250 til 380 g pr. liter fosforsyre.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det første trinnet utføres i 0,25 til 4,0 minutter ved en spenning fra 15 til 3 5 V ved en temperatur fra 15 til 46°C og i en elektrolytt som inneholder fra 250 til 400 g pr. liter fosforsyre.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det første trinnet utføres i en elektrolytt som inneholder fra 328 til 380 g pr. liter fosforsyre.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at det andre trinnet utføres i fra 0,25 til 4,0 minutter ved en spenning på 15 til 35 V ved en temperatur fra 14 til 46°C,

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at elektrolytten som brukes i det andre trinnet inneholder minst 4 0 g/l svovelsyre.

6. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 5, karakterisert ved at spenningen som brukes i det andre trinnet er lik eller større enn spenningen som brukes i det første trinnet.