NO158027B - Fremgangsmaate for herding av organopolysiloksanblandinger ved uv-bestraaling i tynne sjikt. - Google Patents

Description

Brenselforstøver.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en brensel-, forstøver med hydraulisk trykkinnsprøytning beregnet for en forbrenningsmotor, hvilken for-støver har to om forstøveraksen konsentriske rekker med forstøvningsåpninger.

I forbrenningsmotorer hvor forbrenningsrommet hovedsakelig er formet $om, et rota-sjonslegeme, i hvilket senterlinjen er den samme som for sylinderen, er det vanlig å plasere brenselventilen og dysen i senteret, hvis dette er mulig. Forstøveråpningene er i dette tilfelle for det meste ordnet i en sirkelformet rekke, hvor åpningenes akser er plasert i samme plan, per-pendikulært på sylinderaksen eller i den samme koniske overflate, med sylinderaksen som kjegle-akse. Brenselsdysens sentralstilling fører til at brenselstrålen forlenges utover pom radier i rotasj onslegemet og danner formen på forbrenningsrommet.

Den nuværende tendens hos forbrennings-

motorer er en økning av det midlere indikerte trykk, som et resultat av overledning, og dette fører til at brenselmengden, som må sprøytes inn for hvert arbeidsslag, stadig øker.

En forlengelse av innsprøytingens varighet ville resultere i nedsatt yteevne, fordi dette ville gi etterbrenning og nedgang i ekspansjonsarbei-det.

Innsprøyting av mer brensel gjennom de samme forstøvningsåpninger i samme tidsinter-vall, ville nødvendiggjøre et meget høyere trykk.

Det er således nødvendig å øke den totale tverrsnittsflate på forstøvningsåpningene, og dette er mulig ved å øke antallet åpninger eller diameteren på de enkelte åpninger.

Erfaringen viser at hvis antall åpninger i samme rekke økes for meget, svekkes forbren-ningen, og dessuten nedsettes forstøverens me-kaniske styrke.

Hvis diameteren på åpningene økes for meget, vil dimensjonene på brenselstrålene øke for meget i forhold til dimensjonene på forbrenningsrommet. Spesielt har den økede lengde på brenselstrålene, som et resultat av de større åpninger, i mange tilfeller en ufordelaktig virk-ning på forbrenning og på temperaturen i veg-gene som grenser til forbrenningsrommet.

Det er også kjent en utførelse med flere rekker forstøvningsåpninger. Ved den kjente ut-førelsen er imidlertid åpningene i hver rekke forskjøvet eller forskutt i forhold til åpningene i en hosliggende rekke, slik at hver åpning gir en enkel stråle som divergerer betydelig fra strålene fra andre åpninger, slik at to åpninger aldri vil kunne gi en enkel brenselstråle i en viss avstand fra forstøveren. Oppnåelsen av slike sammenfallende brenselstråler er den spesielle hensikt med foreliggende oppfinnelse. Med de høye trykk og de store dimensjoner som anven-

des ved våre dagers motorkonstruksjoner, og med hensyntagen til ønsket om å få en liten slag-lengde sammenlignet med sylinderdiameteren, hvilket gir et lavt skiveformet forbrenningskam-mer med en meget stor diameter, er det meget vanskelig å sprøyte inn brenselstråler mellom sylinderdekslet og stemplet uten at brenselstrålene treffer metalldelene. Strålelengden er således viktig, fordi for det første strålene ikke skal støte an mot metalldeler, mens man for det an-

dre bør ha så lange brenselstråler at brenselet når frem til i nærheten av det lave skiveformede forbrenningskammers yttervegg, særlig fordi man i dette ytre område har et relativt stort kvantum luft som er nødvendig for forbrennin-gen.

Ifølge oppfinnelsen oppnår man gunstig brenselstråledannelse ved at åpningene i de to rekker i forstøveren er plasert radialt rett over hverandre og med så liten avstand mellom de to rekkeir at de parallelle stråler gj ennom to parallelle like overfor hverandre liggende åpninger på

i og for seg kjent måte vil forenes til en stråle.

Således er det mulig, uten å iøike forstøv-ningstrykket for meget, å oppnå en god forstøv-ning med brenselstråler som ikke er for lange og med et stort kvantum totalt forstøvet brensel pr. tidsenhet. Rundt hver stråle, som hver er levert fra to åpninger, er det tilstrekkelig for-brenningsluft og en god forbrenning sikres.

Dessuten er det anledning til å påvirke brenselstrålenes form ved innbyrdes å variere litt på dimensjonene på åpningene. Det er f. eks. mulig å gi disse åpningene en liten innbyrdes forskjell i diameter.

Sammenlignet med en forstøver med samme antall åpninger som er likt fordelt rundt periferien i en enkel rekke, er en forstøver ifølge oppfinnelsen meget sterkere mekanisk.

Åpningenes diameter og innbyrdes avstand avhenger selvfølgelig meget av flere faktorer, særlig av størrelsen på motoren for hvilken for-støveren er bestemt. Vanligvis er det imidlertid foretrukket å gjøre den innbyrdes avstand mellom et par åpninger, som sammen gir en enkel brenselstråle, mindre enn eller høyst lik fire ganger diameteren på disse åpningene.

Det er kjent å forsyne en dieselmotor med

en brenselforstøver, som gir en flat viftelignen-

de stråle med brensel i forbrenningsommet, ved å sprøyte brensel inn gjennom en rekke forstøv-ningsåpninger som er plasert tett sammen i en rad. Disse åpninger avviker imidlertid så meget, slik at strålen som kommer ut faktisk tydelig består av flere adskilte stråler.

Når det gjelder brenselmunnstykker av luft-innsprøytningstypen, er det kjent å dele opp et spaltelignende munnstykke i en rad med adskilte åpninger. Ved luftinnsprøytning er det fra be-gynnelsen av en stor mengde luft mellom; de enkelte brenseldråper således at slike kjente systemer faktisk ikke gir en enkel brenselstråle fra mer enn en åpning. Dessuten er hensikten med oppdeling av spaltene å gi en bedre innret-ning på brenselet enn det er mulig gjennom en uoppdelt spalte, og å få en mer jevn fordeling på brenselet enn det er mulig med en uoppdelt spalte med hensyn til kantvirkninger etc.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli forklart

på grunnlag av tegningene.

Fig. 1 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom munnstykket på en vanlig brenselforstøver med hydraulisk innsprøytning, beregnet på en dieselmotor.

Fig. 2 viser et utvendig oppriss av den delen

av munnstykket som er vist i fig. 1.

Fig. 3 viser et tverrsnitt langs et konisk plan

langs linjen III—III i fig. 1.

Det tidligere kjente forstøvermunnstykke som er vist, har en ventilnål 1 med en konisk spiss 2, disse virker sammen med et sete 3 i en innkapsling 4.

Under setet er det et sylindrisk rom 5 i inn-kapslingen, og dette har i sin nedre del to rader med forstøvningsåpninger 6, rettet en tanke nedover. Til enhver tid er en åpning i en rad inn-stilt i det samme munnstykkes aksialplan som en åpning i den andre raden. To slike åpninger i det samme aksialplan er i all vesentlighet pa-rallell med og har omtrent samme diameter, små forskjeller i diameter og/eller retning kan anvendes for å innvirke på formen til den van-lige utstrømmende brenselstråle.

Skjønt avstanden, ifølge tegningen, mellom

to åpninger i samme rad ikke er meget større enn avstanden mellom to åpninger 6 i samme plan gj ennom de to nevnte akser, vil to åpninger i nevnte plan sammen gi en enkel brenselstråle overensstemmende med deres i alt, vesentlige samme innsprøytningsretning, og de førstnevnte åpninger i samme grad vil ikke gi dette.

Claims (3)

1. Brenselforstøver med hydraulisk trykk-innsprøytning beregnet for en forbrenningsmotor, hvilken forstøver har to om forstøveraksen konsentriske rekker med forstøvningsåpninger, karakterisert ved at åpningene i de to rekker er plasert radielt rett over hverandre og med så liten avstand mellom de to rekker at de parallelle stråler gjennom to parallelle like overfor hverandre liggende åpninger på i og for seg kjent måte vil forenes til en stråle.

2. Brenselforstøver ifølge krav 1, karak terisert ved at to slike åpninger, som sam-men gir en enkel brenselstråle, har en liten forskjell i diameter.

3. Brenselforstøver ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den innbyrdes avstand mellom et par åpninger, som sammen gir en enkel brenselstråle, er mindre enn, eller høyst lik fire ganger diameteren til disse åpninger.