NO157777B

NO157777B - SOLID TRANSPORT DEVICE.

Info

Publication number: NO157777B
Application number: NO832324A
Authority: NO
Inventors: Takeshi Hayashi
Original assignee: Takeshi Hayashi
Priority date: 1982-06-25
Filing date: 1983-06-24
Publication date: 1988-02-08
Also published as: JPH0362610B2; NO832324L; JPS594524A; IS1413B6; DK220783A; DK220783D0; ES523568A0; ES8404944A1; IS2806A7; NO157777C

Description

Bensintilsetning. Fuel addition.

Foreliggende oppfinnelse angår en bensintilsetning for flere formål og mer spesielt en bensintilsetning som ikke i vesentlig grad fremmer vanndispersjon i bensin. The present invention relates to a petrol additive for several purposes and more particularly to a petrol additive which does not significantly promote water dispersion in petrol.

Forskjellige nitrogenholdige derivater Various nitrogenous derivatives

av alkenyl-ravsyreanhydrid med høy molekylvekt er kjent som bunnfalls-disperger- of high molecular weight alkenyl succinic anhydride is known as precipitate disperser

ende midler for smøreoljer og er beskrevet i U.S. patentene 3 018 247, 3 018 250 og 3 018 291. Et spesielt effektivt derivat av denne generelle type fremstilles ved å rea- end agents for lubricating oils and are described in U.S. patents 3 018 247, 3 018 250 and 3 018 291. A particularly effective derivative of this general type is prepared by reacting

gere et alkenyl-ravsyreanhydrid med et polyamin, f. eks. tetraetylenpentamin, slik det er beskrevet i australsk patent nr. gere an alkenyl succinic anhydride with a polyamine, e.g. tetraethylenepentamine, as described in Australian patent no.

254 998. Nylig har man funnet at additiver av den sistnevnte type kan bedre sin bunn-falls-dispergerende effekt i smøreoljer ved å omdanne polyaminet til et 2-imidazolin, 254 998. Recently, it has been found that additives of the latter type can improve their sediment-dispersing effect in lubricating oils by converting the polyamine into a 2-imidazoline,

som så kondenseres med alkenyl-ravsyreanhydridet. Disse additiver er også bruk- which is then condensed with the alkenyl succinic anhydride. These additives are also use-

bare i bensin. De reduserer veivkassebunn- only in petrol. They reduce crankcase bottom-

fall og stempelbelegg. De er gode korro-sjonsinhibitorer og bedrer bensinens sta- drop and piston coating. They are good corrosion inhibitors and improve the stability of the petrol.

bilitet under lagring. bility during storage.

Skjønt disse additiver er effektive i Although these additives are effective in

bensin oppstår det et alvorlig problem ved dette bruk. Under transport og lagring vil bensin ofte komme i kontakt med bunn- petrol, a serious problem arises with this use. During transport and storage, petrol will often come into contact with bottom

fall av vann. Ordinært vil det da skille seg ut to separate faser, en klar bensinfase og et vannlag. fall of water. Ordinarily, two separate phases will then separate out, a clear petrol phase and a water layer.

De ovenfor nevnte additiver fremmer dispersjon av vann i bensinen. Dette er ikke ønskelig av mange grunner, f. eks. ved The above-mentioned additives promote dispersion of water in the petrol. This is not desirable for many reasons, e.g. by

at det dispergerte vann forårsaker forgas-serising som igjen resulterer i krafttap og tap av maskineffektivitet. that the dispersed water causes carburizing which in turn results in loss of power and loss of machine efficiency.

Dessuten fremmer disse dispergerende additiver en bensin-i-vann-emulsjon, og denne kremaktige additivbensin-i-vann-emulsjon er uønsket da den resulterer i tap av bensin og additiv og representerer et problem ved behandlingen av vannbunn- Moreover, these dispersing additives promote a gasoline-in-water emulsion, and this creamy additive gasoline-in-water emulsion is undesirable as it results in loss of gasoline and additive and represents a problem in the treatment of waterbeds.

fall med høye bensin-konsentrasjoner. Det er derfor en hensikt med denne oppfin- fall with high gasoline concentrations. It is therefore a purpose of this invention

nelse å gi et additiv (som inneholder de ovenfor beskrevne imidazolin-alkenyl-ravsyreanhydrid-kondensasjonsprodukter) nelce to provide an additive (containing the imidazoline-alkenyl-succinic anhydride condensation products described above)

som gir en i alt vesentlig separasjon av bensin og vann. which provides an all-important separation of petrol and water.

Hensikten ved denne oppfinnelse opp- The purpose of this invention up-

nås ved å bruke imidazolin-alkenylravsyreanhydridet sammen med en bensulfon- is achieved by using the imidazoline-alkenylsuccinic anhydride together with a benzulfone-

syre og en etoksylert dimerisk syre. acid and an ethoxylated dimeric acid.

Additivets sammensetning innbefatter The composition of the additive includes

et additiv fremstilt ved kondensering av et imidazolin med et alkenyl-ravsyrean- an additive produced by condensing an imidazoline with an alkenyl succinic an-

hydrid i kombinasjon med en benzensulfonsyre og en etoksylert dimerisk syre. I hydride in combination with a benzenesulfonic acid and an ethoxylated dimeric acid. IN

en foretrukket utførelse av denne oppfin- a preferred embodiment of this invention

nelse er en oppløsende olje innbefattet i additiv-sammensetningen. nelse is a dissolving oil included in the additive composition.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en additivblanding som ikke fremmer dispersjon av vann i bensin, kjennetegnet ved at blandingen består av: According to the present invention, an additive mixture is provided which does not promote dispersion of water in petrol, characterized in that the mixture consists of:

en større mengde av et imidazolin-alkenyl-ravsyreanhydrid-kondensasjonsprodukt med følgende formel: a larger amount of an imidazoline-alkenyl-succinic anhydride condensation product of the following formula:

hvor R og R' er hydrogen og hydrokarbon-radikaler, forutsatt at minst en av de nevnte R og R' er et hydrokarbon-radikal, og hvor det totale antall karbonatomer i R og R' er mellom 40 og 250, R" er et alifatisk hydrokarbon-radikal på fra 1 til 30 karbonatomer, n er 2 eller 3 og m er fra 0 til 10, og en mindre mengde, tilstrekkelig til å gi blandingen evnen til å fremme en separasjon av bensin og vann av følgende kombinasjon: en alkylbenzen-sulfonsyre hvor alkylgruppen inneholder fra 1 til 30 karbonatomer, fortrinnsvis dodecylbenzen-sulfonsyre, og reaksjonsproduktene av en polyalkylenglykol, fortrinnsvis polyetylenglykol, og et ravfarget viskøst residuum som inneholder langkjedede polykarboksylsyrer med et syrenummer på mellom 140 og 165, et jodnummer på mellom 30 og 60, og som er det ikke-flyktige materiale som blir igjen etter en vakuumdestillasjon ved 4 mm Hg og 270° C av sideproduktsyrene som oppnås ved fremstillingen av sebasinsyre fra ricinusolje ved behandling med alkali. where R and R' are hydrogen and hydrocarbon radicals, provided that at least one of said R and R' is a hydrocarbon radical, and where the total number of carbon atoms in R and R' is between 40 and 250, R" is a aliphatic hydrocarbon radical of from 1 to 30 carbon atoms, n is 2 or 3 and m is from 0 to 10, and a smaller amount, sufficient to give the mixture the ability to promote a separation of gasoline and water of the following combination: an alkylbenzene -sulfonic acid where the alkyl group contains from 1 to 30 carbon atoms, preferably dodecylbenzenesulfonic acid, and the reaction products of a polyalkylene glycol, preferably polyethylene glycol, and an amber-colored viscous residue containing long-chain polycarboxylic acids with an acid number of between 140 and 165, an iodine number of between 30 and 60 , and which is the non-volatile material remaining after a vacuum distillation at 4 mm Hg and 270° C of the by-product acids obtained in the production of sebacic acid from castor oil by treatment with alkali.

Alkenylravsyreanhydridene kan lett fremstilles ved å reagere maleinsyre med en organisk forbindelse som har en ende-dobbeltbinding og derved gi forbindelser med følgende generelle formel: The alkenylsuccinic anhydrides can be easily prepared by reacting maleic acid with an organic compound having a terminal double bond, thereby giving compounds of the following general formula:

hvor R og R' kan være hydrogen eller hyd-rokarbonradikaler som enten kan være substituerte (f. eks. klorinerte eller sul-fonerte) eller usubstituerte, inklusive alifatiske, acykliske, aromatiske radikaler, etc, skjønt minst en av R og R' må være en hydrokarbongruppe. Tilsammen vil R og R' vanligvis inneholde fra 40 til 250, fordelaktig fra 70 til 120 karbonatomer. Primært på grunn av at det er lett å skaffe til en lav pris, så oppnås alkenyldelen av mole-kylet fordelaktig ved å reagere maleinan-hydridet med en polymer av en C2 til C5 monoolefin, hvor nevnte polymer vanligvis vil ha en molekyvekt på fra 700 til 2300, f. eks. fra 800 til 1300. Et spesielt foretrukket eksempel på en slik olefinpolymer er polyisobutylen. I dette tilfelle vil R' være hydrogen, mens R vil være radikalet: where R and R' can be hydrogen or hydrocarbon radicals which can either be substituted (e.g. chlorinated or sulphonated) or unsubstituted, including aliphatic, acyclic, aromatic radicals, etc., although at least one of R and R' must be a hydrocarbon group. Together, R and R' will usually contain from 40 to 250, advantageously from 70 to 120 carbon atoms. Primarily because it is easy to obtain at a low cost, the alkenyl part of the molecule is advantageously obtained by reacting the maleic hydride with a polymer of a C2 to C5 monoolefin, said polymer usually having a molecular weight of from 700 to 2300, e.g. from 800 to 1300. A particularly preferred example of such an olefin polymer is polyisobutylene. In this case, R' will be hydrogen, while R will be the radical:

hvor n' er bestemt av molekylvekten på det anvendte polyisobutylen. where n' is determined by the molecular weight of the polyisobutylene used.

Fremstillingen av alkenyl-ravsyreanhydrid er kjent innen organisk kjemi, se f. eks. U.S. patent 3 018 250, kolonne 3, linjene 57 til 71, eksempel 1. Vanligvis opp-varmes ganske enkelt ekvimolekylære deler av maleinanhydrid og olefinmaterialet sammen. Inerte oppløsningsmidler, som toluen, xylen, etc, kan brukes som for-tynnede midler for å senke viskositeten på reaksjonsproduktet i de tilfeller hvor man har et meget viskost alkenylmateriale, for å lette den påfølgende filtrering av reaksjonsproduktet. Oppløsningsmidlet kan fjernes senere ved fordampning. I visse tilfeller, hvor fortynningsmidlet er høyt-kokende og ikke er skadelig i sluttpro-duktet, kan det ganske enkelt forbli i reaksjonsproduktet. Denne fremstilling av alkenyl-ravsyreanhydridet illustreres ved følgende ligning: The production of alkenyl succinic anhydride is known in organic chemistry, see e.g. U.S. patent 3,018,250, column 3, lines 57 to 71, example 1. Typically, equimolecular portions of maleic anhydride and the olefin material are simply heated together. Inert solvents, such as toluene, xylene, etc., can be used as diluents to lower the viscosity of the reaction product in cases where one has a very viscous alkenyl material, to facilitate the subsequent filtration of the reaction product. The solvent can be removed later by evaporation. In certain cases, where the diluent is high-boiling and not harmful in the final product, it may simply remain in the reaction product. This preparation of the alkenyl succinic anhydride is illustrated by the following equation:

hvor R og R' har samme betydning som nevnt foran. Det imidazolin som reageres med alkenyl-ravsyreanhydridet kan fremstilles ved en I kondenseringsreaksjon mellom en karboksylsyre og et alifatisk polyamin, slik det er vist i følgende ligning hvor det er anvendt en monokarboksylisk syre: where R and R' have the same meaning as mentioned above. The imidazoline which is reacted with the alkenyl succinic anhydride can be prepared by a I condensation reaction between a carboxylic acid and an aliphatic polyamine, as shown in the following equation where a monocarboxylic acid is used:

hvor R" er et Cj til C30, fordelaktig et C1 til C,8 alifatisk hydrokarbonradikal enten mettet eller umettet, av en fettsyre, n er 2 eller 3 og m er fra 0 til 10, fordelaktig fra 0 til 3. Istedenfor en monokarboksylisk syre, slik det er vist ovenfor, kan også dikarbok-sylsyrer anvendes, i hvilket tilfelle begge karboksylsyregruppene kan reagere med et ende-amin i to forskjellige polyaminmole-kyler. where R" is a Cj to C30, advantageously a C1 to C,8 aliphatic hydrocarbon radical either saturated or unsaturated, of a fatty acid, n is 2 or 3 and m is from 0 to 10, advantageously from 0 to 3. Instead of a monocarboxylic acid , as shown above, dicarboxylic acids can also be used, in which case both carboxylic acid groups can react with an end amine in two different polyamine molecules.

Eksempler på brukbare syrer innbefatter eddiksyre, fumarsyre, kaprinsyre, laurinsyre, oljesyre, linolsyre, stearinsyre, etc. Eddiksyre er spesielt foretrukket siden den danner et imidazolin med et minimum av karbonatomer. Syren bidrar således ikke så meget til det endelige produkt, bortsett fra at det tillater dannelse av et imidazolin, og jo lavere molekylvekt på syren, jo mer effektivt synes det endelige produkt å være i evne til å dispergere bunnfall pr. vekt endelig produkt. Med andre ord, syrer med høy molekylvekt bidrar til volum-økning uten vesentlig forbedring, slik at man heller får tap av effektivtet i det endelige produkt på vektbasis, skjønt høyere syrer kan brukes. Examples of usable acids include acetic acid, fumaric acid, capric acid, lauric acid, oleic acid, linoleic acid, stearic acid, etc. Acetic acid is particularly preferred since it forms an imidazoline with a minimum of carbon atoms. The acid thus does not contribute much to the final product, except that it allows the formation of an imidazoline, and the lower the molecular weight of the acid, the more effective the final product appears to be in its ability to disperse precipitates per weight final product. In other words, acids with a high molecular weight contribute to an increase in volume without significant improvement, so that you rather get a loss of efficiency in the final product on a weight basis, although higher acids can be used.

Eksempler på polyaminer som kan brukes i ovennevnte reaksjon innbefatter dietylentriamin, tetraetylenpentamin, oktaetylennonamin, tetrapropylenpenta-min, etc. Examples of polyamines which can be used in the above reaction include diethylenetriamine, tetraethylenepentamine, octaethylenenonamine, tetrapropylenepentamine, etc.

Den imidazolindannende reaksjon mellom syren og polyamidet kan utføres ved en enkel blanding av omtrent støkio-metriske mengder av de to rektanter, etter-fulgt av oppvarmning til ref lux og fjerning av vannet etter kondenseringen. Et inert oppløsningsmiddel som heptan eller toluen kan brukes hvis dette er ønskelig, som vannopptagende middel for å lette fjerningen av reaksjonsvannet. Oppløsningsmidlet kan så senere fjernes ved fordampning. The imidazoline-forming reaction between the acid and the polyamide can be carried out by a simple mixture of approximately stoichiometric amounts of the two rectants, followed by heating to reflux and removal of the water after the condensation. An inert solvent such as heptane or toluene can be used, if desired, as a water absorbing agent to facilitate the removal of the water of reaction. The solvent can then later be removed by evaporation.

Det tredje trinn i fremstillingen av produktet ifølge denne oppfinnelse inkluderer reaksjonen mellom imidazolinet med alkenyl-ravsyreanhydridet. Denne reaksjon går etter følgende ligning: The third step in the preparation of the product of this invention includes the reaction of the imidazoline with the alkenyl succinic anhydride. This reaction follows the following equation:

hvor R, R', R", m og n har samme betydning som nevnt foran. Dette tredje og siste trinn utføres fordelaktig ved å bruke ekvimolekylære mengder av de to reaktanter ved oppvarmning til refluks og fjerne kon-densasjonsvannet. Et inert oppløsnings-middel kan igjen brukes, som i de to foran-gående trinn, for å fremstille det endelige produkt. where R, R', R", m and n have the same meanings as mentioned above. This third and final step is advantageously carried out by using equimolecular amounts of the two reactants by heating to reflux and removing the water of condensation. An inert solvent can again be used, as in the two previous steps, to produce the final product.

Som nevnt før fremmer de beskrevne additiver vanntåke i bensin og en additiv-bensin-emulsjon i vann. As mentioned before, the described additives promote water mist in petrol and an additive-petrol emulsion in water.

Mange kjente klarings-additiver viste seg å være ubrukbare til å bryte vanntåken i bensinen. Skjønt noen syntes å gjøre bensinen klar, var ikke resultatene tilfredsstillende. På lignende måte var mange anti-emulgerende stoffer ubrukbare for å bryte additiv-vannemulsjonen i bensin. For å si det kort, mange kombinasjoner av klar-ingsmidler og anti-emulgeringsmidler viste seg å være utilfredsstillende. Many known clarification additives proved to be useless in breaking the water mist in the petrol. Although some seemed to make the gasoline ready, the results were not satisfactory. Similarly, many anti-emulsifiers were ineffective in breaking the additive-water emulsion in gasoline. In short, many combinations of clarifying agents and anti-emulsifying agents proved unsatisfactory.

Man har nå oppdaget at en viss kombinasjon av additiver gir en fullstendig separasjon av bensin og vann. Ingen av additivene brukt alene var tilfredsstillende og klarnet hverken bensinen eller vannfasen. Men når de ble brukt sammen ga de en effekt som fullstendig separerte vann og bensin. It has now been discovered that a certain combination of additives provides a complete separation of petrol and water. None of the additives used alone were satisfactory and clarified neither the petrol nor the water phase. But when used together they produced an effect that completely separated water and petrol.

Den kombinasjon av additiver som ble brukt for fullstendig å separere bensin og vann består av en benzensulfonsyre og en etoksylert, dimerisk syre. The combination of additives used to completely separate gasoline and water consists of a benzene sulfonic acid and an ethoxylated, dimeric acid.

Egnede benzensulfonsyrer inkluderer alkylbenzensulfonsyrer hvor alkylgruppen inneholder fra 1 til 30 karbonatomer, fordelaktig fra 8 til 16 karbonatomer. Det foretrekkes at alkylgruppen er sidekjedet og usubstituert, skjønt også rettkjedede alkylgrupper med substituerte grupper kan være tilfredsstillende. De mest foretrukne alkylbenzensulfonsyrer er de hvor alkylgruppen er umettet, f. eks. dodecyl-benzen-sulfonsyre. Disse additiver kan fremstilles ved metoder som tør være kjente for fag-folk. Suitable benzenesulfonic acids include alkylbenzenesulfonic acids where the alkyl group contains from 1 to 30 carbon atoms, advantageously from 8 to 16 carbon atoms. It is preferred that the alkyl group is side-chained and unsubstituted, although straight-chain alkyl groups with substituted groups may also be satisfactory. The most preferred alkylbenzenesulfonic acids are those where the alkyl group is unsaturated, e.g. dodecyl-benzene-sulfonic acid. These additives can be produced by methods known to those skilled in the art.

Den etoksylerte polymeriske syre fremstilles ved å reagere en polyalkylenglykol med en polymerisk karboksylsyre. Egnede karboksylsyrer innbefatter de med fra 14 til 60 karbonatomer pr. karboksylgruppe, foretrukne syrer inkluderer linol- og tri-linolsyre. En meget tilfredsstillende syre ved fremstilling av den etoksylerte polymeriske syre er en blanding av polymeri-serte fettsyrer med overveiende tri-linolsyre. Slike syrer kan fremstilles ved destil-lasjon av ricinusolje. Residuet er en rav-fargeviskos væske som inneholder langkjedede polykarboksylsyrer med et syrenummer mellom 140 og 165, et jodnummer på mellom 30 og 60, og er det ikke-flyktige materiale som blir igjen ved en vakuum - destillasjon ved 270° C og 4 mm Hg trykk, og oppnås ved fremstilling av sebasinsyre fra ricinusolje i nærvær av et alkali. Disse forbindelser er beskrevet i detalj i U. S. patentene 2 471 230, 2 267 269 og 2 470 849. The ethoxylated polymeric acid is prepared by reacting a polyalkylene glycol with a polymeric carboxylic acid. Suitable carboxylic acids include those with from 14 to 60 carbon atoms per carboxyl group, preferred acids include linoleic and tri-linoleic acid. A very satisfactory acid in the preparation of the ethoxylated polymeric acid is a mixture of polymerized fatty acids with predominantly trilinoleic acid. Such acids can be produced by distillation of castor oil. The residue is an amber-colored viscous liquid containing long-chain polycarboxylic acids with an acid number between 140 and 165, an iodine number between 30 and 60, and is the non-volatile material left by a vacuum distillation at 270° C and 4 mm Hg pressure, and is obtained by the production of sebacic acid from castor oil in the presence of an alkali. These compounds are described in detail in U.S. Patents 2,471,230, 2,267,269 and 2,470,849.

Residuet omfatter monomere, dimere, trimere og høyere polymere i et forhold på fra 45 til 55 vektspst. monomere og dimere med en mol-vekt i området på fra 300 til 600, og med fra 55 til 45 vektspst. av en høyere polymerfraksjon med en molekylvekt på over 600. The residue comprises monomers, dimers, trimers and higher polymers in a ratio of from 45 to 55% by weight. monomers and dimers with a molar weight in the range of from 300 to 600, and with from 55 to 45 wt. of a higher polymer fraction with a molecular weight of over 600.

Residuet reageres med en polyalkylenglykol for å oppnå det additiv som anvendes i denne oppfinnelse. Polyetylenglykol foretrekkes, men polyglykoler fremstilt fra alkylenforbindelser med fra 2 til 7 karbonatomer er også egnet. Polyalkylenglykolen bør ha en molekylvekt fra 200 til 800 og fordelaktig, mellom 300 og 500. The residue is reacted with a polyalkylene glycol to obtain the additive used in this invention. Polyethylene glycol is preferred, but polyglycols prepared from alkylene compounds having from 2 to 7 carbon atoms are also suitable. The polyalkylene glycol should have a molecular weight of from 200 to 800 and advantageously between 300 and 500.

Den polymere karboksylsyre reageres med polyalkylenglykolen (støkiometriske mengder) i nærvær av fra 0,2 til 0,4 vektspst. med en alkalisk katalysator, f. eks. sodaaske, natriumhydroksyd eller lignende. Katalysatoren bør tilsettes etter at reak-sjonstemperaturen raskt er hevet til ca. 149° C. Etter katalysator-tilsetningen bør temperaturen heves til ca. 260° C og holdes der i mellom 2 og 4 timer. The polymeric carboxylic acid is reacted with the polyalkylene glycol (stoichiometric amounts) in the presence of from 0.2 to 0.4 wt. with an alkaline catalyst, e.g. soda ash, sodium hydroxide or the like. The catalyst should be added after the reaction temperature has been quickly raised to approx. 149° C. After the addition of the catalyst, the temperature should be raised to approx. 260° C and held there for between 2 and 4 hours.

I en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse bør additiv-sammensetningen inneholde en oppløsende olje for å redusere mengden av avsetninger i inn-taksgrenrøret. In a preferred embodiment of the present invention, the additive composition should contain a dissolving oil to reduce the amount of deposits in the intake manifold.

Oljen bør koke i området fra 176,6° C til 426,6° C ved 10 mm Hg, og fordelaktig fra 204,4 til 371,1° C. Oljen bør ha en viskositet i området fra 45 SSU/98,8 til 150 SSU/98,8° C. Typiske data for en olje av denne type er følgende: The oil should boil in the range of 176.6° C to 426.6° C at 10 mm Hg, and advantageously from 204.4 to 371.1° C. The oil should have a viscosity in the range of 45 SSU/98.8 to 150 SSU/98.8° C. Typical data for an oil of this type is the following:

Imidazolin-alkenyl-ravsyreanhydrid-kondensasjonsproduktet anvendes i bensin i små mengder, tilstrekkelig til å hindre motoravsetninger. Mengden varierer avhengig av bensinen, nærvær av andre additiver, etc, men vanligvis i området fra 2,78 til 1390 g pr. 1000 liter bensin, og fordelaktig fra 41,7 til 278. The imidazoline-alkenyl-succinic anhydride condensation product is used in gasoline in small quantities, sufficient to prevent engine deposits. The amount varies depending on the petrol, the presence of other additives, etc, but usually in the range from 2.78 to 1390 g per 1000 liters of petrol, and advantageously from 41.7 to 278.

Kombinasjonen av benzensulfonsyre og den etoksylerte dimeriske syre brukes i små mengder, tilstrekkelig til å gi en i alt vesentlig fullstendig separasjon av bensin og vann. Mengden varierer avhengig av det spesielle vannbunnfall som kontaktes. Kombinasjonen bør anvendes i bensin i konsentrasjoner på fra 10 til 120 deler pr. million deler. Større mengder kan brukes, men dette er vanligvis ikke nødvendig. Et foretrukket område som er egnet for de fleste formål, er fra 25 til 40 deler pr. million deler. The combination of benzenesulfonic acid and the ethoxylated dimeric acid is used in small amounts sufficient to provide substantially complete separation of gasoline and water. The amount varies depending on the particular water precipitate contacted. The combination should be used in petrol in concentrations of from 10 to 120 parts per million parts. Larger amounts can be used, but this is usually not necessary. A preferred range suitable for most purposes is from 25 to 40 parts per million parts.

Kombinasjonen av benzensulfonsyre og den etoksylerte dimeriske syre kan anvendes innen et vidt relativt område, der benzensulfonsyren kan utgjøre fra 30 til 90 vektspst., fordelaktig 45 til 75 vektspst. av kombinasjonen. Imidazolin-alkenylrav-syreanhydrid-kondensasjonsproduktet, benzen-sulfonsyren og den etoksylerte dimeriske syre er viskose forbindelser, og kan blandes før de tilsettes bensinen. Dette kan gjøres ved en temperatur på fra 54,4° C til 65,5° C, slik at de danner en i alt vesentlig homogen blanding. Denne bør ha et innhold på fra 90 til 95 vektspst. av kon-densasjonsproduktet og fra 10 til 5 vektspst. av kombinasjonen benzen-sulfonsyre og den etoksylerte dimeriske syre hvor sulfonsyren utgjør fra 30 til 90 vektspst., fordelaktig 45 til 75 vektspst. av kombinasjonen. The combination of benzenesulfonic acid and the ethoxylated dimeric acid can be used within a wide relative range, where the benzenesulfonic acid can constitute from 30 to 90% by weight, advantageously 45 to 75% by weight. of the combination. The imidazoline alkenyl succinic anhydride condensation product, the benzene sulphonic acid and the ethoxylated dimer acid are viscous compounds and can be mixed before being added to the petrol. This can be done at a temperature of from 54.4° C to 65.5° C, so that they form an essentially homogeneous mixture. This should have a content of from 90 to 95 wt. of the condensation product and from 10 to 5 wt. of the combination benzene-sulfonic acid and the ethoxylated dimeric acid where the sulfonic acid makes up from 30 to 90% by weight, advantageously 45 to 75% by weight. of the combination.

Hvis man får avsetninger i innsug-ningsventilen kan den ovennevnte blanding tilsettes en oppløsende olje av den type som er beskrevet i tabell I. Den resulterende bensinsammensetning bør inneholde fra 0,1 til 1,0 volumpst. fordelaktig 0,5 volumpst. av oljen, for å hindre ventil - avsetninger. If deposits are obtained in the intake valve, the above mixture can be added to a dissolving oil of the type described in Table I. The resulting gasoline composition should contain from 0.1 to 1.0 vol. advantageously 0.5% by volume. of the oil, to prevent valve deposits.

Det er noen ganger ønskelig å be-nytte et oppløsningsmiddel som inneholder minst 50 pst. aromater, f. eks. toluen eller lignende, heller enn det alifatiske opp-løsningsmiddel som er beskrevet i tabell I. De aromatiske oppløsningsmidler er ikke så effektive til å redusere avsetninger i inn-sugningsventilene, men additivblandingen ifølge denne oppfinnelse er mer stabil i aromatiske oppløsningsmidler. Ettersom additivblandingen lettere kan oppløses i bensin når den er i oppløsning, har en funnet det fordelaktig å bruke det aromatiske oppløsningsmiddel der hvor addi-tivoppløsningen må lagres før den blandes med bensinen. Det skjer ingen utfelling fra slike aromatiske oppløsninger, men det skjer en viss bunnfelling ved bruk av alifatiske oppløsningsmidler. It is sometimes desirable to use a solvent that contains at least 50 percent aromatics, e.g. toluene or the like, rather than the aliphatic solvent described in Table I. The aromatic solvents are not as effective in reducing intake valve deposits, but the additive mixture of this invention is more stable in aromatic solvents. As the additive mixture can more easily dissolve in petrol when it is in solution, it has been found advantageous to use the aromatic solvent where the additive solution must be stored before it is mixed with the petrol. No precipitation occurs from such aromatic solutions, but some precipitation occurs when aliphatic solvents are used.

Bensinen som denne oppfinnelses additivblanding tilsettes, kan også inneholde andre additiver som blyalkyl-antibank-ningsadditiver, og andre tilsetningsstoffer som vanligvis brukes i drivstoffer. The gasoline to which this invention's additive mixture is added may also contain other additives such as lead alkyl anti-knock additives, and other additives commonly used in fuels.

De følgende spesifikke additiver ble prøvet for å illustrere effekten av denne oppfinnelse: The following specific additives were tried to illustrate the effect of this invention:

ADDITIV A. ADDITIVE A.

Del 1. Alkenylravsyreanhydridet ble fremstilt på følgende måte: 2700 g polyisobutylen med molekylvekt på 1100 (Staudinger) ble tilsatt en kolbe som inneholdt 270 g maleinanhydrid. Disse reaktanter ble oppvarmet til 251,1° C og holdt der i 19 timer, ble avkjølt til 60° C, fortynnet med 50 vektspst. toluen (basert på reaktantenes totale vekt), filtrert gjennom Hyfle og toluenen ble fordampet i løpet av en natt på et dampbad. Toluen ble brukt for å redusere viskositeten på reaksjonsproduktet og dermed lette filtreringen. Det innvunnede reaksjonsprodukt var et klebrig materiale med ravfarge og hadde et forsåpningsnummer på 67,2 mg KOH/g reaks j onsprodukt. Part 1. The alkenylsuccinic anhydride was prepared as follows: 2700 g of polyisobutylene with a molecular weight of 1100 (Staudinger) was added to a flask containing 270 g of maleic anhydride. These reactants were heated to 251.1°C and held there for 19 hours, cooled to 60°C, diluted with 50 wt. toluene (based on the total weight of the reactants), filtered through Hyfle and the toluene evaporated overnight on a steam bath. The toluene was used to reduce the viscosity of the reaction product and thus facilitate filtration. The reaction product recovered was a sticky material with an amber color and had a saponification number of 67.2 mg KOH/g reaction product.

Del 2. Et imidazolin ble fremstilt på følg-ende måte: 300 g (5 mol) med iseddik ble tilsatt en kolbe som inneholdt 945 g (5 mol) tetraetylenpentamin og 125 g xylen. Inn-holdet i kolben ble oppvarmet til refluks ved atmosfæretrykk og vannet i reaksjons-blandingen ble oppsamlet i en Dean-Stark-felle inntil 152 g vann var oppsamlet. Re-flukseringen tok 16 timer. Produktet ble så avkjølt. Den vannopptagende reaktant, dvs. xylenet, bie fjernet fra nevnte produkt med N2-gjennomstrømning under oppvarmning på et dampbad. Det resulterende imidazolin var en mørk, ravfarget olje. Part 2. An imidazoline was prepared as follows: 300 g (5 mol) of glacial acetic acid was added to a flask containing 945 g (5 mol) of tetraethylenepentamine and 125 g of xylene. The contents of the flask were heated to reflux at atmospheric pressure and the water in the reaction mixture was collected in a Dean-Stark trap until 152 g of water had been collected. The re-fluxing took 16 hours. The product was then cooled. The water-absorbing reactant, i.e. the xylene, was removed from said product with N 2 flow-through while heating on a steam bath. The resulting imidazoline was a dark amber oil.

Del 3. Alkenylravsyreanhydridet og imidazolinet ble reagert slik: 50,2 g av imidazolinproduktet fra del 2 ble reagert med 300 g alkenyl-ravsyreanhydrid fra del 1 i nærvær av 70 g toulen. Blandingen ble oppvarmet til 123° C i 8 timer inntil 5 ml vann var samlet i en Dean-Stark-felle. Produktet ble så befriet for toluen (den vannopptagende forbindelse) ved å blåse gjennom med nitrogen under oppvarmning på et dampbad. Det endelige produkt var et mørkfarget viskost materiale med et rødt skjær. Part 3. The alkenyl succinic anhydride and the imidazoline were reacted as follows: 50.2 g of the imidazoline product from part 2 was reacted with 300 g of the alkenyl succinic anhydride from part 1 in the presence of 70 g of toluene. The mixture was heated to 123°C for 8 hours until 5 mL of water was collected in a Dean-Stark trap. The product was then freed of toluene (the water absorbing compound) by blowing through with nitrogen while heating on a steam bath. The final product was a dark colored viscous material with a red tinge.

ADDITIV B. ADDITIVE B.

Handelsvarekvalitet av dodecylbenzen-sulfonsyre ble anvendt i de prøver som vil bli beskrevet i det følgende. Commercial quality of dodecylbenzene sulphonic acid was used in the samples which will be described in the following.

ADDITIV C. ADDITIVE C.

Den foretrukne etoksylerte dimeriske syre i denne oppfinnelse fremstilles ved å reagere polyetylenglykol med en molekylvekt på 400 med et residuum fremstilt som beskrevet i U.S. patent nr. 2 471 230, med spesiell referanse til kolonne 1, linje 46 til kolonne 2, linje 10. Se også U.S. patent nr. 2 723 233, hvor bruken av dette mate-rialet er beskrevet. The preferred ethoxylated dimeric acid of this invention is prepared by reacting polyethylene glycol having a molecular weight of 400 with a residue prepared as described in U.S. Pat. Patent No. 2,471,230, with particular reference to column 1, line 46 to column 2, line 10. See also U.S. Pat. patent no. 2 723 233, where the use of this material is described.

66,93 g av residuet (molekylvekt på ca. 1200) og 33,07 g polyetylenglykol med molekylvekt på 400 ble tilsatt en kolbe og luft- 66.93 g of the residue (molecular weight of approx. 1200) and 33.07 g of polyethylene glycol with a molecular weight of 400 were added to a flask and air

gjennomblåst. Temperaturen ble raskt hevet til 148,8° C og 0,025 vektspst. soda ble tilsatt. Temperaturen ble så hevet til 260° C og holdt der i ca. 2 til 2,5 timer. blown through. The temperature was quickly raised to 148.8° C. and 0.025 wt. soda was added. The temperature was then raised to 260° C and held there for approx. 2 to 2.5 hours.

De ovenfor beskrevne additiver ble prøvet i en bensin med følgende data: The additives described above were tested in a gasoline with the following data:

Eksempel 1. Example 1.

4,5 ml alkalisk vannbunnfall ble tilsatt 450 ml av den bensin som er beskrevet i tabell II. Blandingen ble omrørt med en Waringrører i 1 minutt med 3600 o. p. m. Det dannet seg en vannstråle i bensinen, men vannet skilte seg fra bensinen straks etter at røringen var stoppet. 4.5 ml of alkaline water precipitate was added to 450 ml of the gasoline described in Table II. The mixture was stirred with a Waring stirrer for 1 minute at 3600 rpm. A jet of water formed in the gasoline, but the water separated from the gasoline immediately after the stirring was stopped.

Eksempel 2. Example 2.

Det ble fremstilt en oppløsning som inneholdt 1 g additiv A i 100 ml toluen. Til 450 ml prøver med bensin beskrevet i tabell II, ble det tilsatt 4,5 ml alkalisk bunnfall og forskjellige mengder Additiv A toluen-oppløsning. Hver prøve ble omrørt i en Waringrører slik det er beskrevet i eksempel 1. Det dannet seg en stabil vanntåke i bensinen. De fleste prøver ble klare i løpet av A solution containing 1 g of additive A in 100 ml of toluene was prepared. To 450 ml samples of gasoline described in Table II, 4.5 ml of alkaline precipitate and various amounts of Additive A toluene solution were added. Each sample was stirred in a Waring stirrer as described in example 1. A stable water mist formed in the petrol. Most samples were completed during

6 timer, men vannet som skilte seg ut 6 hours, but the water that stood out

inneholdt bensin og forskjellige mengder additiv A. Videre forårsaket svak omrøring (slik det kan ventes under normal lagring og transport av bensin) en stabil vanntåke i bensinen igjen. contained gasoline and various amounts of additive A. Furthermore, slight agitation (as can be expected during normal storage and transport of gasoline) caused a stable water mist in the gasoline again.

Som man ser fremmer additiv A (som er et effektivt additiv) dannelse av en As can be seen, additive A (which is an effective additive) promotes the formation of a

stabil vanntåke i bensinen, og en del av additivet tapes således ved at det dannes en emulsjon av additiv A og bensin i vann. stable water mist in the petrol, and part of the additive is thus lost by forming an emulsion of additive A and petrol in water.

Eksempel 3. Example 3.

Det ble fremstilt prøver som besto av 450 ml bensin (tabell II), 4,5 ml alkalisk vannbunnfall, additiv A (0,27 g/liter) og additiv B (dodecyl-benzensulfonsyre i forskjellige konsentrasjoner i toluenoppløs-ning). Hver prøve ble omrørt som beskrevet i tidligere eksempler. De fleste prøvene var klare i løpet av 6 timer, skjønt det forble en emulsjon av bensin og additiv A i interfasen mellom bensinen og vannfasen. Akkurat som i eksempel 2 dannet svak om-røring en stabil vanntåke i bensinen som forsvant langsomt. Kort sagt, additiv B brukt alene hadde liten effekt for å fremme en fullstendig separasjon av vann og bensin. Samples were prepared which consisted of 450 ml of petrol (Table II), 4.5 ml of alkaline water precipitate, additive A (0.27 g/litre) and additive B (dodecyl-benzenesulfonic acid in various concentrations in toluene solution). Each sample was stirred as described in previous examples. Most of the samples were ready within 6 hours, although an emulsion of gasoline and additive A remained in the interphase between the gasoline and the water phase. Just as in example 2, gentle stirring formed a stable water mist in the petrol which disappeared slowly. In short, additive B used alone had little effect in promoting a complete separation of water and gasoline.

Eksempel 4. Example 4.

Det ble fremstilt prøver som inneholdt 450 ml bensin, 4,5 ml alkalisk vannbunnfall, additiv A i toluenoppløsning (ca. 250 g/1000 liter) og forskjellige mengder additiv C. Hver prøve ble omrørt som beskrevet i de foregående eksempler. Samples were prepared containing 450 ml of gasoline, 4.5 ml of alkaline water precipitate, additive A in toluene solution (about 250 g/1000 liters) and various amounts of additive C. Each sample was stirred as described in the previous examples.

De fleste prøver var klare etter 6 timer, men det dannet seg en emulsjon i interfasen. Svak røring skapte videre en vanntåke i bensinen. Most samples were ready after 6 hours, but an emulsion formed in the interphase. Faint stirring further created a water mist in the petrol.

De ovennevnte eksempler viser at additiv A (et effektivt additiv) forårsaker dannelse av vanntåke i bensinen og fremmer en bensin- og additiv-emulsjon i vann. Eksemplene viser også at hverken additiv B eller C brukt alene løser disse problemer. Det følgende eksempel viser effekten av additiv-kombinasjonen ifølge denne oppfinnelse. The above examples show that additive A (an effective additive) causes the formation of water mist in the gasoline and promotes a gasoline and additive emulsion in water. The examples also show that neither additive B nor C used alone solves these problems. The following example shows the effect of the additive combination according to this invention.

Eksempel 5. Example 5.

Det ble fremstilt flere bensinprøver (bensinen beskrevet i tabell II) med føl-gende ingredienser. Oljen ble brukt for å oppløse ingrediensene før blanding med bensin. Several petrol samples were prepared (the petrol described in Table II) with the following ingredients. The oil was used to dissolve the ingredients before mixing with gasoline.

Denne additivblanding ble tilsatt 450 ml bensin med 4,5 ml alkalisk bunnvann, blandingen ble tilsatt i forskjellige men-der, f. eks. fra 0,875 til 0,2 g pr. prøve. This additive mixture was added to 450 ml of petrol with 4.5 ml of alkaline bottom water, the mixture was added at different times, e.g. from 0.875 to 0.2 g per try.

Prøvene ble omrørt i en Waringrører i The samples were stirred in a Waring stirrer

et minutt ved 3600 omdr./minutt. a minute at 3600 rpm.

Prøvene var klare i løpet av 6 timer (noen i løpet av 1 time). I motsetning til resultatene man fant i prøvene som er beskrevet i eksemplene 2 til 4: , The samples were ready within 6 hours (some within 1 hour). In contrast to the results found in the samples described in Examples 2 to 4: ,

1. Det ble ingen emulsjon i interfasen 1. There was no emulsion in the interphase

eller vannfasen. or the water phase.

2. Svak omrøring av prøven forårsaket ikke dannelse av stabil vanntåke. Vannet ble dispergert i bensinen, men man obser-verte en øyeblikkelig separasjon. 2. Slight stirring of the sample did not cause the formation of a stable water mist. The water was dispersed in the petrol, but an immediate separation was observed.

Claims

1. Additive mixture which does not promote dispersion of water in petrol, characterized in that the mixture consists of: a larger amount of an imidazoline-alkenyl-succinic anhydride condensation product with the following formula: where R and R' are hydrogen and hydrocarbon radicals, provided that at least one of said R and R' is a hydrocarbon radical, and where the total number of carbon atoms in R and R' is between 40 and 250, R" is a aliphatic hydrocarbon radical of from 1 to 30 carbon atoms, n is 2 or 3 and m is from 0 to 10, and a minor amount, sufficient to give the mixture the ability to promote a separation of gasoline and water of the following combination: an alkylbenzene sulfonic acid in which the alkyl group contains from 1 to 30 carbon atoms, preferably dodecylbenzene sulfonic acid, and the reaction products of a polyalkylene glycol, preferably polyethylene glycol, and an amber-colored viscous residue containing long-chain polycarboxylic acids with an acid number of between 140 and 165, an iodine number of between 30 and 60, and which is the non-volatile material remaining after a vacuum distillation at 4 mm Hg and 270° C of the by-product acids obtained in the preparation of sebacic acid from castor oil by treatment with alkali.

2. Additive mixture according to claim 1, characterized in that the mixture comprises 90 to 95 parts by weight of the imidazoline-alkenylsuccinic anhydride condensation product and from 10 to 15 parts of the alkylbenzene sulfonic acid and the polyalkylene glycol/polycarboxylic acid reaction product.

3. Additive mixture according to claim 1 or 2, characterized in that the mixture of the alkylbenzene sulfonic acid and the polyalkylene glycol polycarboxylic acid compound contains from 30 to 90, advantageously from 45 to 75 percent alkylbenzene sulfonic acid.

4. Additive mixture according to claims 1-3, characterized in that the mixture is dissolved in an aliphatic or aromatic oil.