NO157254B - Sperreanordning paa en pistolventil for utlevering av fluidum. - Google Patents

Description

Verktøy for å klinke en hylseformet krage på en festebolt.

Oppfinnelsen angår generelt en anordning

for inndrivning av festemidler, og mere spesielt et nytt og forbedret hydraulisk drevet, bærbart verktøy for å klinke en rørformet krave til fast-forbindelsen med låsesporene på en låsebolt.

Oppfinnelsen befatter seg særlig med festemidler av låsebolttypen hvori låsebolten er forsynt med et utvidet hode, et langstrakt skaft som har en klaringsdel nærmest til hodet, et flertall låsespor plassert utenfor klaringsdelen, et svekket parti utenfor låsesporene, og et flertall trekkspor utenfor det nevnte svekkede parti. Låsebolter som beskrevet ovenfor blir brukt ved å innføre låsebolten gjennom overforhverandre liggende hull i to deler slik som plater som skal forenes, med klaringsdelen beliggende inne i hul-lene, og med resten av skaftet ragende utover derifra. En rørformet krave blir plassert over låsespordelen, og blir klinket til fast forbindelse med låsesporene for fast sammenfestning av delene.

Enkelte verktøy som tidligere har blitt brukt for å klinke den rørformede krave til låsesporene på låsebolten har omfattet innretninger for å komme i inngrep med trekksporene for å trekke bolten, og et klinkehode som blir tvunget aksialt til forbindelse med kraven for å trykke kraven og tvinge platene til å bli forenet mot hverandre og bevirke klinkingen. På grunn av de relativt høye krefter som er nødvendige for å bevirke klinkingen, blir klinkehodet ganske godt festet til kraven under klinkeoperasjonen. Følgelig er det, etter klinkeoperasjonen er ferdig, nødvendig å ha innretninger for å fjerne klinkehodet fra kraven. Tidligere har det vært vanlig å forsyne et verktøy for inndrivning av festemidler med en dobbeltvirkende stempel og sylinderinnretning som i rekkefølge virker for å gripe og trekke trekksporene på låsebolten, mens den samtidig tvinger klinkehodet til klinkeforbindelse med kraven, mens stemplet blir beveget i én retning. Denne stempelbevegelse blir benyttet til å bryte låsebolten ved dens svekkede del, og bevegelsen av stemplet i den motsatte retning blir benyttet til å frigjøre klinkehodet fra forbindelsen med kraven. Slike kjente innretninger har ikke vist seg helt tilfredsstillende under alle forhold delvis på grunn av at den dobbeltvirkende stempel-og sylinder-innretning har gjort det nødvendig å anskaffe innviklede hydrauliske eller pneu-matiske apparater, slik som porter for dobbeltvirkende utstyr, passende rør og andre forbindel-ser, passende pumpeapparater så vel som heller kompliserte ventilmidler for å kontrollere det fluidum som beveger stemplet. Videre er to-syklusoperasjonen tidskrevende. I tillegg har noen tidligere anordninger benyttet heller om-fangsrike og innviklede mekanismer for utstøt-ning av den såkalte bolthalen som blir adskilt fra bolten når trekkspordelen av låsebolten fra-skilles under trekk. Det store antall deler som brukes fordyrer fremstilling og krever for ofte ettersyn og reparasjoner. Tidligere verktøy har oftest gjort bruk av et i ett stykke fremstilt, uekspanderbart klinkehode som måtte herdes for å klinke effektivt, og som et resultat ofte sprakk under påkjenningen.

I henhold til oppfinnelsen er det fremskaf-fet et verktøy for å klinke en hylseformet krage på en festebolt omfattende et stempel, som er bevegelig i en boring og fluidumspåvirket i en retning for trekking av bolten samt et klinkehode med en indre konisk formet klinkeflate be-stemt til å beveges aksielt over kragen for å klinke denne radielt innover i motsatt retning av trekkingen i festebolten, og verktøyet karak-teriseres ved at klinkehodet er ekspanderbart radielt utover og er aksielt bevegelig innen et begrenset bevegelsesområde i en annen boring med en flate som bevirker at klinkehodet presses radielt innover til en kompakt tilstand når det befinner seg i sin bakre stilling og som kan ekspanderes når i sin fremre stilling, idet det er anordnet en fjær for bevegelse av stemplet i den motsatte retningen.

Oppfinnelsen vil komme bedre frem fra den følgende beskrivelse gjort i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvor: F. 1 er et snitt som viser et festemiddel i forminsket målestokk i stilling i et par plater som skal forenes før anbringelsen av drivverk-tøyet. Fig. 2 er et oppriss som fig. 1 etter anbringelsen av drirvverktøyet og en festeoperasjon. Fig. 3 er et sideriss delvis i snitt, og viser en første utførelse av oppfinnelsen. Fig. 4 viser i forstørret målestokk et oppriss av en del av forenden av verktøyet som illustrert i fig. 3. Fig. 5 viser sett ovenfra en del av verktøyet som illustrert i fig. 3. Fig. 6 viser sett forfra et oppriss av en del av verktøyet som illustrert i fig. 3. Fig. 7 viser sett bakfra en del av verktøyet som illustrert i fig. 3. Fig. 8 er en del av et sentralt snitt av en annen utførelse av oppfinnelsen, og

fig. 9 er et oppriss sett forfra av utførelsen

som illustrert i fig. 8.

Idet man nå viser til tegningene, hvor like henvisningstall betyr like eller korresponderende deler i alle opprissene, er et festemiddel 10 vist ragende gjennom et par gjennomhullede plater 11 og 12. Festemidlet 10 omfatter et utvidet hode

13 som støter imot den ytre overflate av platen

11, og et langstrakt skaft som omfatter en klaringsdel 14 mottatt inne i åpningene i platene 11 og 12, en del 15 som har et flertall låsespor

utenfor klaringsdelen 14, et svekket parti med redusert diameter 16 utenfor den delen 15 som er forsynt med spor, og en ytterste del 17 som har et flertall trekkspor. Som det best kan sees i fig. 1, kan platene 11 og 12 først være adskilt, og den rørformede krave 18 er løselig mottatt rundt festespordelen 15. Etter anbringelsen av drivverktøyet som i det etterfølgende, vil bli beskrevet, er platene 11 og 12 trukket til en mot hverandre liggende stilling som vist i fig. 2, kraven 18 er blitt klinket til fast forbindelse med sporene på del 15, som vist ved 18', og bolthale-delen 17 er blitt revet av ved det svekkede parti 16 og fjernet.

Verktøyet for inndrivning av festemidlet vist i fig. 1 og 2, er illustrert generelt ved 20 i fig. 3. Verktøyet 20 omfatter et håndtak laget av to til hverandre passende speilvendte halv-deler 21 holdt sammen som ved 21a og som fremskaffer en utvidet generelt ringformet øvre ende 19. En endekapsel 22 er festet til håndtakdelen

19 med et flertall skruer 24 (fig. 7). Et i alt

vesentlig sylindrisk formet legeme 23 er festet til endekapselen 22 med et flertall skruer 35 (fig. 3 og 7). Legemet 23 er forsynt med en sentral boring 25, som utgjør sylinderen til et stempel og sylinderinnretningen vil i det etterføl-gende bli mere beskrevet i detalj. Som det kan sees klart av fig. 3, er den bakerste ende av boringen 25 plassert på et styreboss 26 som strekker seg utover fra forenden av endekapselen 22. Skruer 35 holder den bakerste ende 27 av legemet 23 i buttende forhold med forenden 28 av endekapselen 22.

Endekapselen 22 er forsynt med en boring 30, som er konsentrisk med boringen 25. En koppformet fjærholder 31 er plasert inne i boringen 30, og er forsynt med et sentralt hull 32. En hul beskyttelses- eller utstøtningsdel 33 for bolthalen av hard gummi eller lignende strekker seg bakover gjennom en sentral åpning 34 i endekapselen 22, og omfatter en utvidet foran anordnet flens 39 som har sete inne i boringen 30 ved fjærholderen 31. Delen 33 er forsynt med en lukket bakende 36, for å forhindre bakovergående utstøtning av bolthalene, som i det etterfølgende vil komme bedre frem. Minst én åpning 37 er anordnet i én side av utstøtningsdelen 33, gjennom hvilken bolthalene kan bli utpresset.

Boringen 25 er forsynt med en fremre del med redusert diameter 38 som åpner utover fra legemet 23. Et stempel 40 er glidbart anordnet inne i boringen 25, og omfatter et periferisk spor 41 i hvilket en pakningsring 42 er plassert. Stemplet 40 omfatter en sentral boring 43, og en forover ragende del 44 med redusert diameter, som er glidbart mottatt i boringen 38, og som strekker seg utover fra forenden av legemet 23. Stempelboringen 43 har en mellomliggende del 45 med redusert diameter, og et ringformet fjær-sete 46 som støter mot skulderen der de forskjel-lige boringer møtes. En fjær 47 strekker seg mellom setet 46 og holderen 31 for å presse stemplet 40 mot venstre i fig. 3 utover i forhold til legemet 23. Midler som i det etterfølgende vil bli beskrevet er anordnet for å bevege stemplet 40 mot høyre i boringen 25 mot virkningen av fjæren 47 for å bevirke trekket i festemidlet 10 og klinkingen av kraven 18.

En utsparing 50 er anordnet i forenden av legemet 23, og en utvidet flens 51 på en rørfor-met klinkehodeholder 52 er plassert der. En fjærring 53 er plassert inne i et passende spor i legemet 23 og presser mot forenden av flensen 51 for å holde en klinkehodeholder 52 inne i utsparingen 50. Klinkehodeholderen 52 er i alt vesentlig sylindrisk med avflatede sider 52a (fig. 6), og omfatter en sentral boring (fig. 4) som i alt vesentlig er konsentrisk med sylinder - delen 38, og som glidbart mottar stempeldelen 44. Forenden av boringen 54 er forsynt med en del 55 med redusert diameter som utgjør en sylindrisk vegg 56 konsentrisk med boringen 54. En avkortet kjegleformet vegg 57 divergeres utover fra veggen 56, og fremskaffer en åpen ende i klinkehodeholderen 52.

Som illustrert danner et par helt like klinkehodedeler 58 et ringformet klinkehode og blir holdt i den åpne fremre ende av holderen 52 ved samvirkning av fj æringen 60 i et periferisk spor 61 i klinkehodedelene. Som det best kan sees av fig. 4, er sporet 61 aksialt litt lenger enn tykkelsen på ringen 60 slik at klinkehodedelen 58 er fri til å beveges langsgående i forhold til holderen 52 et lite stykke. Hver klinkehodedel 58 omfatter en i alt vesentlig halvsylindrisk bakre ende 62 hvor sporet 61 befinner seg. Klinkehodedelene 58 omfatter videre en utovergående i alt vesentlig avkortet kjegleformet del 63, som er formet for å passe med den avkortet kjeglefor-mede vegg 57 av holderen 52. Således er, når holderen 52 beveges til høyre i forhold til klinkehodedelene 58, klinkehodedelene 58 fri til å eks-pandere radialt utover i forhold til holderen 52. Den relative bevegelse mellom klinkehodedelene 58 og holderen 52 er begrenset av lengden på sporet 61, og som i det etterfølgende vil komme mere frem, idet sporet 61 er stort nok til å tillate klinkehodedelene 58 til å bevege seg tilstrekke-lig for å komme klar av kraven 18' etter klinkingen.

Mens to klinkehodedeler 58 har vært vist i den illustrerte utførelse, må det forståes at et større antall kan bli brukt hvis så kreves. Det må også forståes at det i oppfinnelsen ikke er nødvendig at de to klinkehodedelene skal være adskilt deler, som det også vil vise seg. I dette henseende kan en enkelt del som har et flertall langsgående slisser over en del av klinkehode-lengden i virkeligheten utgjøre et flertall med klinkehodefingre som ville funksjonere tilfredsstillende for hensikten med oppfinnelsen. Klinkehodedelene 58 i utførelsen vist i fig. 3—7 er fortrinnsvis laget av et enkelt arbeidsstykke eller del som er forsynt med et par diametralt motsatte langsgående slisser 64 (fig. 4 og 6) for å lette behandlingen under fremstillingen. De to klinkehodedeler 58 kan bli laget ved å sage gjennom arbeidsstykket ved et 65 (fig. 4 og 6). Klin-kehodestykket er fortrinnsvis herdet før sagin-gen og det vil bli forstått at klinkehodedelene 58 er svært harde for å bevirke den krevede klinke-virkningen ved forbindelsen mellom den koniske innerveggen av klinkehodet 58a med den ytre overflaten av kraven 18. F. eks. er det funnet ut at klinkehodedelene som er herdet i området fra 54—58 på Rockwell C skalaen har vært ideelt egnet for formålet med oppfinnelsen.

Klinkehodeholderen 52 er fortrinnsvis noe bløtere, mere elastisk og seigere enn den relativt hardere og mere sprø og mindre ettergivende klinkehodedel, slik at holderen forsterker klinkehodet mot brudd. I én utførelse er f. eks. klinkehodet laget av SAE 6150 stål varmebehandlet til en hardhet i området fra 54—58 på Rockwell C skalaen, og holderen er laget av SAE 4340 stål varmebehandlet til en hardhet i området 40—43 på Rockwell C skalaen. Overflaten 57 på klinkehodeholderen er fortrinnsvis overflateherdet for å fremskaffe en overflate motstandsdyktig mot slitasje ved forbindelsen med klinkehodet.

Midlene for å gripe trekkspordelen 17 av festemidlet 10 vil best forståes ved å betrakte fig. 3. Stempelboringen 43 er forsynt med en annen del 70 med redusert diameter anordnet foran i forhold til delen 45. En skrånende, i alt vesentlig avkortet kjegleformet vegg 71 strekker seg bakover fra delen 70, og et flertall gripe-kjever 72 er anordnet mot denne. Den ytre fremre del 73 av hver gripekjeve er konisk formet lik veggen 71, og hver av gripekj evene omfatter en innvendig del 74 forsynt med spor slik at den er skikket for å gripe den med spor forsynte del 17 av festemidlet 10. Således vil, når verktøyet 20 er plassert i stilling, med låseboltens med spor forsynte del 17 beliggende inne i kjevene 72, og stemplet 40 er beveget til høyre ved midler som i det etterfølgende vil bli beskrevet, den skrånende overflate 71 tvinger kjevene 72 innover til gripeforbindelse med den med spor forsynte del 17. En koppformet hylse 77, som har en åpning 75 i bunnen, butter mot den bakerste ende av kjevene 72 og en fjær 76 er holdt mellom den ringformede bunn i hylsen 77 og ringen 46 for å trykke hylsen 77 mot venstre. Dette bidrar til at kjevene 72 holdes mot en hylse 81 for å hindre fri bevegelse og en til-feldig sammenfelling, slik at de lett vil motta den med spor forsynte del 17 på festemidlet 10 når pistolen er i riktig stilling.

Som det best kan sees i fig. 3 og 4, er stempelboringen 43 forsynt med en tredje del 80 med redusert diameter ved fremenden av denne. Den rørformede hylse 81 er glidbart anordnet i boringsdelen 80, og omfatter en utvidet flens 82 ved den bakre ende som er glidbart opptatt i boringsdelen 70. En fjærring 83 er opptatt inne i. et periferisk spor i hylsen 81, og er innrettet ttil å komme i kontakt med fremenden av stemplet 40 for å låse hylsen 81 mot bevegelse ved stemplet 40 når dette beveger seg mot venstre. Fremenden av hylsen 81 samvirker med de bakerste ender på klinkehodedelen 58, slik at når stemplet 40 beveger seg mot venstre i forhold til klinkehodeholderen 52 vil hylsen 81 hjelpe til å åpne klinkehodedelene 58 fra gripeforbindelse med den klinkede krave 18' til eks-pandert stilling som vist.

Midlene for å bevirke den ønskede bevegelse av stemplet 40 vil best forståes av fig. 3. Hånd-taket 21 er forsynt med en avtrekker 90 som er innrettet til å lukke en bryter vist generelt ved 91 når avtrekkeren er inntrykket for å slutte en krets gjennom en elektrisk ledning 91a til et pumpesystem, ikke vist, som omfatter en motor og en pumpe drevet av denne og innrettet til å trykke fluidum under trykk gjennom en hydraulisk ledning 92 til boringen 25 for å trykke stemplet mot høyre mot virkningen av fjæren 47. En passende tilkoblingsdel 93 er anordnet ved én ende av det hydrauliske rør 92 for tilkobling til pumpeutløpet, og en annen tilkoblingsdel 94 er anordnet ved den andre ende av det hydrauliske rør 92 for forbindelse med et kammer 95 i ende-platen 22. En kanal 96 som strekker seg utover fra kammeret 95, og kommuniserer med en aksialt løpende kanal 97 i legemet 23. En 0-ring 98 omgir kanalen 97 for å fremskaffe en fluidumtett forbindelse mellom kanalene 96 og 97. En skrå-kanal 99 løper fra kanalen 97 inn i sylinderen 25, og er innrettet til å tilføre fluidum under trykk til venstre side av stemplet 40 for å trykke samme til høyre mot virkningen av fjæren 47. Det vil forståes at når avtrekkeren 90 slippes for å bryte kretsen til motoren, vil fjæren 47 presse stemplet 40 mot venstre og presse fluidum ut av sylinderen 25. En 0-ring 100 er anordnet i et ringformet uttak i legemet 23 for å samarbeide med 0-ringen 42 i stemplet 40 for å fremskaffe en fluidumtett sylinderkonstruksjon. Selv om det er en hydraulisk stempelbevegelsesapparatur som er illustrert, må det forståes at pneumatisk apparatur kunne bli brukt for oppfinnelsens formål.

I bruk er festemidlet plassert som vist i fig. 1 med kraven 18 løselig opptatt på låsespordelen 15. Verktøyet 20 blir så plassert i stilling med trekkspordelen 17 opptatt inne i klemkjevene 72, og med klinkehodedelene 58 buttende mot bakre ende av kraven 18. Avtrekkeren 90 blir så trykket inn for å slutte kretsen til den elektriske motoren og bringe pumpen til å tilføre fluidum under trykk til den venstre side av stemplet 40. Bevegelse av stemplet 40 mot høyre bringer kjevene 72 til å lukke seg til gripeforbindelse med den med spor forsynte del 17 på festemidlet, og bevirke et aksialt trekk for å bevege platene 11 og 12 til buttende forbindelse. Kraften til å bevege stemplet 40 mot høyre vil i en reaksjon på legemet 23 presse dette mot venstre, og klinkehodedelene 58 vil bli presset til klinkeforbindelse med kraven 18 og deformere denne radialt og aksialt til formen som vist ved 18' i fig. 2. Etter at kraven er blitt klinket, mens stemplet 40 nær-mer seg enden av dets bevegelse mot høyre, vil trekket fra kjevene 72 på trekkspordelen 17 bringe låsebolten til å brekke ved det svekkede parti 16. Som det klart fremgår fra fig. 3, er det anordnet en uhindret aksial passasje i verktøyet, slik at naglehalen kan bli uttatt ved å rette opp og vri verktøyet etter at festeoperasjonen er ferdig og naglehalen vil falle gjennom verktøyet og ut fra utstøteren 33 gjennom åpningen 37.

På grunn av den splittede klinkekonstruk-sjon, vil, når klinketrykk blir tilført, klinkehodedelene 58 bli trykket mot hverandre og beveget noe aksialt innover i forhold til holderen 52. Når avtrekkeren 90 slippes og stemplet 40 beveger seg mot venstre under virkningen av fjæren 47, vil reaksjonskraften på legemet 23 bevirke at klinkehodeholderen 52 blir trykket mot høyre. Den fremre ende av hylsen 81 vil komme i kontakt med den bakre ende på klinkehodedelene 58 og trykke disse aksialt og radialt utover i forhold til holderen 52 ved virkningen fra fjærene

47 og 76 på hylse 77, kjever 72, og hylse 81, og

løse klinkehodedelene 58 fra forbindelse med den klinkede krave 18'. Det vil også forståes at selv om klinkehodet er fast til kraven 18 etter klinkingen, og fluidumstykket minker ved frigivelse av avtrekkeren 90, vil et manuelt trekk i verk-tøyet aksialt i forhold til bolten, bevege klinkehodet aksialt utover i forhold til holderen, og tillate radialt ekspansjon og frigivelse.

Man vender seg nå mot utførelsen som er illustrert i fig. 8 og 9, og det gjøres oppmerksom på at enkelte deler der er helt de samme som, eller identisk med korresponderende deler i ut-førelsen i henhold til fig. 3—7, og følgelig er samme referansetall brukt, med tallet 100 sum-mert til referansetallene brukt i forbindelse med delene i utførelsen vist i fig. 8 og 9. Utførelsen i fig. 8 og 9 er enda mere kompakt og enkel i konstruksjon enn utførelsen i henhold til fig. 3—7. I denne forbindelse bemerkes at stempeldelen 144 er litt kortere enn stempeldelen 44 og at reaksjonshylsen 81 er eliminert eller gjort i ett med klinkehodedelen 158 i utførelsen i fig. 8 og 9. Klemkj evene 172 virker direkte mot den bakre ende på klinkehodedelen 158 for å frigjøre klinkehodedelen fra klinkeforbindelsen med kraven 18' mens stemplet 140 beveger seg mot venstre.

Klinkehodet 158 i utførelsen i henhold til fig. 8 og 9 er et enkelt stykke som har en i alt vesentlig sylindrisk bakre ende 162 som er forsynt med et periferisk spor 161 i hvilket en stil-lingsring 160 er festet. Sporet 161 er noe videre enn tykkelsen av ringen 160 slik at klinkehodet 158 er fritt til å bevege seg langsgående relativt til holderen 152. Klinkehodet 158 omfatter en utover divergerende i alt vesentlig avkortet kjegleformet del 163 som er formet likt til den skrånende vegg 157 som er anordnet ved enden av holderen 152. Klinkehodet 158 er forsynt med et par diametralt motstående, langsgående slisser 164 og et kutt 165 er gjort gjennom én av slissene 164 for å fremskaffe en splittet klinkehodekon-struksjon. Således vil, når stemplet 140 er beveget mot høyre, og klinkehodeholderen 152 er beveget mot venstre, klinkehodet 158 bevege seg til klinkeforbindelse med kraven 18. Den kjegle-formede stempeldel 171 vil komme i forbindelse med den kj eglef ormede del 173 på klemkj evene 172 og presse disse innover til holdeforbindelse med låseboltens trekkspordel 17. Fortsatt beve-geise av stemplet 140 mot høyre vil brekke låsebolten 10 ved det svekkede .parti 16, og naglehalen kan bli utstøtt på samme måte som beskrevet ovenfor. Klinkehodet 158 er fritt til å bli komprimert radielt innover i forhold til holderen 152 mens klinkingen foregår på grunn av den slissede konstruksjon 164—165. Som det best kan sees av fig. 8, butter den bakre ende av klinkehodet 158 mot den fremre ende av klemkj evene 172, slik at stemplet 140 blir beveget mot venstre og holderen 152 beveges mot høyre, idet klinkehodet 158 vil bli løst fra forbindelsen med den klinkede krave 18', ved virkningen av fjæren 176 på hylsen 177 og klemkj evene 172. På alle punk-ter som ikke er beskrevet, er verktøyet i henhold til fig. 8 og 9 lik det som tidligere er beskrevet.

Det vil således sees at bolthalen blir enkelt utstøtt gjennom bakenden på verktøyet, uten å behøve spesielle utstøtningsmidler. Det herdede klinkehode klinker effektivt og motstår slitasje, mens den mer elastiske holder forsterker klinkehodet for å forhindre brudd på sistnevnte, selv om overflaten på holderen som samvirker med klinkehodet også kan bli herdet for å motstå slitasje. Det enkeltvirkende stempel og sylinder med fjærtilbakeføring og utløsbart klinkehode reduserer betydelig den kompliserte konstruksjon og vekten på verktøyet, likeså den ytre apparatur krevet for å bruke pistolen. 1. Verktøy for å klinke en hylseformet krave på en festebolt, omfattende et stempel, som er bevegelig i en boring og fluidumspåvirket i en retning for trekning av bolten samt et klinkehode med en indre konisk formet klinkeflate be-stemt til å beveges aksielt over kraven for å klinke denne radielt innover i motsatt retning av trekkingen i festebolten, karakterisert v e d at klinkehodet (58) er ekspanderbart radielt utover og er aksielt bevegelig innen et begrenset bevegelsesområde i en annen boring (54) med en flate (56) som bevirker at klinkehodet (58) presses radielt innover til en kompakt tilstand når det befinner seg i sin bakre stilling og som kan ekspanderes når i sin fremre stilling, idet det er anordnet en fjær (47) for bevegelse av stemplet i den motsatte retningen. 2. Verktøy som angitt i krav 1, karak-

Claims (1)

1. terisert ved at klinkehodet (158) er i ett stykke og har en langsgående sliss (165).

   3. Verktøy som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at frontdelen av boringen (54) for klinkehodet innbefatter en tilnærmet konisk vegg (57) og at klinkehodet (58) omfatter en konisk utformet del (63) som samvirker med veggen, og idet boringen er anordnet med en sylindrisk del (56) med redusert diameter i av-stand bakenfor frontdelen, idet klinkehodet (58) har en tilsvarende sylindrisk utformet bakre del. 4. Verktøy som angitt i krav 3, karakterisert ved en fastholdnings- eller stil-lingsdel (60), som er anbragt i en periferisk rille ved den bakre enden av klinkehodet, hvilken stil-lingsdel (60) er anordnet bakenfor en krave, som er utformet mellom den sylindriske delen (56) med redusert diameter og den bakre delen av den andre boringen (54). 5. Verktøy som angitt i hvilken som helst av foregående krav, karakterisert ved et verktøylegeme, som omfatter en håndgrepsdel (21) med en fluidumskontrollavtrekker (90) og en trommeldel (23) med boringen (26) for stemplet, hvilken boring står i forbindelse med en åpning ved den bakre enden av verktøyet, idet stemplet (40) er hult og er anordnet med en langstrakt fremre ende, som strekker seg utover fra den fremre enden av trommeldelen, og at fjæren (47) er skrueformet og presser stemplet fremover i boringen, idet klinkehodeholderen (52) er tilnærmet sylindrisk og er montert i legemet i koaksialt stillingsforhold i forhold til stemplets fremre ende, samt gripeinnretninger (72) som er bevegelig montert ved den fremre ende av stemplet (40) og tilpasset for å komme i kontakt med den bakre enden av en nagle ved bevegelse av stemplet innover i trommelen for å utøve et aksialt drag på naglen og fjerne ende-delen fra denne. 6. Verktøy som angitt i en eller flere av foregående krav, karakterisert ved en enkel kanal (92) som kommuniserer med boringen (25) for tilførsel av væske under trykk fra en fjerntliggende tilførsel for hydraulisk kraft.