NO157153B - Anordning ved armatur med termostatstyrt blandeventil for varmtvannsbeholder av trykkberedertypen. - Google Patents

Description

Tidsmultiplex-overføringsanlegg.

Denne oppfinnelse angår et tidsmultiplex-over-føringsanlegg ved hvilket man utnytter det forhold at belegningstiden for en overføringskanal i hver av de to retninger ved en telefonsamtale er mindre enn halvparten av den totale samtaletid, for å øke forholdet mellom antallet av gjennomførte forbindelser og den nødvendige frekvensbånd-bredde.

Ved de såkalte tale-interpolarsjonssystemer (TASI)

er det allerede kjent å utnytte den tid hvorunder de enkelte talekanaler ikke er belagt, til å tilkoble et antall n taleledninger til en overføringsinnretning, hvilket antall n er større enn antallet m av overføringskanaler som står til

disposisjon.

Ved slike overføringssystemer skjer tilkoblingen

av taleledningene til overføringskanalene (som kan være av vilkårlig art, for det meste imidlertid multiplex-kanaler)

over en såkalt TASI-innretning som bare tilforordner en over-føringskanal for de enkelte taleledninger under belegning av disse. TASI-innretningene er således fullstendig uavhengig av flerkanal-overføringsanlegget og tjener bare til å omkoble taleledningene på mest hensiktsmessig måte til overførings-kanalene. Omkostningene ved TASI-innretningen kommer altså

som fullstendig tillegg til overføringsanlegget i de totale anleggsomkostninger, slik at anvendelsen av tale-interpolarsjonssystemer hittil bare har vært økonomisk akseptabelt ved meget kostbare overføringsveier, såsom ved undersjøiske kabler.

Med den i foreliggende patentkrav ss angitte oppfinnelse blir denne ulempe unngått.

Systemet ifølge oppfinnelsen arbeider således på grunnlag av det samme prinsipp som de kjente tale-interpolarsjonssystemer, men under anvendelse av en fullskodemodula-sjon3-innretning ved hvilken kodingen av de fra de enkelte taleledninger ankommende signaler blir avbrutt når vedkommende ledning ikke er belagt. Som følge av dette er det maksimale antall ledninger som skal avtastes (samples) i en arbeids-syklus i de aller fleste tilfeller (over 999 °/oo av samtale-tidenj mindre enn halvparten av antallet av ledninger som er forbundet med innretningen. Når således det maksimale antall avtastninger som kan gjennomføres i en syklus blir fastsatt lik halvparten av antallet av taleledninger som er tilkoblet i systemet, er det ingen grunn til å frykte noen merkbar for-ringelse av overføringskvaliteten. I et slikt tilfelle er den tid som er nødvendig for gjennomføring av en avtastnings-syklus lik halvparten av den tid som ville være nødvendig når alle tilkoblede ledninger skulle avtastes i hver syklus.

Da taktfrekvensen ved avtastningen av taleledningene er fastsatt til 8000 avtastninger per sekund, d.v.s.

en avtastning varer 125 mikrosekunder, har man åpenbart ved utførelse av et mindre antall avtastninger per syklus en lengere tid til rådighet for hver avtastning, og Varigheten av de enkelte pulser som blir overført over overføringsveien

kan velges større enn ved en avtastning av alle tilkoblede ledninger under hver syklus uavhengig av driftstilstanden. Da på den annen side den båndbredde som er nødvendig for pulsoverføringen er omvendt proporsjonal med pulsvarigheten, fremkommer ved forlengelse av pulsene en besparelse med hensyn til overføringsveiens båndbredde.

Da de under en syklus avtastede ledninger ikke nødvendigvis er de samme som i den foregående syklus, må det naturligvis overføres en tilleggsinformasjon som gjør det mulig på mottagersiden å fordele den kodede informasjon riktig til de tilknyttede utgående ledninger. Denne informasjon skal her betegnes som fordelingsinformasjon. Por overføring av denne fordelingsinformasjon blir det ved foreliggende oppfinnelse overført et antall tilleggspulser i hver syklus som er lik antallet av tilkoblede taleledninger. Antallet av pulser i en syklus er således ved et system med n-ledninger, hvorav bare n/2 blir avtastet under hver syklus, lik

8(^) + n+l=5n+li motsetning til (8n + 1) pulser som ville være nødvendig hvis avtastningen ble foretatt uten hensyn til belegningen av de avtastede ledninger.

Den prosentvise øking av de med et gitt frekvens-bånd mulige forbindelser (eller ved samme koblingshastighet av de komponenter som inngår i anlegget) er således lik

Som det videre skal forklares mer utførlig neden-

for løser, oppfinnelsen således det problem å utnytte den ikke-belagte tid for et visst antall telefon-taleforbindelser i begge retninger for besparelse av båndbredde eller øking av antallet av mulige taleforbindelser, uten at det må innkobles en TASI-innretning mellom taleledningene og overføringskanalene, idet pulsmodulasjonsanordninger med egnet modifikasjon og drift blir anvendt.

Sammenlignet med et konvensjonelt PCM-system opp-

står her riktignok en viss forhøyelse av utstyr- eller apparat-omkostninger per taleledning, men på den annen side det felles-utstyr (for koding, dekoding, taktgiving, ledningspulsforsterk-

ing osv.) blir utnyttet av et større antall samtaleforbindelser.

Omkostningene per taleledning er altså ikke nevneverdig høyere slik at anvendelse av slike systemer også er økonomisk fordelaktig på kortere strekninger.

Ved systemer hvor talepausene blir utnyttet til

å tilveiebringe ytterligere taleforbindelser oppnår man som kjent høyest virkningsgrad når det innkobles ekkosperrer som forhindrer at de mottatte signaler ved ufullkommen balanse i de nødvendige gaffelkoblinger for tilkobling av totrådsled-ninger, igjen opptrer på sendesiden og belegger kanalen for denne overføringsretning som da i virkeligheten er fri. Selvsagt umuliggjør en slik ekkosperre en samtidig overføring i begge retninger.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse blir det virkeliggjort en driftsmåte som funksjonelt svarer til innkobling av en ekkosperre og dermed forhindrer en samtidig overføring i begge overføringsretninger. Som nevnt er det ved foreliggende system sørget for en avbrytelse av kodingen for slike taleledninger som i løpet av en tidsperiode lengere enn en bestemt verdi er ubelagt. Dessuten sørger en i det følgende omtalt innretning for at et antall taleledningers signaler blir kodet i hver avtastingssyklus, hvilket antall for eksempel er lik eller mindre enn halvparten av antallet av alle taleledninger som er tilknyttet systemet, og at sig-nalkoding av så mange nye ledninger blir utført i hver syklus, som det er ledninger for hånden, hvis koding var blitt avbrutt på grunn av at disse ble funnet ikke belagt, hvis man i hver avtastingssyklus bare ville avtaste de ledninger hvis signaler skal tilføres kodeanordningen, så ville de etterfølgende av-tastinger av en bestemt ledning ikke skje med konstante tids-avstander. Det er innlysende at hver gang avtastingene av noen ledninger blir utført eller avbrutt mellom en syklus og den følgende, vil tilfeldige forlengelser eller forkortelser av tidsavstanden finne sted, idet de allerede løpende avtast-inger følger på hverandre.

Por å unngå dette blir det sørget for at avtastingene av alle taleledninger blir utført i alle avtastings-sykluser og samtidig. De derved dannede avtastingsverdier blir lagret i spesielle lagringskondensatorer. Ved en etter-følgende avtasting blir det til kodeanordningen bare ført signaler fra de lagringskondensatorer som hører til de ledninger som skal kodes. De mottatte og avkodede sig-

naler blir ved hjelp av en fordeling i likhet den på sendesiden utførte avtasting, lagret i tilsvarende kondensatorer. Ved slutten av en avtastingssyklus avgir så alle kondensatorer samtidig sine avtastingsverdier til de tilhørende taleledninger.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av tegningene, av hvilke

figur 1 viser et skjema for et terminalutstyr for

et multiplex-overføringsanlegg utført i henhold til oppfinnelsen og

figur 2 viser et diagram over overførte pulsrekker for nærmere forklaring av oppfinnelsen.

Den på figur 1 viste anordning inneholder i det vesentlige følgende enheter:

Fordelingskjede.

Det er anordnet to fordelingskjeder CDel... CDen

og CDrl...CDrn, av hvilke den første er tilforordnet sendesiden og den annen mottagersiden. Disse fordelingskjeder er utformet på lignende måte som ved vanlige PCM-systemer med det unntak at mellom de enkelte trinn i kjeden er det anordnet en elektronisk bryter CEel...CEen henholdsvis CErl...CErn, som alt etter koblingsstillingen forbikobler eller ikke forbikobler det følgende trinn.

Virkemåten for den konvensjonelle fordelingskjede

er kjent slik at det skulle være tilstrekkelig med en kort forklaring. Alle trinn i en kjede får samtidig viderekoblings-pulser som i foreliggende tilfelle tilføres sendesidens kjede over en tråd b og mottagersidens kjede over en tråd e. På disse viderekoblings-pulser reagerer imidlertid bare de trinn som har fått et frigivingssignal fra et foregående trinn. Por å starte en kjede er det derfor til hver slik anordnet en startekrets AVVe henholdsvis AVVr, som styres av synkroniseringssignaler som ankommer over trådene a henholdsvis g, og leverer frigivingssignalet for det første trinn i den tilhørende kjede. Hver taleledning 1LN...nLN

er tilforordnet et fordelingskjede-trinn. De i kjedene innkoblede elektroniske brytere CEel...CEen henholdsvis CErl...

CErn tillater utkobling av et vilkårlig antall trinn fra kjeden, hvorved det blir forhindret at de avtastingaverdier som er lagret i lagringskondensatorene MCel...MCen på sende-eiden, som kommer fra taleledninger tilforordnet utkoblede trinn, tilføres kodeanordningen.

Virkemåten for fordelingskjeden på mottager-

siden tilsvarer virkemåten av fordelingskjeden på sendesiden. På sendesiden styrer fordelingskjeden kodingsporter PCI...

PCn hvorved bare slike porter blir aktivert som tilhører ledninger som skal innkobles. Tilsvarende, styrer fordelingskjeden på mottagersiden tilhørende lagringsporter PMl...PMn som fører de kodede signalavtastingsverdier til lagringskondensatorer MCrl...MCrn tilforordnet tilsvarende taleledninger. De elektroniske brytere for fordelingskjeden på sendesicien

og mottagersiden blir styrt av tilsvarende innkoblingslagrings-innretninger.

Innkoblings-lagringsinnretninger.

Ved et system som ikke muliggjør samtidig over-føring av telefonsignalene i begge retninger ville man komme ut med en enkelt innkoblings-lagringsinnretning for sending og mottagning, men i det foreliggende utførelseseksempel for oppfinnelsen er det imidlertid anordnet adskilte bistabile innkoblings-lagringsinnretninger Mrl...Mrn og Mel...Men for mottagersiden henholdsvis sendesiden. ' Hvert trinn i vedkommende fordelingskjeder er tilforordnet en bistabil lagrings-kobling. Da oppgavene for lagringskoblingen på sendesiden og lagringskoblingen på mottagersiden er noe forskjellige blir de i det følgende forklart hver for seg.

Lagringskoblingen eller- kretsen på sendesiden utfører med sine utgangssignaler en firedobbelt funksjon: a) Den innstiller de elektroniske brytere CEel...CEen i fordelingskjeden på sendesiden; b) Den gir på utgangen en indikasjon av hvorvidt en bestemt ledning er innkoblet eller ikke, for å styre dannelsen

av en fordelingsinformas jon som blir frembragt ved hjelp av en koblingsanordning som her ikke er fremstilt, da

den ikke er nødvendig for forståelse av denne oppfinnelse;

c) Den leverer et sperresignal til OG-kretser fra avtastings-porter PCArl...PCArn på sendesiden, hvilket signal forhindrer at det på sendesiden blir avtastet en ledning

som avtastes på mottagersiden, og

d) den innstiller elektroniske brytere CEl...CEn i en for-beredelseskjede CPl...CPn slik at det blir bevirket forbikobling av de forberedelseselementer som tilhører ledninger som allerede er innkoblet for koding på sendesiden.

De enkelte lagringskretser blir underkastet en dobbeltstyring, nemlig ved hjelp av et innkoblings- og fri-gjøringssignal. Innkoblingssignalet tjener til innkobling av et bestemt lagringstrinn. Når et trinn er blitt innkoblet betyr dette at den tilhørende elektroniske bryter blir innstilt slik at signalet fra den tilhørende ledning blir kodet. Prigjøringssignalet besørger frigjøring eller utløsning av det lagringstrinn som det påtrykkes. Med "frigjøring av et lagringstrinn" menes her at vedkommende trinn blir innstilt slik at den taleledning som svarer til det tilforordnede for-delingsk jedetrinn blir utelatt av avtastingssyklusen.

På mottagersiden utfører lagringstrinnene Mrl... Mm hvert en tredobbelt oppgave : a) De innstiller de elektroniske brytere CEl...CEn i for-delingsk jeden på mottagersiden; b) De avgir et sperresignal til OG-kretser fra avtastings-porter PCAel...PCAen på sendesiden, hvilket signal forhindrer at det på sendesiden blir avtastet en ledning som avtastes på mottagersiden; c) De innstiller de elektroniske brytere CEl...CEn i en for-beredelseskjede CPl...CPn slik at det blir bevirket forbikobling av de forberedelseselementer som tilhører ledninger som allerede er innkoblet for lagring på mottagersiden.

Porberedelseskjede og tidskoinsidenskretser.

Forberedelses- eller forutinnstillingskjeden CP1... CPn er på vanlig måte oppbygget med bistabile kretser som er innkoblet mellom de elektroniske brytere CEl...CEn, for å muliggjøre en valgfri forbikobling av de bistabile kretser.

Hver bistabil krets styrer en bistabil lagrings-krets Mel...Men på sendesiden, hvorved innkobling av de til-hørende ledninger blir foretatt eller ikke foretatt. De n trinn i kjeden er koblet til en lukket ring. Viderekoblingeh av kjeden blir styrt ved hjelp av utgangspulser fra en port-krets B som skal forklares nærmere nedenfor. Ved hvert koblingsskritt i forberedelseskjeden blir det innkoblet en taleledning. Slik det videre skal forklares nærmere i det følgende er antall skritt per syklus valgt slik i det foreliggende eksempel at antallet av innkoblede ledninger i hver syklus er lik eller mindre enn halvparten av antallet av alle foreliggende taleledninger. Frigjøringen av ledningene blir på sin side styrt av en frigjøringspuls som er felles for alle ledninger, men imidlertid sperret for alle de ledninger i hvilke det opptrer et signal som overskrider en bestemt terskelverdi. Selvsagt er ikke alle ledninger sora innkobles i en syklus i virkeligheten belagt, men de ubelagte og uønsket innkoblede ledninger blir da utkoblet eller utelukket i den etterfølgende syklus, da den ovenfor nevnte sperring vil mangle. Til hver taleledning er det tilforordnet en tidskoinsidenskrets CTl...CTn. Disse kretser blir styrt på to måter: Den ene styring er felles for alle kretser og skjer ved hjelp av en terskelverdi- eller triggerkrets SG som skal forklares ytterligere nedenfor. Hver gang det foreligger et signal i en ledning som er innkoblet for koding, og signalet overskrider terskelverdien, blir det frembragt en utgangs-puls som samtidig aktiverer alle tidskoinsidenskretser. Til tidskoinsidenskretsene blir det imidlertid dessuten ført ytterligere et signal fra én tilforordnet kodingsport PCI... PCn, hvilket signal opptrer når denne port er lukket. Derfor blir bare den tidskoinsidenskrets aktivert som tilhører den ledning hvorfra det signal som overskrider terskelverdien stammero

Når en tidskoinsidenskrets aktiveres avgir den på utgangen et signal som sperrer *frigjøringssignalet for den tilhørende ledning. Blir imidlertid tidskoinsidenskretsen ikke aktivert fordi ledningen ikke er belagt og terskelverdi-kretsen ikke er blitt påvirket, så faller utgangssignalet fra tidskoinsidenskretsen med en tidskonstant som er innstillbar mellom null og en vilkårlig verdi, til en verdi ved hvilken en tilforordnet frigjørings-OG-port ELI...ELn avgir en sperre-spenning. Når frigjøringssignalet opptrer blir således vedkommende ledning frigjort på ønsket måte.

Prigjørings-OG-port.

En frigjørings-OG-port ELI...ELn er tilforordnet hver tale-

ledning og utfører følgende logiske funksjon: Prigjørings-

signalet blir sluppet frem eller sperret alt etter hvorvidt det foreligger et sperresignal fra tidskoinsidenskretsene eller ikke.

Avtastingsportkretser og Avtastings-OG-trinn.

Por hver taleledning er det på sendesiden tilforordnet en av-tastingsport PCAel...PCAen og på mottagersiden en avtastings-

port PCArl...POArn. Avtastingsporten på sendesiden har til oppgave i avtastingstidspunktet å føre energi fra et ledningsfilter PLl...FLn til den tilsvarende lagringskondensator MCel ...MCen på sendesiden. Avtastingen skjer som nevnt samtidig for alle taleledninger. Avtastingsportene PCArl...PCArn på mottagersiden har imidlertid til oppgave å utlade lagringskondensatorene MCrl...MCrn på mottagersiden i avtastingstidspunktet på mottagersiden som likeledes skjer samtidig for alle taleledninger, hvilken utladning skjer tilsvarende lednings-filteret PLI...PLn.

Avtastingsportene på sendesiden blir styrt av til-hørende avtastings-OG-trinn som blir styrt slik av sende-henholdsvis mottager-innkoblings-lagringsinnretninger, at avtastingen av innkoblede taleledninger på sendesiden ved mottagning henholdsvis avtastingen av innkoblede taleledninger på mottagersiden ved sending blir sperret.

Terskelverdikrets SG.

Denne terskelverdikrets SG er utformet på vanlig måte og blir omkoblet fra en null-tilstand til en-tilstand når inngangs-

signalet overskrider en bestemt terskelverdi. Inngangen av terskelverdi-kretsen er tilkoblet kodingsinngangen (tråd c)

og undersøker de amplitudemodelerte pulser som kommer fra kodingsportene. Utgangssignalet fra terskelverdikretsen styrer som nevnt tidskoinsidenskoblingene eller -kretsene.

Pigur 2 viser et eksempel på en pulsrekke slik

som den blir overført av et anlegg ifølge oppfinnelsen over en overføringsvei. Antallet av tilkoblede taleledninger er antatt å være lik n mens det største antall kodinger som blir overført over overføringsveien skal være lik m = n/2.

Etter en begynnelsessynkroniseringspuls Sinl blir

det overført en fordelingsinformas jon MD. Denne informasjon kan være oppbygget etter en vilkårlig regel, som imidlertid selvsagt må være den samme på sendesiden og mottagersiden.

Ved det på figur 2 viste utførelseseksempel består fordelingsinformasjonen av n pulser, d.v.s. like mange pulser som det er tilknyttet taleledninger i systemet. Polariteten av disse pulser angir om den tilhørende taleledning skal innkobles eller ikke. Puls ene blir sendt i slik rekkefølge at den første puls svarer til den første taleledning den annen puls til den annen taleledning osv.

Etter fordelingsinformasjonen MD følger normale grupper Cod.l til Cod.M av hver åtte pulser for hver kodet avtastingsverdi, av hvilke syv er bestemt for kodingen og den åttende puls Sel...Sen er bestemt til signalformål.

Det er klart at signaliseringspulsene er uavhengige av fordelingsprosessen, d.v.s. av kodingen av talesignalene som de er tilforordnet.

Signaliseringspulsene blir overført med fast rekkefølge for alle n taleledninger uavhengig av hvorvidt disse er innkoblet for koding eller utkoblet.

I det på figur 2 viste eksempel hvor det for enkelhets skyld er antatt at m = n/2, belegger signaliseringspulsene Sel...Sen to på hverandre følgende sykluser.

Videre under antagelsen av at m = n/2 er antallet

av pulsgrupper Cod.l...Cod.m lik eller mindre enn halvparten av antallet av alle taleledninger tilknyttet systemet. De informasjoner som betegner de forskjellige taleledninger hvis signaler virkelig blir kodet i en bestemt syklus blir i rekke-følge sendt over en tråd cl til kodingsanordningen og så over-ført over overføringsveien. Når i en bestemt syklus for eksempel signalene i ledningene 1, 3, 5 og 6 blir kodet, blir også disse ledningers tilhørende koder 'sendt i samme rekkefølge. Som nevnt bestemmer innkoblings-lagringsinnretningen på sendesiden ved hjelp av de elektroniske brytere hvilke ledninger hvis avtastingsverdier skal kodes i en bestemt syklus. I det viste eksempel tilsvarer således tilstanden av denne lagrings-innretningstrinn som helhet den fordelingsinformasjon som leveres til overføringsveien, og dannelsen av denne informasjon blir styrt av den samme innkoblings-lagringsinnretning

på sendesiden over utgangene i l...in.

Anta at det i en gitt syklus blir kodet signaler fra p ledninger (p<m): Systemets logikk er utformet slik at en rekke av m pulser blir frembragt for avtasting av de i lagringskondensatorene lagrede avtastingsverdier. Etter avtastingen av de p kodingsporter blir den p-te puls således åpenbart enten levert direkte fra det n-te trinn i fordelingskjeden eller fra elektroniske brytere som ved hjelp av de til-hørende innkoblings-lagringsinnretninger er bragt i forbi-koblings- eller gjennomgangsstilling. Denne puls setter med sin bakre flanke en bistabil krets A (figur 1) i en stilling hvor en port B blir åpnet, gjennom hvilken så de øvrige (m - p) pulser kan fremføres slik at forberedelseskjeden blir viderekoblet med (n - p) trinn. Etter denne viderekobling forblir kjeden inntil den neste syklus i den oppnådde stilling og begynner så på viderekoblingen på samme måte pånytt. Den fremre flanke av den nevnte puls gir derimot frigjørings-pulsen som - som nevnt - bevirker frigjøring av de ledninger for hvilke tidskoinsidenskretsen er avenergiserts Dette skjer før viderekoblingen av forberedelseskjeden. Den bistabile krets A blir igjen tilbakeført til hviletilstand ved hjelp av synkroniseringspulser. Som nevnt blir fra forberedelseskjeden alle slike trinn utkoblet som er innkoblet på sendesiden og/eller mottagersiden. Dette skjer ved hjelp av de elektroniske brytere som er anordnet mellom kjedens trinn.

De m - p pulser bevirker således på sendesiden innkobling av

et tilsvarende antall ledninger som i dette øyeblikk bestemt ikke er innkoblet i noen av de to retninger. Av ovenstående forklaringer fremgår det klart at det totale antall ledninger som er innkoblet i de enkelte sykluser aldri kan være større enn m. Av de m - p innkoblede ledninger kan noen eller også alle være ubelagt på sendesiden, men i dette tilfelle blir den tilhørende tidskoinsidenskrets ikke aktivert av terskelverdikretsen, og frigjøringspulsen i den neste syklus vil bevirke frigjøring av disse ledninger.

Det er allerede nevnt at på sendesiden blir samtidig med synkroniseringspulsen alle ledninger som ikke er innkoblet på mottagersiden, likeledes avtastet. De derved oppnådde avtastingsverdier blir lagret i de tilsvarende lagringskondensatorer og deretter blir en del av den videreført for koding. På mottagersiden antar innkoblings-lagringsinnretningen i hver syklus den tilstand som svarer til den fordelingsinformas jon som kommer fra den tilsvarende terminal. Innretningen for mottagning og videreføring av de indikasjoner som inneholdes i fordelingsinformasjonen er ikke vist på figur 1 da denne ikke er vesentlig for forståelse for oppfinnelsen. Denne innretning er over tråder hl...hn koblet til trinnene i innkoblings-lagringsinnretningen på mottagersiden.

De elektroniske brytere blir således forberedt

på den måte at hvert signal som kommer fra dekodingsanordning-en over en tråd f gjennom lagringsporten opplader den tilsvarende lagringskondensator. Samtidig med synkroniseringspulsen blir alle lagrede avtastingsverdier likeledes levert til de tilhørende ledningsfiltere gjennom avtastingsportene på mottagersiden. Det skal i denne forbindelse nevnes at i de respektive sykluser blir portene for slike ledninger ikke aktivert som er innkoblet på sendesiden.

Por sending og mottagning er det ved foreliggende anordning bare nødvendig med et enkelt ledningsfilter: 0G-koblingene på sendesiden og mottagersiden som styres av mottager- henholdsvis sende-lagringsinnretningene tilsikrer at et filter bare kan innkobles i sendekretsen når det ikke er innkoblet i mottagerkretsen og omvendt. Sperringen på sendesiden av innkobling av kanaler som er innkoblet på mottagersiden og funksjonen av avtastingsportene på sendesiden og mottagersiden gjør det umulig for et mottatt signal igjen å bli utsendt. Dette gjør anvendelse av en ekkosperre og en gaffelkobling overflødig.

Claims (4)

1. Tidsmultiplex-overføringsanlegg for telefon-talesignaler som blir overført på n taleledninger av hvilke hver enkelt kan være belagt eller ubelagt, med en multiplex-overføringeanordning som omfatter et antall overførings-kanaler m som er mindre enn n, til hvilke kanaler det i en avtastingssyklus er tilforordnet avtastingsverdier og hvor videre hver overføringskanal tilsvarer en bestemt tidsperiode for overføring av et talesignal, og med en kodingsanordning for avtastingsverdiene, karakterisert ved at en gruppe portkretser (PCAel...PCAen) som over lavpassfilteret (Fll...FLn) er forbundet med taleledningene (1LN...nLK), på sendesiden utfører en samtidig avtasting av talesignalene for alle belagte og ubelagte ledninger som ikke i den samme avtastingssyklus også blir avtastet på mottagersiden, hvorunder en slik dobbelt avtasting blir forhindret av OG-porter som påvirkes av en avtastingssynkroniserings-puls og talelednings-tilstanden på mottagersiden, at avtastingsverdiene for tale-ledningssigfcialene blir lagret i lagringsinnretninger (MCE1... MCEn) inntii<;>~~portkretser (PCl...PCn) i rekkefølge blir påvirket og forbinder lagringsinnretningene med den ledning (cl) som overfører avtastingsverdiene fra kodingsanordningen og som på sin side blir styrt av en fordelingskjede bestående av trigger-kretser (CDel...CDen) som samtidig blir styrt med periodiske pulser og etter hverandre avgir påvirkningspulser for portkretsene og som videre er tilforordnet lagringskretser (MEI...Men) som bevirker aktivering av de trigger-kretser som svarer til de belagte taleledninger og dermed portkretsene, hvorunder beleggingstilstanden blir bestemt ved hjelp av en terskelverdi-krets (SG) som påvirkes av avtastings verdiene og avgir et tilsvarende signal til lagringskretsene, hvilket signal utkobler de trigger-kretser fra fordelingskjeden som svarer til de taleledninger som hittil er belagt og frigjort samt forblir i denne tilstand i en tid som er kortere enn den tid som er bestemt av tidskoinsidenskretser (CTl...CTn), slik at en utkobling av de belagte taleledninger under pausene mellom stavelsene blir forhindret, at lagrings-kretsene (Mel...Men) sender en fordelingsinformasjon over spesielle utganger (il...in) til den motsatte terminal, hvilken informasjon består av en rekke pulser som med sin tidsposisjon svarer til taleledningene og angir om vedkommende ledning skal betraktes som belagt eller ubelagt, at det på mottagersiden er anordnet en ledning (f) for overføring av de avtastingsverdier som kommer, fra den motsatte terminal gjennom avkodingsanordningen og gjennom en gruppe portkretser (PMl...PMn) etter hverandre blir forbundet med kondensator-lagringsinnretninger (MCrl...MCrn) som på sin side er forbundet med de portkretser (PCArl...PCArn) som er tilkoblet de tilsvarende taleledninger, av hvilke portkretser samtidig ved konstant takt bare de blir aktivert som forbinder kondensator-lagringsinnretningen med taleledningene (lLN...nLN) over filtrene (PLl...PLn) og som ikke er påvirket på sendesiden i den samme avtastingssyklus, hvorunder aktiveringen av de andre kretser blir forhindret ved hjelp av OG-porter som påvirkes av aktiveringspulsen for portene og tilstanden av ledningene på sendesiden, og at en rekke lagringskretser (Mrl...Mrn) mottar en fordelingsinformas jon i likhet med den utsendte over særskilte innganger (hl...hn), hvorved den nevnte gruppe portkretser (PMl...PMn) blir påvirket eller aktivert gjennom en fordelingskjede på mottagersiden bestående av trigger-kretser (CDrl...CDrn).

2. Anlegg ifølge krav 1 karakterisert ved at fordelingskjeden på sendesiden som består av trigger-kretser (CDel...CDen) har en rekke elektroniske brytere (CEel...CEen) som er innkoblet mellom trigger-kretsene og blir styrt av sende-lagrings-kretsene (Mel...Men) og som ute-lukker eller utkobler fra fordelingskjeden de trigger-kretser som er tilforordnet de ubelagte telefonledninger, og at også den likeledes av trigger-kretser (CDrl...CDrn) bestående fordelingskjede på mottagersiden omfatter en rekke elektroniske brytere (CErl...CErn) som er innkoblet mellom trigger-kretsene og styres av mottager-lagringskretser (Mrl...Mrn).

3. Anlegg ifølge krav 1 eller 2 karakterisert ved at en ring-forberedelses-kjede bestående av trigger-kretser (CPl...COn) mellom hvilke det er anordnet elektroniske brytere (CEl...CEn), tester de ubelagte taleledninger og forbereder de tilsvarende porter (PCl...PCn) for gjennomslipping av avtastingsverdiene for ledningssignalene for koding og sending ved opptreden av avtastingsverdiene, hvorunder slike trigger-kretser blir utkoblet av forberedelseskjeden av bryterne, som svarer til taleledninger fastlagt som belagt av lagrings-kretsene (Mel...Men) på sendesiden, og at forberedelseskjeden for testing av de ubelagte taleledninger i hver avtastingssyklus blir viderekoblet så mange trinn som svarende til differ-ansen mellom antallet av disponible kanaler og antallet av kanaler som i virkeligheten er belagt ved sending»

4. Anlegg ifølge et av kravene 1 til 3 karakterisert ved at avtastingen av beleggingstilstanden av de taleledninger hvis signal-avtastingsverdier er avgitt for sending blir gjennomført ved hjelp av en enkelt terskelkrets (SG) hvis inngang er forbundet med sendeledningen (c) og hvis utgang fører til inngangene på tidskoinsidenser (CT1...CTn), hvis ytterligere innganger signalene fra trigger-kretsene (CDel...CDen) i fordelingskjeden på sendesiden inntreffer og hvis utganger fører til inngangene på koinsidens-kretser (ELl...ELn) som på de ytterligere innganger mottar det fra den siste trigger-krets (CDen) i fordelingskjeden kommende signal og som sletter lagringskretsene (Mel...Men) på sendesiden når terskelkretsen (SG) oppviser avtastingsverdier på sendeledningen som forblir mindre enn terskelverdien i en tidsperiode som er lengere enn den tid som er fastlagt av tidskoinsidenskretsene (ZT1 ZTn).