NO156341B - Tetningsanordning ved minst en bane som danner en gassgjennomstroemningskanal. - Google Patents

Description

Anlegg til å vokte på mål i luften.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på et

anlegg til å vokte på mål i luften og av den art som innbefatter et målsøkeapparat, fortrinnsvis en speidningsradar, til å bestemme sidevinkelen og avstanden — i heldende retning — fra mål-søkeapparatets oppstillingssted til et mål, et sikteapparat, fortrinnsvis en skuddledningsradar, som er oppstillet i avstand fra målsøkeapparatet og forsynt med et sikte som ved hjelp av henholdsvis en sideinnstillingsmotor og en høyde-innstillingsmotor kan innstilles i såvel side- som høyderetning, samt en automatisk arbeidende regne- og styre-enhet som innbefatter organer til å innføre de av målsøkeapparatet bestemte verdier for sidevinkelen og avstanden i heldende retning fra målsøkeapparatets oppstillingssted til målet samt verdien for avstanden mellom mål-søkeapparatets og sikteapparatets oppstillingssteder som inngangsstørrelser til regne- og styre-enheten, og som er innrettet til å styre sikte-

apparatets sikte slik at dettes siktelinje stadig skjærer den vertikalsirkel som har sitt sentrum i målsøkeapparatets oppstillingssted og har den av målsøkeapparatet bestemte avstand i heldende retning til målet som radius, og hvis horisontalprojeksjon faller sammen med den av mål-søkeapparatet bestemte sldevinkelretning til målet.

I moderne anlegg av denne art til å vokte på mål i luften utgjøres målsøkeapparatet vanligvis av en speidningsradarstasjon hvis antenne kan rotere horisonten rundt eller bringes til å sveipe innenfor en viss vinkel-sektor, og som har en forholdsvis tynn, vifteformet, høykantstillet antennestrålebundt så antennen bare behøver å dreies i sideretningen for å avsøke hele det nær-liggende luftrum innenfor vinkelen for antennens sidedreining. En slik radarstasjon vil oppdage alle mål som befinner seg innenfor det av-søkte luftrum, og kan for hvert oppdaget mål bestemme sidevinkelen og avstanden til dette i forhold til radarstasjonens oppstillingssted, men derimot ikke høydevinkelen til målet. Sikteapparatet utgjøres på sin side vanligvis av en skudd-lednings-radarstasjon, hvis antenne kan stilles inn såvel i side- som i høyderetning og har en smal kjegleformet antennestrålebundt, og som således kan bestemme såvel side-| som høyde-vinkelen til et mål som radarantennen er rettet mot, i forhold til skuddledningsradarens oppstillingssted. Skuddledningsradars^asjonen er vanligvis også forsynt med en avstandsmåle-enhet til å bestemme avstanden -j- i heldende retning — fra skuddledningsradarens oppstillingssted til målet. Videre er skuddledningsradarstasjoner av denne art vanligvis forsynt med anordninger til automatisk å følge et oppdaget mål.

Av taktiske og andre grunner er skuddled-nings-radarstasjonen stillet opp i avstand fra speidningsradarstasjonen, og ofte er speidningsradarstasjonen samtidig bestemt til å betjene flere skuddledningsradarstasjoner som samvir-ker med hvert sitt luftvernbatteri. Som det fremgår av det ovenstående, gir speidningsradarstasjonen et billede av det avsøkte luftrum med alle de mål som befinner seg i dette luftrum. For å beskytte et visst utvalgt mål blant disse ved hjelp av et luftvernbatteri oppstillet i avstand fra speidningsradarstasjon, må man imidlertid først rette inn den til batteriet hørende skuddledningsradar mot det utvalgte mål. Som nevnt gir speidningsradaren bare opplysning] om avstand og sidevinkel til det utvalgte mål, regnet fra speidningsradarens oppstillingssted! men ingen opplysning om høydevinkelen til 'det utvalgte mål. Man vet således bare at målet (befinner seg ett eller annet sted på den vertikalsirkel som har sentrum i speidningsradarens oppstillingssted og har den av speidningsradaren bestemte avstand til målet som radius, og hvis horisontalprojeksjon faller sammen med den av speidningsradaren bestemte sidevinkelretning frå speidningsradarens oppstillingssted til målet.j Den skudd-ledningsradarstas jon som skal rettes inn mot det utvalgte mål, må således bringes jtil å avsøke denne vertikalsirkel, dvs. skuddledningsradarantennen må rettes inn samtidig i såvel høyde- som sideretning på en slik måte at antennens siktelinje skjærer den nevnte vertikalsirkel og dreies slik at dette skjæringspunkt forskyves langs vertikalsirkelen inntil antennen er rettet inn mot det søkte mål. Da skuddledningsradaren som oftest er slik utført at den bare kan oppdage mål hvis avstand ligger i nærheten av den avstand — i heldende retning — som er innstillet i avstandsmåleinnretningen for skuddledningsradaren, bør samtidig med side- og høyderetningen av radarantennen også den sistnevnte avstand endres kontinuerlig slik at den tilsvarer anstanden — i heldende retning — fra skuddledningsradaren til skjæringspunktet mellom antennens siktelinje og den nevnte vertikalsirkel. Ved denne avsøk-ning av den vertikalsirkel som det utvalgte mål ligger på, vil skuddledningsradaijen oppdage dette mål så der fås en side- og høydeinnstilling samt en avstandsinnstilling som tilnærmelsesvis svarer til henholdsvis side- og høyderetning samt avstand — i heldende retning — fra skuddledningsradarens oppstillingssted til det valgte mål, og skuddledningsradaren derefter kan kobles om for å følge målet ved hjelp av sin automatiske målf ølgeutrustning.

Fra svensk patentskrift nr. 166 089 er der kjent et anlegg som tjener til å vokte på mål i luften og er av den ovenfor omtalte art, og som innbefatter en automatisk arbeidende regne- og styre-enhet som på grunnlag av de ved hjelp av speidningsradarstasjonen bestemte verdier for side-vinkel og avstand i heldende retning til målet fra speidningsradarstasjonens oppstillingssted samt den kjente avstand mellom speidningsradaren og skuddledningsradarens oppstillingssted automatisk styrer skuddledningsradarens antenne på en slik måte at denne blir bragt til å avsøke den vertikalsirkel som har speidningsradarens oppstillingssted som sentrum og den bestemte avstand i heldende retning fra speidningsradaren til målet som radius, og hvis horisontalprojeksjon faller sammen med den av

speidningsradaren bestemte sidevinkelretning fra speidningsradaren til målet, dvs. at antennen

avsøker den vertikalsirkel som målet må befinne

seg på. Ved dette kjente anlegg varieres høyde-vinkelen for skuddledningsradarens antenne på vilkårlig måte fra null til 90°, og som inngangs-størrelse til regne- og styre-enheten innføres den for anledningen foreliggende verdi av høydevin-kelen for skuddledningsradarens antenne, den ved hjelp av speidningsradaren bestemte verdi for avstanden i heldende retning fra speidningsradaren til målet, den likeledes ved hjelp av

speidningsradaren bestemte verdi for sidevinkelen fra speidningsradarens oppstillingssted til målet, samt den kjente avstand mellom speidningsradarens og skuddledningsradarens oppstillingssteder, samtidig som regne- og styre-enheten er innrettet til på grunnlag av disse inngangsstørrelser kontinuerlig å beregne den sidevinkel som må meddeles skuddledningsradarens antenne for at dens siktelinje skal skjære den ovennevnte vertikalsirkel, og skuddledningsradarens antenne blir automatisk rettet inn side-lengs i overensstemmelse med denne beregnede verdi for sidevinkelen. Regne- og styre-enheten er også innrettet til, på grunnlag av de tilførte inngangsstørrelser, kontinuerlig å beregne avstanden i heldende retning fra skuddledningsradarens oppstillingssted til skjæringspunktet mellom siktelinjen for skuddledningsradarens antenne og den nevnte vertikalsirkel, og skuddledningsradarens avstandsmåle-enhet innstilles i overensstemmelse med denne beregnede avstand.

Det har imidlertid vist seg at der må gjen-nomføres et forholdsvis stort antall regneoperasjoner for med utgangspunkt i de ved hjelp av speidningsradaren bestemte verdier av avstanden — i heldende retning — og sidevinkelen fra speidningsradaren til det utvalgte mål, den kjente verdi av avstanden mellom oppstillingsstedene for speidnings- og skuddledningsradar og den i øyeblikket innstilte høydevinkel for skuddledningsradar-antennen å beregne den sidevinkel for skuddledningsradarantennen og den avstand — i heldende retning — fra skuddledningsradaren som tilfredsstiller de ovennevnte betingelser. Dette medfører at den automatisk arbeidende regne- og styre-enhet med det beskrevne kjente anlegg blir forholdsvis omfattende, ruvende og kostbart.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er derfor å skaffe et anlegg som tjener til å vokte på mål i luften og er av den ovenfor angitte art, men som innbefatter en enklere, mindre plasskrevende og billigere automatisk arbeidende regne- og styre-enhet, som på grunnlag av de av målsøkeapparatet bestemte verdier for sidevinkelen og for avstanden — i heldende retning — fra målsøkeapparatets oppstillingssted til målet samt for den kjente verdi av avstanden mellom målsøkeapparatets og sikteapparatets oppstillingssteder automatisk kan styre sikteapparatets sikte slik at dette avsøker den vertikalsirkel som målet befinner seg på.

Oppfinnelsen er basert på den erkjennelse at det bare behøves å gjennomføre et betraktelig mindre antall regneoperasjoner i den automatisk arbeidende regne- og styre-enhet, så denne blir tilsvarende enklere, mindre plasskrevende og billigere, dersom man ikke, som ved den omtalte tidligere kjente regne- og styre-enhet, varierer høydevinkelen for sikteapparatets sikte vilkårlig fra null til 90° og utnytter den for anledningen foreliggende verdi av denne høydevinkel som inngangsstørrelse for regne- og styre-enheten, men i stedet innfører som inngangsstørrelse i regne- og styre-enheten en mellom null og 90° variabel verdi for høydevinkelen i målsøkeappa-ratets oppstillingssted og lar regne- og styre-enheten på grunnlag av denne inngangsstørrelse og de likeledes som inngangsstørrelser i regne-og styre-enheten innførte, av målsøkeapparatet bestemte verdier for sidevinkelen og for avstanden — heldende retning — til målet fra målesøkeapparatets oppstillingssted samt verdien for avstanden mellom sikteapparatets og målsøke-apparatets oppstillingssteder beregne såvel sidevinkelen som høydevinkelen fra sikteapparatet til det punkt på den ovennevnte vertikalsirkel som bestemmes av den for anledningen i regne-og styreenheten innførte verdi for høydevinkelen på målsøkeapparatets oppstillingssted, samt lar regne- og styre-enheten automatisk styre sikteapparatets sikte såvel i side- som i høyderetning i overensstemmelse med de beregnede verdier for sidevinkel og høydevinkel. Ved kontinuerlig end-ring av den i regne- og styreenheten innførte verdi for høydevinkelen på målsøkeapparatets oppstillingssted kan man herunder bringe sikteapparatets sikte til å avsøke den nevnte vertikalsirkel.

Oppfinnelsen går således ut på et anlegg av den innledningsvis angitte art og er karakterisert ved at den automatiske regne- og styre-enhet innbefatter organer til også å innføre en innen fastlagte grenser vilkårlig variabel verdi for høydevinkelen på målsøkeapparatets oppstillingssted som en inngangsstørrelse til regne-og styre-enheten, og regne-elementer til fort-løpende å beregne såvel sidevinkelen som høyde-vinkelen fra sikteapparatets oppstillingssted til det punkt på den nevnte vertikalsirkel som tilsvarer den verdi av høydevinkelen på målsøke-apparatets oppstillingssted som for anledningen tilføres regne- og styre-enheten som inn-gangsstørrelse, samt til å frembringe styresignaler som tilsvarer henholdsvis den beregnede sidevinkel og den beregnede høydevinkel og til-føres siktets side- resp. høydeinnstillingsmo.tor.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere

beskrevet under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser skjematisk et anlegg til å vokte mål i luften, utført i henhold til oppfinnelsen og omfattende en speidningsradarstasjon og en skuddledningsradarstasj on. Fig. 2 illustrerer de rum-geometriske sam-menhenger som ligger til grunn for den automatiske regne- og styre-enhets arbeide. Fig. 3 er et skjema for en fordelaktig utfø-relsesform av en regne- og styre-enhet for et anlegg til bevoktning av mål i luften i henhold til oppfinnelsen, og

fig. 4 er et skjema som viser en modifikasjon

av regne-enheten på fig. 3.

Det på fig. 1 skjematisk viste luftmål-be-voktningsanlegg omfatter en speidningsradarstasjon SR, som er forsynt med en radarantenne

1, som ved hjelp av en motor 2 kan dreies om en

vertikal akse, og som har en forholdsvis tynn, vifteformet, høykantstillet antennestrålebunt 3. Antennen 1 er på normal måte tilsluttet en sender- og mottagerutrustning 4 for radarpulser. Hvis man ved hjelp av motoren 2 dreier antennen 1 eller bringer den til å sveipe frem og tilbake innenfor en viss vinkelsektor, kan man således bringe speidningsradaren SR til å avsøke luftrommet rundt dens oppstillingssted, resp. innenfor antennens sveip-sektor. Speidningsradaren vil derved oppdage samtlige mål som befinner seg innenfor det avsøkte luftrom, og kan for ethvert mål, f. eks. flyet M, bestemme sidevinkelen sv0 for retningen fra speidningsradaren til målet i forhold til en på speidningsradarens oppstillingssted fast referanseretning 0t såvel som avstanden Aln — i hellende retning — fra speidningsradaren til målet M. Speidningsradaren kan derimot ikke bestemme høydevinkelen til det oppdagede mål M sett fra dens oppstillingssted. Det skal antas at speidningsradarens

sender- og mottagerutrustning 4 inneholder organer som er innrettet til å avgi signaler som representerer sidevinkelen sv(1 resp. avstanden Al0 fra speidningsradaren til et mål M den har oppdaget. Speidningsradaren gir således bare opplysning om at det oppdagede mål M ligger ett eller annet sted på en vertikalsirkelbue C, som har speidningsradarens oppstillingssted som sentrum og avstanden Aln fra speidningsradaren til målet M som radius, og hvis horisontalprojeksjon faller i den ved sidevinkelen sv0 bestemte retning fra speidningsradaren til målet M.

Anlegget omfatter videre en skuddledningsradarstasj on ER forsynt med en radarantenne 5, som er utformet slik at den har en smal, kjegleformet antennestrålebunt 6, og som kan rettes inn såvel i høyde- som i sideretning. Sideinn-stillingen av antenne 5 skjer ved hjelp av en servomotor MS, mens høydeinnstillingen skjer ved hjelp av en annen servomotor- MH. Antennen 5 er på normal måte tilsluttet en sender-mottagerutrustning 7 for radarpulser. Sender-og mottager-utrustningen 7 antas å inneholde en avstandsmåleinnretning som inneholder organer til å stille inn en vilkårlig verdi av avstanden — i hellende retning — fra skuddledningsradaren langs dens siktelinje. Innstillingen av -avstandsmåleinnretningen skjer ved hjelp av en servomotor MA. Videre skal det antas at skuddledningsradaren, som det normalt er til-fellet, er innrettet til automatisk å kunne følge et mål efter først å være rettet inn mot det. I dette øyemed er sender- og mottagerutrustningen 7 på en eller annen hensiktsmessig måte innrettet til for et mål som ligger i nærheten av antenneretningen og i en avstand i nærheten av den i avstandsmåleinnretningen innstilte avstand, å kunne frembringe et første feilsignal eBf som representerer sidevinkelavvikelsen mellom den virkelige retning til målet og antennens aktuelle retning, et annet feilsignal em som representerer høydevinkelavvikelsen mellom den virkelige retning til målet og den aktuelle antenne-retning, samt et tredje feilsignal e.lf som representerer avvikelsen mellom den virkelige avstand — i hellende retning — fra skuddledningsradaren til målet og avstanden — i hellende retning — som er innstilt i radarens avstandsmåleinnretning. Feilsignalet esf for sidevinkelavvikelsen blir tilført som styresignal til servomotoren MS, som således søker å rette antennen inn slik i sideretningen at dette feilsignal og dermed sidevinkelavvikelsen blir null. Feilsignalet ghf for høydevinkelavvikelsen blir på tilsvarende måte tilført som styresignal til servomotoren MH, som således søker å rette antennen 5 inn slik i høy-deretningen at dette feilsignal og dermed høyde-vinkelavvikelsen blir null. Det tredje feilsignal Eaf for avstandsavvikelsen blir på samme måte tilført som styresignal til servomotoren MA, slik at denne stiller avstandsmåleinnretningen inn slik at avstandsavvikelsen blir null.

For at skuddledningsradaren ER skal kunne bringes til automatisk å følge et mål må den imidlertid, som ovenfor nevnt, først rettes inn mot målet. For at den skal kunne finne det mål M som er oppdaget av speidningsradaren SR, og som man ønsker å beskytte, og som skuddledningsradaren ER således skal rettes inn mot for derefter å kunne følge det, må skuddledningsradaren åpenbart avsøke den vertikalsirkelbue C som målet M for anledningen befinner seg på, og som bestemmes av de ved hjelp av speidningsradaren SR bestemte verdier av avstanden Al() og sidevinkelen sv0, målt fra speidningsradaren SR. Ifølge oppfinnelsen skjer dette på følgende måte: Man antar en vilkårlig verdi av høydevinkelen hv0 målt på oppstillingsstedet for speidningsradaren. Denne verdi og de av speidningsradaren SR bestemte aktuelle verdier av avstanden Al0 og sidevinkelen sv0 fra speidningsradaren til det oppdagede mål M definerer et punkt Q i rommet, beliggende på den samme vertikalsirkel C som målet M. Ved variasjon av den valgte verdi av høydevinkelen hv0 hos speidningsradaren fra f. eks. 0 til 90°, vil punktet Q forskyve seg langs den del av vertikalsirkelen C hvor målet M må ligge. Er således antennen 5 hos skuddledningsradaren ER herunder rettet inn mot punktet Q, vil den avsøke vertikalsirkelen C på ønsket måte.

For innstillingen av skuddledningsradarens antenne 5 mot punktet Q omfatter anlegget iføl-ge oppfinnelsen en regneenhet R, hensiktsmessig en elektrisk analogregneenhet. I denne regneenhet innføres som inngangsstørrelser dels de verdier av avstanden Al0 og sidevinkelen sv0 til målet M, som er bestemt av speidningsradaren SR. Dette kan enten utføres manuelt av en operatør eller automatisk over fjernsignalfor-bindelser mellom speidningsradaren SR og skuddledningsradaren ER som antydet på fig. 1. I regneenheten R innstilles videre av operatø-ren den kjente verdi av avstanden P mellom oppstillingsstedene for speidningsradaren SR og skuddledningsradaren ER. Sluttelig innføres i regneenheten den antatte verdi av høydevinke-len hv0 til punktet Q, målt på oppstillingsstedet for speidningsradaren. Denne verdi kan varieres enten manuelt av operatøren eller ved hjelp av en automatisk arbeidende drivanordning med en viss hastighet. Ifølge oppfinnelsen er regne-enheten innrettet til på grunnlag av de for anledningen innførte verdier av avstanden Al0, sidevinkelen sv0, høydevinkelen hv0 og parallaks-avstanden P kontinuerlig å beregne sidevinkelen sv,, høydevinkelen hvt og avstanden Alt fra oppstillingsstedet for skuddledningsradaren ER til punktet Q, samt til å frembringe styresignalene esa, Eha og 8ail som svarer til de beregnede verdier for disse størrelser, og som, slik det er vist skjematisk på fig. 1, tilføres servomotorene MS, MH og MA, slik at disse automatisk stiller inn skuddledningsradarens antenne 5 mot punktet Q, resp. stiller inn skuddledningsradarens avstandsmåleinnretning på avstanden Al, fra skuddledningsradaren til punktet Q. Herunder påvirkes servomotorene MS, MH og MA ikke av feilsignaler fra radarstasjonens sender- og mottagerutrustning 7, idet disse feilsignaler er koblet bort. Hvis nu den verdi av høydevinkelen hv0 hos speidningsradarstasjonen som er innført i regneenheten R, varieres f. eks. fra 0—90°, vil skuddledningsradaren ER åpenbart avsøke vertikalsirkelen C inntil skuddledningsradaren oppdager det utvalgte mål M. Styresignalene fra regneenheten R til servomotoren MS, MH og MA kan da kobles bort og styresignalene for disse servomotorer fra sender- og mottagerutrustningen 7 innkob-les isteden, så skuddledningsradaren bringes til automatisk å følge det oppdagede mål.

De regneoperasjoner som regneenheten R skal utføre, kan lett utledes ved hjelp av den romgeometriske konstruksjon på fig. 2. Her er oppstillingsstedet for speidningsradaren beteg-net med SR og oppstillingsstedet for skuddledningsradaren med ER. Videre er inntegnet den vertikalsirkel C som det av speidningsradaren oppdagede mål M ligger på, og som er definert ved de av speidningsradaren SR bestemte verdier av avstanden Al0 og sidevinkel sv0 fra speidningsradarens oppstillingssted til målet M. Med origo i speidningsradarens oppstillingssted er der lagt et rettvinklet koordinatsystem XYZ, hvis XY-plan ligger i speidningsradarens rota-sjonsplan, som for enkelhets skyld skal antas å være horisontalt. Med origo i skuddledningsradarens oppstillingssted ER er der lagt et tilsvarende rettvinklet koordinatsystem parallelt med det førstnevnte. Det skal antas at skuddledningsradarens antenne sideinnstilles om den vertikale Z-akse, og at sidevinkelen hos såvel speidningsradaren som skuddledningsradaren måles i forhold til koordinatsystemets X-retning, samt at høydevinklene hos såvel speidningsradaren som skuddledningsradaren måles i forhold til det horisontale XY-plan. Skuddledningsradarens oppstillingssted ER har i koordinatsystemet med origo i speidningsradarens oppstillingssted SR koordinatene xp, yp, z„. Det punkt Q på vertikalsirkelen C som bestemmes av den for anledningen valgte verdi av høydevinke-len hv0 på speidningsradarens oppstillingssted SR, har i koordinatsystemet med origo i speidningsradarens oppstillingssted koordinatene x0, y0 og z0, mens det samme punkt i koordinatsystemet med origo i skuddledningsradarens oppstillingssted ER har koordinatene x1( y, og zr

Av fig. 2 kan man utlede de følgende rela-sjoner:

Det skal bemerkes at koordinatene xp og zp i det valgte eksempel på fig. 2 har negative verdier. For sidevinkelen sVj til punktet Q målt på skuddledningsradarens oppstillingssted ER gjelder Hvis den aktuelle sidevinkel for skuddledningsradarens antenne 5 betegnes med sv/, må således betingelsen

være oppfylt for at skuddledningsradarens antenne i sideretningen skal være rettet inn mot punktet Q. Venstre ledd i ligning (5) utgjør åpenbart et mål for avvikelsen mellom skuddledningsradarantennens virkelige sidevinkelretning og sidevinkelretningen til punktet Q fra skuddledningsradarens oppstillingssted, og en størrelse proporsjonal med dette uttrykk ville følgelig kunne benyttes som styresignal for en servomotor som stiller inn skuddledningsradar-antennen i sideretningen.

Av fig. 2 fås videre det nedenstående uttrykk for den horisontale avstand Ah, fra skuddledningsradarens oppstillingssted ER til punktet Q:

For høydevinkelen hv, på skuddledningsradarens oppstillingssted ER til punktet Q gjelder ligningen:

Hvis skuddledningsradarantennens virkelige høydevinkel betegnes med hv/, må åpenbart betingelsen være oppfylt for at skuddledningsradarantennen skal være rettet inn mot punktet Q i høyderet-ningen. Venstre ledd i ligning (8) utgjør derfor et mål for avvikelsen mellom skuddledningsradarantennens virkelige høydevinkel og høyde-vinkelen til punktet Q målt på skuddledningsradarens oppstillingssted, og en størrelse proporsjonal med dette uttrykk kan derfor anvendes som styrestørrelse for en servomotor som stilier inn skuddledningsradarantennen i høyde-retningen. For avstanden Alx — i heldende retning — fra skuddledningsradarens oppstillingssted ER til punktet Q får man fra fig. 2 uttrykket Fig. 3 viser skjematisk en hensiktsmessig elektrisk analogregnemaskin som med fordel kan anvendes som regneenhet i et anlegg ifølge oppfinnelsen for utførelse av de ovenfor omtalte regneoperasjoner. I den følgende beskrivelse av denne regnemaskin skal man foreløbig se bort fra de komponenter som er vist med strek-punkterte linjer, idet de representerer modifika-sjoner som vil bli beskrevet senere. Regnemaskinen mates i punktet 8 med en konstant referansevekselspenning, som for enkelhets skyld skal antas å ha verdien 1. Regnemaskinen inneholder tre potensiometre Pl, P2 og P3 som mates med referansevekselspenningen og kan stilles inn i samsvar med verdien av parallaksekoordina-tene xp, yp og zp for avstanden mellom oppstillingsstedene for speidningsradaren og skuddledningsradaren SR resp. ER. Potensiometrene Pl, P2 og P3 er utført slik at der kan innstilles såvel negative som positive koordinatverdier, d.v.s slik at utgangsvekselspenningen fra vedkommende potensiometer har en polaritet som bestemmes av fortegnet for den innstilte ko-ordinatverdi. Fra potensiometrene Pl, P2 og P3 fås vekselspenninger som representerer stør-relsene henholdvis — xp, — yp og — zp. Referansevekselspenningen mater også et fjerde potensiometer P4, som kan stilles inn i samsvar med den av speidningsradaren bestemte verdi av avstanden Al0 — i heldende retning — fra speidningsradaren til det utvalgte mål M. Denne innstilling kan skje enten manuelt ved hjelp av et ratt som antydet på fig. 3, eller automatisk ved hjelp av et fjernoverføringssystem fra speidningsradarstasjonen til skuddledningsradarsta-sjonen, hvor regnemaskinen er plasert. Den vekselspenning fra potensiometeret P4 som er proporsjonal med Al0, tilføres den ene inngang til en resolver RI, hvis rotor dreies i samsvar med den for anledningen antatte verdi for høyde-vinkelen hv0 til punktet Q målt på oppstillingsstedet for speidningsradarstasjonen. Den innstilte verdi for høydevinkelen hv0 kan varieres enten manuelt som antydet på fig. 3, eller automatisk ved hjelp av drivanordning som automatisk endrer verdien av hv(l med en viss hastighet, f. eks. fra 0 til 90°. Fra den ene utgangsvikling på resolveren RI fås således en vekselspenning som er proporsjonal med Al0sinhv0. Denne spenning blir sammen med den spenning fra po-tensiometret P3 som er proporsjonal med -zp, tilført en summerende krets Al, hvorfra der således fås en vekselspenning som er proporsjonal med z, i henhold til ligning (3). Den annen utgangsspenning fra resolveren RI er proporsjonal med Al0 cos hv0 og tilføres den ene inngang til en ytterligere resolver R2. Rotoren hos resolveren R2 kan dreies i samsvar med den av speidningsradaren bestemte verdi for sidevinkelen sv0 til det utvalgte mål M målt på oppstillingsstedet for speidningsradaren. Innstillingen av resolveren R2 kan skje enten manuelt som antydet på fig. 3, eller automatisk over en fjernoverføring fra speidningsradarstasjonen. Ved den ene utgang fra resolveren R2 fås en spenning som således er proporsjonal med Al0 cos hv0 sin svn, og som sammen md den av potensiometeret P2 leverte spenning, som er proporsjonal med — y , tilføres en summerende krets A2, hvis utgangsspenning dermed blir proporsjonal med y, i henhold til ligning (2). Den annen utgangsspenning fra resolveren R2 er proporsjonal med Aln cos hv0 cos sv0 og blir sammen med den spenning fra potensiometeret Pl som er proporsjonal med -xp, tilført en tredje summerende krets A3, hvis utgangsspenning dermed blir proporsjonalt med x1 i henhold til ligning (1). De spenninger som man får fra de summerende kretser Al, A2 og A3, er således proporsjonale med verdien av koordinatene henholdsvis x,, y, og z, for punktet Q i det koordinatsystem som har origo i skuddledningsradarens oppstillingssted ER. De med x, og y, proporsjonale spenninger fra kretsen A3 og A2 tilføres hver sin inngang til en resolver R3. Denne resolvers rotor er slik tilkoblet sideinn-stillingssystemet hos skuddledningsradarantennen 5 at denne blir dreiet i samsvar med sin sidevinkel sv/. Den ene utgangsspenning fra resolveren R3 blir dermed proporsjonal med

og blir som en styrespenning eaa via en vekselkontakt VI og en forsterker Fl tilført en servomotor MS. Som forklart ovenfor i forbindelse med ligning (5), representerer dette styresignal

68il avvikelsen mellom skuddledningsradarantennens virkelige sidevinkel sv/ og sidevinkelen sv,

til punktet Q, og servomotoren MS sideinnstil-

ler skuddledningsradarens antenne 5 inntil dette styresignal blir null, dvs. inntil antennen i horisontalprojeksjon er rettet mot punktet Q, dvs.

sv/ = svj. Vinkelinnstilllngen av akselen for servomotoren MS representerer således den beregnede verdi av sidevinkelen sv1 til punktet Q målt fra skuddledningsradarens oppstillingssted.

Den annen utgangsspenning fra resolveren

R3 blir proporsjonal med [x, cos sv, -f- yt sin sv,], dvs, med Ah, i henhold til ligning (6). Denne spenning som er proporsjonal med z, og som fås fra summeringskretsen Al, blir tilført de to innganger til en ytterligere resolver R4. Denne resolvers rotor er slik tilkoblet skuddledningsradarantennens høydeinnstillingssystem at den-

ne blir dreiet i samsvar med den virkelige høyde-vinkel hv/ for antennen. Den ene utgangsspenning fra resolveren R4 blir dermed proporsjonal med [z, coshv/ Ah, sin hv/] og ut-gjør således i henhold til ligning (8) et mål for avvikelsen mellom den virkelige høydevinkel hv/ for skuddledningsradarantennen og høyde-vinkelen hv, til punktet Q målt på skuddledningsradarens oppstillingssted ER. Denne spenning blir derfor som et styresignal eha via en vekselkontakt V2 og en forsterker F2 tilført en servomotor MH, som er innrettet til å høydeinn-stille skuddledningsradarantennen 5 slik at det tilførte styresignal elia blir null, dvs. inntil skuddledningsradarantennen er rettet inn mot punk-

tet Q i høyderetningen, altså hv/ = hv,. Vinkelstillingen av utgangsskalaen hos servomotoren MH representerer således verdien av høydevin-kelen hv, til punktet Q.

Den annen utgangsspenning fra resolveren

R4 blir proporsjonal med [Ah, cos tiv1 -f- Zj sin hv,], altså i henhold til ligning (9) proporsjonal med avstanden Al, — i hellende retning — fra skuddledningsradaren til punktet Q. Denne spenning tilføres en differansedanner D, som dessuten får tilført utgangsspenningen fra et potensiometer P5, som mates fra referansevekselspenningen og er slik tilkoblet skuddledningsradarens avstandsmåleinnretning at den avgitte spenning blir proporsjonal med den i avstandsmåleinnretningen for anledningen innstilte avstand Al/ — i hellende retning — langs skuddledningsradarantennens siktelinje. Spenningen fra differansedanneren D, er således proporsjo-

nal med avvikelsen mellom den avstand Al/ som er innstilt i skuddledningsradarens avstandsmåleinnretning og den beregnede avstand Al, fra skuddledningsradaren til punktet Q,

og blir som styrespenning eaa via en vekselkontakt V3 og en forsterker F3 tilført en servomotor MA, som er innrettet til å påvirke skuddledningsradarens avstandsmåleinnretning slik at styrespenningen Eaa blir null, dvs. at den i skuddledningsradaren innstilte avstand Al/ blir lik den beregnede avstand Al1 fra skuddledningsradaren til punktet Q. Vinkelstillingen av akselen for servomotoren MA vil således representere avstanden Alt — i hellende retning — fra skuddledningsradarens oppstillingssted til punktet Q.

Den analogregnemaskin som er vist på fig. 3, beregner således for hver innført verdi av høy-devinkelen hv0 målt på oppstillingsstedet for speidningsradaren, — dvs. for hvert punkt Q på vertikalsirkelen C — sidevinkelen sv, og høy-devinkelen hv, til vedkommende punkt Q målt på oppstillingsstedet ER for skuddledningsradaren såvel som avstanden Al, — i hellende retning — fra skuddledningsradaren til dette punkt Q. Ved hjelp av servomotoren MS og MH retter regneenheten automatisk skuddledningsradar-antennen mot punktet Q, samtidig som den ved hjelp av servomotoren MA automatisk stiller inn skuddledningsradarens avstandsmåleinnretning på avstanden Al, — i hellende retning — fra skuddledningsradarens oppstillingssted til punktet Q. Hvis således den verdi av høydevinkelen hv0 som er innført i regneenheten, varieres f. eks. fra 0 til 90°, vil skuddledningsradaren automatisk avsøke den del av vertikalsirkelen C som det ved hjelp av speidningsradaren oppdagede mål ligger på.

Servomotorene MS, MH og MA er i det ovenstående betraktet som deler av regneenheten, noe som kan anses berettiget i og med at man først på deres utgangsaksler får verdiene av sidevinkelen sv,, høydevinkelen hv, og avstanden Al, — i hellende retning —. Disse servomotorer blir imidlertid ikke bare benyttet til under anvisningen av skuddledningsradaren mot det utvalgte mål M å beregne sidevinkelen sv,, høy-devinkelen hv, og avstanden Al, og styre skuddledningsradaren under avsøkningen av vertikalsirkelen C, men også til å styre skuddledningsradarens antenne og avstandsmåleinnretning under forfølgningen av målet efterat skuddledningsradaren først er blitt rettet inn mot dette ved den ovenfor beskrevne avsøkning av vertikalsirkelen C. Når skuddledningsradaren ved av-søkningen av vertikalsirkelen C treffer det utvalgte mål M, blir vekselkontaktene VI, V2 og V3 koblet om fra den stilling som er vist på fig. 3, hvorunder avsøkningen av vertikalsirkelen C av-brytes, til deres annen stilling, hvorved servomotorene MS, MH og MA isteden får styresignalene 6sf, sht og <E>a[ tilført fra skuddledningsradarens sender og mottagerutrustning 7, og der derved, som tidligere beskrevet, oppnås en automatisk forfølgelse av målet M.

Den styrespenning esa som under anvisningen tilføres servomotoren MS for sideinnstilling av skuddledningsradarens antenne, er, som nevnt ovenfor, proporsjonal med

y, cos sv,' — x, sin sv,'.

Da imidlertid, som det fremgår av fig. 2,

er styresignalet esa for servomotoren MS proporsjonalt med

Styresignalet e6a er således ikke bare avhen-gig av avvikelsen mellom skuddledningsradarantennens virkelige sidevinkel svt' og den på skuddledningsradarens oppstillingssted målte sidevinkel sv! til punktet Q, men er også proporsjonalt med avstanden Al1 — i heldende retning

— fra skuddledningsradaren til punktet Q og

med cosinus til høydevinkelen hv, til punktet Q målt på skuddledningsradarens oppstillingssted. Variasjoner i avstanden Al, og høydevinkelen hv1 vil derfor virke som variasjoner i forsterkningen av servokretsen som inneholder servomotoren MS. For å eliminere denne forsterkningsvaria-sjon kan det være hensiktsmessig å dividere styrespenningen £sa dels med Al, og dels med cos hv,.

Av det foregående fremgår det også at styresignalet eha til servomotoren MH som høydeinn-stiller skuddledningsradarantennen, er proporsjonalt med

z, cos hv,' — Ah, sin hvt'.

Da imidlertid, som det fremgår av fig. 2,

z, = Al, sin hvt

blir styresignalet eha åpenbart proporsjonalt med

Styresignalet sha er således ikke bare avhen-gig av avvikelsen mellom skuddledningsradarantennens virkelige høydevinkel hv,' og den på skuddledningsradarens oppstillingssted målte høydevinkel hv, til punktet Q, men er også proporsjonalt med avstanden Al, — i heldende retning — fra skuddledningsradaren til punktet Q. Enhver variasjon av avstanden Al, vil derfor virke som en variasjon av forsterkningen i den servokrets hvori servomotoren MH inngår. For å eliminere denne virkning kan det derfor være hensiktsmessig å dividere styresignalet sha med verdien av Al,.

Av de grunner som er anført i de to foregående avsnitt, kan det være hensiktsmessig å mo-difisere regneenheten på fig. 3 ved å forsyne den med et potensiometer P6, som får tilført den i punktet 8 tilførte referansevekselspenning, og som er slik mekanisk koblet til servomotoren MA og har en slik motstandskarakteristikk at den multipliserer referansevekselspenningen med faktoren l/Al,. Herved blir på ønsket måte såvel styresignalet esa som styresignalet eha dividert med Al,. Ved at divisjonen utføres allerede ved inngangen 8 til regneenheten, vil samtlige sig-nalspenninger som opptrer i regneenheten, være dividert med faktoren Al, og således være uav-hengige av variasjonene i Al,. Samtlige signal-spenninger kommer derved til å variere innenfor et mindre område, noe som kan være gunstig for regnekomponentenes nøyaktighet. Videre forsynes regneenheten med et ytterligere potensiometer P7, som er tilført styrespenningen esa fra resolveren R3, og som er mekanisk koblet til servomotoren MH og har en slik motstandskarakteristikk at det multipliserer styrespenningen

Eftersom den til punktet 8 tilførte referansevekselspenning i potensiometeret P6 blir dividert med Alj, må der i utgangen fra resolveren R4 til differansedanneren D anordnes et ytterligere potensiometer P8, som er tilkoblet servomotoren MA og har en slik motstandskarakteristikk at det multipliserer spenningen fra resolveren R4 med faktoren Alv

Når anvisningen av skuddledningsradaren

mot et av speidningsradaren oppdaget og utvalgt mål skal påbegynnes, kan der selvsagt foreligge en meget betydelig avvikelse mellom skuddledningsradarens sidevinkel og sidevinkelen til den vertikalsirkel der målet befinner seg, og hvor avsøkningen i vertikalplanet skal påbegynnes. Det kan således hende at skuddledningsradar-antennen peker i stikk motsatt retning av hva den skal gjøre når avsøkningen skal begynne. Regneenheten søker riktignok å dreie skuddledningsradarantennen inn til riktig sidevinkel så raskt som mulig, men før avvikelsen mellom skuddledningsradarantennens sideinnstilling og den ønskede sideinnstilling som er beregnet av regneenheten, har rukket å bli mindre enn 90°, vil regneenheten søke å øke skuddledningsradarens høydevinkel til 90° og minske den i skuddledningsradaren innstilte avstand til null. Dette kan medføre en forsinkelse av innstillingen av skuddledningsradarantennen i høyderetningen

såvel som av innstillingen av dens avstandsmåleinnretning, noe som såvidt mulig bør forhindres. Det ovenfor beskrevne forhold er kjennetegnet ved at den i regneenheten beregnede verdi av Ah, (se ligning 6) blir negativ, dvs. at den spenning som fra resolveren R3 tilføres resolveren R4, får motsatt polaritet i forhold til det nor-male tilfelle, noe som har den ovennevnte følge at servomotoren MH søker å øke skuddledningsradarantennens høydevinkel til 90°, mens servomotoren MA søker å minske den innstilte avstand til null. For å unngå at dette skjer, kan der, som vist med strekede linjer på fig. 3, være tilsluttet den fra resolveren R3 til resolveren R4 tilførte spenning, som er proporsjonal med Ah,, et fasefølsomt organ FD, som er innrettet til, når denne spenning antar feil polaritet, å påvirke et relé R, som da ved en vekselkontakt V4 bryter forbindelsen mellom resolverne R3 og R4 og isteden tilfører resolveren R4 en konstant vekselspenning med riktig polaritet og med en amplitude svarende til en normal verdi av Ah,. Såsnart servomotoren MS har rukket å rette skuddledningsradarantennen inn slik at dens sidevinkel avviker mindre enn 90° fra den i regneenheten beregnede ønskede sidevinkel, bringer det fasefølsomme organ FD reléet R til påny, ved hjelp av vekselkontakten V4, å slutte forbindelsen mellom resolverne R3 og R4 så skuddledningsradarantennen kan rettes inn til riktig høydevinkel og avstandsmåleinnretningen innstilles i riktig avstand — i heldende retning.

På fig. 2 og for den regneenhet som er vist på fig. 3, er det forutsatt at såvel speidningsradaren som skuddledningsradaren sideinnstilles om vertikale akser, og at sidevinkelen i begge radarstasjoner måles i forhold til en og samme retning, og likeledes at høydevinklene i begge radarstasjoner regnes i forhold til horisontalplanet. Når det gjelder speidningsradarstasjonen, byr det i alminnelighet ikke på vanskeligheter å stille den opp på en slik måte at dens antenne roterer om en vertikal akse, og at sidevinkelen til de utvalgte mål beregnes i forhold til en fast-lagt kompassretning. Når det gjelder skuddledningsradaren, er imidlertid en slik oppstilling ikke alltid mulig. Det forekommer således ofte at skuddledningsradaren er bevegelig, f. eks. montert på et kjøretøy, eventuelt sammen med de luftvernkanoner den skal betjene. I et slikt tilfelle sideinnstilles skuddledningsradarantennen om en i kjøretøyet fast akse, som på grunn av terrengforholdene ikke alltid vil være vertikal, og antennens sidevinkel måles i forhold til en i kjøretøyet fast retning og dermed ikke i forhold til noen bestemt kompassretning, mens høydevinkelen vil bli regnet i forhold til et i kjøretøyet fast plan og ikke til horisontalplanet. Man kan imidlertid ta hensyn til dette ved å forsyne regneenheten med organer som regner om koordinatene x,, y, og z, for punktet Q i det rettvinklede koordinatsystem som har origo i skuddledningsradarens oppstillingssted, og som har sitt xy-plan i horisontalplanet og sin x-retning parallell med x-retningen for det koordinatsystem som har origo i speidningsradarens oppstillingssted, til tilsvarende koordinater i et rettvinklet koordinatsystem, som likeledes har origo i skuddledningsradarens oppstillingssted, men som har sin z-akse parallell med radar-antennens sideinnstillingsakse i kjøretøyet og sin x-retning sammenfallende med den faste retning i kjøretøyet som skuddledningsradarantennens sidevinkel måles fra-

Fig. 4 viser en anordning som kan benyttes for denne koordinattransformasjon, og som er innrettet til å kobles inn mellom linjene aa og bb i regneenheten på fig. 3. Anordningen får således fra de summerende kretser A3, A2 og Al tilført de spenninger som er proporsjonale med koordinatene x,, y, og z, for punktet Q i det koordinatsystem som har origo fiksert i skuddledningsradarens oppstillingssted. Det skal f. eks. antas at skuddledningsradarantennen er montert på en vogn, og at antennens sidevinkel måles i forhold til vognens lengderetning om antennens sideinnstillingsakse, som antas å stå loddrett på vognens lengde- og tverr-retning. Ennvidere innføres betegnelsen |3 for vinkelen mellom vognens lengderetning og den faste kompassretning, som sidevinkelen måles i forhold til i speidningsradarstasjonen, betegnelsen a for vognens heldning i forhold til horisontalplanet i vognens lengderetning og y for vognens heldning i forhold til horisontalplanet i vognens tverr-retning. Koordinattransformeringsanord-ningen på fig. 4 innbefatter tre resolvere R5, R6 og R7. Rotoren for resolveren R5 innstilles av

operatøren i samsvar med vinkelen ,|3 mellom vognens lengderetning og den faste kompassretning, som sidevinkelen sv0 måles i forhold til i speidningsradarstasjonen, dvs. i samsvar med vognens bæring. Rotoren for resolveren R6 innstilles i samsvar med vognens heldning a i forhold til horisontalplanet i lengderetningen, og rotoren for resolveren R7 innstilles i samsvar med vognens heldning y i tverr-retningen. De spenninger fra de summerende kretser A3 og A2 som er proporsjonale med x, og y,, tilføres de to innganger fra resolveren R5. Den ene utgangsspenning fra resolveren R5 og den med z

proporsjonale spenning fra den summerende

krets Al tilføres de to inngangsviklinger på resolveren R6. Den ene utgangsspenning fra resolveren R6 vil være proporsjonal med x-koordinaten xlv for punktet Q i et rettvinklet koordinatsystem som har origo i vognen og har sin z-akse parallell med skuddledningsradarantennens sideinnstillingsakse og sin x-akse parallell med vognens lengderetning. Den annen utgangsspenning fra resolveren R6 og den annen utgangsspenning fra resolveren R5 tilføres de to innganger til resolveren R7. Den ene utgangsspenning fra resolveren R7 vil da være proporsjonal med y-koordinaten ylv for punktet Q i det ovennevnte koordinatsystem med origo i vognen, mens den annen utgangsspenning fra resolveren R7 vil være proporsjonal med z-koordinaten zlv for punktet Q i dette koordinatsystem.

De komponenter i regneenheten på fig. 3 som

ligger langs koordinattransformeringsanordnin-gen på fig. 4, vil arbeide på den tidligere beskrevne måte, men vil beregne sidevinkelen sv, for skuddledningsradarantennen i forhold til vognens lengderetning og høydevinkelen hv, i forhold til et på antennens sideinnstillingsakse loddrett plan, hvilket er det som tilstrebes, da servomotoren MS i dette tilfelle er innrettet til å sideinnstille skuddledningsradarantennen om en i vognen fast akse i forhold til vognens lengderetning, og servomotoren MH er innrettet til å høydeinnstille antennen om en på sideinn-stillingsaksen loddrett akse.

Claims (10)

1. Anlegg- til å vokte på mål i luften, inn-befattende et målsøkeapparat (SR), fortrinnsvis en speidningsradar, til å bestemme sidevinkelen (sv0) og avstanden — i heldende retning — (Al0) fra målsøkeapparatets oppstillingssted til et mål (M), et sikteapparat (ER), fortrinnsvis en skuddledningsradar, som er oppstillet i avstand fra målsøkeapparatet og forsynt med et sikte som ved hjelp av henholdsvis en sideinnstillingsmotor (MS) og en høydeinnstillingsmotor (MH) kan innstilles i såvel side- som høyderetning, samt en automatisk arbeidende regne- og styre-enhet (R) som innbefatter organer (R2, P4, Pl, P2, P3) til å innføre de av målsøkeapparatet bestemte verdier for sidevinkelen og avstanden i heldende retning fra målsøkeapparatets oppstillingssted til målet samt verdien for avstanden (P) mellom målsøkeapparatets og sikteapparatets oppstillingssteder som inngangsstør-relser i regne- og styre-enheten, og som er innrettet til å styre sikteapparatets sikte slik at dettes siktelinje stadig skjærer den vertikalsirkel (C) som har sitt sentrum i målsøke-apparatets oppstillingssted og har den av mål-søkeapparatet bestemte avstand i heldende retning til målet som radius, og hvis horisontalprojeksjon faller sammen med den av målsøke-apparatet bestemte sidevinkelretning til målet, karakterisert ved at den automatiske regne- og styre-enhet (R) innbefatter organer (Rj) til også å innføre en innen fastlagte grenser

vilkårlig variabel verdi for høydevinkelen (hv0) på målsøkeapparatets oppstillingssted som en inngangsstørrelse i regne- og styre-enheten, og regneelementer til fortløpende å beregne såvel sidevinkelen (svj som høydevinkelen (hv,) fra sikteapparatets oppstillingssted til det punkt (Q) på den nevnte vertikalsirkel (C) som tilsvarer den verdi av høydevinkelen (hv0) på målsøke-apparatets oppstillingssted som=for anledningen tilføres regne- og styre-enheten som inngangs-størrelse, samt til å frembringe styresignaler (es.1( 8|K1) som tilsvarer henholdvis den beregnede sidevinkel (sv,) og den beregnede høydevinkel (hv,) og tilføres siktets (5) side- resp. høydeinn-stillingsmotor (MS resp. MH).

2. Anlegg som angitt i krav 1, hvor sikte-apparatet (ER) inneholder en ved hjelp av en

innstillingsmotor (MA) innstillbar avstandsmåle-enhet til å bestemme avstanden i heldende retning fra sikteapparatets oppstillingssted til et med siktet (5) iaktatt mål, karakterisert ved at regne- og styre-enheten (R) innbefatter regne-elementer (RI, R3, Al, A2, A3, R3, R4) til fortløpende å beregne avstanden (Al,) i heldende retning fra sikteapparatet (ER) til det punkt (Q) på den nevnte vertikalsirkel (C) som tilsvarer den verdi for høydevinkelen (hvn) på målsøkeapparatets (SR) oppstillingssted som for anledningen tilføres regne- og styre-enheten som inngangsstørrelse, og til å frembringe et til denne beregnede avstand (Alx) svarende styresignal (eaa), som tilføres innstillingsmotoren (MA) for avstandsmåle-enheten i sikte-apparatet.

3. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at regne- og styre-enheten (R) innbefatter organer (R3, R4) til også å innføre de aktuelle verdier for siktets (5) høydevinkel (hVj) og sidevinkel (sv/) som inngangsstørrelser i regne- og styreenheten, og er innrettet til å beregne to størrelser og frembringe to dermed proporsjonale signaler (esa, eh.,) som representerer forskjellen mellom den av regne- og styre-enheten beregnede verdi (sv,) av sidevinkelen for siktet og den aktuelle verdi (sv,') av denne sidevinkel, resp. forskjellen mellom den av regne-enheten beregnede verdi (hv,) av høyde-vinkelen for siktet og den aktuelle verdi (hv/) av denne høydevinkel, og de nevnte to signaler tilføres som styresignaler til siktets sidéinn-stillings- resp. høydeinnstillingsmotor (MS resp. MH).

4. Anlegg som angitt i krav 2, karakterisert ved at regne- og styre-enheten (R) innbefatter organer (P5, D) til også å innføre den aktuelle verdi (Al/) av den i sikteapparatets (ER) avstandsmåle-enhet innstilte avstand i heldende retning som en inngangsstørrelse i regne- og styre-enheten og er innrettet til å beregne en størrelse og frembringe et dermed proporsjonalt signal (eaa) som representerer forskjellen mellom den av regne-enheten beregnede verdi (Alt) av avstanden i heldende retning fra sikteapparatet til det nevnte punkt (Q) på den nevnte vertikalsirkel (C) og den aktuelle verdi (Al/) av den i avstandsmåle-enheten innstilte avstand, og dette signal tilføres som styresignal til avstandsmåle-enhetens innstillingsmotor (MA).

5. Anlegg som angitt i krav 3, karakterisert ved at regne- og styre-enheten er innrettet til beregne koordinatene x, y, z i et rettvinklet koordinatsystem med origo i sikteapparatets (ER) oppstillingssted, og med x-y-planet stående loddrett på den akse som siktet sideinnstilles om, for det punkt (Q) på den nevnte vertikalsirkel (C) som bestemmes av den verdi av høydevinkelen (hv„) i målesøkeappa-ratets oppstillingssted som for anledningen til-føres regne- og styre-enheten som inngangs-størrelse, samtidig som regne- og styre-enheten er innrettet til å beregne og frembringe et første styresignal (esa) proporsjonalt med uttrykket cos svt' — x sin sv/, hvor sv,' er den aktuelle verdi av siktets sidevinkel i x-y-planet i forhold til x-aksen, og beregne og frembringe et annet styresignal (ehn) proporsjonalt med uttrykket z cos hv/ — (x cos sv,' + y sin sv,') sin hv,', hvor hv/ er den aktuelle verdi av siktets høyde-vinkel i forhold til x-y-planet, og det første styresignal tilføres siktets sideinnstillingsmotor (MS) og det annet styresignal tilføres, siktets høydeinnstillingsmotor (MH).

6. Anlegg som angitt i krav 4 og 5, karakterisert ved at regne- og styre-enheten er innrettet til å beregne og frembringe et tredje styresignal (e.ul) proporsjonalt med uttrykket (x cos sv/ + y sin sv/) cos hv/ + z sin hv/ Al/, hvor Al/ er den aktuelle verdi av den i sikteapparatets avstandsmåle-enhet innstilte avstand i heldende retning, og dette tredje styresignal tilføres inhstillingsmotoren (MA) for avstandsmåle-enheten.

7. Anlegg som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at regne- og styre-enheten inneholder et regne-element (P6) til å dividere de verdier for avstanden (Al0) i hel-dene retning fra målsøkeapparatet til målet (M) og for avstanden (P) mellom målsøkeappa-ratets og sikteapparatets oppstillingssteder som innføres i regne- og styre-enheten som inn-gangsstørrelser, med den aktuelle verdi av den i sikteapparatets måle-enhet innstilte avstand Al/ i heldende retning, slik at alle de i regne-enheten beregnede størrelser vil inneholde faktoren l/Al/.

8. Anlegg som angitt i krav 7, karakterisert ved at regne- og styre-enheten inneholder regne-elementer til å dividere det styresignal (esa) som tilføres siktets (5) sideinnstillingsmotor (MS), med størrelsen cos hv/.

9. Anlegg som angitt i et av kravene 5—8, hvor sikteapparatets (ER) sikte (5) er anordnet på et bevegelig underlag, f. eks. en vogn, og innstilles i sideretningen om en i underlaget fast akse, og hvor siktets sidevinkel bestemmes i et på denne akse loddrett plan i forhold til en i underlaget fast referanseretning og siktets høydevinkel bestemmes i forhold til det nevnte plan, karakterisert ved at. regne- og styre-enheten er innrettet til å beregne koordinatene (Xj, y^ zx) for det punkt (Q) på den nevnte vertikalsirkel (C) som bestemmes av den til regne- og styre-enheten for anledningen til-førte verdi av høydevinkelen (hv0) ved målsøke-apparatet, i et på sikteapparatets oppstillingssted fast sentrert rettvinklet koordinatsystem, hvis x-y-plan er horisontalt, og hvis x-akse er parallell med den faste referanseretning i forhold til hvilken sidevinkelen til målet måles av målsøkeapparatet, samtidig som regne- og styre-enheten innbefatter regne-elementer (R5, R6, R7) til å innføre verdiene for vinkelen mellom den i siktets bevegelige underlag faste referanseretning og x-aksen i det i sikteapparatets oppstillingssted fast sentrerte koordinatsystem, samt for det bevegelige underlags held-ningsvinkel i forhold til horisontalplanet som ytterligere inngangsstørrelser i regne- og styre-enheten, samt er innrettet til å regne om ko-ordinatverdiene (x,, y,, z,) for det nevnte punkt (Q) i det i sikteapparatets oppstillingssted fast-sentrerte koordinatsystem til tilsvarende koordinatverdier (xlv, <y>,v, <z>,y) i et rettvinklet koordinatsystem som er fast sentrert i siktets bevegelige underlag, og hvis z-akse er parallell med siktets sidesvingningsakse, mens dets x-akse er parallell med den i underlaget faste referanseretning.

10. Anlegg som angitt i krav 5 og 6, hvor regne og styre-enheten (R) innbefatter en elektrisk analogiregne-enhet som mates med en referansevekselspenning, og hvor alle beregnede størrelser er representert ved vekselspenninger med amplituder proporsjonale med vedkommende størrelse, karakterisert ved at analogregne-enheten inneholder en første resolver ' (R3) hvis rotor dreies i samsvar med dreiningen (sv/) av siktet om dets sidesvingningsakse, og hvis to inngangsviklinger er tilsluttet spenninger som er proporsjonale med henholdsvis X-koofdi-nateh x og Y-koordinaten y i koordinatsystemet for det punkt (Q) på vertikalsirkelen som bestemmes av den verdi for høydevinkelen (hv0) på målsøkeapparatets oppstillingssted som for anledningen tilføres regne- og styre-enheten, samtidig som den ene utgangsspenning [y cos sv/ x sin sv/] fra denne første resolver tilføres siktets sideinnstillingsmotor (MS) som styrespenning (esa), og den annen utgangsspenning [x cos sv/ + y sin sv/] fra denne første resolver tilføres den ene inngangsvikling på en annen resolver (R4), hvis rotor dreies i samsvar med siktets sideinnstilling (hv/) om dets høyde-svingningsakse, og hvis annen inngangsvikling er tilsluttet en spenning proporsjonal med Z-koordinaten z i det nevnte koordinatsystem for punktet (Q), samtidig som den ene utgangsspenning [z cos hv/ — sin hv/ (x cos sv/ + y sin sv/)] fra den annen resolver tilføres siktets høyde-innstillingsmotor (MH) som styrespenning (eha), og den annen utgangsspenning [z sin hv/ + cos hv/ (x cos sv/ + y sin sv/)] fra denne resolver tilføres som styrespennings-komponent til innstillingsmotoren (MA) for sikteapparatets avstandsmåle-enhet. - • 11; -Anlegg som angitt i krav 10, karak- terisert ved at analogregne-enheten inneholder en fasedetektor (FD) som er tilsluttet den spenning (x cos sv/ + y sin sv/) som fra den første resolvers (R3) ene utgangsvikling tilføres den annen resolvers (R4) ene inngangsvikling, og er innrettet til, når denne spenning oppviser motsatt fasestilling til referansevekselspenningen, å bryte den nevnte forbindelse mellom den første og den annen resolver og i stedet slutte en konstant vekselspenning med referansevek-selspenningens fasestilling til vedkommende inngangsvikling på den annen resolver (R4).