NO155749B - Fremgangsmaate til vekselsidig overfoering av binaere datasignaler over en signalledning som ved begge ender er avsluttet med en transformator. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til vekselsidig over-føring av binære datasignaler over en signalledning som på begge sider er avsluttet symmetrisk med en transformator og koblet til en sende-/mottagningsenhet,

hvor der innen en datablokk som oppviser et på forhånd fastlagt antall binærtegn, blir foretatt en bitvis sammenstokking av de datasignaler som er tilordnet de to retninger,

særlig for små bisentralanlegg, hvor der mellom deltagerterminalapparatene og en sentral innretning, blant annet til formidling av valginformasjoner resp. informasjoner om lednings-belegning som tjener til oppsetning av forbindelser og innføres av deltageren, og til .formidling av informasjoner som gjelder bestemte tilstander vedrørende samtaleforbindelsen og anlegget og kan registreres optisk og/eller akustisk ved deltagertermi-nalapparatet ved hjelp av tilsvarende styrte indikasjonselementer, finner sted en signaloverføring via signalledere som er anordnet til formålet og sammen med de respektive taleledere danner en tilknytningsledning, samtidig som de to binærverdier i hver senderetning er bestemt ved forskjellige pulsarter.

Mellom de enkelte terminaler og en innretning som er felles for dem, skjer der forutsetningsvis en vekselsidig rettet signalisering. Disse terminaler kan f.eks. være de enkelte taleapparater på deltagerstasjonene i et lite bisen-ralanlegg. Til disse innretninger kan der fra den sentrale innretning overføres innstillingsinformasjoner for indikasjonselementer anbragt på dem. Er disse indikasjonselementer av optisk art, kan de dannes av såkalte lysdioder og/eller ha en display-indikator. på et taleapparat kan en deltager via en slik indikasjon f.eks. informeres om det anropsnummer han har valgt, eller om påløpne samtaleavgifter. Med den på grunnlag av overførte signaler innstillbare lystilstand av de forhåndenværende optiske indikatorelementer kan det vises til en deltager om de for anlegget anordnede eksterne eller interne ledninger er ledige eller opptatt, videre kan der formidles informasjoner angående avgivelsen av akustiske signaler til den respektive deltagerstasjon. Alt etter om det dreier seg om et ønske om en intern eller ekstern deltager, vil der f.eks. kunne utløses forskjellige anropssignaler. på denne måte vil det være mulig å fastslå den opprinnelige art av den ønskede samtaleforbindelse.

Dersom terminalene er telefonapparater, blir der i første rekke overført informasjoner om koblingstilstanden av bestemte koblingselementer til den sentrale innretning. Disse koblingselementer, som er utført som taster, utgjør f.eks. valgtaster. Der kan også forekomme ytterligere taster som muliggjør bestemte betjeningsprosedyrer, resp. som med sin betjening signaliserer arten av den tilsiktede forbindelse. Det er derved mulig i den sentrale innretning å sondre mellom om der skal settes opp en intern forbindelse til et annet taleapparat i det respektive bisentralanlegg, eller skal settes opp en ekstern forbindelse til et taleapparat tilknyt-tet det offentlige nett, resp. til et taleapparat i et annet bisentralanlegg.

Den bitvise sammenstokking av informasjonsbits som vekselvis skal tilordnes de to retninger og forekommer innen en datablokk, krever en nøyaktig kronologisk avpasning av de respektive sendetidspunkter. Til formålet må den takt som i vedkommende terminal ligger til grunn for utsendelsen av informasjonsbits, være avstemt med en takt som i den sentrale innretning fastlegger utsendelsen av informasjonsbits. Dette forutsetter en gjensidig synkronisering av de respektive oscillatorer som takten avledes fra. Oppfinnelsens oppgave er nå ved en fremgangsmåte til vekselsidig overføring av binære datasignaler å sikre denne synkronisering med minst mulig påkostning til de forekommende oscillatorer, og samtidig skaffe stor tolkningssikkerhet.

Ved en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art blir dette oppnådd ved

at de pulser som representerer binærverdiene i en første overføringsretning og sendes og mottas mellom den sentrale innretning og deltagerterminalapparatene via de i den sentrale innretning og deltagerterminalapparatene anordnede transformatorer, skiller seg slik med hensyn til både varighet og puls-amplitude at pulsen med kortere varighet har større amplitude enn pulsen med lengre varighet, samtidig som produktet av puls-varighet og vedkommende amplitude for begge pulsarter har tilnærmelsesvis samme verdi,

at enn videre i det minste den forhåndsbestemte varighet mellom pulsenes begynnelse er fastlagt som pausetid mellom datablokkene,

og at der til å representere binærverdiene i den annen overføringsretning er valgt pulser med slik form og amplitude at de ved ledningens utsvingsfunksjon bestemte potensialforhold når disse pulser innføyes, omtrent tilsvarer dem som innstiller seg ved to upåvirket på hinannen følgende pulser av den først-nevnte art.

Ifølge en utformning av oppfinnélsesgjenstanden kan der

i den nevnte annen overføringsretning benyttes en bipolar puls med passende mål som binærtegn til å representere den ene binærverdi, og en pulsløs tilstand svarende til hvilepotensialet, til å representere den annen binærverdi.

Ved sendingen av pulsene på en ledning som er avgrenset med transformatorer, opptrer der ved slutten av pulsen over-svingning utover ledningens hvilepotensial. ved en hensikts-messig utnyttelse av overføringsledningen blir neste puls allerede sendt ut før hvilepotensialet igjen er nådd. Derved fortsetter en nivåforskyvning å bestå for den etterfølgende puls. Da denne forskyvning blant annet avhenger av pulsenes varighet, vil der altså ved binær-pulstid-modulerte pulser innstille seg forskjellige nivåforskyvninger. ved en på forhånd fastlagt tolkningsterskel hos mottagningskoblingen foreligger der derved ved en overføringsledning av noen kilometers lengde fare for feilaktig tolkning. Dette blir forhindret ved at amplituden av den smale sendepuls i samsvar med oppfinnelsen blir høynet i forhold til amplituden av den bredere sendepuls. Denne spesielle tilraåling gjelder pulsene i den ene retning, f.eks. forlengsretning. For å unngå at binærtegnene ved den bitvise sammenstokking forårsaker nivåvariasjoner i tillegg i baklengsretning, blir der ifølge oppfinnelsen som aktivt binært tegn benyttet en spesielt utformet puls. Denne puls som er føyet inn mellom to på hinannen følgende og for bitrammen bestemmende pulser i forlengsretning, utgjør fortrinnsvis en bipolar puls av slik form at ledningen ved slutten av bitrammen har samme potensial som det den ville oppvise om der ikke hadde vært innblendet noen slik puls. Uheldige nivåforskyvninger i tillegg blir altså forhindret. Derav følger at mottagningskoblingen for pulsene i forlengsretning kan ha høy tolkningsterskel. Derved blir sikkerheten mot forstyr-relser øket. Da der i den ene retning blir overført en puls for hver binærverdi, er det mulig via en tolkende styreenhet med hver av disse pulser, som på mottagningssiden kan justeres upåklagelig, å avlede en synkroniseringspuls for en taktgivende enhet. ved tolkningen av den pause som er innlagt mellom datablokkene og f.eks. tilsvarer den varighet som er bestemt for bitrammen, er det på enkel måte mulig å konstatere begynnelsen av en datablokk. Ved at pausen benyttes til tolkning, kan støypulser ikke ytre seg uheldig. Samtidig kan der derved fås en ytterligere synkroniseringspuls til synkronisering av styringsforløpene i den sentrale innretning og i deltager-terminalene. Den løsning oppfinnelsen gir anvisning på for en dataoverføring, skiller seg således i flere henseender fra en kjent overføringsmetode hvor der til kompensasjon av puls-forvrengninger bevirkes en slik forkortelse av amplituden av den bakre flanke av den respektive enkelt-puls, at den etter-følgende puls ikke lenger blir uheldig påvirket. Dette er mulig også i tilfeller hvor der mellom de enkelte pulser for samme retning blir føyet inn en ekstra puls som er tilordnet den annen retning (DE-AS 27 42 301).

Ifølge en videre utformning av oppfinnelsesgjenstanden blir der i tilfeller hvor der forekommer en vesentlig sterkere informasjonsstrøm i den ene retning enn i den motsatte retning, for denne retning gjort bruk av de aktive pulser med samme polaritet som binærtegn. Ved anvendelse av overføringsmetoden i telefon-bisentralanlegg er dette tilfellet for de informasjoner som skal overføres fra den sentrale innretning til de enkelte terminalapparater.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere belyst ved

et utførelseseksempel som er anskueliggjort på tegningen.

Fig. 1 viser et utsnitt av et lite bisentralanlegg hvor talestasjonene er koblet til en innretning som er felles for dem, og hvor der til vekselsidig overføring av informasjoner gjøres bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et diagram over pulser som representerer

de anvendte binære verdier.

I skjemaet på fig. 1 er der som utsnitt vist et lite bisentralanlegg hvor et lite antall talestasjoner Tl-Tn over

hver sin flertrådede tilknytningsledning er stjerneformig forbundet med den felles enhet ZE som oppfyller styre- og formid-lingsfunksjoner. Hver deltagertilknytningsledning består minst av et talelederpar a, b og et signaliseringslederpar c, d. Bortsett fra de signaliseringslederpar cl, dl som fører til talestasjonen Tl, er alle øvrige lederpar vist forenklet som entrådede. For tilfellet av at funksjonsenhetene på de enkelte talestasjoner ikke kan forsynes med likestrøm ved hjelp av et direkte lokalt tilordnet apparat, f.eks. et apparat med nettstikkontakt, kan denne forsyning også skje fra den sentrale enhet ZE over et ytterligere lederpar som ikke er vist. Til de taleledere som fører til hver talestasjon, f.eks. talelederne al og bl, er der som antydet for talestasjonen Tl koblet en talekobling SS. Denne tjener i forbindelse med håndapparatet HA til å behandle den overførte tale-informasjon og danner ledningsavslutningen. Mellom de enkelte taleapparater T kan der opprettes interne forbindelser, og dessuten er der mulighet for å koble seg på en blant flere eksterne ledninger EL. Disse kan føre til en formidlings-sentral i det offentlige telefonnett, eller til et annet bisentralanlegg. Ved enheten TA skal det antydes at der ved betjening av taster kan bevirkes utsendelse av bestemte

informasjoner. Foruten det normale valgtastatur kan der finnes ytterligere taster ser. Den respektive påvirkning av taster blir registrert av en styreenhet ST som forekommer i hvert telefonapparat, ved hjelp av denne styrenehet, som kan være en prosessor, blir der så ved påvirkning av en tilsvarende sendeanordning bevirket formidling av vedkommende informasjon til den sentrale enhet ZE. Den signalisering som foretas ved hjelp av binære datasignaler, skjer via signaliserings-ledere cl, dl som på begge sider er avsluttet med en transformator henholdsvis Ut og uz, ved at sendeviklingen Wt2 blir koblet til aktiv tilstand i samsvar med det respektive bit-mønster som skal tilordnes. i den sentrale enhet blir de til-førte informasjoner registrert av en mottagningskobling EZ

som forekommer individuelt for hvert taleapparat, og ledet til en styreenhet STz for tolkning. Således er mottagnings-kobl ingen EZ1 i den sentrale enhet tilordnet taleapparatet Tl.

Styreenheten Stz leverer også de til oppsetning av en taleforbindelse nødvendige innstillings- og gjennomkoblings-kommandoer for koblingskontakter inneholdt i den forhåndenværende koblingsanordning KN. Dessuten styrer den en sende-enhet EZ, hvormed informasjonene sendes ut til de enkelte taleapparater. Bestemmende for taleapparatet Tl er sende-koblingen SZ1, som via sendeviklingen hos den tilordnede transformator uz er koblet med signaliseringslederne hos den tilknytningsledning som fører til telefonapparatet Tl.

De informasjoner som formidles av den sentrale enhet til de enkelte taleapparater, kan f.eks. være innstillingsinformasjoner for optiske indikatorelementer A, anbragt på det respektive taleapparat. Med dem kan der f.eks. indikeres opptattilstand av de enktelte interne resp. eksterne ledninger. De overførte informasjoner blir registrert av mottag-ningsenheten EF og tilført styreenheten ST. Denne bevirker så påstyring av de optiske indikatorelementer i samsvar med informasjonsinnholdet. Det ville også være mulig å påstyre akustiske signalgivere som muliggjør sondring mellom bestemte driftsmåter på grunnlag av overførte informasjoner i så hen-seende .

Mens der fra de enkelte taleapparater bare ved en foretatt tastbetjening resp. ved avløftning av håndapparatet blir foretatt noen aktiv signalisering til den sentrale innretning, skjer der i den motsatte retning, altså fra den sentrale enhet ZE til de enkelte taleapparater T, en signalisering med hyppig varierende informasjonsinnhold. Som binære tegn blir der til overføring av de respektive informasjoner fra den sentrale enhet via sendeenheten SZ sendt ut unipolare pulser som har forskjellige pulsbredder og pulsamplituder til sondring mellom de to binærverdier. Dette kan utledes fra pulsdiagrammet på fig. 2, som der henvises til for den videre redegjørelse. Den sendebit FO med varighet T som f.eks. sendes ut fra sendeenheten SZ1 til taleapparatet Tl, kan tilsvare binærverdien 0, og sendebiten Fl med varighet T/2 tilsvare binærverdien 1.

I avhengighet av den respektive informasjon som til enhver

tid skal overføres, blir rekkefølgen av binærverdiene innen en informasjonsblokk som skal dannes, fastlagt av styreenheten STZ, og på grunnlag av det bitmønster som dermed er gitt, på-styres de to transistorer Tl resp. T2 i sendeenheten SZ1, som er vist i detalj. Blir der f.eks. under en varighet T/2 via basis-formotstanden Ri påtrykt påstyringspotensial for transistoren Tl, blir sendeviklingen Wz2 på transformatoren uz strøm-førende under påstyringstiden. Derved blir der i viklingen Wz3 på ledningssiden indusert en puls med bredde T/2. Blir der fra styreenheten STz via basismotstanden R2 påtrykt påstyringspotensial for transistoren T2 i et tidsrom T, blir sendeviklingen under dette tidsrom via formotstanden R3 koblet til forsyningsspenning, mens transistoren Tl er sperret via dioden D. I viklingen Wz3 på ledningssiden blir der indusert en puls som har bredden T og har liten amplitude i forhold til den førstnevnte puls. på sendesiden blir amplitudene av de frembragte pulser bestemt slik at produktet av pulsvarig-het og amplitude antar tilnærmelsesvis samme verdi for de to pulsarter. i diagrammet på fig. 2 er der med hensyn til disse pulser som danner informasjonsbitene FO og Fl, tatt hensyn til at de opprinnelig tilnærmet rektangulære pulser i løpet av

overføringen undergår en forandring på grunn av ledningens egenskaper. De således viste pulser på fig. 2 vil kunne representere ledningens spenningsforløp på mottagningssiden etter noen kilometers ledningslengde. ved slutten av hver puls som tilsvarer informasjonsbiten FO resp. Fl, inntrer der en over-svingning utover hvilepotensialet R for den respektive over-føringsledning. Der foregår så en asymptotisk tilnærmelse til hvilepotensialet. i regelen behøves en slik pulstetthet at dette hvilepotensial ikke lenger blir nådd før utsendelsen av den umiddelbart etterfølgende puls i samme overførings-retning. Der gjenstår således en ubetydelig nivåforskyvning A. vil man gi informasjonsbitene Fl, som representerer binærverdien 1, samme amplitude som informasjonsbitene Fl, som representerer binærverdien o, vil der ved en sekvens av Fl-informasjonsbit fås en større avstand mellom den stigende pulsflankes begynnelsespotensial og det eksiterende hvilepotensial fra puls til puls. Dermed ville en tolkning på mottagningssiden bli vanskelig resp. umulig etter en bestemt ledningslengde dersom der for tolkningen benyttes en reaksjonsterskel med fast avstand fra hvilepotensialet. Denne uheldige forskyvning av begynnelsespotensialet, anskueliggjort ved en stiplet linje for de to informasjonsbits Fl som følger etter informasjonsbiten FO, blir utelukket ved valget av forskjellige amplituder for de to pulsarter.

Den mottagningskobling som finnes i hvert telefonapparat T, f.eks. mottagningskoblingen EF for taleapparatet Tl, består i det vesentlige av mottagningsviklingen Wtl og operasjonsforsterkeren OPI, som med motstandene R4-R7 er koblet som kom-parator. Takket være den delerkobling som dannes av motstandene R4-R6, blir der foreskrevet en fast reaksjonsterskel for operasjonsforsterkeren. Hver mottatt puls i en bitsyklus BZ fører til en endring i operasjonsforsterkerens utgangssignal, som registreres av styreenheten ST. Derved blir de informasjoner som inneholdes i det overførte bitmønster innen en dannet datablokk, konstatert og de tilsvarende etterfølgende funksjoner utført. Disse består f.eks. i en tilsvarende påstyring av indikatorelementene i indikatorenheten A.

Da der fra den sentrale enhet ZE blir overført en aktiv puls for hver binærverdi til de enkelte telefonapparater,

kan der i hver bitsyklus BZ avledes en synkroniseringspuls for den taktgivende enhet Oz som finnes i hvert telefonapparat. Denne enhet leverer via tilsvarende innkoblede deler-trinn de taktsekvenser som behøves for styringsforløpene. Der kan således benyttes en prisgunstig oscillator med liten frekvenskonstans. Det forutsettes at de informasjonsbits innen en dannet datablokk som ved den vekselsidige signalisering blir avgitt av de enkelte taleapparater, blir sammenstokket bitvis med de informasjonsbits som sendes ut av den sentrale enhet ZE. Til dette formål behøves en nøyaktig kronologisk avstemning av de respektive sendetidspunkter, noe som blir mulig ved avledningen av de nevnte synkroniseringspulser. Takket være den pause som til enhver tid innføyes mellom datablokkene, er det mulig å fastslå slutten av hver datablokk.

I retning fra det respektive telefonapparat til den sentrale innretning benyttes en bipolar puls Zl til å representere binærverdien 1 og den pulsløse tilstand til å representere binærverdien 0. Den informasjonsbit ZO som er defi-nert ved den sistnevnte, blir erkjent som sådan ved den kronologisk korrekte tolkning i sentralen. Den bipolare puls som er vist i diagrammet på fig. 2, har vesentlig høyere amplitude sammenholdt med de ankommende pulser, idet det viste forløp av spenningsforholdene på ledningen som allerede nevnt, gjelder situasjonen like ved telefonapparatet. Den bipolare puls blir bestemt slik med hensyn til utstrekning i de to koordinater at den lar seg føye inn kronologisk korrekt mellom to ankommende pulser uten at potensialforholdene ved den stigende flanke av den kronologisk etterfølgende mottatte puls blir hindret sammenholdt med de forhold som oppstår når to slike pulser følger på hverandre uten å være påvirket.

På tidspunktet for utsendelsen av den bipolare puls blir der fra styreenheten ST ved utgangen Se avgitt et styresignal som f.eks. har varighet T. Ved hjelp av den multivibrator som dannes av NOR-portene II og 12 samt motstanden R12 og kon-densatorene C, vil påstyringspulsen utløse frembringelsen av en puls av varighet T/2. I det tidsrom da inngangsstyrepulsen opptrer ved utgangen Se, blir den elektroniske bryter 15, som befinner seg i høyohmig tilstand på tidspunkter da der ikke foretas noen utsendelse, via inverteren 14 koblet til lavohmig tilstand. Samtidig blir NOR-leddet 13 sperret, så den puls som frembringes ved multivibratoren opptrer ved utgangen fra bryteren 15 og dermed også via motstander 9 ved den inverde-rende utgang fra operasjonsforsterkeren 0P2. Via den innstillbare motstand R5 er utgangen fra operasjonsforsterkeren innstilt på potensialet u/2 som utgangstilstand, så sendeviklingen Wt2 på transformatoren ut ligger mellom potensialene U og U/2. under varigheten av den puls som frembringes av multivibratoren, blir operasjonsforsterkerens utgang koblet til omtrent 0 volt, og under den resterende varighet av påstyringspulsen som påtrykkes av styreenheten ST, koblet til forspenningspotensialet U. I og med opphør av påstyringspulsen, dvs. etter tiden T, blir multivibratoren og bryteren 15 sperret så operasjonsforsterkerens utgang igjen antar utgangspotensialet u/2. Over operasjonsforsterkeren blir altså potensialet på den dermed forbundne side av sendeviklingen Wt2 senket fra verdien u/2 til verdien 0. ved den stigning i strømmen som dette forårsaker, blir der i viklingen Wt3 på ledningssiden indusert en positivt-rettet puls med varighet T/2, umiddelbart deretter blir der, betinget ved høyningen av potensialet fra verdien 0 til verdien u, bevirket en minskning av strømstyrken i sendeviklingen. Derved blir der i viklingen Wt3 på ledningssiden indusert en negativt rettet puls med varighet T/2. På ledningen blir der således på det tidspunkt som bestemmes av styreenheten ST, på grunnlag av bitmønsteret som skal sendes ut, utsendt en bipolar puls ZE med samlet varighet T. Denne puls blir registrert av mot-tagningskobl ingen EZ som foreligger i den sentrale enhet ZE og er koblet med den respektive signalledning via en transformator Uz. For den mottagningskobling EZ1 som er tilordnet signallederne cl, dl, er bare transformatorens mottagnings-sidige vikling Wzl vist. De mottatte informasjonsbits blir tolket ved hjelp av styreenheten STz, som så også forårsaker de tilsvarende funksjoner som følger av dem. De informasjoner som formidles av taleapparatet, og som altså i første linje inneholder i utsagn om betjening av bestemte taster, kan f.eks. lagres i lagringsenheten SR, som enn videre kan inne-holde informasjoner om enkelte styreforløp og forbindelses-tilstander.

Den bipolare puls som sendes ut som aktivt binærtegn fra et telefonapparat, blir ved anordningen ifølge utførelses-eksempelet også registrert av mottagningsviklingen Wtl, og via komparatoren levert videre til den tolkende styreenhet. Da denne styreenhet bestemmer sendetidspunktet, kan det dermed sikres at vedkommende utgangsinformasjon fra komparatoren ikke blir veiet.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til vekselsidig overføring av binære datasignaler over en signalledning som på begge sider er avsluttet symmetrisk med en transformator og koblet til en sende-/mottagningsenhet, hvor der innen en datablokk som oppviser et på forhånd fastlagt antall binærtegn, blir foretatt en bitvis sammenstokking av de datasignaler som er tilordnet de to retninger, særlig for små bisentralanlegg, hvor der mellom deltagerterminalapparatene og en sentral innretning, blant annet til formidling av valginformasjoner resp. informasjoner om led-ningsbelegning som tjener til oppsetning av forbindelser og innføres av deltageren, og til formidling av informasjoner som gjelder bestemte tilstander vedrørende samtaleforbindelsen og anlegget og kan registreres optisk og/eller akustisk ved del-tagerterminalapparatet ved hjelp av tilsvarende styrte indikasjonselementer, finner sted en signaloverføring via signalledere som er anordnet til formålet og sammen med de respektive taleledere danner en tilkytningsledning, samtidig som de to binærverdier i hver senderetning er bestemt ved forskjellige pulsarter, karakterisert ved at de pulser som representerer binærverdiene i en første overføringsretning og sendes og mottas mellom den sentrale innretning og deltagerterminalapparatene via de i den sentrale innretning og deltagerterminalapparatene anordnede transformatorer, skiller seg slik med hensyn til både varighet og puls-amplitude at pulsen med kortere varighet har større amplitude enn pulsen med lengre varighet, samtidig som produktet av puls-varighet og vedkommende amplitude for begge pulsarter har tilnærmelsesvis samme verdi, at enn videre i det minste den forhåndsbestemte varighet mellom pulsenes begynnelse er fastlagt som pausetid mellom datablokkene, og at der til å representere binærverdiene i den annen overføringsretning er valgt pulser med slik form og amplitude at de ved ledningens utsvingsfunksjon bestemte potensialforhold når disse pulser innføyes, omtrent tilsvarer dem som innstiller seg ved to upåvirket på hinannen følgende pulser av den først-nevnte art.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der i den nevnte annen overføringsretning benyttes en bipolar puls (Zl) med passende mål som binærtegn til å representere den ene binærverdi, og en pulsløs tilstand (ZO) svarende til hvilepotensialet, til å representere den annen binærverdi.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der i tilfeller hvor der forekommer en vesentlig sterkere informasjonsstrøm i den ene retning enn i den motsatte retning, for denne retning gjøres bruk av de aktive pulser med samme polaritet som binærtegn.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at informasjonene for de enkelte deltagerterminalapparater utsendes og mottas innbyr-des parallelt.