NO155573B - Fremgangsmaate og anordning for vending av stokker. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og anordning ved hjelp av hvilken det er mulig å endre stokkers transportretning, vanligvis tilsvarende ca. 90°, hvoretter stokkene frembringes på en transportør som beveger seg i den aktuelle retning.

En til nå vanlig anvendt type av vendere virker således at vendingsbevegelsen oppnås ved hjelp av en solid arm som gir et kraftig støt som skal være tilstrekkelig kraftig for å vende selv tyngre stokker i tilstrekkelig grad. Et like kraftig støt til alle stokker fører til en betydelig varia-sjon i vendingstiden og de forskjellige stokkers oppførsel blir således forskjellige. Anslagshodet fører vanligvis til brudd eller sår i stokkenes sider, hvilket til og med kan resultere i at det aktuelle anslagssted ikke kan godkjennes for ytterligere foredling. Stokker av mindre sterk kvali-tet, eksempelvis tynnere stokker kan til og med knekkes som følge av støtets kraft. Dette fører naturligvis til økono-miske tap. En annen ulempe forårsaket av et slikt system er med hensyn til nåtidens effektive anordninger ennå mere alvorlig enn det ovenfor nevnte, nemlig nedsettelse av kapa-siteten. Når en stokk får et støt som vender selv tyngre stokker tilstrekkelig meget er det åpenbart at lettere stokker formelig kastes bort som følge av støtet. Dette resul-terer i at stokkene treffer rennen, som de skal styres mot,

i dens vegg hvorifra de spretter tilbake mot osv. til og med flere ganger frem og tilbake. Det er klart at den etter-følgende stokk faller på den foregående før denne har falt ned på transportøren som befinner seg i rennens bunn, hvis ikke avstanden mellom stokkene holdes tilstrekkelig stor. Hvis man vil forøke behandlingshastigheten bør man også øke støtkraften og dermed hastigheten hvilket fører til ytterligere funksjonsvanskeligheter. P.g.a. dette er en hastighet på ca. 18 stokker pr. minutt den maksimale hastighet for en vender av denne type.

Fra finsk patent nr. 37.074 er det kjent en anordning hvor-med avlange stykkers, eksempelvis stokkers tyngdepunkt bestemmes slik at stokkene drives på to i lengderetningen riflede og i motsatt retning roterende valser, hvorved deres bevegelse stopper når vekten er fordelt jevnt på hver av valsene. Stokkene fjernes ved hjelp av armer av den ovenfor nevnte type som kaster stokkene på en stokktransportør som beveger seg i valsenes retning. Med tanke på forstyrrelser som oppstår p.g.a. vendemetoden hvorved det alltid anvendes støt med den samme kraft har man anvendt lignende lange valser på samme måte som i konstruksjonen i henhold til foreliggende oppfinnelse. Hensikten med oppfinnelsen har imidler-tid vært å stoppe stokkenes bevegelse ved hjelp av deres tyngdepunkt og ikke for å utføre dreiningen eller vendingen, hvilket også vil fremgå av det som ovenfor er angitt.

Oppfinnelsen er basert på den iaktagelse at de forholdsregler med hvilke man har forsøkt å påskynde vendingen har gått unødig langt og en tilbakegang til en tilsynelatende mindre effektiv form overraskende har medført en betydelig effekt-forøkning, eksempelvis ca. 50%. Således er også hensikten med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning for vending av stokker ved hjelp av hvilken en markant større hastighet kan oppnås enn med tidligere vendere ved at stokkene eksempelvis ikke helt eller overlappende havner påhverandre på transportøren som går på tvers av tilførselsretningen og at vendeprosessen ikke forårsaker istykkerslåing av stokkene eller annen skade. Disse fordeler er oppnådd ved fremgangsmåten og anordningen som i det vesentlige er særpreget ved det som er angitt i de etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen skal beskrives mere detaljert under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor fig. 1 viser en ifølge oppfinnelsen konstruert stokkvender sett rett fra siden og fig.

2 viser den samme anordning sett ovenfra.

Anordningen omfatter to valser 2 som roterer i motsatt retning. Valsene kan bestå av flere deler, således kan deres

to ender utgjøres av jevne, men også vanligvis i lengderetningen riflede deler 2a mellom hvilke det finnes to konfor-mede opphøyde deler 2b, som seg imellom avgrenser fordypningen

2c. Fordypningen 2c og de opphøyde partier 2b på hver side om denne vil med letthet holde den ankommende stokk i dens retning og forhindre at stokken i tilfelle av forskyvninger ikke kan gå tilbake under vendingen. De ovenfor nevnte funksjoner kan riktignok også oppnås på annen måte idet valsene kan være jevntykke over det hele. Stokken frem-kommer til venderen ved fordypningen 2c og fortsetter sin bevegelse fremført av en ikke vist transportør inntil den har tilnærmet oppnådd likevekt på valsene 2. Deretter utfø-rer eksempelvis en av en arbeidssylinder 7 drevet vinge eller blad 3 vendingen av stokken ved at vingene 3 raskt svinger på tvers av stokkens lengderetning i forskjellige retninger hvorved stokken gis en horisontal bevegelse som flytter den til de jevntykke deler 2a på de roterende valser 2 som p.g.a. at de roterer med forskjellig rotasjonsretning gir stokken en ytterligere horisontal vendebevegelse og til-slutt faller ned på transportøren 11. Transportøren 11 kan være av en hvilken som helst kjent type eksempelvis en kjede-transportør. Transportøren kan bevege seg i hvilken som helst retning og på bildet da enten til høyre eller venstre. Henvisningstallene 5 og 6 angir anordningens vibrasjons-dempere. Vingenes 3 dreieretning kan velges etter ønske idet valget at retning eksempelvis kan utføres enten man vil ha stokkene på transportøren 11 med rot- eller toppenden først. Stokkenes venderetning bestemmes automatisk ved hjelp av innen teknikken velkjente anordninger, idet også tidspunktet for vending bestemmes automatisk på et sådant tidspunkt når stokken ikke er frem- eller baktung og av denne grunn kunne havne på et annet sted enn i rennen og på transportøren. Om ønskes kan anordningen også anvendes manuelt.

Hver av valsene 2 er forsynt med sin egen drivanordning, vanligvis en elektrisk motor 8 som driver valsene 2 ved hjelp av et kjede eller en kile- eller tannrem 9 og en i enden av valsen 2 anordnet kjede- eller remskive 10. Driftssystemet kan også være hydraulisk. Valsenes rotasjonshastighet kan velges etter ønske hvorfor det ofte kan være fordelaktig at det etter motoren 8 er anordnet en turtallsvariator.

Med anordningen ifølge oppfinnelsen har man kunnet oppnå en betydelig større arbeidshastighet enn ved de kjente vende-anordningene. Ved anordningen i henhold til oppfinnelsen er det mulig å vende til og med 30 stokker pr. minutt, hvilket må ansees å være en vesentlig betydning innen området.

Dette har gjort det mulig å anvende kun en vendeanordning

i stedet for to, hvilket gir helt nye muligheter for planering av stokkbehandlingsanlegg og har medført at det praktiske bygningsarbeidet er blitt betydelig enklere og billigere.

Den oppnådde hastighet er en følge av at stokkene i det første trinn ved hjelp av bladenes 3 indre kant dreies på valsene i en viss skråstilling hvoretter valsene 2 utfører vendingens andre trinn, uavhengig av stokkenes størrelse og alltid med samme hastighet og kontrollert vending på trans-portøren 11, uten å hoppe frem og tilbake i rennen 14. Som følge av dette kan avstanden mellom stokkene være mindre enn tidligere samtidig som den foregående stokk alltid kommer raskere bort.I anordningen i henhold til oppfinnelsen skjer det derfor mere sjelden enn tidligere at stokkene havner på hverandre helt eller delvis.

Vingene 3 kan som tidligere nevnt svinges i hvilken som helst ønsket retning, hvilket medfører at stokkene kan transporteres til det etterfølgende behandlingssted med enten rot- eller toppenden først. Vingene har V-form og Vens sider danner seg imellom en vinkel som er ca. rett. Om ønsket kan Vens sideflate danne eksempelvis en vinkel i området 60-120°. Vingenes indre kanter kan utformes etter ønske, hvilket tyde-lig fremgår av fig. 1. En årsak til den viste form er også at bladet 3 skal være egnet for vending av både små og store størrelser. Det første trinn av stokkenes vendeoperasjon fremskaffes i begynnelsesfasen ved hjelp av de indre kanter av V-formen til vingene (3).

Av bildet 1 fremgår det at bladenes indre kanter er forsynt med to utenfor hverandre liggende fordypninger hvorav den første tar hånd om mindre og den øvre om større størrelser.

Da vingene utfører vendingen av stokkene dreier de seg om

den nedenfor liggende aksel 13 ved hjelp av sine drivanord-ninger 7. Det er tilstrekkelig at vingen svinges slik at den kommer nær loddrett stilling da skyvebevegelsen kan være forholdsvis langsom eller dens bevegelse kan være kun ca.

30° når skyvebevegelsen skal være relativt rask. Vanligvis er vingenes vendingsvinkel 30-50°. Da vingenes avstand fra . hverandre er relativt kort i forhold til stokkens lengde blir vendingen effektiv selv med en liten vingebevegelse om begge vingene funksjonerer slik at de gir stokken en kraftkomponent i den samme retning. Således er det tilstrekkelig at stokkene svinger kun 10-20° hvoretter valsene 2 tar hånd om den etterfølgende svingning og slipper stokken ned langs de skrå flater 4 og ned i rennen 14 ved hvis bunn den forblir takket være den kontrollerte falling uten å sprette opp og transporteres bort ved hjelp av transportøren 11.

Ved bedømmelse av bladenes 3 svingningsvinkel og den minste eller største vinkel som stokkens dreiningsbevegelse skal danne for oppnåelse av de beste resultater bør det tas hensyn til avstanden mellom valsene. Det er således klart at hvis anordningen anvendes med en relativ stor avstand mellom valsene så blir vendingsvinkelen som også er avhengig av lengden av den stokk som skal vendes forskjellig enn hvis det er kort avstand mellom valsene. Likeledes er de V-formede vingers vendevinkel sterkt avhengig av svingningshastigheten. I forbindelse med en kraftig bevegelse kan man anvende mindre vendingsvinkler, men hvis man anvender en langsommere bevegelse bør stokkene "følges" lengre. De ovenfor nevnte ret-ningslinjer vedrørende vendingsvinklene gjelder som et al-ternativ i en konstruksjon hvis dimensjoner for en fagmann vil fremgå av de vedlagte tegninger.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved vending av stokker, vanligvis ca.

90° i forhold til ankomstretningen, i en anordning som omfatter to i forhold til stokkenes ankomstretning tverrstilte valser (2) som roterer i motsatte retninger, inntil valsenes anordnede vendevinger (3) og en renne (14) 1 hvilken stokkene kan falle ned på en transportør (11) anordnet ved rennens bunn, karakterisert ved at vendingen utføres i to trinn, idet det første trinn skjer ved hjelp av vingene (3) som har V-form, og stokkenes begynnelsesbevegelse fremskaffes ved hjelp av V-formens indre kanter, og det andre trinn ved hjelp av valsene (2).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at vingene (3) vender stokken maksimalt 2 0° i forhold til dens ankomstretning.

3. Anordning for vending av stokker, vanligvis ca. 90° i forhold til ankomstretningen, omfattende to i forhold til stokkenes ankomstretning tverrstilte valser (2) som roterer i motsatte retninger, inntil valsene anordnede vendevinger (3) og en renne (14) i hvilken det er anordnet en transportør (11) på hvilken stokken skal vendes, karakterisert ved at vendevingene (3) har V-form hvorved vendebevegelsen startes ved at stokkene får en begynnelsesbevegelse av V-formenes indre kanter.

3. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at vingene (3) er anbragt for å svinge maksimalt 50° hvilket gir stokkene en begynnelsesvending på høyst ca. 20°.