NO155270B - Stasjon som kan bestykkes valgvis med innfoeringsinnretninger for signaloverfoeringsinnretninger. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en stasjon som kan bestykkes valgvis

med innføringsinnretninger for signaloverførings-innretninger,

hvor minst én sentral stasjon og innføringsinnretninger som kan oppkalles enkeltvis ved hjelp av sentralstasjonen, kan tilkobles en felles signaloverføringsvei, og hvor innføringsinnretningene etter å være oppkalt ved hjelp av sentralstasjonen eller ved styring med en ansporing sender ut signaler og der i oppkallssekvensen er levnet frie tidsavsnitt hvori stasjonene i an-sporingsdrif t kan intervenere av seg selv, samtidig som der i hver stasjon er tildelt i det minste en gruppe av innførings-innretninger en felles intervensjonsrettstid som kan fastslås med en tidsstyreinnretning, og tidsstyreinnretningen i tilfellet av at der i stasjonen foreligger minst én ansporing, på tidspunktet for den respektive intervensjonsrettstid bringer forløpsstyre-innretningen til i kronologisk rekkefølge å utspørre de inn-føringsinnretninger som inneholdes i stasjonen.

En slik stasjon er allerede kjent fra DE-OS 27 15 213.

Signaloverføringsinnretningen kan i den forbindelse særlig være en overføringsinnretning ved hvis hjelp meldinger om forstyrrelser formidles fra flere steder til en sentral stasjon og indikeres der. I så fall dannes innføringsinnretningene av meldings-innføringsinnretniner, og sentralstasjonen kan kalle opp innføringsinnretningene i en - særlig syklisk - rekkefølge og dermed oppfordre dem til å avgi meldinger.

Signaloverføringsveien er fortrinnsvis en såkalt omnibus-ledning resp. en ledning som stasjonene er tilknyttet i likhet med en konferansekobling, og hvor en stasjon til enhver tid sender og de andre stasjoner mottar. Signalene som skal over-føres, er særlig meldinger og/eller kommandoer i en innretning tii overvåkning og/eller fjernstyring og kan eventuelt formidles fra en stasjon til en annen.

En ansporing til utsendelse av et pulstelegram uten særskilt oppkall fra sentralstasjonen kan fremfor alt dannes ved særlig hastende meldinger, ved for første gang opptredende eller ved avsluttede meldinger.

Ved en signaloverføringsinnretning av den art som er betegnet nærmere i det foregående, kan der i oppkallssekvensen være reservert frie tidsrom for ansporingstyrte sendinger, resp. en såkalt ansporingssyklus, og en kronologisk rekkefølge av disse ansporingsstyrte sendinger kan sikres ved at der er tilordnet de enkelte grupper av innføringsinnretninger tidsstyreinnretninger som fra gruppe til gruppe frembringer tidsavtrappede sende-tillatelseskriterier.

I den forbindelse kan man holde den tid som skal til for formidling av signalene til sentralstasjonen, forholdsvis kort ved at man lar de avtrapningstidspunkter for sendeberettigelsen som er tilordnet gruppene av innføringsinnretninger, følge så kort på hverandre at tidsrommet mellom to på hinannen følgende avtrapningstidspunkter akkurat strekker til for å gjøre det mulig i en stasjon å konstatere om den gruppe som på det forut-gående avtrapningstidspunkt var berettiget til sending, har gjort bruk av denne berettigelse. Blir der fastslått en sending på ledningen, kan man vente med den egne sending inntil den forut-gående gruppes sendeprosess er avsluttet, og så fortsette den kronologisk avtrappende sekvens.

En stasjon gjør bruk av sin sendeberettigelse så snart

den ved den suksessive utspørring av innføringsinnretningene finner en slik som har en ansporing.

Hvis man i forbindelse med den valgvise bestykning av stasjonen med innføringsinnretninger tillater alle adresser hos signaloverføringsinnretningen og alt etter bestykning og adressering bare gjør bruk av en del av dem, kan der, hvis der f.eks. bare i den stasjon som i innføringsinnretningen står på siste plass i utspørringssekvensen, foreligger en ansporing, gå forholdsvis lang tid inntil utsendelsen av et telegram finner sted. Hvis man på den annen side for hver stasjon care tillater et utvalg blant et mindre antall adresser, er det med del-bestykning ikke mulig å utnytte adresseforrådet fullstendig.

Oppfinnelsens oppgave er derfor å utforme en stasjon som kan bestykkes med et velgbart antall av innføringsinnretninger,

i en signaloverføringsinnretning for oppkalls- og ansporingsdrift, på en slik måte at dét i forbindelse med en stor frihet når det gjelder adressering, blir oppnådd at stasjonen under ansporingsdrift med utsendelse av et telegram reagerer særlig raskt på senderberettigelsen.

For løsning av denne oppgave blir stasjonen ifølge oppfinnelsen utformet slik

at innretningen til forløpsstyring inneholder en adresse-spørreinnretning med en adressegiver for alle adresser som finnes i signaloverføringsinnretningen,

at innføringsinnretningene kan utspørres slik ved hjelp av adressespørreinnretningen at adressene til de i stasjonen forhåndenværende innføringsinnretninger kan innskrives som ut-spørringsresultat i et adresselager,

og at de i adresselageret lagrede adresser i tilfellet av

en ansporingsbetinget sending fra stasjonen blir utlest og bare disse adresser blir tatt med for utspørringen av innførings-innretningene.

Ved disse forholdsregler fås den fordel at der ved bestykningen av stasjonen med innføringsinnretninger ikke foreligger noen som helst begrensninger med hensyn til valget av adresser, og at der i den forbindelse fås en vesentlig påskyndet adresse-ut-spørring under ansporingssyklusen. En ytterligere fordel består i at der for partielt bestykkede stasjoner fås en ytterligere forkortelse av sendetiden i ansporingsdrift. Da stasjonene i ansporingsdrift reagerer særlig raskt på en sendetillatelse,

blir mellomrommene mellom de enkelte telegrammer særlig små. Den ventetid da de andre stasjoner fra tidspunktet for den betraktede stasjons intervensjonsrettstid venter med egne sendinger, er særlig kort, så sekvensen av ansporingsbetingede sendinger fra forskjellige stasjoner får ytterligere forkortet varighet. I

den forbindelse behøves ingen særskilte forholdsregler for et raskt søkeforløp.

Som en videre utformning av oppfinnelsesgjenstanden blir stasjonen utført slik at der ved hjelp av adressespørreinnretningen i kronologisk rekkefølge kan foretas en gjentatt utspørring av innføringsinnretningene slik at det respektive siste utspørrings-resultat kan innføres for lagring i arbeidslageret. Hensikts-messig gjør man her bruk av de tidsrom da den del av stasjonen som deltar i aktualisering av adressene, ikke behøves for utsendelse eller mottagning av informasjoner.

Ved disse forholdsregler fås den fordel at endringer i en stasjons bestykning blir konstatert automatisk uten at det er nødvendig å treffe særskilte forholdsregler til dette formål. Figurene viser hver sin stasjon hvor der i ansporingsdrift bare skjer målrettet oppkall av de faktisk forhåndenværende inn-før ingsinnretninger . Fig. 1 viser en slik stasjon med et adresselager tilsluttet en styreinnretning, og

fig. 2 viser en stasjon hvor adresselageret er et RAM til-hørende en mikroprosessoranordning.

Stasjonen på fig. 1 tilhører en signaloverføringsinnretning til formidling av informasjoner til en sentralstasjon. Stasjonen inneholder flere innføringsinnretninger som er utformet som signalinnføringskomponenter og har hver sin egen adresse. Antall signalinnganger til stasjonen kan utvides ved bestykning med ytterligere innføringsinnretninger 31, 32 .... som har 32 signalinnganger hver. Grupper på 32 signalinnganger har fått tildelt en og en egen telegramadresse.

Stasjonen på fig. 1 inneholder adresselageret 17, hvor det

er mulig å innskrive adressene til de innføringsretninger som virkelig finnes i stasjonen. For å fastslå vedkommende adresser legger en binærteller 15 som kan taktstyres og er tilknyttet en taktgiver 13 via en port 14, en sekvens av samtlige adresser som er mulige innen signaloverføringsinnretningen, på en adressebus A så snart en innretning 11 til forløpsstyring frigir en portkobling 14 via en styreledning 52 og legger et tilsvarende potensial på enable-inngangen til en teller 15 via en styreledning 53.

Adressesammenlignere 44 hos innføringsinnretningene 31,

32 .... sammenligner den mottatte adresse med den egne og avgir i tilfellet av overensstemmelse et signal "adresse riktig" til en styrebus S. Dette signal tilføres innretningen 11 til forløps-styring og bringer denne via en styreledning 55 som er ført til enable-inngangen til adresselageret, til å skrive inn vedkommende adresse i adresselageret. Hvis en adresse utsendt av telleren 15, ikke foreligger, blir den ikke tilgodegjort videre under vedkommende utspørring. Ved slutten av spørresyklusen står de forhåndenværende sendeinnretningers adresser i adresselageret 16 til rådighet for en målrettet utspørring av innføringsinnretningene.

Signaloverføringsinnretningen er utført for oppkalls- og ansporingsdrift. Stasjonene i signaloverføringinnretningen er tildelt hvert sitt trinntidsrom for ansporingsdriften. Etter utløp av det tidsrom som er tildelt vedkommende stasjon, blir der i en såkalt ansporingssyklus som ligger mellom to sentral-telegrammer, foretatt en utspørring av samtlige virkelig forhåndenværende innføringsinnretninger i stasjonen med hensyn til forekomst av en ansporing. I samsvar med antall foreliggende ansporinger sender stasjonen ut et telegram eller en sekvens av tidsavtrappede telegrammer.

Stasjonen på fig. 1 inneholder en sentral del som omfatter innretningen 11 til forløpsstyring, en multiplekser 12, binærtelleren 15 med taktgiver 13 og portkobling 14 samt adresselageret 16, og flere innføringsinnretninger 31, 32 .... som er tilknyttet den sentrale del, og hvorav bare en første inn-føringsinnretning 31 er vist nærmere.

Som antydet ved den annen innføringsinnretning er ytterligere innføringsinnretninger på samme måte tilknyttet adressebussen A, informasjonebussen I og styrebussen S.

Adressebussen A består i det viste eksempel av seks ledninger som er koblet til binærtelleren 15, der tjener som adressegiver, og til adresselageret 16. Ved seks-bits-utgangen fra binærtelleren 15 opptrer under søkeforløpet adressene til innføringsinnretningene 31, 32, .... som en syklisk sekvens av seks-bits-parallelle informasjoner, en sekvens som tidvis kan stanses ved hjelp av portkoblingen 14.

Til adressebussen A er der koblet adressesammenlignere 44 for innføringsinnretningene 31, 32, .... Den annen inngang til adressesammenlignerne 44 er forbundet med en og en sekspolet kodebryter 43 hvormed det er mulig å stille inn 64 telegram-adresser. Ved hjelp av kodebryteren 43 blir hver av innførings-innretningene 31, 32, .... innstilt på en egen adresse.

Ved overensstemmelse mellom innføringsinnretningens adresse og den adresse som avgis av binærtelleren 15, avgir adressesammenligneren 44 i innføringsinnretningen 31, 32, .... ved sin utgang et kriterium "adresse riktig" til styrebussen S og til en og en inngang til to OG-ledd 46 og 47. Over styrebussen 51 avgir innretningen 11 til adresselageret 16 et styre-signal til innskrivning av den adresse som foreligger på adressebussen A.

Hvis meldetilstanden forandrer seg ved en eller flere av signalkildene Sl .... S32, blir dette konstatert av en anporings-pulsgiver 42 som setter et ansporingslager 45. Ansporingslageret 45 forbereder OG-leddet 46 til så snart snart adressesammenligneren 44 fastslår adresselik.net, å avgi en ansporing via styrebussen S til innretningen 11 til forløpsstyring.

Den tidstrinnstyrte signalgiver 18 avgir på gitt tidspunkt

et kriterium "sendeberettigelse" til innretningen 11.

Er tidspunktet for sendeberettigelse kommet for stasjonen

på fig. 1, utløser kriteriet "sendetillatelse" fra signalgiveren 18 en søkerprosess hvormed det blir konstatert om der forekommer en ansporing i en av de innføringsinnretninger som finnes i stasjonen. Til dette formål blir adressene til innførings-innretningene 31, 32, .... under styring fra innretningen 11 via styrebussen 51,målrettet tilført adressebussen A fra adresselageret 16.

Adresselageret 16 blir i den forbindelse koblet videre så lenge til der ved dets utgang opptrer en adresse for en innførings-innretning 31, 32, .... hvor der foreligger en ansporing. I så

fall kommer kriteriet "ansporing" via styrebussen S til innretningen 11 og sperrer utlesningen av adresselageret 16.

Innretningen 11 avgir et kriterium "stasjon sender" både

til multiplekseren 12 og innretningen 17 og til OG-leddet 47

hos innføringsinnretningen 31. Via OG-leddet 47 blir multiplekseren 41 aktivert. Stasjonen utsender nu ved hjelp av innretningen 17, som særlig kan være et adresseregister, den adresse som ligger på adressebussen A, serielt og derpå informasjonene fra signalkildene Sl ... S3 2 for den innføringsinnretning hvis adresse er innstilt i adresselageret 16.

Multiplekseren 41 reduserer antall parallelle signal-ledninger fra 32 til 4. Multiplekseren 12, som er koblet til den via informasjonsbussen I, bevirker en ytterligere reduksjon fra 4 ledninger til en eneste og avgir ved sin utgang meldingene som serieinformasjon til overføringsledningen. Til forskjell fra fig. 1 er det også mulig å anbringe multipleksere bare i inn-føringsinnretningene eller bare i forløpsstyreinnretningen.

Så snart informasjonene fra de signalkilder Sl ... S32

som er tilsluttet innføringsinnretningen 31, er behandlet, blir der i innretningen 11 dannet et kriterium "telegram slutt".

Dermed forsvinner kriteriet "stasjon sender", og ansporingslageret 45 blir satt tilbake via OG-leddet 47.

Av dette følger at kriteriet "ansporing" forsvinner ved utgangen fra OG-leddet 4 6 og innretningen 11 fortsetter å utlese adresselageret 16.

Det beskrevne funksjonsforløp gjentar seg så lenge til informasjonene ved de innføringsinnretninger som har et kriterium "ansporing", er behandlet.

Ved oppkallsdrift mottar stasjonen adressene tegn for

tegn og leverer dem til adressebussen A, noe som ikke er vist på fig. 1.

Hvis der i en av stasjonens innføringsinnretninger blir fastslått adresselikhet, blir der via en ikke vist samleledning levert et signal "adresse riktig" til innretningen 11. I så fall sender stasjonen et svartelegram i direkte tilslutning til et oppkallstelegram.

Intervenerer en fjernvirkningsstasjon med et ansporingstelegram, så avbryter ventetidtelleren i sentralen og tidstrinn-telleren i fjernvirkningsstasjonene tellingen for den tid telegrammene varer. Etter utløp av ventetiden følger en ny sperre-blokk osv.

Den minimale lengde av de avtrappede tidstrinn er fast-lagt ved den maksimale gangtid i overføringskanalen. Selv ved ugunstige toleranser er det under alle omstendigheter sikret at et ansporingstelegram fra en fjerntliggende stasjon alltid inntreffer tidligere på stedet for en annen stasjon enn dennes tidstrinnteller frigir intervensjonsberettigelsen.

Fig. 2 viser et utførelseseksempel på en anordning som kan erstatte den som er vist i den sentrale del av fig. 1. Som innretning til forløpsstyring tjener her en mikroprosessoranordning. Denne inneholder en mikroprosessor 21, f.eks. av type SAB 8085, som via mikroprosessorbussen 10 er forbundet med en timer-komponent 23, f.eks. av type SAB 8253, en perifer komponent 22, f.eks. av type SAB 8251, et RAM 24 og et ROM 25, f.eks. av type SAB 8111 resp. 2114, samt en ytterligere perifer komponent 26, f.eks. av type SAB 8255.

Den perifere komponent 22 er en såkalt USART og tjener til å sende ut og motta fjernvirkningstelegrammer. Ved hjelp av den perifere komponent 26 blir informasjonsbussen I, adressebussen A og styrebussen S tilsluttet mikroprosessorbussen 10.

Mikroprosessoren 21 anlegger i arbeidslageret 24 en datafil som dannes av en del av det nevnte RAM, og hvori den bare lagrer og på ansporing utspør de adresser som inneholdes i stasjonen. Denne datafil holder den stadig ajour ved syklisk utspørring av alle mulige adresser når den ikke er opptatt med andre arbeider.

Da hver stasjon i alminnelighet bare er bestykket med en liten del av de mulige adresser, gir denne metode en betydelig tidsbesparelse og dermed ingen nevneverdig forsinkelse av utsendelsen av telegrammene. Fordelaktig har prosessoren selv ved høyere overføringshastigheter, f.eks. opp til 9,6 kBit/s, tid nok til å utspørre alle adressene, da den kan velge tidspunktet på passende måte.

Alltid når prosessoranordningen på fig. 2 ikke er opptatt med spontane operasjoner som behandling, sending eller mottagning av data, legger den alle adresser som er mulige i fjernvirknings-nettet, på adressebussen A via den perifere komponent 26. Så snart der ved hjelp av et signal på styrebussen S signaliseres forekomst av en innføringsinnretning med den nettopp pålagte adresse, blir denne adresse deponert i arbeidslager 24. Derpå blir neste adresse lagt på adressebussen A. Er alle mulige adresser utspurt, innskriver prosessoren 21 et sluttkriterium i arbeidslageret 24. Prosessen begynner da på ny, så adressenes aktuelle belegnings-tilstand alltid befinner seg i adresselageret.

Har tidsleddet 23 tellet opp det innstilte trinntidsrom, har stasjonen mulighet for å sende ut telegrammer, og prosessoren 21 legger nu bare de adresser som befinner seg i arbeidslageret, etter tur på adressebussen A og utspør dermed de forhåndenværende innføringsinnretninger med hensyn på en meldingsendring. Det betyr, sammenholdt med utspørring av alle mulige adresser, en betraktelig tidsbesparelse så der ikke oppstår mellomrom mellom de enkelte telegrammer.

Claims (2)

1. Stasjon (fig. 1) som valgvis kan bestykkes med innførings-innretninger (31, 32) for signaloverføringsinnretninger, hvor i det minste en sentral stasjon og innføringsinnretninger som kan påkalles enkeltvis av sentralstasjonen, kan tilkobles en felles signaloverføringsvei, og hvor innføringsinnretningene (31, 32) etter påkall fra sentralstasjonen eller styrt ved en anporing sender ut signaler og der i påkallingssekvensen er levnet frie tidsavsnitt hvori stasjonene i ansporingsdrift kan intervenere av seg selv, samtidig som der i stasjonene er tildelt i det minste en gruppe av innføringsinnretninger (31, 32) en felles intervensjonsrettstid som kan konstateres ved hjelp av en tidsstyreinnretning (18, 23), og denne tidsstyreinnretning i tilfellet av at der foreligger minst én ansporing i stasjonen, på det respektive tidspunkt for interven-sjonsrettstiden bringer en forløpsstyreinnretning (11) til i kronologisk rekkefølge å utspørre de innføringsinnretninger (31, 32) som inneholdes i stasjonen, karakterisert ved at innretningen (11) til forløpsstyring inneholder en adressespørreinnretning med en adressegiver (15) for alle adresser som forekommer i signal-overf øringsinnretningen , at innføringsinnretningene (31, 32) kan utspørres slik ved hjelp av adressespørreinnretningen at adressene til de i stasjonen foreliggende innføringsinnretnin-ger (31, 32) kan innskrives som forespørselsresultat i et adresselager (16), og at der i tilfellet av en ansporingsbetinget sending fra stasjonen skjer utlesning av de i adresselageret (16) lagrede adresser og bare disse adresser tas med for ut-spørringen av innføringsinnretningene (31, 32) (fig. 1).

2. Stasjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at der ved hjelp av adresse-spørreinnretningen i kronologisk rekkefølge kan foretas en gjentatt utspørring av innføringsinnretningene (31, 32), slik at det respektive siste utspørringsresultat til enhver tid kan innskrives i et arbeidslager (24) (fig. 2).