NO154816B - Fluidumsstroemningregulator. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fluidumsstrømnings-regulator innbefattende et hus med et innløp, et utløp og et hulrom mellom disse som opptar et stasjonært stempel og en over dette resiproserende bevegelig sylinder, en innretning for resiproserende bevegelse av sylinderen, et indre ventillegeme definert av en elastomerkjerne anbrakt tilliggende sylinderen for kompresjon slik at det tilveiebringes radial utvidelse for regulering av fluldumsstrømmen.

En strømningsregulator av denne art er kjent fra U.S.-patentskrift nr. 3.380.470 og anvendes i industrien f.eks. naturgassindustrien hvor det er ønskelig å regulere strømninger under varierende trykk med lavt støynivå. Ved strømningsregulatorer med store dimensjoner av ventillegemet, vil den ytre overflate av dette utsettes for stor påkjenning som nedsetter levetiden. Riktignok er et slikt ventillegeme lett å bytte ut, men avbruddstiden for rørsystemet gjør slik utskiftning uønsket.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en strømningsregulator av den innledningsvis nevnte art som ikke har denne ulempe.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en fluidums-strømningsregulator av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-9.

Et utførelseseksempel på en strømningsregulator ifølge oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et aksialt snitt gjennom et utførelses-eksempel på en strømningsregulator ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser i forstørret målestokk et ventillegeme

i aksialt snitt.

Fig. 3 viser et diametralt snitt gjennom en alternativ utførelsesform av et ventillegeme ifølge oppfinnelsen.

Utførelseseksemplet på fig. 1 viser en strømnings-regulator 10 med et hus 12 som har et innløp 14 og et utløp 15 forsynt med tilslutningsflenser 16 resp. 18. Mellom innløpet og utløpet er det et hulrom 22. I hulrommet er anordnet et stasjonært stempel 48 og en over dette resiproserende bevegelig sylinder 46. Mellom sylinderen 46 og et fast mothold er det anbragt et ventillegeme 20 som ved sammen-presning innsnevrer passasjen 21 for gjennomstrømningen. Den resiproserende bevegelse av sylinderen 46 og dermed sammen-presning av ventillegemet 20 skjer ved hjelp av en pneumatisk innretning 24 som har et membran 26 i et hus 28, hvilket hus 28 er delt i et luftkammer 30 og et oljekammer 44. Membranet 26 innstiller posisjonen av et stempel 34 som er forbundet med membranet ved hjelp av en plate 36. Ved innføring av trykkluft i kammeret 30 gjennom et innløp 38 beveges membranet 26 nedover og beveger stempelstangen 40 inn i en sylinder 42 hvis pumpekammer 44 inneholder en væske som f.eks. olje.

Oljen blir gjennom en kanal 54 og en kanal 52 i det faststående stempel 48 bragt til å påvirke den bevegelige sylinder 46 slik at denne presser ventillegemet 20 mellom seg og et fast mothold 62. Ventillegemet 20 består slik det fremgår bedre av fig. 2 av en trykkplate 59 hvis ene side er beregnet på å anbringes på den ytre endeflate av sylinderen iic, og hvis andre ende er forbundet med et legeme 74 av eiastomer. Legemet 74 består av en kjerne 78 som er omgitt av en omkretsdel 80 som består av samme materiale som kjernen 78. Denne oppdeling av kjernen 78 og det omgivende legemet 80 er en alternativ utførelse og kan være ett stykke. Legemet 74 er på den ytre omkrets flate forsynt med et belegg som f.eks. kan være viklet rundt legemet 74. I legemet 80 resp. 74 er innleiret et trykklegeme 60 for feste av ventillegemet 20 til motholdet 62 ved hjelp av en skrue 64 som er skrudd inn i en gjenget boring i trykklegemet 60. Legemet 74 resp. 78, 80 består av eiastomer som kan under-kastes en behandling som gjør at de elastiske egenskaper ikke blir jevn i hele tverrsnittet. Den ytre del 80 som utsettes for størst påkjenning ved erosjon og slitasje av gass-strømmen med stor hastighet og av den grunn er ifølge oppfinnelsen denne overflate dekket av belegget 76 av eiastomer med bestemte og kontrollerte egenskaper. Belegget 76 kan f.eks. bestå av et ark eiastomer som er viklet rundt legemet 74 resp. 80 til å gi den ønskede tykkelse og er vulkanisert til legemet 74 resp. 80 under påvirkning av varme og trykk slik at det dannes homogen binding mellom legemet 74 resp. 80 og belegget 76. Belegget 76 kan naturligvis anbringes på annen måte.

Da ventillegemet 20 og særlig belegget 76 utsettes for gass med stort trykk og stor hastighet er det viktig at overgangen 82 mellom legemet 74 resp. 80 og belegget 76 er beskyttet for denne påkjenning ved hjelp av en skjerm 84. Skjermen 84 er festet på trykklegemet 60 på den flate som vender mot innløpet 14. På denne måte beskyttes overgangen 82 mot påkjenningen slik at levetiden for ventillegemet 20 økes .

Ved sammenpressing av ventillegemet 20 mellom sylinderen 46 og. motholdet 62 øker diameteren av ventillegemet slik at passasjen 21 innsnevres. Fig. 3 viser en alternativ utførelse av ventillegemet 120 som består av en kjerne 178 med et i spiral viklet belegg 176. Kjernen 178 kan også

være hul, dvs. være forsynt med et sentralt hulrom hvilket gir kjernen en større elastisitet.

Claims (9)

1. Fluidumsstrømningsregulator innbefattende et hus (12) med et innløp (14), et utløp (15) og et hulrom (22) mellom disse som opptar et stasjonært stempel (48) og en over dette resiproserende bevegelig sylinder (46), en innretning (24) for resiproserende bevegelse av sylinderen, et indre ventillegeme (20) definert av en elastomerkjerne (78) anbrakt tilliggende sylinderen (46) for kompresjon slik at det tilveiebringes radial utvidelse for regulering av fluidumsstrømmen, karakterisert ved at kjernen (78) har en fordypning på dens ytre omkrets ved fjerning av en ytre del av kjernen og idet et ringformet belegg (76) er anbrakt i for-dypningen og fastgjort til kjernen (78) for å definere en kontinuerlig ytre, periferisk overflate, og at en skjerm ('84) er anbrakt på ene enden av kjernen (78) og som strekker seg over en ende av ringbelegget (76) for beskyttelse mot fluidums-strømmen .

2. Regulator ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget er fremstilt av eiastomer.

3. Regulator ifølge krav 2, karakterisert ved at det elastomere materiale i ventillegemet har av-vikende hardhet fra det elastomere materiale i belegget.

4. Regulator ifølge krav 1, karakterisert ved at det elastomere materiale i ventillegemet og belegget er av nitrilgummi.

5. Regulator ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget har mer ensartede fysiske egenskaper enn materialet i ventillegemet.

6. Regulator ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget er anordnet spiralformet på omkretsen av ventillegemet.

7. Regulator ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget er vulkanisert til ventillegemet.

8. Regulator ifølge krav 1,karakterisert ved at ventillegemet er hult.

9. Regulator ifølge krav 1, karakterisert ved at ventillegemets omkretsflate er underkastet en kjemisk behandling før anbringelsen av belegget.