NO153808B - Fremgangsmaate for fremstilling av makrocykliske polyetere. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for drift av et planetvalseverk,

samt valseverk for fremgangsmåtens utførelse.

Oppfinnelsen vedrorer en fremgangsmåte for drift av et planetvalseverk, omfattende en planetvalsegruppe på hver side at et arbeidsstykke som passerer gjennom valseverket, hver av hvilke planetvalsegrupper består av en serie arbeidsvalser som er anordnet omkring et stotteorgan, samt stort sett parallelle med og i det vesentlige synkront samvirkende med arbeidsvalsene i den . motstående planetvalsegruppe. Oppfinnelsen vedrorer dess-uten en anordning for å utfore denne fremgangsmåte. Oppfinnelsen henforer seg således til planetvalseverk av den type som er beskrevet i svensk patent 166.579, dvs. valseverk av den type hvor det ene par efter det andre av arbeidsvalser gjennomloper en sone for plastisk deformasjon av et emne under valsekontakt med dette. Arbeidsdelene er anordnet i planetgrupper omkring stbttevalser e.l. og utforer under kontakten med emnet en planet-bevegelse som vanligvis er rettet fra den ikke reduserte del mot den reduserte del av arbeidsstykke.

Oppfinnelsen har forst og fremst til hensikt å eliminere de vanskeligheter som har vist seg å virke på en ufordelaktig måte på den jevne reduksjon av emnet og på valseverkets drift som en mekanisk enhet, og hvilke vanskeligheter i enkelte tilfeller resulterer i alvorlig mekanisk beskadigelse på valseverket, f.eks. brukne tenner, vridde aksler, skadete kilespor og lignende. Disse vanskeligheter har fort til ujevnheter i arbeidsvalsens gang og kan sammenfattes som "asynkronisme", idet denne be-tegnelse gis et utstrakt innhold. Man har ved den omhandlede type av valseverk tidligere tatt forhåndsregler med det formål å bringe motstående arbeidsvalse til samtidig å settes an mot arbeidsstykket, hvilket er en del av synkroniseringen. Det har imidlertid vist seg at om noe inntreffer som forstyrrer valsens samvirke under valsingen utsettes de elementer som tidligere har vært anordnet for å bringe motstående arbeidsvalser til samtidig å settes an mot emnet og som vanligvis har be-stått av tannhjul, aksler, koblinger og kraftaggregat for stotbelastninger, hvis storrelse ofte kan bestemmes på forhånd. Det har videre vist seg at når det i et planetvalseverk har oppstått en tilstand hvor arbeidsvalsene ikke lenger samvirker korrekt vil fortsatt drift av valseverket vanligvis resultere i en bkning i grad av asynkronisme. Jo mere arbeidsvalsene i deformasjonen avviker fra synkronisme desto storre blir den kraft som fordres for å hindre fortsatt avvikelse. Det har ikke vist seg å være mulig å avdempe disse ulemper ved å utfore de tidligere kjente synkroniseringsanordningene ekstremt tunge og stive.

I planetvalseverk foreligger krefter som soker å forstyrre samvirke av arbeidsvalsene i deformasjonssonen tross ekstremt stor stivhet i de organ som tidligere har vært anordnet for synkroniseringen. Disse krefter oppstår under valsing av forskjellige grunner, bl.a. endring som folge av slitasje, lokal ekspansjon på grunn av varmeutvikling, ujevnheter i smoretilforselen og ujevnheter i emnene. Disse kan virke ikke bare når det gjelder deformasjon i de forskjellige deler, men deres temperatur kan også variere med tiden fra den ene side til den annen i emnet. Det foreligger nesten alltid en temperaturvariasjon i emnets lengderetning, idet den bakre ende vanligvis har lavere temperatur enn den forreste ende på samme eller efterfolgende emne.

Et valseverk med nylig omslipte valser og kontrollert med hensyn til synkronisme, kan eksempelvis arbeide helt tilfreds-stillende i et halvt dogn og derefter gradvis gå over i en slik tilstand at den forreste ende av hver valsestrimmel rettes kraftig ned eller oppad istedenfor horisontalt, til og med så meget at den loper inn under avstrykeren og bevirker slyng-dannelse.

Når valsingen skjer under slike forhold må valseverkpasserne være ytterst oppmerksomme da situasjonen kan forverres på noen få sekunder, og om da ikke valseverket stoppes med en gang kan alvorlige skader oppstå.

Av storst betydning er også parallelliteten mellom arbeidsvalsenes aksler og stottevalsenes aksler. Hvis denne parallellitet går tapt oppstår vanligvis sideforskyvning av emnet i deformasjonssonen og denne forskyvning skjer i blandt med så stor kraft at sidelederne ikke kan fastholde emnet.

Symkroniseringsfeil kan lett forekomme også under innvirkning av valseinnstillingsanordningene når innstillinger utfores for forandring av det ferdigvalsede materials endelige tykkelse,

og dette medforer en annen vanskelighet, som skulle kunne be-nevnes symmetriavvikelse men som for enkelhets skyld i dette tilfelle betegnes som manglende "synkronisering"» Hvis den ovre stbttevalsen forskyves vertikalt, eksempelvis ved hjelp av konvensjonelle valseinnstillingsanordninger, for forandring eller innstilling av båndtykkelsen forskyves deformasjonssonen til en stilling over eller under valseverkets symmetriplan. Valsingen skjer mest effektivt når deformasjonssonens symmetriplan

ligger midt imellom planetbanene for de to grupper av arbeidsvalser. En forskyvning av symmetriplanet mot eller fra en av planetvalsegruppene resulterer i seg selv i manglende synkronisering av arbeidsvalsene.

Selv om en erfaren planetvalseverksoperator ofte er i stand til

å bli oppmerksom på forandringer i valseverkets funksjon i tide til å kunne stoppe valseverket innen alvorlig skade forekommer, har det tidligere ikke forekommet noen annen fremgangsmåte for å eliminere de ovenfor omtalte vanskeligheter enn å foreta en ny innstilling av valseverkets deler, hvilket medforer et driftsavbrudd, under hvilket valseverket kjolner og temperatur-likevekten, som påvirker synkroniseringen, igjen forskyves.

Oppfinnelsen tar nærmere bestemt sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte som eliminerer eller i det vesentlige reduserer den beskrevne risiko for driftsavbrudd. Dette oppnås ved til-pasning av den i patentkrav 1 angitte fremgangsmåte. Det har i praksis også vist seg at operatoren ved noye å observere emnets stilling såvel i vertikal retning som i sideretning ved innlopet til deformasjonssonen og eventuelle tilbøyeligheter for den inntil-liggende del av emnet til å endre stilling lett kan se når valseverket har tendens til å gå ut av synkronisme og bringe emnet tilbake til sin stilling i symmetri med valseverket ved å justere synkroniseringselementene i motsatt retning av den i hvilken emnet forskyves. Derved er det mulig å drive planet-valseverket uten avbrudd og stort sett eliminere risiko for mekanisk havari. Oppfinnelsen tar også sikte på å tilveiebringe et planetvalseverk som tillater sådann justering og som kan manovreres av en valseverkoperator, som lett blir oppmerksom på eventuelle feilaktigheter i valseverkets funksjonering, men det skal også kunne manovreres av automatiske organ.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det folgende under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser skjematisk et vertikalt snitt gjennom et planetvalseverk med skyvematning og anskueliggjør en valseinnstillings-anordning for hver planetvalsegruppe. Fig. 2 viser et langsgående, vertikalt snitt gjennom de to planetvalsegruppene i valseverket. Fig. 3 viser et skjematisk langsgående snitt gjennom drevene i en stillbar fordelingsutveksling, som ved hjelp av spindler er koblet til et planetvalseverk, eksempelvis av den i fig. 1, viste stilling. Fig. 4 er et sideriss, med visse deler sloyfet, av et par planetvalsegrupper av annen type, hvor hoveddrivkraften tilfores stottevalsene, som så igjen driver arbeidsvalsenes holderbur, hvilke derfor er fritt roterbare på stottevalsenes lagertapper, idet synkroniseringstannhjul og anordninger for disses innstilling er nødvendig. Fig. 5 er et delriss, som viser et parti av et par planetvalsegrupper i vertikalt tverrsnitt sammen med en hydraulisk valse-innstillingsanordning, som delvis er vist skjematisk. Fig. 6 er et skjematisk riss av et annet parti av regulerings-anordningene. Fig. 7 viser en del av et vertikalt snitt gjennom en planetvalsegruppe av den i fig. 3, 4 og 8 viste type og anskueliggjør lagringen av arbeidsvalsene i holderburene og arbeidsvalsenes skråstilling og anskueliggjør også et stottevalselager med anordninger for innstilling av arbeidsvalsene. Fig. 8 er et skjematisk riss av en anordning for justering av den innbyrdes stilling av holderburene ved enden av en stottevalse i et planetvalseverk med direkte drevne stottevalser. Fig. 1 viser et planetvalseverk bestående av et valsehus 1, et par stottevalser 2 og 3 lagret i huset samt grupper 4 og 5 av planetarbeidsvalser, hvilke grupper omgir hver sin av stottevalsene. Videre vises et emne 6, som nedvalses til et bånd 7 i valseverkets arbeidssone, hvor den plastiske deformasjon finner sted. Båndemnet 6 innmates i deformasjonssonen av en

innskyver 8 pa stempelstangen 9 i en trykkfluidumsylinder lo, som er montert på et bord 11. Det er ved planetvalseverk av denne type vanlig å valse emnet 6 i oppvarmet tilstand, men dette innebærer ikke noen begrensning av oppfinnelsen, da valseverket hvis så onskes kan drives som kaldvalseverk.

Valselagerblokkene 12 og 13 har bueformet periferikontur og er innsatt i sirkulære uttagninger eller åpninger i valsehuset 1, idet stottevalsenes 2 og 3 tapper er eksentrisk lagret i lagrene. Valselagerblokkene er langs hoveddelen av periferien begrenset av en sirkelbue, som tillater dreining ca. 60 grader. Samtidig er eksentrisiteten mange ganger storre enn ved kjente eksen-trise valselagerblokker, som tillater dreining en hel omdreining.

Valselagerblokkene kan dreies ved en enkel anordning med en stempelstang 14 i en trykkfluidumsylinder 15 montert på valsehuset 1 i den ovre ende og forbundet med valselagerblokken 12

i eksentrisk posisjon. På lignende måte er stempelstangen 16

i en trykkfluidumsylinder 17 montert på valsehusets 1 nedre ende og koblet til valselagerblokken 13 i eksentrisk stilling. Når trykkfluidumsylindernes stempelstenger forskyves tilveiebringes en begrenset dreining av lagerblokkene 12 og 13. Om de to sylinderne påvirkes samtidig og i motsatt retning forblir valseverkets valseinnstilling stort sett uforandret, men derimot endres symmetriplanets beliggenhet.

Anordningene for innstilling av begge stottevalsene gjor det mulig for valseverksoperatoren (eller hvis så onskes automatiske anordninger) under valsing hurtig og noyaktig å utfore mindre justeringer av stillingen for valseverkets symmetriplan.

I mange valseverk anordnes foringer for å styre emnet til et punkt så nær som mulig inntil den sone hvor arbeidsvalsene kommer i inngrep med emnet. Disse foringer er ikke vist på tegningene, men det vil forstås at i de tilfelle hvor slike fdringer anvendes, ligger det innenfor oppfinnelsestanken å utfore anordninger for innstilling av foringenes beliggenhet perpendikulært på den sone hvor den plastiske deformasjon finner sted.

Det er videre innlysende at de ovenfor beskrevne, i valse-

huset dreibart lagrede valselagerblokker kan dreies ved hjelp av forskjellige mekaniske, hydrauliske eller elektrisk drevne anordninger. Innstilling av disse kan skje helt og holdent av operatoren, men kan også utfores av automatiske anordninger.

Som det fremgår av fig. 5 og 6 kan et hydraulisk anlegg for manovrering av valselagerblokkene omfatte en elektro-hydraulisk servoventil 46, som er koblet til en hydraulisk sylinder 15 på punkter såvel ovenfor som under stemplet 47 i sylinderen. Servoventilen er også koblet ti 1 en elektrisk drevet hydraulisk pumpe 48 eller annen hensiktsmessig trykkvæskekilde samt en tank eller beholder 49. Servoventilen tjener til å opprettholde en forutbestemt trykkforskjell på motsatte sider av stemplet 48, hvilken trykkforskjell er proporsjonal med verdien av en tilfort elektrisk signalspenning. Storrelsen av trykkforskjellen, som svarer til nullsignalspenning, kan forinnstilles mekanisk, slik som vanligvis er mulig med elektro-hydrauliske servoventiler.

Et lineært presisjonspotensiometer 50 er montert på sylinderen 15 og forbundet med en stang 51, som utgjor en forlengelse av stempelstangen. Potensiometeret folger således noyaktig stemp-lets bevegelser. Potensiometeret 50 er i fig. 6 betegnet med 50a, og det skal påpekes at det er tilkoblet et referenspotensio-meter 52 på en slik måte, at det fåes en Wheatstonebro, som mates fra en stromkilde 53. Referenspotensiometeret 52 kan inn-still.es manuelt av valseverks operatoren. Den ubalanse av broen, som forårsakes av potensiometerets 50 eller 52 skyvere bevirker en signalspenning, som forsterkes av en forsterker 54. Denne forsterker drives av vekselstromskilde 55 og er kilkoblet servoventilen 46. På motsatte sider av stemplet 47 fås således en trykkforskjell, som er proporsjonal med signalspenningen og den valgte nullsignalinnstilling for ventilen 46. Det elektriske signal, som forårsakes av den elektriske broens ubalanse, tilveiebringes enten av valseverksoperatorens innstilling av referenspotensiometeret 52 eller ved bevegelse av det med potensiometeret 50 fast forbundne stempel 47.

Således vil de variasjoner i den kraft som adskiller valsene (i eksempelvis planetvalsegruppene ), som forekommer ved det valsede materialets deformasjonsmotstand og er grovt proporsjonal med det valsede materialets type, bredde, temperatur og prosentuelle reduksjon, frembringe elektriske signaler, hvilke tilveiebringer forskjeller i det hydrauliske trykk på begge sider av stemplet 47, og disse trykkforskjeller utjevner de nevnte varia-sjonene i den kraft som adskiller valsene. Hver forandring av grunnvalsetrykket, som er tilstrekkelig stort for å overvin-ne friksjonen i valseinnstillingsanordningen, tilveiebringer en bevegelse av stemplet 47. Hvis valseverksoperatoren onsker å endre valseavstanden enten for å oke eller minske det valsede materialets tykkelse eller innstille symmetriplanet kar\ han utfore dette ved å innstille referenspotensiometeret 52.

I fig. 2 inneholder valsehuset 1 de dreibare valselagerblokkene 12 og 13. Det motstående valsehuset er betegnet med la og inneholder valselagerblokkene 12a og 13a. De to valsehusene

1 og la sammenbindes av bjelker 18 og 19. Trykkfluidumsanord-ninger for de forskjellige valselagerblokkene er i fig. 2 betegnet med 15, 17 og 15a, 17a. Valselagerblokkene kan holdes på plass i aksial retning i sine valsehus ved hjelp av ringer 56 eller på annen hensiktsmessig måte. Fig. 2 klargjor at eftersom separate manoverorgan for de forskjellige valselagerblokkene er anordnet på hver side av valseverket, kan valseinnstillingen justeres perpendikulært på valseretningen. Hvis således en forskjell foreligger mellom valseinnstillingen på

den ene siden og valseinnstillingen på den annen side, kan denne forskjell korrigeres, og det er også mulig tilsiktet å justere valseinnstillingen på valseverkets ene side på en slik måte,

at valsene utover et storre trykk på den ene kanten av emnet eller remsen enn på den andre, og derved ta hensyn til slike forskjellige formigheter i båndet, som opptrer i sideretningen, eksempelvis ujevnheter i tykkelse eller temperatur.

Arbeidsvalsene har sine ender lagret i bur eller ringer. I de tilfeller, når arbeidsvalsene understottes av massive, drevne stottevalser (som er vist i fig. 4) er ringene normalt forsynt med tenner og er sammenkoblet. således er de ringer,, som er fritt lagret for rotasjon på den ene stottevalsen, sammenkoblet ved hjelp av en aksel, på hvilken tannhjul er anordnet, og ringene på den andre stottevalsen er sammenkoblet på lignende måte, idet de nevnte aksler strekker seg i valseverkets tverr-retning og er parallelle med arbeidsvalsenes akse-linjer. Aks-leneser ved endene sammenkoblet under formidling av vertikale aksler og koniske tannhjul. Teoretisk skulle en slik vertikal aksel være tilstrekkelig men det er hensiktsmessig å anordne en vertikal aksel på hver side av valseverket for at ekstra vridningsstivhet skal oppnås.

I det folgende henvises til fig. 4, hvor stottevalsene 2 og 3 bærer planetvalsegrupper 4 og 5. Arbeidsvalsenes ender er lagret i valselager i ringer 57, 58, 59 og 60. Disse ringer er forsynt med en tannkrans. En ovre, tversgående aksel 61 bærer tannhjul 62 og 63, som står i inngrep med tannkransen på ringene 57 og 58. Som det fremgår av fig. 7 er hver valse-lagerblokk 64 for arbeidsvalsene ved hjelp av en festeanordning 65 fjærende opphengt i forhold til ringen, idet festeanordningen presser valselagerblokken 64 og dermed også arbeidsvalsen 5 mot stotteakselens 112 sentrum.

Tannkransen på ringene 57 og 58 er beregnet til å holde arbeidsvalsenes 4 aksellinjer parallelle med stottevalsens 2 akse-linje.' På lignende måte er den nedre stottevalsens 3 ringer 59 og 60 sammenkoblet ved hjelp av en tversgående aksel 67 og tannhjul 68 og 69. De tversgående aksler har ved endene koniske tannhjul 70, 71, 72 og 73, hvilke står i inngrep med koniske tannhjul 74, 75, 76 og 77 på vertikale aksler 78 og 79 på begge sider av valseverket. En ikke vist drivanordning som overforer drivkraft enten fra selve valseverket eller fra en separat kraftkilde, kan tilkobles en av akslene 61, 67, 78 og 79 for å sikre synkron gang innen et arbeidsstykke gripes og for andre kjente formål.

En måte å tilveiebringe justering av synkroniseringen er å dele de vertikale aksler i to deler. På den hoyre siden i fig. 4 er akselen 79 delt i to deler 79 og 79a. Disse deler er utformet med ribber 80 og 81, og positiv drivkraftsoverforing mellom de to delene tilveiebringes ved hjelp av en hylse eller kobling 82, som er utformet med indre ribber, hvilke inngriper i akslenes ribber. Hvis den ene eller begge ribbegruppene 80

og 81 forloper skruelinjeformet i motsatte retninger vil en langsgående forskyvning av koblingen 82 tilveiebringe innbyrdes dreining mellom akselseksjonene 79 og 79a. For å muliggjore innstilling og fiksering av koblingens 82 stilling i aksial retning er der et element 83, som er innskrudd i en fast holder 84. Koblingen 82 stotter mot det gjengede elements overside.

En lignende anordning kan utfores på den andre siden av valseverket for de vertikale akselseksjonene 78 og 78a. Denne anordning er generelt betegnet med 85. De to gjengede elementenes 83 og 83a ovre ender er utformet med tannkranser 86 og 87.

Begge disse tannkranser står i inngrep med en tannstang 88, som strekker seg i valseverkets tverr-retning og er lagret for glide-bevegelse i lengderetningen. Forskyvning av tannstangen tilveiebringer en samtidig bevegelse av de gjengede elementene 83

og 83a.

I fig. 4 er tannstangen 88 ved hjelp av en leddet kobling forbundet med en aksel 89, hvilken er fastskrudd i en fast holder 90. Hvis akselen 89 dreies i den ene eller andre retningen forskyves tannstangen 88 i lengderetningen i den ene eller andre retningen. Dreiningen av akselen 89 kan tilveiebringes med hver hensiktsmessig anordning, automatisk eller manuell.

Som eksempel er i fig. 4 vist et ratt 91.

Det fremgår at denne konstruksjon er slik, at forskyvning av tannstangen i den ene eller annen retning tilveiebringer en dreining av den ovre buranordningen i forhold til den andre,

og derved kan valseverket innstilles således, at motsatte arbeidsvalser i hvert par samtidig kommer til inngrep med arbeidsstykket, eller således, at forutbestemte avvikelser fra samtidig inngrep fåes.

For innstilling av arbeidsvalsenes parallellitet er det videre gunstig å anordne organ for innbyrdes innstilling av ringene ved hver ende på hver stottevalse. En fremgangsmåte for å utfore dette på er vist i fig. 4. Her er tannhjulene 63 og 69 ved hjelp av ribber festet på sine aksler 61 og 67 på en slik måte, at de kan forskyves aksielt på disse. Videre er hvert av disse tannhjul dreibart koblet til et gjenget element 92 eller 93, idet disse element er innskrudd i faste holdere 94 resp. 95. De gjengede elementer kan dreies med en hvilken som helst hensiktsmessig anordning (ikke vist), og er i fig. 4 forsynt med låsemuttere 96 og 97.

Hvis tennene på ringene 57, 58 og 59, 60 samt tennene på tannhjulene på akslene 61 og 67 forloper skruelinjeformet vil en aksiell forskyvning av tannhjulet 63 på akselen 61 forandre ringenes 57 og 58 innbyrdes dreiningsstilling og derved korrigere eller bevirke skråstilling av arbeidsvalsene 4. Forskyvning av tannhjulet 69 i lengderetning tilveiebringer en lignende innstilling av ringenes 59 og 60 innbyrdes dreiningsstilling. Disse innstillinger kan utfores for, efter eller under valsing. Hvis ringene og tannhjulene har rette tenner kan samme virkning oppnås med skruelinjeformet forlopende ribber på akslene 61 og 67.

Det er tidligere fremholdt at forekomsten av noen form for asynkronisme i valseverket under valsing medfbrer stor risiko for virkninger, som ikke bare forsterkes og hurtig forverres men også er voldsomme. De anordninger, som er blitt beskrevet under henvisning til fig. 4, danner justeringsanordninger, hvilke kan påvirkes under valsing for korrigering av feil, som oppdages av valseverksoperatbren, for valseverket utsettes for alvorlig skade. Den sist beskrevne justeringen skulle riktig-nok ikke tillate hurtig korrigering, men det vil innsees at justeringen i virkeligheten skjer med motorkraft.

Fig. 8 viser en annen utfbrelsesform av en anordning for justering av synkronismen i valseverk med ringer på bur, som er lagret for fri innbyrdes rotasjon på stottevalser. Tannkransene på burene for den stottevalse er betegnet med 98 og 99. Disse tannkranser er ved hjelp av tanndrev 100 resp. 101 forbundet med hver sin kraftkilde, eksempelvis en elektrisk motor 102 resp. 103 med variabelt omdreiningstall, under formidling av en tannveksel 104 resp. 105. Det er gunstig å innsette svinghjul 106 og 107 i systemet for at en jevn gang skal fåes. Det venstre system er forsynt med en selsyngenerator 108, som er koblet til en selsynmotor 109 i det hoyre systemet. Det hoyre systemet omfatter en differential 110, som har et såkalt fri-element 111, på hvilket en viser kan settes. Så lenge drevene 100 og 101 roterer med noyaktig samme turtall er den på frielementet 111 festede viseren urorlig. Hvis imidlertid en turtallsforskjell skulle forekomme, som tilveiebringer så lite som et minutts avvikelse i drevenes 100 og 101 innbyrdes vinkel-stilling, vil denne avvikelse resultere i et utslag av den på frielementet 111 festede viser.

Dette kan utnyttes på mange måter. Viserens utslag kan utnyttes for å frembringe et signal, som varierer motorens 104 turtall på en slik måte, at en forutbestemt synkroniseringstilstand tilbakestilles. Videre kan en i differensialens aksel 111 festet viser være anordnet slik, at valseverksoperatoren kan innstille denne i forskjellige stillinger for å tilveiebringe en ny innbyrdes dreiningsstilling mellom drevene 100 og 101 samt det av drevene drevede bur. Alternativt kan en elektrisk differensialindikator innsettes.

Det har vist seg at temmelig små motorer med variabelt turtall eksempelvis likestromsmotorer, kan benyttes for oppnåelse av synkronisering for temmelig store bur, forutsatt at de er koblet til hensiktsmessige svinghjul. De krefter, som forer planetvalsene ut av synkronisme, har oftest form av små, hef-tige stot, som kan overvinnes av den energi som er lagret i et inntilliggende svinghjul, mens en tyngre motor uten svinghjul forårsaker elastiske dreiningsdeformasjoner på grunn av den uundvikelige lengde på drivakslene. Lignende regulerorgan kan anordnes for burene eller ringene på den andre stottevalsen, og turtallsjusteringer kan utfores som mellom de to valsenes bur. På denne måte kan korreksjoner utfores såvel for eventuell skråstilling av arbeidsvalsene og for arbeidsvalsenes samtidige inn-

grep med emnets motstående sider.

I Fig. 2, 5 og 7 vises et planetvalseverk av noe annerledes utfdreise. Ved kraftig reduksjon av emnene har det tidligere vært nodvendig å drive stottevalsene slik, at de igjen under friksjon driver arbeidsvalsene i valseverkets reduksjonssone. Fors'6k på å drive valseverket ved å drive valseburene og samtidig tilveiebringe stotte ved hjelp av fritt roterbare hylser lagret på drevne stbtteaksler har ikke vært fremgangsrikt, da drivkraften da tilfores bare tappene på arbeidsvalsene, som

kan briste eller utsettes for ikke tillatte påkjenninger eller må utfores storre enn som er gunstig i valseverk av denne type. Det er kjent at små arbeidsvalser tilveiebringer storre reduksjon av emnet med samme valsetrykk.

1 de ovenfornevnte figurer består hver stotteanordning av en aksel 112 eller 113, på hvilken en stottehylse 114 eller 115

er fritt roterbar. Som det fremgår tydeligst av fig. 2 er de arbeisvalsene falstholdende ringer 116 og 117 fast anordnet på akselen 112, mens ringene 118 og 119 er festet på akselen 113. Akslene overforer derved drivkraft til ringene men ikke til hylsene 114 og 115, hvilke ved friksjon drives av arbeidsvalsene. De ovenfor omtalte ulemper elimineres ved organ anordnet for å presse et antall arbeidsvalser på motsatte sider av valsegrepet mot stottevalsene, slik som bueformede bakker 120 og 121 på sidene av planetvalsegruppene diametralt midt mot den sone,

hvor den plastiske deformasjonen finner sted. Disse bakker

er forsynt med et belegg 122 resp. 123 av et hårdt emne eller et slitasjetålig materiale, f.eks. plast, for at valseslitasjen-skal minskes. Bakkene presses hardt mot gruppene av arbeidsvalser 4 og 5. Dette kan skje på forskjellige måter. I fig.

2 er hver og en av bakkene ved endene lagret på vinkelvekt-stenger 124 resp. 125. Opphengningspunktene for disse vinkel-vektstenger ligger på en konsol 126 resp. 127 på valsehuset. Den andre enden av vinkelvekststangene er forbundet med stempelstangen 128 resp. 129 i en trykkfluidumsylinder 130 inneholdende to stempler på avstand fra hverandre. En lignende anordning som er forsynt med samme betegninger, finnes for den nedre bakken 121. Det er innlysende at sylinderne 130 kan påvirkes for under kraft å presse bakkene mot planetvalsegruppene eller for å

fore bakkene i den motsatte retningen, og det burde også innses at anordningen kan være slik, at bakkene bringes til å folge hver innstillingsbevegelse for planetvalsegruppene under det at de utover det onskede trykk mot arbeidsvalsene.

Bakkenes ansetning medforer at et antall arbeidsvalser presser mot stottehylsene 114 og 115 på den side, som er motsatt deformasjonssonen. Arbeidsvalsene drives ved hjelp av sine bur, og uavhengig av om et emne finnes i valseverket eller ikke kommer arbeidsvalsene, som på denne måte presses mot stottehylsene av bakkene, til å drive stottehylsene ved friksjon. Men eftersom stottehylsene drives på denne måte overforer de denne drivkraft ved friksjon til de arbeidsvalser, som ligger i selve deformasjonssonen under valsing. De arbeidsvalser,

som utforer reduksjonen av emnet, drives således ikke bare av ringene ved derestapper men drives i selve verket ved friksjon på stort sett samme måte som om de skulle drives i deformasjonssonen av de massive, drevne stottevalsene i det i fig. 1 viste valseverket.

Bakkene kan være formet slik, at de presser et temmelig stort antall arbeidsvalser mot stottehylsene, og det er også tydelig at to eller flere bakker kan anvendes for hver planetvalsegruppe. I mange tilfelle er det for kompensering av slitasjen hensiktsmessig å anbringe valselagerblokkene for arbeidsvalsene 1 ringene eller burene på slik måte, at de kan forskyves radielt innover mot virkningen av fjærende anordninger. Storstedelen av den effektive drivkraften på de arbeidsvalser, som befinner seg i selve deformasjonssonen, tilfores således ved friksjon fra stottehylsen over hele kontaktlinjen mellom disse arbeidsvalser og stottehylse.

Fig. 7 viser et eksempel på en planetvalsegruppe av den i fig.

2 viste type, dvs. de bur 116 og 117 som bæres av arbeidsvalsene, er fastkilt på stotteakselen 112. Akselen 112 har istedenfor rette kiler ribber 112a og 112b, hvilke griper inn mellom tilsvarende ribber i hullet på burene 116 og 117. Akselen 112 er lagret på to sylindriske rullelager 112c og 112d, hvilke er innfort i eksentriske valselagerblokker 4b og 4c.

Det fremgår at disse rullelager gir akselen 112 en viss beveg-elsesfrihet i aksial retning, idet akselens stilling styres av aksiallageret 141, hvis innerring er fast forbundet med aksélens 112 iagertapp og folger dennes bevegelser. Lagerets 141 ytterringer er innsatt i en krave 158, som er gjenget på utsiden. Kraven er innskrudd i en på hovedlageret 4c fastskrudd mutter 159. Et på kraven 158 fastkilt tannhjul 160

står i inngrep med et tanndrev 161, som tillater aksial forskyvning av tannhjulet 160.

Det fremgår at ved dreining av drevet 161 enten ved hjelp av

en håndvev eller andre passende organ, kan stotteakselens 112 aksiale stilling reguleres. Når akselen 112 forskyves til hoyre tilveiebringer den en liten dreining av de to valseholder-burene i forhold til akselen, idet buret 116 dreies mot solen og buret 117 dreies mot solen sett fra hoyre på tegningen. Omvendt tilveiebringer en forskyvning av akselen 112 tilvenstre en motsatt dreining av de to bur 116 og 117. Dette påvirker igjen parallelliteten av samtlige arbeidsvalser i den til-horende gruppe.

Det fremgår at denne innstilling og regulering av den aksielle stilling kan utfores uavhengig av om valseverket er stille-stående eller i bevegelse.

Fig. 7 viser i detalj en spesiell anordning for lagring av elementer i et planetvalseverk i dreibare valselagerblokker i en valsestol. Akselen 112 har tapper 138 og 138a, som bærer hylser 139 resp. 139a. Ringelementene 116 og 117 er utfort på den ovenfor beskrevne måte. Akselen har en drivkobling 140. Hylsene 139 og 139a er ved hjelp av rullelagrene 112c og 112d lagret i valselagerblokkene 4b og 4c, hvilke igjen er dreibart lagret i valsestolene la og 1 og fastholdes i disse av låse-ringer 163. Hylsen 114 er dreibart lagert på akselen 112 ved hjelp av rullingslager 142 eller på annen hensiktsmessig måte,

Forskjellige oljetetningselement er vist på tegningen, men

turde ikke kreve noen spesiell beskrivelse. Tetningselementene tillater tilforsel av smoremiddel til rullelagrene 142 og bort-førelse av smoremiddel av disse lagre uten risiko for at smore-midlet lekker ut fra lagerstedet og bringer arbeidsvalsene til å gli på hylsen 114.

Fig. 3 og 7 viser anordningene for justeringen av synkroniseringen respektive parallelliteten ved en utførelse av den type, hvor arbeidsvalsenes bur 117 er fastkilt på en stotte-aksel 112 (som er vist også i fig. 2 og 5 ) og hvor stottevalsene 114 er lagret på separate lager 142 på samme stotte-aksel. I mange tilfeller er presisjonskiler eller -ribber tilstrekkelig for a holde arbeidsvalsene 5 noyaktig parallelle med hverandre, men spesielt i slike valseverk, som produserer brede bånd, lettés driften i hoy grad hvis valseverksoperatoren har tilgang til hurtigvirkende og nøyaktige anordninger, ved hjelp av hvilke valsenes parallellitet kan justeres og ved hjelp av hvilke valsene, som er beskrevet ovenfor, tilsiktet kunne gis en viss grad av asynkronisme.

Slike justeringer, som sikrer at motsatte valser i et par arbeidsvalser samtidig eller med et forutbestemt tidsmellomrom kommer til inngrep med emnet, oppnås lett også når valseverket drives på den i fig. 3 viste fremgangsmåte. I dette tilfelle er to stotteaksler 112 og 113, hvilke for enkelthetens skyld er vist nær inntil hverandre i valsehuset 1, ved hjelp av koblinger 143 og 144 forbundet med spindler 145 og 146, og disse spindler er igjen forbundet med akslene 149 og 150 i en for-delingsveksel 151 ved hjelp av koblinger 147 og 148. I for-del ing svekselen er akslene sammenkoblet ved hjelp av drev 152

og 153. En motor eller annen kraftkilde kan forbindes med den fremspringende ende 154 på akselen 150. Ved den viste utforelses-form har drevene skruelinjeformede forløpende tenner, og videre er drevet 153 utfort betydelig bredere enn drevet 152. Det sistnevnte drev er fastkilt på akselen 149 på slik måte, at det kan forskyves i aksiell retning på akselen. En hylse 155

er innskrudd i fordelingsvekselens hus og har ved den ene enden en avsats, som fikserer drevets 152 stilling, idet drevet presses

mot avsatsen av en fjær 156 eller annet hensiktsmessig organ. Hylsen 156 kan innstilles på hver hensiktsmessig måte, eksempelvis ved hjelp av en spake. Hylsen er forsynt med en låse-mutter 157. Det er imidlertid mulig å tilkoble en motor til hylsen 155 på slik måte, at valseverksoperatoren kan fjern-innstille hylsens stilling. Det turde innsees at en aksiell forskyvning av drevet 152 medforer at stotteakslenes 112 og 113 innbyrdes dreiningsstilling endres noe, slik at de arbeidsvalser som er lagret i de på disse aksler fastsatte ringer,

kan justeres hva angår synkronismen.

Som antydet i det foregående fandtes det tidligere for valseverksoperatoren ved planetvalseverk, når tegn på feilvalsing viste seg, ikke noe annet å gjore enn å forsoke å stoppe valseverket innen alvorlig skade forekom. I det foregående er forskjellige reguleringsanordninger beskrevet, som gjor det mulig for valseverksoperatoren å korrigere for feilaktig virkning,

slik at valsing kan fortsettes, og videre er beskrevet en fremgangsmåte til å drive valseverket slik, at eventuelle feil korrigeres så hurtig, at noen alvorlig forstyrrelse av synkroniseringen eller skade ikke kan forekomme. Regulerings-anordningene kan naturligvis modifiseres innenfor rammen for oppfinnelsestanken, og oppfinnelsen er således ikke begrenset til de viste og beskrevne utforel sesformer.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for drift av et planetvalseverk, omfattende en planetvalsegruppe på hver side av et arbeidsstykke (6, 7), som passerer gjennom valseverket, hver av hvilke planetvalsegrupper består av en serie arbeidsvalser (4, 5) som er anordnet omkring et stotteorgan (2, 3), samt stort sett parallelle med og i det vesentlige synkront samvirkende med arbeidsvalsene i den motstående planetvalsegruppe, karakterisert ved at kontrollerte avvikelser for tilbakeføring av arbeidsstykket til dennes symmetristilling i forhold til valseverkets to hovedsymmetriplan, tilveiebringes med hensyn til nevnte parallellitet resp. synkronisme i relasjon til arbeidsstykkets avboyning fra symmetristillingen inne i sonen for plastisk deformasjon mellom planetvalsegruppene, omfattende regulering av den grad med hvilken de motstående arbeidsvalsenes samvirke avviker fra absolutt synkronisme for styring av arbeidsstykket i dettes tykkelsesretning og regulering av den grad med hvilken arbeidsvalsenes akse-linjer avviker fra parallellitet med stotteorganets akse-linjer for styring av arbeidsstykket i dettes bredderetning.

2. Planetvalseverk for gjennomfbring av fremgangsmåten som angitt i krav 1 og omfattende et valsehus (1, la) , matningsorgan (8-10) samt et par planetvalsegrupper, hvilke hver og en omfatter en serie arbeidsvalser (4, 5), som er anordnet omkring et stbtteorgan (2, 3; 112-115), hvorved en planetvalsegruppe er innrettet på hver bearbeidelsesside av et gjennom valseverket matet arbeidsstykke (6, 7) og har innrettet arbeidsvalsene vesentlig parallelle med og stort sett synkront samvirkende med arbeidsvalsene i den motstående planetvalsegruppe, karakterisert ved at planetvalsegruppene er understøttet ved lagring av stbtteorganenes (2, 3;

112-115) ender i valselagere, som er eksentrisk anbragt i valselagerblokker (12, 12a, 13, 13a), hvilke ved hjelp av på-virkning sorg an (14, 15, 15a, 16, 17, 17a) er innrettet i valsehusene (1, la) for flyttning av valseverkets av planetvalsegruppenes stilling bestemte horisontale symmetriplan, at planetvalsegruppenes arbeidsvalser (4, 5) har sine ender lagret i ringer (57-60; 116-119) som er roterbart eller begrenset dreibart anordnede omkring stbtteorganenes (2, 3; 112-115) endepartier mot valsehusene (1, la), samt at organ (61-63, 67-79, 78a, 79a, 81-83, 92-95; 112a, 112b, 158-161) er anordnet for innstilling av ringenes individuelle dreiningsstillinger i forhold til stbtteorganet i hver planetvalsegruppe for tilveiebringelse av en regulert skråstilling av arbeidsvalsenes akse-linjer i forhold til stbtteorganenes akse-linjer, samt for innstilling av dreiningsstillingen for den ene planetvalsegruppens begge ringer i forhold til dreiningsstillingen for den andre planetvalsegruppens begge ringer for tilveiebringelse av en regulert avvikelse fra samtidigheten i inngrep med arbeidsstykket (6, 7) for de motstående arbeidsvalsene (4, 5) i begge planetvalsegruppene.

3. Planetvalseverk som angitt i krav 2, karakterisert ved at påvirkningsorgan for valselagerblokkene for hvert lager omfatter en stempel-cylinderanordning (15, 15a, 17, 17a) samt organ (48, fig. 5) for tilforsel av trykkmedium på begge sider av dennes stempel (47, fig. 5), hvorved en anordning (46, 50, 50a, 52, 53, 54, fig. 5 og 6) er anordnet for å variere forholdet mellom trykket på begge sider av stempelet (47) avhengig av de på planetvalsegruppene virkende valsekrefter.

4. Planetvalseverk som angitt i krav 3, karakterisert ved at den anordning som varierer trykkene består av en mellom tilforselsorganet (48) for trykkmediet og stempel-cylinderanordningen (15, 15a, 17, 17a) innkoblet, elektrisk manovrert servoventil (46, fig. 5), et potensiometer (50, fig. 5; 50a, fig. 6) som er anordnet for å påvirkes av stempelet (47) og sammen med et andre, manuelt innstillbart potensiometer (52, fig. 6) er koblet i wheatstonebro, en strbmkilde (53, fig. 6) for broen samt organ (54, fig. 6) for forsterkning av det signal som ved ubalanse frembringes i broen og for matning av det forsterkede sigalet til servoventilen (46).

5. Planetvalseverk som angitt i noen av kravene 2-4, karakterisert ved at ringene (57, 58, 59, 60, fig. 4) er roterbare i forhold til stotteorganene (2, 3) og forsynt med hver sin tannkrans, at ringene er sammenkoblet parvis i hver planetvalsegruppe ved hjelp av en aksel (61, 67) som i det vesentlige er parallell med stotteorganets akse-linje, og på akselen anordnet tanndrev (62, 63) 68, 69) i inngrep med ringenes tannkranser, at det ene (63, 69) av tanndrevene på hver aksel (61; 67) er aksielt forskyvbart på akselen, dreiningssikret i forhold til denne, samt at det andre (68; 69) av tanndrevene på hver aksel likeledes er dreiningssikret i forhold til denne, hvorved tennene på i det minste de forskyvbare drevene. og de samvirkende ringene er skruelinjeformet, slik at en aksiell tanndrevsforskyvning tilveiebringer en forandring av den innbyrdes dreiningsstilling mellom ringene i den nevnte planetvalsegruppen og dermed en skråstilling av arbeidsvalsenes akse-linjer i forhold til stotteorganets akse-linje, samt at organ (92-95) er anordnet for slik forskyvning.

6. Planetvalseverk som angitt i krav 5, karakterisert ved i det minste en, fortrinnsvis et par delte aksler (78, 78a; 79, 79a), som på en resp. begge sider omkring planetvalsegruppene strekker seg mellom de med stbtteorganenes (2,3) akse-linjer i det vesentlige parallelle akslene (61, 67) og er dreiningsoverfbrende koblet til disse ved hjelp av et par koniske tannhjul (70-77), samt mellom den delte akselens respektive, hver og en av de delte akslenes begge parter (78, 78a; 79, 79a) anordnede, partene sammenbindende organ (80-84) som medgir omstillning av partenes innbyrdes dreiningsstilling og dermed innstilling av den ene planetvalsegruppens begge ringer (57, 58) i forhold til den andre planetvalsegruppens begge ringer (59, 60) .

7. Planetvalseverk som angitt i krav 6, karakterisert ved at de nevnte sammenbindende organ for et par akselpart^r (78, 78a; 79, 79a) omfatter en hylse (82) som omslutter inntil hverandre belagte endepartier av akselpartuene, hvilke er forbundet med hylsen ved hjelp av ribber (80, 81), av hvilke i det minste den ene har skruelinjeformet forlbpende ribber, samt organ (83, 84) for aksiell forflytning av hylsene.

8. Planetvalseverk som angitt i noen av kravene 2-4 i det tilfellet stbtteorganene består av drevne stbtteaksler (112, 113, fig. 2), hvilke hver og en bærer en roterbart lagret stbtte-hylse (114, 115), karakterisert ved at ringene (116, 117, 118, 119) er dreiningssikkert forbundet med stbtteakslene (112, 113), hvorved for en av ringene i hver planetvalsegruppe den dreiningssikrede forbindelsen består av en ribbesammenslutning (112a, 112b, fig. 7) med skruelinjeformet forlbpende ribber mens den andre ringen i det minste er aksielt forskyvbart i forhold til akselen, men er fortrinnsvis koblet til akselen ved hjelp av en ytterligere ribbesammenslutning (112b, 112a) med skruelinjeformet forlbpende ribber, som dog er rettet motsatt den fbrstnevnte sammenslutnings ribber, samt at organ (158-161) er innrettet for tilveiebringelse av en innbyrdes aksiell forskyvning mellom ringene og akselen og dermed en skråstilling av arbeidsvalsenes aksellinjer i forhold til stbtteorganets aksellinje.

9. Planetvalseverk som angitt i krav 8, karakterisert ved at stbtteakslene (112, 113) er tilsluttet et drivorgan (143-156, fig. 3), hvilke tillater anbringelse av stbtteakslenes innbyrdes dreiningsstilling i og for tilveiebringelse av en regulert avvikelse fra samtidigheten i inngrep med arbeidsstykket (6, 7) for de motstående arbeidsvalsene (4, 5) i begge planetvalsegruppene.