NO153708B - Holder for strimmelformede informasjonsbaerere. - Google Patents

Description

Teniunekanisme ved landmine.

Oppfinnelsen vedrører en tennmekanisme ved landmine til å kastes ut fra fly, kjørende panserbiler og lignende med sikkerhetstid før slagbolttennerens tennbe-redskap og med til alle sider svingbart ut-løsningsorgan som ved loddrett påtreffende detonasjonsbølger, spesielt fra kjernefysisk detonasjon gjør en tomløpsbevegelse, mens det ved skrått påtreffende belastning utløser slagbolten.

Landminer legges vanligvis for hån-den med stor forsiktighet. Minene, den dertil hørende tenner, og sprengkapslene bringes adskilt til anvendelsstedet og da først skrues sprengkapsel og tenner i minen. Hver mine inngraves i en bestemt dybde og kamufleres. Deretter fjernes tennerens sikring og ved en bestemt belastning detonerer minen.

Belastningen kan på den ene side forårsakes av et kjøretøy som ruller over minen og dessuten også forårsakes av en de-tonasjonsbølge. Den sistnevnte uønskede utløsning søkte man tidligere å imøtegå på forskj ellige måter, idet man utformet de utløserorgan som blir påvirket, som f. eks. trykklokk, mest mulig små. Man gjorde imidlertid også avstanden mellom utløs-ningsorgan og tennerkappe så stor at ved påkjenningen var trykkvirkningstiden ikke tilstrekkelig til å overvinne treghetskref-tene, og til å tilbakelegge denne avstand. Videre koblet man mellom utløsningsor-gan og tenner et elastisk deformasjons-ledd som opptok det første sjokk og vir-ket bremsende. En annen måte besto i at en pneumatisk utligningstrykkpute ble mellomkoblet, dette opptok riktignok et påtrykkende sjokk, men ga imidlertid etter ved permanent, trykk.

I en annen kjent utførelsesform er ut-løsningsorganet med en kuleskallformet vegg lagret i en kuleskallformet lagerskål. Herunder avstøtter utløsningsorganet seg ved jevnt fordelt loddrett belastning slik en detonasjonsbølge danner, uten belastning av tenneren. Denne utførelsesform har riktignok vist seg godt egnet ved små miner; ved panserminer som av hensyn til utformningen av beltene ikke bør under-skride en bestemt størrelse for utløsnings-organet, blir imidlertid den slagartig på-førte belastning så høy, at man ikke kan konstruere støtteflater som er tilstrekke-lige til å oppta kreftene.

Som siste mulighet skal det dessuten nevnes at minene legges såvidt fjernt fra hverandre, at detonasjonen av en mine ikke innvirker på de øvrige miner.

Alle disse løsninger er mulige så lenge det dreier seg om detonasjonsbølger av den vanlige type, som utbrer seg med høy hastighet og utløper eller opphører like så fort. Så snart imidlertid minene påkjen-nes av hurtig på hverandre følgende deto-nasjonsbølger svikter de nevnte midler for det meste. De svikter spesielt ved påkjen-ning av kjernefysiske eksplosjoner, hvor trykkvirkningen varer i flere sekunder og belastningen er meget høy.

Da, på grunn av oppgavestillingen minene skal kastes ut fra et helikopter eller fra et kjøretøy som beveger seg, er det ved de tidligere vanlige konstruksjoner å regne med at de treffer med utløsningsorganet og utløses anslagstrykket, at de videre legges i ujevn eller også i meget små avstan-der fra hverandre, altså at en detonasjons-overføring begunstiges i særlig grad, og endelig at de under tiden ligger opp-ned samt eventuelt i mykt underlag.

Av hensyn til det nødvendige tempo i utlegningsprosessen så vel som de begren-sede plassforhold i fly resp. i kjøretøy, er det nødvendig at minene tas ombord med isatt sprengkapsel og med isatt tenner, som imidlertid må være utformet og anordnet således at den er tilstrekkelig sikret og at sikringen kan fjernes med et håndgrep. Sikkerheten ved utlegningsprosessen krever videre at minene først etter forløp av en bestemt sikkerhetstid reage-rer på belastning. Denne tidssikring må innkobles ved utkastning. Endelig skal minene tilfredsstille det krav etter valg å kunne anvendes som normale miner eller som miner med sikring mot desarmering av motstanderen.

Oppfinnelsen vedrører altså en tennmekanisme ved landmine med sikkerhetstid før armering, og med et til alle sider svihgbart utløsningsorgan, som ved loddrett påtreffende detonasjonsbølger spesielt fra en kjernefysisk detonasjon, gjør en tomløpsbevegelse, mens det ved skrått påtreffende belastning utløser minens slagbolt og hvor utløsningsorganet er utformet som et bøyningsstlvt trykklokk, og tenn-mekanismen er karakterisert ved at slagbolten overfører den ved minens armering oppnådde bevegelse av et trykkstykke til et sentrisk oppbygget urverk av kjent ut-førelse idet slagboltens ene ende er ført inn i trykkstykket og den annen ende i urverksmidtaksen.

Urverk-midtaksens innledende dreining overføres til en med midtaksen stivt forbundet styringshylse som etter en viss dreietid (sikkerhetstid) driver slagaktig nedad en med aksial bevegbar skyvehylse lagret sylindersperre ved hjelp av en spent skruefjær og derved tilveiebringer et ringformet hulrom, som gir en annen i trykkstykket lagret og i slagbolten i en sperrestilling holdt sylindersperre, en unnvikelsesmulighet. Ifølge oppfinnelsen vil ved innskruing av en i trykklokket anordnet skruekappe etter borttagning av en transportsikringsskive urverket settes igang, idet en i urverkmidtaksens vegg liggende sperrekule eller fremstående nese ved hjelp av en på slagbolten sittende flens beveger en skyver som på sin side innvirker på ur-verkelts uro. På tennerhuset er festet en overfaldskappe som holder det under fjærtrykk stående trykkstykke i tenneren.

Ved en anordning med sikring mot fjerning av tenneren er det ifølge oppfinnelsen i steden for overfaldskappen anordnet to skjærstifter som forbinder trykkstykket med tennerhuset, hvilke stifter avklippes ved inndreining av skruekappen således at ved løsskruing av skruekappen unnviker syllndersperren oppad og frigjør slagbolten.

Oppfinnelsen er beskrevet nærmere ved hjelp av et utførelseseksempel som er skjematisk vist på tegningens figur.

Tegningene viser:

Fig. 1 en mine med innsatt tennmekanisme ifølge oppfinnelsen i lengdesnitt. Fig. 2 et lengdesnitt gjennom tenneren i hviletilstand. Fig. 3 viser et vannrett snitt gjennom tenneren i høyde med den: nedre sylindersperre (snitt A-B).

Flg. 4 viser et lengdesnitt gjennom tenneren ettter borttagning av transport-sikring og urverket innkoblet.

Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom

tenneren i teninberedskap.

Fig. 6 viser et lengdesnitt gjennom tenneren med sikring mot fjerning (uten overfaldskappe og med skjærstifter) og

fig. 7 viser .et lengdesnitt gjennom tenneren, med avskåret skjærstift i tenn- . beredskap.

De nærmere detaljer av den som ek-sempel viste mine fremgår av beskrivelsen i patent nr. 109 965.

Tenneren 4 av en slik mine som på-virkes utenom midten innskrues fast med henblikk på anslagspåkjenningen ved hjelp av gjenger 12 i minehuset 1. Slagbolten 13 fastholdes i spent tilstand ved hjelp av en radialt anordnet sylindersperre 14, som på den ene side avstøtter seg på den indre vegg av tenneren og på den annen ende griper inn i et ringspor 15 av slagbolten 13. En støttefjær 16 trykker trykkstykket 11 oppad, dens fjær kraft er tennerens utløs-ningskraft. For at trykkstykket ikke skyves ut fra huset 4 er en overfaldskappe 17 skjøvet over tennerhuset og fastgjort på dette. I dets nedre del befinner det seg et sentrisk oppbygget, støtsikkert urverk 18 av kjent utførelse, hvis hule midtakse 19 samtidig angir føring for en nedentil ved slagbolten anbragt ansats 20. Den øvre en-de 21 av slagbolten er ført akseparallelt i

trykkstykket 11. På ansatsen 20 hviler slagboltfjæren 22 som avstøtter seg med

sin øvre ende mot den nedre flate av trykkstykket 11. Den øvre del av den hule midtakse 19 som rager over urverket er fast forbundet med en styringshylse 23. På denne avstøtter det seg i en rundfals 24 (fig. 2) en annen sylindersperre 25, hvis begge sylindre er lagret radialt med en skyvehylse 26. Sylinderens ytre ender ligger i en rundfals 27 i tennerinnerveggen og sperrer således skyvehylsen 26. Denne er lagret • glidbart på den indre tenneryegg og sikret mot dreining ved hjelp av en i en akseparallell slisis 28 ført skrue 29. På skyvehylsens indre vegg glir det nedad sy-lindrisk forlengede trykkstykke 11. På skyvehylsen 26 ligger fjæren 16 med den nedre ende. I sikringsstilling er skyvehylsen 26 skjøvet helt oppad, således at den ligger an mot et fremspring 30 i sylinderveggen. Trykkes i denne låste stilling trykkstykket 11 nedad, så kan slagboltens sylindersperre 14 ikke unnvike utad; slagbolten fastholdes.

I sikret tilstand er det under kanten av sammenskruingen 10 av trykklokket 3 lagt under et fortrinnsvis av metall be-stående distansestykke 31 eller transportsikringsskive (fig. 1), som hindrer en full-stendig innskyvning av lokket 3. Høyden av dette distansestykke 31 er dimensjonert således, at ved vipping av trykklokket 3 belastes ikke trykkstykket 11 av tenneren 4. Umiddelbart før minens utlegning fjernes distansestykket 31 og skrukappen 10 av trykklokket 3 skrus helt inn. Herunder skyves tennerens trykkstykke 11 en bestemt lengde nedad. Da slagbolten 13 over sylindersperren 14 er forbundet med trykkstykket 11 forskyver slagbolten seg det sam-me stykke nedad', og påvirker med sin ansats 20 en kule 32 eller en fremstående nese i veggen av den hule midtakse 19. Denne kule innkobler ved å unnvike innad urverket 18, idet den betjener en skyver 37 som innvirker på urverkets uro 38.

Urverket 18 er dimensjonert således at den hule midtakse 19 fullfører en bestemt dreining i løpet av en bestemt foreskreven tid. Denne tid kan angis som sikkerhetstid, i løpet av hvilken tenneren ikke utlø-ses ved en belastning av minen, eller i sin senere funksjon innvirkes, da jo tennerens trykkstykke gjennomfjærer elastisk. Tiden kan utgjøre 5—10 minutter. Den med midtaksen 19 fast forbundne styringshylse 23 utfører også denne dreining således at i sluttstillingen (fig. 3) to overfor hverandre liggende akseparallelle lengdefalser 33 i styringshylsen 23 står foran sperre-sylinderem 25 av skyvehylsen 26. Under kraften av støttefjæren 16 slår skyvehylsen 26 nedad, og det oppstår et ringformet hulrom 34 (fig. 5) mellom tennerhusvegg og trykkstykkesylindervegg. Belastes nu tenneren utenfor midten og trykkstykket 11 skyves nedad, så kan slagboltsylinder-sperren 14 vike ut utad i hulrommene 34, og frigjøre slagbolten 13 som under virk-ning av slagboltfjæren 22 slår fremad og tenner tennerhetten 35.

Med en liten avvikelse kan den be-skrevne tenner innrettes med en sikring mot å fjerne tenningen på minen, således at den etter valg kan anvendes som sådan eller som normal tenner, som det er lett å fjerne tenningen på. For dette formål er trykkstykket 11 (fig. 6 og 7) som tidligere kunne bestå av aluminium, hensiktsmes-sig av stål. Trykkstykket fastholdes nu ved hjelp av to skjærstifter 36 mot tennerhuset. Dessuten fjernes overfallskappen 17 før tennerens innsetning i minen. Ved innskruing av lokkskrukappen 10 skyves trykkstykket 11 igjen nedad, og over slag-boltansatsen 20 innkobles urverket 18. Herunder avskjæres samtidig de to stifter 36. Deretter trykkes trykkstykket 11 mot skruekappen 10 av trykklokket 3 ved. hjelp av støttefjærene 16.

Løses igjen skruekappen 10, så unnviker trykkstykket 11 oppad, inntil de to sylindersperrer 14 av slabolten 13 stryker over tennerhusets øvre kant (fig. 7), unnviker utad og frigjør slagbolten.

Claims (5)

1. Tennmekanisme ved landmine med sikkerhetstid før armering og med et til alle sider svingbart utløsningsorgan, som ved loddrett påtreffende detonasjonsbølger spesielt fra en kjernefysisk detonasjon, gjør en tomløpsbevegelse, mens det ved skrått påtreffende belastning utløser minens slagbolt og hvor utløsningsorganet er utformet som et bøyningsstivt trykklokk, k a r akter i s e( r t' ved at slagbolten (13) overfører den ved minens armering oppnådde bevegelse av et trykkstykke (11) til et sentrisk oppbygget urverk (18) av kjent utførelse idet slagboltens ene ende er ført inn i trykkstykket og den annen ende i urverkmidtaksen (19).

2. Tennmekanisme ifølge påstand 1, karakterisert ved at urverkmidtaksens (19) innledende dreining overføres til en med midtaksen stivt forbundet styringshylse (23), som etter en viss dreietid (sikkerhetstid) driver slagaktig nedad en med en aksial bevegbar skyvehylse (26) lagret sylindersperre (25) ved hjelp av en

spent skruefjær (16), og derved tilveiebringer et ringformet hulrom (34) som gir en annen i trykkstykket (11) lagret og i slagbolten i en sperrestilling holdt sylindersperre (14) en unnvikelsesmulighet.

3. Tennmekanisme ifølge påstand 1

—2, karakterisert ved at ved innskruing av en i trykklokket (3) anordnet skruekappe (10) etter borttagning av en transportsikringsskive (31) settes urverket (18) igang, idet en i urverksmidtaksens vegg liggende sperrekule (32) eller fremstående nese, ved hjelp av en på slagbolten sittende ansats (20), beveger en skyver (37) som på sin side innvirker på urverkets uro (38).

4. Tennmekanisme ifølge påstand 1. —3, karakterisert ved at det på tennerhuset er festet en overfaldskappe (17) som holder det under fjærtrykk stående trykkstykke' (11) i tenneren.

5. Tennmekanisme ifølge påstand 1 —4 med en sikringsanordning mot fjerning av tenneren, karakterisert ved at det istedenfor overfaldskappen (17) er anordnet to skjærstifter (36), som forbinder trykkstykket med tennerhuset, hvilke stifter avklippes ved inndreining av skruekappen (10), således at ved løs-skruiihg av skruekappen (10) unnviker sylindersperren (14) oppad og frigjør slagbolten.