NO153614B - Fremgangsmaate og elektrolysecelle for fremstilling av alkandioler. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte ved fremstilling av alkandioler ved elektrokjemisk kobling av halogenhydriner i en delt elektrolysecelle med en kobberkatode, i et vandig system hvis katolytt inneholder kobberioner og en ligand.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og elektrolysecelle for fremstilling av alkandioler. Den angår mer spesielt en fremgangsmåte ved fremstilling av alkandioler ved elektrokjemisk kobling av halogenhydriner.

1,4-butandiol (BAD) er en handelsvare innen den kjemiske industri som er utstrakt anvendt som oppløsningsmiddel, som reaktant ved fremstilling av plaster og som et mellompro-

dukt ved fremstilling av tetrahydrofuran.

En av de vanlig anvendte metoder for fremstilling av

BAD kommersielt er den katalytiske reaksjon av acetylen og formaldehyd for dannelse av 1,4-butyndiol, fulgt av hydro-genering av butyndiolet til BAD. Selv om denne fremgangsmåte har vært generelt tilfredsstillende inntil nu, blir den ikke vurdert som så gunstig som den en gang ble, fordi acetylen blir stadig dyrere og fordi fremgangsmåten krever store energimengder.

Den elektrokjemiske kobling av halogenhydriner synes å være en attraktiv vei henimot BAD på grunn av at det opp-rinnelige utgangsmateriale for fremgangsmåten er ethylen som er et rimeligere produkt en acetylen, og fordi det eneste energikrav er en moderat mengde av elektrisk strøm. Et for-søk på elektrokjemisk kobling av 2-klorethanol, 2-bromethanol og 2-jodethanol for fremstilling av BAD er beskrevet av D. Cipris i Journal of Applied Electrochemistry, 8 (1978), 537-544. Dette forsøk er beskrevet som uten suksess og ga bare ustabile mellomprodukter som ble spaltet til ethylen og hydroxylioner.

Det har nu vist seg at BAD kan fremstilles med godt utbytte i ett trinn og med bare et moderat energiforbruk ved elektrokjemisk kobling av et halogenhydrin dersom koblingen utføres i en delt elektrolysecelle med en kobberkatode, i et vandig system hvis katolytt inneholder kobberioner, og en stabiliserende ligand.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte ved fremstilling av en alkandiol fra et halogenhydrin som kan representeres ved formelen

hvori R betegner et alkylenradikal med 2-4 carbonatomer og X betegner jod eller brom, hvor en likestrøm ledes gjennom en delt elektrolysecelle med en katodeavdeling som inneholder en katolytt, og med en anodeavdeling som inneholder en anolytt, idet det anvendes en katode av kobber og avdelingene holdes skilt fra hverandre ved anvendelse av et diafragma som er gjennomtrengelig for elektrolyttkationer, og fremgangsmåten er særpreget ved at det som katolytt anvendes en vandig oppløsning som inneholder (a) halogenhydrinet, (b) en elektrolytt, (c) 0,01-1 mol pr. liter av en stabiliserende ligand og (d) kobberioner, og idet det anvendes en anolytt som utgjøres av en vandig oppløsning som inneholder (e) et jodid eller bromid og (f) en elektrolytt. Videre angår oppfinnelsen en elektrolysecelle for anvendelse ved fremstilling av en alkandiol fra et halogenhydrin som kan representeres ved formelen hvori R betegner et alkylenradikal med 2-4 carbonatomer og X er jod eller brom, med en anode og en katode og et anode-kammer som er innrettet til å inneholde en anolytt og et katodekammer som er innrettet til å inneholde en katolytt, idet katoden består av kobber og idet kamrene er skilt fra hverandre ved hjelp av et diafragma, og elektrolysecellen er særpreget ved at diafragmaet omfatter en homopolymer av en ethylenisk umettet monomer (A) som inneholder slike grupper at sluttpolymeren vil inneholde grupper med formelen

hvori ~— betegner polymerkjeden eller et segment av denne,

D betegner hydrogen, et alifatisk eller aromatisk hydrocarbonradikal med 1-10 carbonatomer, et halogen eller et segment av polymerkjeden,

X og Y betegner hydrogen, halogen eller et alifatisk eller aromatisk hydrocarbonradikal med 1-10 carbonatomer, idet minst én av X eller Y må være fluor,

R betegner en lineær eller forgrenet forbindende gruppe med opp til 40 carbonatomer i hovedkjeden, og

Z betegner hydrogen, halogen eller et alifatisk eller aromatisk hydrocarbonradikal med 1-10 carbonatomer,

eller en copolymer av monomeren (A) med minst én annen copolymeriserbar, ethylenisk umettet monomer (B) ,

og at anoden er inert.

Den foreliggende fremgangsmåte utføres i en vanlig to-kammer elektrolysecelle. I katodekammeret befinner seg en katolytt som utgjøres av en vandig oppløsning som inneholder et halogenhydrin, en elektrolytt, en stabiliserende ligand og kobberioner. Anolytten i anodekammeret er en vandig opp-løsning ay et iodid eller bromid og en elektrolytt. Katolytten er skilt fra anolytten ved hjelp av et diafragma som hindrer vandring av molekyler fra den ene til den annen, men som muliggjør passering av elektrolyttkationer og som også er elektrisk ledende og inert overfor celleinnholdet. Cellekatoden består av kobber. Når likestrøm ledes 'gjennom cellen, oppsamles alkandiol i katolytten og kan utvinnes..

Selv om glassfritteskiver kan anvendes som diafragma 'for drift i liten målestokk, foretrekkes diafragmaer som omfatter de sterkt sure, kationaktive ionebytteharpikser som kan tilfredsstille de kort ovenfor nevnte fysikalske krav. En harpiks av denne type som er foretrukken, er en homopolymer av en ethylenisk umettet monomer (A) som inneholder slike grupper at sluttpolymeren vil inneholde grupper med formelen

hvori -—

betegner polymerkjeden eller et segment av denne, D betegner hydrogen, et alifatisk eller aromatisk hydrocarbonradikal med 1—10 carbonatomer, et halogen eller et segment av polymerkjeden, x og Y betegner hydrogen, et halogen eller et alifatisk eller aromatisk hydrocarbonradikal med 1-10 carbonatomer, idet minst én må betegne fluor, R betegner en lineær eller forgrenet forbindende gruppe med opp til 40 carbonatomer i hovedkjeden, og Z betegner hydrogen, et halogen eller et alifatisk eller aromatisk hydrocarbonradikal med 1-10 carbonatomer,

eller en kopolymer av monomeren (A) med minst én annen ko-polymeriserbar, ethylenisk umettet monomer (B).

Den forbindende gruppe som er betegnet med R i formelen (2), kan være en homogen gruppe, som et alkylenradikal, eller den kan være en heterogen gruppe, som et alkylenether-radikal. I de foretrukne harpikser inneholder dette forbindende radikal 1-20 carbonatomer i hovedkjeden. I den spesielt foretrukne harpiks betegner R et radikal med formelen

Som eksempler på monomeren (A) kan nevnes slike monomerer som trifluorvinylsulfonsyre, vinylmonomerer som har en lineær eller forgrenet kjede og inneholder sulfonsyregruppeutgangsmaterialer, og perfluoralkylvinylethere som inneholder sulfonsyregruppeutgangsmaterialer.

Som eksempler på monomeren (B) kan nevnes slike monomerer som ethylen, styren, vinylklorid, vinylfluorid, vinyl-idenfluorid, klortrifluorethylen (KTFE), bromtrifluorethylen (BTFE), vinylethere, perfluoralkylvinylethere, butadien, tetrafluorethylen (TFE) og hexafluorpropylen (HFP).

Homopolymerisasjonen og kopolymerisasjonen kan utføres i overensstemmelse med de metoder som er beskrevet i US patentskrift 3784 399 og i de patentskrifter som er nevnt i dette. Monomerforholdene velges slik at den erholdte polymer får den egnede ekvivalentvekt.

Harpiksene har ekvivalentvekter av 950-1500, fortrinnsvis 1100-1300. Ekvivalentvekten for en harpiks er den vekt i gram som inneholder én gramekvivalentvekt av sulfonsyregrupper, og den kan bestemmes ved titrering.

Harpiksene bør være effektivt frie for funksjonelle grupper, med unntak av ~S03H grupper, som kan innvirke uheldig på den elektrokjemiske koblingsreaksjon. "Effektivt frie" betegner at harpiksen kan inneholde et lite antall av slike grupper, men ikke så mange at reaksjonen påvirkes

uheldig eller at produktet blir forurenset.

Harpikser hvis.polymerkjeder utgjøres av perfluorcarbon-monomerer, er foretrukne for anvendelse i diafragmamaterialer. Som eksempler på slike monomerer kan nevnes TFE, HFP, KTFE, BTFE og perfluoralkylvinylethere. Blandinger av monomerér kan også anvendes.

Ennu mer foretrukne som harpikser er kopolymerer av

TFE eller KTFE og en perfluoralkylvinylether som inneholder utgangsmaterialer for sulfonsyregrupper. De mest foretrukne innen denne gruppe av kopolymerer er kopolymerer av TFE

eller KTFE og en monomer som kan representeres ved formelen

Disse kopolymerer fremstilles i form av sulfonylfluorid og blir derefter hydrolysert til syreformen, som beskrevet i US patentskrift 3692569.

De mest foretrukne harpikser er kopolymerer av TFE og monomerer med formelen (3), hvori de respektive vektforhold mellom monomerenhetene er 50-75/25-50. Slike kopolymerer med ekvivalentvekter av 1100, 1150 og 1500 selges under betegnelsen "Nafion" perfluorsulfonsyreharpikser.

Et spesielt foretrukket materiale for anvendelse som diafragma er et materiale som selges under betegnelsen 'Nafion" perfluorsulfonsyremembran.

Diafragmamaterialets tykkelse og dets porøsitet er bare begrenset ut fra praktiske avveininger så lenge de ovennevnte krav til ledningsevne og evne til å hindre molekyler fra å vandre fra et kammer i cellen til det annet kammer samtidig som elektrolyttkationet tillates å passere, iakttas. Valget av tykkelse og porøsitet kan lett gjøres av fagmannen.

Elektrodene i elektrolysecellen kan ha en hvilken som helst egnet form. De kan f.eks. ha form av stenger, strimler<1>, ark, spiraler eller nettverk. Plasseringen av elektrodene i kammerne er av sekundær betydning selv om celleutbyttet for*-bedres dersom elektrodene er anbragt så nær hverandre som mulig. Elektrodenes størrelse står i direkte forhold til cellevolumet og bør være slik at forholdet mellom elektrode-overflateareal og cellevolum er 0,7-8 cm 2 /cm 3, fortrinnsvis 5,9-8 cm 2 /cm 3. ;Cellekatoden må bestå av kobber. Det eneste krav til anoden er at den skal være ledende og inert overfor systemet i den forstand at den ikke vil oxydere. Edelmetaller er derfor foretrukne, og platina er mest foretrukket. ;Cellekatolytten er som nevnt ovenfor en vandig oppløs-ning av (1) et halogenhydrin,(2) en forbindelse som kan tilveiebringe kobberioner, (3) en stabiliserende ligand og (4) en elektrolytt. ;Halogenhydrinet kan være et hvilket som helst som kan representeres ved formelen ;;hvori R betegner et alkylenradikal med 2-4 carbonatomer, og X betegner brom eller jod. ;Det foretrekkes å anvende 2-jodethanol, 2-bromethanol eller 1-jod-2-propanol. 2-jodethanol er mest foretrukket fordi det gir det beste utbytte av BAD. ;Halogenhydrinet er tilstede i katolytten i en konsentrasjon av 0,1-4,0 mol pr. liter, fortrinnsvis 0,2-2,7 mol pr. liter. ;Halogenhydrinene kan fremstilles ved å reagere ethylen med jod eller brom, som beskrevet av J.W. Cornforth og D.T. Green i J. Chem. Soc. C 1970 (6), s. 846-849, og i britisk patentskrift 1159224. ;Ved den foreliggende fremgangsmåte dannes jod eller brom på cellens anode. Dette kan utvinnes og omsettes med ethylen i overensstemmelse med Cornforth-Green-prosessen under dannelse av et halogenhydrin som derefter kan anvendes for å erstatte det som er blitt forbrukt i katolytten. Når dette gjøres, kan den praktiske prosess eller nettoprosess ifølge oppfinnelsen representeres ved hjelp av ligningen ;hvori X betegner jod eller brom. ;Dette innebærer av fremgangsmåten kan drives som en praktisk talt lukket sløyfe, idet de eneste tilførsler ut-gjøres av ethylen, elektrisk strøm og fra tid til annen erstatning av elektrolytt og halogenid. ;Kobber i form av Cu + 1 eller Cu +2 ioner må være tilstede ;i katolytten for at den foreliggende fremgangsmåté skal kunne fungere. Disse ioner kan skrive seg fra en hvilken som helst kobberforbindelse som kan spaltes tilstrekkelig i systémet til å gi det nødvendige antall ioner, og hvis anion ikke innvirker uheldig på elektrokoblingsreaksjonen. Som eksempler kan nevnes halogenidene, nitratene, acetatene og sulfatene. Kobberioner er tilstede i katolytten i en konsentrasjon av 0,0001-0,01 mol pr. liter, fortrinnsvis 0,001-0,008 mol pr. liter. ;Kobberionene i katolytten må være stabilisert med en ligand. En hvilken som helst ligand som kan stabilisere kobberioner under betingelsene i cellen og som ikke innvirker uheldig på elektrokoblingsreaksjonen, kan anvendes. Som eksempler kan nevnes ammoniakk, thiourinstoff, ethylendiamin og primære, sekundære og tertiære aminer. Ammoniakk og thiourinstoff er foretrukne. Liganden er tilstede i katolytten i en konsentrasjon av 0,01-1,0 mol pr. liter, fortrinnsvis 0,05-0,2 mol pr. liter. ;Den eneste funksjon av elektrolytten i katolytten og dessuten i anolytten er å gjøre celleinnholdet elektrisk ledende. En hvilken som helst forbindelse som kan bevirke dette uten uheldig å innvirke på elektrokoblingsreaksjonen, kan anvendes. Som eksempler kan nevnes ammonium- og alkali-metallkloridene, -jodidene, -bromidene, -nitratene og -hydroxydene og sinkbromid. Ammoniumsalter, spesielt ammoniumnitrat, er foretrukne. ;Elektrolytten er tilsteda i katolytten i en konsentrasjon av 1-6 mol pr. liter, fortrinnsvis 1,5-2,0 mol. ;Som nevnt ovenfor utgjøres anolytten av en vandig opp-løsning som inneholder et jodid eller bromid og en elektrolytt. En hvilken som helst forbindelse som kan gi I - eller Br -ioner under betingelsene i cellen og som ikke innvirker uheldig på elektrokoblingsreaksjonen, kan anvendes. Som eksempler kan nevnes ammonium- og alkalimetallhalogenidene. Ammoniumjodid er foretrukket. ;Jodidet eller bromidet er tilstede i anolytten i en konsentrasjon av 0,1-4,0 mol pr. liter, fortrinnsvis 0,2-2,7 ;mol pr. liter. ;Elektrolytten i anolytten kan være en hvilken som helst ;av dem som ovenfor er angitt for anvendelse i katolytten. ;Det foretrekkes i virkeligheten at anolyttelektrolytten er ;den samme som i katolytten og at den er tilstede i den samme konsentrasjon. ;Den foreliggende fremgangsmåte kan utføres satsvis eller kontinuerlig. Ved satsvis drift fylles cellen med egnet anolytt og katolytt, og ledning av likestrøm gjennom cellen påbegynnes. Når en på forhånd bestemt omvandlingsgrad av halogenhydrin til alkandiol er blitt nådd, stenges strømmen av,og alkandiol utvinnes fra katolytten. Den nødvendige tid for å oppnå en hvilken som helst spesiell omvandlingsgrad kan lett beregnes av fagmannen ut fra den anvendte strøm-mengde. ;Alkandiol kan utvinnes fra katolytten ved å ekstrahere denne med 1-butanol. Det kan av og til være gunstig å til-sette salter, som NaCl, som senker alkandiolens oppløselighet i katolytten. Butanolen blir derefter strippet fra ekstrakten ved å oppvarme ekstrakten under vakuum, og resten blir fraksjonert ved hjelp av vanlige metoder til alkandiol- ;produkt og halogenhydrin som om ønsket kan resirkuleres til katolytten. ;Ved kontinuerlig drift er den foreliggende fremgangsmåte langt den samme. Katolytten blir kontinuerlig sirkulert og opprettholdt ved tilsetning av halogenhydrin, mens alkan- ;diol kontinuerlig fjernes ved hjelp av vanlige tekniske metoder. På lignende måte blir anolytten kontinuerlig sirkulert og opprettholdt ved tilsetning av jodid eller bromid, mens elemen- ;tært jod eller brom fjernes ved filtrering eller ekstraksjon. Dette jod eller brom kan adskilt omvandles til det tilsvar-ende halogenhydrin ved å omsette dette med ethylen, som beskrevet ovenfor. Dette halogenhydrin kan derefter anvendes for å opprettholde katolytten. ;Ved kontinuerlig eller satsvis drift holdes celleinnholdet på en temperatur av 0-50°C, fortrinnsvis 10-30°C. Temperaturen varierer med den tilførte strøm og cellens inn-vendige motstand, og det kan være nødvendig med oppvarming eller avkjøling for å holde temperaturen på et hvilket som helst gitt nivå. ;Det trykk som den foreliggende fremgangsmåte utføres ved, er vanligvis omgivelsestrykket selv om noe høyere eller lavere trykk om ønsket kan anvendes. ;Katolyttens pH holdes fortrinnsvis under ca. 8 for å gjøre nedbrytningen av halogenhydrin til ethylenoxyd minimal da dette er en uønsket reaksjon. ;Både ved den kontinuerlige og satsvise utførelsesform foretas fremgangsmåten vanligvis ved et elektrodepotensial (i forhold til en standard kalomelelektrode) av fra -0,7 ;til -1,2 V, fortrinnsvis fra -1,01 til -1,03 V, og ved en strømtetthet av 0,001-1,0, fortrinnsvis 0,04-0,06, A/cm 2 av elektroden. ;Eksempler ;De i de nedenstående eksempler beskrevne fremgangsmåter ble utført i en vanlig delt elektrolysecelle med følgende spesifikasjoner: ;Cellen var utstyrt med en standard kalomelelektrode og med en anordnig for å omrøre innholdet og for å holde dette ;ved konstant temperatur. ;Eksempel 1 ;Beste utførelsesform ;Cellens katodekammer ble fylt med 150 ml 2,0 M ammoniumnitrat og 17,2 g 2-jodethanol og anodekammeret med 150 ml 2,OM ammoniumnitrat og 13,5 g ammoniumjodid. Katodekammeret ble derefter spylt med nitrogen, og 1,5 ml av en oppløsning som inneholdt 1,53 g CuCl, 17 ml vann og 8 ml konsentrert NH4OH, ble tilsatt til katolytten. ;Likestrøm ble derefter tilført til cellen ved et konstant potensial av -1,03 V ( i forhold til standard kalomel-elektroden) inntil 0,0442 mol elektroner hadde passert gjennom cellen. Under elektrolysen ble katolytten kontinuerlig opprettholdt ved tilsetning av den ovennevnte Cu+''"-oppløs-ning i en mengde av 1,6 ml pr. time, og anolyttens og katolyttens temperatur ble holdt på ca. 21°C. 25 g natriumklorid ble tilsatt til katolytten som derefter ble behandlet med 50 ml 1-butanol i et kontinuerlig ekstraksjonsapparat, hvorved 1,09 g 1,4-butandiol ble erholdt. ;Eksempel 2 ;Cellens katodekammer ble fylt med 140 ml 2,0 M ammoniumklorid, 0,08 g toverdig kobberkloriddihydrat, 1,0 ml 15 M ammoniumhydroxyd og 17,3 g 1-jod-2-propanol, og anodekammeret ble fylt med 140 ml 2,0 M ammoniumklorid og 13,5 g ammoniumjodid . ;Likestrøm ble derefter tilført til cellen ved et konstant potensial av -1,10 V ( i forhold til standard kalomel-elektroden) inntil 0,036 mol elektroner hadde passert gjennom cellen. ;Katolytten ble derefter behandlet som beskrevet i eksempel 1, og 0,875 g 2,5 hexandiol ble erholdt. ;Eksempel 3 ;Elektrolyse ble utført som beskrevet i eksempel 2, men ved anvendelse av 11,6 g 2-bromethanol istedenfor 1-jod-2-propanol og ved anvendelse av et potensial av -1,03 V. Elektrolysen ble utført inntil 0,039 mol elektroner hadde passert gjennom cellen. ;Katolytten ble derefter behandlet som beskrevet i eksempel 1, og 0,32 3 g 1,4-butandiol ble erholdt. ;Den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for fremstilling av 1,4-butandiol som er utstrakt anvendt som industrielt oppløsningsmiddel, som reaktant ved fremstilling av plaster og som mellomprodukt ved fremstilling av tetrahydrofuran. ;1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en alkandiol fra et halogenhydrin som kan representeres ved formelen ;;hvori R betegner et alkylenradikal med 2-4 carbonatomer og X betegner jod eller brom, hvor en likestrøm ledes gjennom en delt elektrolysecelle med en katodeavdeling som inneholder en katolytt, og med en anodeavdeling som inneholder en anolytt, idet det anvendes en katode av kobber og avdelingene holdes skilt fra hverandre ved anvendelse av et diafragma som er gjennomtrengelig for elektrolyttkationer, ;karakterisert ved at det som katolytt anvendes en vandig oppløsning som inneholder (a) halogenhydrinet, (b) en elektrolytt, (c) 0,01-1 mol pr. liter av en stabiliserende ligand og (d) kobberioner, og idet det ;anvendes en anolytt som utgjøres av en vandig oppløsning som inneholder (e) et jodid eller bromid og (f) en elektrolytt. ;2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, ;karakterisert ved at det anvendes et diafragma som omfatter en homopolymer av en ethylenisk umettet monomer ;(A) som.inneholder slike grupper at sluttpolymeren vil inneholde grupper med formelen ;;hvori ;' betegner polymerkjeden eller et segment av denne, ;D betegner hydrogen, et alifatisk eller aromatisk hydrocarbonradikal med 1-10 carbonatomer, et halogen eller et segment ;av polymerkjeden, ;X og Y betegner hydrogen, halogen eller et alifatisk eller aromatisk hydrocarbonradikal med 1-10 carbonatomer, idet ;minst én av X eller Y må være fluor, ;R betegner en lineær eller forgrenet forbindende gruppe med ;opp til 40 carbonatomer i hovedkjeden, og ;Z betegner hydrogen, halogen eller et alifatisk eller aromatisk ;hydrocarbonradikal med 1-10 carbonatomer, ;eller en kopolymer av monomeren (A) med minst én annen ko-polymeriserbar, ethylenisk umettet monomer (B). ;3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, ;karakterisert ved at det anvendes et diafragma som omfatter en kopolymer av monomeren (A) og en perfluor-carbonmonomer. ;4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det anvendes et diafragma som omfatter en kopolymer av tetrafluorethylen eller klortrifluorethylen og en monomer som kan representeres ved formelen idet tetrafluorethylenet eller klortrifluorethylenet og monomerenheter er tilstede i vektforhold av hhv. 50-75/25-50 og kopolymeren hydrolyseres til syreformen. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved det ytterligere trekk at elementært jod eller brom utvinnes fra anolytten og omsettes med ethylen for dannelse av et halogenhydrin, hvorefter halogenhydrinet anvendes for å opprettholde katolytten. 6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at det som halogenhydrin anvendes 2-jodethanol. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at det som halogenhydrin anvendes 2-bromethanol. 8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-7, karakterisert ved at det som elektrolytt i anolytten og katolytten anvendes ammoniumnitrat. 9. Fremgangsmåte ifølge krav 1-8, karakterisert ved at det som jodid i anolytten anvendes ammoniumjodid. 10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9, karakterisert ved at det som ligand anvendes ammoniakk. 11. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9, karakterisert ved at det som ligand amzendes thiourinstoff. 12. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det anvendes en katolytt som utgjøres av en vandig oppløsning som omfatter 2-jodethanol, ammoniumnitrat, Cu<+>"''-ioner og en stabiliserende ligand, og en anolytt som utgjøres av en vandig oppløsning som omfatter ammoniumjodid og ammoniumnitrat, og at 1,4-butandiol utvinnes fra katolytten. 13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, ;karakterisert ved . det ytterligere trinn at elementært jod utvinnes fra anolytten og omvandles til 2-jodethanol ved omsetning med ethylen, hvorefter 2-jod-ethanolen anvendes for å opprettholde katolytten. ;14. Elektrolysecelle for anvendelse ved fremstilling av en alkandiol fra et halogenhydrin som kan representeres ved formelen ;HO-R-X ;hvori R betegner et alkylenradikal med 2-4 carbonatomer og X er jod eller brom, med en anode og en katode og et anode-kammer som er innrettet til å inneholde en anolytt og et katodekammer som er innrettet til å inneholde en katolytt, idet katoden består av kobber og idet kamrene er skilt fra hverandre ved hjelp av et diafragma, ;karakterisert ved at diafragmaet omfatter en homopolymer av en ethylenisk umettet monomer (A) som ;inneholder slike grupper at sluttppolymeren vil inneholde grupper med formelen ;hvori'— betegner polymerkjeden eller et segment av denne, ;D betegner hydrogen, et alifatisk eller aromatisk hydrocarbonradikal med 1-10 carbonatomer, et halogen eller et segment av polymerkjeden, ;X og Y betegner hydrogen, halogen eller et alifatisk eller aromatisk hydrocarbonradikal med 1-10 carbonatomer* idet minst én av X eller Y må være fluor,

R betegner en lineær eller forgrenet forbindende gruppe med opp til 40 carbonatomer i hovedkjeden, og

Z betegner hydrogen, halogen eller et alifatisk eller aromatisk hydrocarbonradikal med 1-10 carbonatomer,

eller en copolymer av monomeren (A) med minst én annen copolymeriserbar, ethylenisk umettet monomer (B),

og at anoden er inert.