NO153244B - Skibinding. - Google Patents

Abstract

Skibindingen ifølge oppfinnelsen er især utformet for langrennsski. Den består av en grunnplate (1) hvis underlag (11) har fremspring (13), på siden anordnede føringsklemmer (12) som tilsvarer formen av skosålens spiss og videre har en klembøyle (2) for fast-spenning av skosålens kant mot grunnplaten (1) på hvilken en innstillbar krok (3) er anordnet. Kroken (3) har et hode (32) med en nedenfra utført låsekant (321) som tilsvarer en låsetapp (32). Den bevegelige kroks (3) hode (32) har på den side som vender bort fra låsekanten (321) en sidevegg (322) som kan dreies mot en. vertikal føring (21).

Description

Oppfinnelsen angår en skibinding ifølge kravenes-innledning.

Hittil kjente skibindinger for langrenn har vanligvis en fremre forlenget grunnplate utformet for å holde en svingbar klemme som tjener til å oppta en klembøyle som igjen klemmer den fremre kant av skosålen mot grunnplaten. Lengden av den forlengede grunnplate er gitt ved klembøylens lengde og dennes utforming. Klembøylen består vanligvis av fjærende rundstål eller av en flat formet pressdel. Klem-bøylens armer er opplagret dreibart i føringsklemmer eller i utsparinger mellom grunnplatens underlag og skiens over-flate.

Denne generelt benyttede konstruksjon som for tiden er felles for alle kjente skibindinger for langrenn kre-ver en betydelig forlengelse av grunnplaten i hvis forlengede ende det er anordnet en krok. Kroken er ellers sjelden anordnet på en spesiell holder på skioverflaten. Denne totale forlengelse av bindingen er især gitt ved bøy-lens konstruksjon som ved sin armvirkning utøver et trykk mot grunnplaten slik at skoens såle klemmes fast mellom grunnplaten og klembøylen.

En ytterligere innvirkning på bindingens forlengelse er en samtidig bruk av denne bindingstype for konkurranse-ski hvor det kreves at skiløperen benytter lange skritt og det dermed også oppstår en tilsvarende forstørrelse av vinkelen mellom skosålen og den øvre skiflate. Dette krav kan kun en skibindig oppfylle hvor klempunktet er forsatt maksimalt mot skoens spiss.

En hensyntagen til disse krav ved bestående kon-struksjoner medfører fremfor alt en forlengelse av bindingen foran skoens spiss og dennes kompliserte oppbygning. Derfor har hittil kjente skibindinger en stor vekt og gir på grunn av deres ledd ofte årsak til skader.

De nevnte ulemper unngås ved skibindingen for langrennsski ifølge oppfinnelsen, ved de i kravenes karakter-iserende deler anførte trekk.

En utførelse av skibindingen ifølge oppfinnelsen

er vist på tegningenehvor fig. 1 viser et lengdesnitt og

fig. 2 et grunnriss av skibindingen hvor kroken har et steg utformet av en flat fjær og snepper låsetappen inn i retning mot skoens spiss ved hjelp av en låsekant, fig. 3 viser et lengdesnitt og fig. 4 et grunnriss av en skibinding hvor krokens steg er dannet av en flat fjær og ved hjelp av en låsekant snepper inn i en,låsekant i retning fra skoens spiss, fig. 5 viser en krok hvis steg har en nedre flens som ved en klemforbindelse er forbundet med grunnplatens underlag, fig. 6 og 7 viser i lengdesnitt fremgangsmåten ved utløsing av klembøylen, fig. 8 og 9 viser detaljer fra fig. 6 og 7, fig. 10 viser et lengdesnitt av en skibinding

med en krok hvis steg er forbundet med grunnplaten ved hjelp av et ledd, idet en fjær er anordnet mellom steget og grunnplaten, fig. 11 viser en anordning hvor det fra steget rager ut en elastisk tunge, og fig. 12 viser en skibinding hvor den vertikale føring er anordnet på grunnplaten.

Skibindingen ifølge oppfinnelsen består av en grunnplate 1 som med et underlag 11 ved hjelp av forsenkede skruer kan festes i festehull 14 til skien, og på underlaget 11 på siden anordnede føringsklemmer 12. Fra underlaget rager fremspring 13 opp, som hindrer forskyvning av skoen på grunnplaten. Føringsklemmene 12 har på begge sider ledd-bolter 15 i hvilke en klembøyle 2 griper inn.

Fra grunnplatens 1 underlag 11 rager en krok 3 opp, bestående av et steg 31 som bærer et hode 32. Steget 31 dannes i ett tilfelle av en flat fjær som er forbundet med grunnplaten 1 og hodet 32.

I et annet tilfelle er steget 31 fast forbundet med hodet 32 og med grunnplaten 1 ved hjelp av et ledd 33. Mellom grunnplaten 1 og steget 31 er enten en fjær 4 anordnet eller en fjærende tunge 311 rager ut fra steget 31 mot klembøylen 2 nedenfra på den side som vender mot låsekanten 321 .

Krokens 3 hode 32 har en nedenfra utformet låsekant 321 som er innrettet til å gå i inngrep med en låsekant 22 på klembøylen 2. Den sidevegg 322 av hodet 32 som ligger over låsekanten 321 ligger an mot en vertikal føring 21

som enten er del av klembøylen 2 eller av grunnflaten 1.

Dersom den vertikale føring 21 danner en del av klembøylen 2, har den vertikale føring 21 en utløsertapp 23 og hodets 32 sidevegg 322 har en utløserkant 323. Utragingen A av låsetappens 22 nedre kant (fig. 8) i forhold til utløser-tappen 23 er større enn utragingen B av den øvre. kant av låsekanten 321 i forhold til utløserkanten 323.

Låsetappen 22 og utløsertappen 23 samt den vertikale føring 21 er anordnet i en åpning 2 4 i klembøylen 2, gjennom hvilken krokens 3 hode 32 kan føres.

For bedre bruk av kroken 3 og klembøylen 2 er disse utstyrt med utsparinger 5 som muliggjør å lukke og å åpne skibindingen ved hjelp av skistavens spiss.

Etter innskyving av skoen mellom føringsklemmene 12 på grunnplaten 1, kommer fremspringene 13 inn i skosålens tilsvarende åpninger. Ved vipping av klembøylen 2 presses skosålens spiss ved hjelp av klembøylen 2 mot grunnplatens 1 underlag, idet låsekanten 321 på krokens 3 hode 32 samtidig snepper inn i låsekanten 22 på klembøylen 2.

Ved frigjøring av bindingen dreies kroken 3 ved påvirkning av en kraft mot den vertikale føring 21 i klem-bøylens 2 åpning 24 slik at låsetappen 22 frigjøres fra låsekanten 321. Hvor meget krokens 3 hode 32 må dreies i forhold til klembøylen avhenger av lengden fra hodets 32 sidevegg 322 til den vertikale føring 21. Ved innvirkning av skosålens elastisitet dreies klembøylen 2 ved samtidig forskyvning av den vertikale føring 21 langs sideveggen 322 og utløserkanten 323 lener seg mot utløsertappen 23. Som en følge av avtagende kraft for dreiningen av kroken 3 som eksempelvis ble utført ved hjelp av skistavens spiss i hodets 32 utsparing 5, fjernes utløserkanten 323 fra ut-løsertappen 23. Ved dreining av klembøylen 2 i bolteleddet 15 på grunnplaten 1 oppstår derved en fullstending fri-gjøring av skoen.

Claims (5)

1. Skibinding med en grunnplate som har fremspring for inngrep i skosålen, på siden anordnede føringsklemmer hvis form tilsvarer formen av skosålens spiss og en klembøyle for fastklemming av skosålens fremre kant mot grunnplaten, på hvilken en innstillbar krok er anordnet og som har et steg og et bode som bærer en nedenfra utformet låsekant innrettet til å gå i inngrep med en låsetapp på klembøylen, KARAKTERISERT VED at den innstillbare kroks (3) hode (32) ender i -en sidevegg (322) på den side som vender bort fra låsekanten (321), hvilken krok (3) kan dreies mot en vertikal føring (21).

2. Binding ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den vertikale føring (21) er utført på klembøylen (2).

3. Binding ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at hodets (32) sidevegg (322) har en utløserkant (323). som korrespon-derer med en utløsertapp (23) på den vertikale føring (21).

4. Binding ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den vertikale føring (21) er utformet på grunnplaten (1).

5. Binding ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at den innstillbare kroks (3) steg (31) er dannet av en flat fjær.