NO153044B - Belte for terrenggaaende kjoeretoeyer og maskiner - Google Patents

Abstract

BELTE FOR TERRENGGAENDE KJØRETØYER OG MASKINER.

Description

Oppfinnelsen angår et belte for terrenggående kjøretøyer og maskiner ifølge kravenes innledning.

Belter for terrenggående kjøretøyer som består av to parallelle og i avstand fra hverandre anordnede, langsgående trekkelementer av stål og tverrgående og bueformede staver, likeledes av stål, som forbinder trekkelementene, er kjent og benyttes ofte i kombinasjon med mønstrede dekk på de toakslede boggikonstruksjoner som dagens skogmaskiner som regel utstyres med. Ved anvendelsen av slike stålbelter i kombinasjon med de toakslede boggikonstruksjoners mønst-rede dekk har det lykkes å oppnå nødvendig grep for frem-drift, særlig på hård mark, og også en viss last- og kraft-fordeling som i noen grad har forbedret fremkommeligheten i bløt mark. På den annen side har man med disse stålbelter, som er av åpen og angripende type, ikke i nevneverdig grad klart å redusere den kraftige slitasje på marken, bl.a. som varige spor og de skader på voksende trær og ikke minst på disses rotsystem, som de nåværende skogsmaskiner bevirker, idet markslitasjen og de nevnte skader ved slike stålbelter blir altfor omfattende til at kjente skogsmaskiner som f.eks. anvendes ved snauhugst, med fordel også skal kunne anvendes på ømfindlige områder som eksempelvis for uttyn-ning av yngre skogsbestand.

Foruten slike stålbelter finnes det, særlig for lette terrenggående kjøretøyer som traktorer og militære beltekjøretøyter, gummibelter med innbygde metallforsterk-ninger, og erfaringene med disse belter er også meget positive når det gjelder fremkommeligheten både på bar mark og i sne. Disse helgummibelter har også vist seg å være meget skånsomme mot kjøreunderlaget og forårsaker ubetyde-lig markslitasje og ubetydelige skader på voksende trærs rotsystem. På grunnlag av dette har man også gjort seriøse forsøk på å utvikle metallforsterkede helgummibelter for skogsmaskiner, men disse forsøk har bare vist at det nesten ikke lar seg gjøre å fremstille forsterkede helgummibelter som har den nødvendige strekkfasthet. For skogsmaskiner som benyttes i vanskelig terreng har helgummibelter, selv med innbygde stålforsterkninger, vist seg å være utilstrekkelige med hensyn til styrke, spesielt ved kjøring i motbakke eller på mark med vanskelig overflatestruktur hvor det kreves store trekkrefter. For å oppnå slike trekkrefter kreves godt markgrep og belter med stor styrke, og de kjente helgummibelter eller gummibelter med innbygde for-sterkninger oppfyller ikke disse krav. En annen ulempe ved de stålforsterkede gummibelter. er at de ikke er delbare, noe som innebærer at hele beltet må skiftes ut hvis det blir skadet.

Fra DE 1 137 333 er kjent et leddet belte med elastiske, støydempende luftpolstringer festet på bære-plater, hvor polstringen er festet med forspenning på plane eller krumme opplagsflater på bæreplaten ved hjelp av i hverandre gripende fremspring eller skrueforbindelser.

Det er gjort og gjøres stadig forsøk på å kombi-nere stålbelter og helgummibelter.. Imidlertid har man dog . ikke ennå klart å mestre de problemer som- den forskjellig-artede "strekking mellom beltene medfører..

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å frembringe et belte, særlig for skogsmaskiner, som har omtrent samme styrke og spesielt strekkstyrke som kjente stålbelter, og som er minst like .skånsomme mot kjøreunderlaget som et helgummibelte, men samtidig gir tilstrekkelig markgrep samt at det er delbart slik at man bare må skifte ut den skadede del dersom en del av beltet blir skadet.

Ved beltet ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved de 1 kravene angitte, karakteriserende trekk.

I det følgende beskrives oppfinnelsen under hen-visning til tegningene hvor fig. 1 viser perspektivriss av en skogsmaskin med.et belte ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser en del av beltet ifølge oppfinnelsen i. større målestokk, sett ovenfra, fig. 3 viser et sideriss av denne del, fig. 4 viser et snitt langs IV - IV på fig. 2 og fig.

5 viser et snitt langs V - V på fig. 3.

Beltet ifølge oppfinnelsen er sammensatt av flere antall ens utformede og innbyrdes leddforbundrie deler . 1, som hver består av en belteplate 2 og to i avstand fra hverandre anordnede ledd 3 av stål som er forbundet med den fra marken vendende side av belteplaten, og som ved hjelp av leddtapper 4 (fig. 2 og 5) er leddforbundet med de tilgrensende delers motsvarende ledd 3 for dannelse av et av slike deler bestående, endeløst belte. Disse leddforbundne ledd 3 kan sies å utgjøre beltets trekkelement og er derfor dimensjonert for å oppta de strekkrefter og strekkpåkjenninger som beltet kan bli utsatt for under bruk.

Belteplatene 2 har på den side som vender mot marken, dvs. på motsatt side av leddene 3, puter 5 av elastomert materiale, f.eks. gummi, som sørger for kontakt mellom beltet og marken, og som mellom seg og leddene 3 danner tannluker 6 for å samvirke med som tenner utformede tverrgående staver på de hjul beltet ifølge oppfinnelsen skal anvendes for. Beltet er nemlig beregnet på å drives over hjul som er forsynt med som tenner tjenende staver, og som eksempel på dette er det på fig. 1 vist en skogsmaskin i form av en beltetraktor med en toakslet boggi 7 forsynt med belter ifølge oppfinnelsen og med hjul 8 som er til-passet og forsynt med tverrgående staver 9 for drivende inngrep i beltets tannluker. De på fig. 1 viste hjul omfatter et på en stålfelg 10 festet periferisjikt 11 av elastomert materiale, f.eks. gummi, og fortrinnsvis hård gummi, i hvilket materiale også de som tenner tjenende stenger 9 er utformet i ett stykke med nevnte sjikt 11. Herved elimineres enhver form for direkte kontakt metall-mot-metall mellom belte og hjul og dermed en kilde ikke bare til ulyd og støy, men også til gnistdannelse. Selvom det ikke er vist, kan beltet ifølge oppfinnelsen benyttes i kombinasjon med andre hjul som er forsynt med staver utformet for inngrep med beltets tannluker, og således også hjul som er forsynt med dekk som har eller er utformet med slike staver.

Hver belteplate 2 omfatter en stålramme 12 som støtter for den elastomere pute 5, og med form som en kassekonstruksjon med et smalere mellomparti 12a ennendepartier 12b for å danne tannlukene 6 mellom belteplatene. Nærmere bestemt består stålrammen 12 av en øvre plate 13 med flenser 14 langs sine langsgående kanter og en nedre til disse flenser festet plate 15, hvis ender er bøyet opp og

og festet direkte til den øvre plate 13, som vist på fig.

4. Langs den opphøyde del har flensene 14, som kan være utformet i ett stykke med den øvre plate 13, selvsagt av-tagende høyde mot denne oppbøyning. Den elastomere pute 5 er fast forbundet med stålrammens nedre plate 15, f.eks. fastvulkanisert, og puten 5 har herved en slik bredde at den helt dekker i det minste den mot marken vendende side av stålrammen, og fortrinnsvis også dens endekanter, som antydet ved 16 på fig. 4. Det er altså disse puter som sørger for beltets markkontakt, og takket være disse elastomere og dermed elastiske puter blir også beltets markkontakt meget skånsom, og bl.a. ved plassering av beltets tannluker mellom trekkelementene og mellom belteplatene får også hver'pute en forholdsvis stor bæreflate som gir .nødvendig markgrep og fordeler forekommende trykk-krefter, hvorved trykkskader på røtter o.l. forhindres i vesentlig grad og fremkommeligheten økes. På hver side av det for samvirkning med hjulene utformede mellomparti 12a av belteplaten. er, ifølge oppfinnelsen, hver beltedels ledd 3 forbundet med belteplatens brede endepartier 12b ved hjelp av en boltforbindelse omfattende et antall bolter 17. For disse bolter er det anordnet gjennomgående hull i stålrammens øvre plate 13 og gjengede hull i et mellom, stålrammens øvre og nedre plater 13> 15 fast anbragt forsterkningsstykke 18 av metall, som er anbragt under respektive ledd 3 og tilveiebringer ét stivt feste'av leddet ved hjelp av boltene. 17. Ved at stålrammen har kasseform oppnås også en stort sett dreie-fast forbindelse mellom hver beltedels ledd 3. For ytter-ligere å hindre leddene 3 i å dreie seg i forhold til stålrammen 12, ut over den beskyttelse mot dreining som boltforbindelsen gir, er leddene på den side som vender mot rammen 12 forsynt med staver 9 og spor 20 som med nøyaktig pasning passer inn i motsvarende spor resp. staver i stålrammens øvre plate 13, som nærmere vist på fig. 4 .

Hvert ledd er på tegningene vist i form av to halvdeler som er betegnet med 3a resp. 3b, og som kan sies å ha stort sett åpen kasseform med en bunn 21 som ligger an mot stålrammen, og i hvis underside de nevnte spor og staver er utformet, og med et bakstykke 22 samt to mot-stående sider 23 som strekker seg i beltets lengderetning. Den med 3a betegnende leddhalvdel er ved det parti som vender fra bakstykket 22 forsynt med en hylse 24 hvis sentrum ligger noe utenfor stålrammens brede endeparti og under det laveste punkt på mellompartiets 12a overside, som nærmere vist på fig. 5. Leddets leddtap 4 strekker seg gjennom denne hylse og er omgitt av en i hylsen anordnet gummibøssing 25, slik at det oppnås en form for torsjonsfjæring. Denne leddtapp 4 er, f.eks. ved sveising, forbundet med en tilgrensende beltedels leddhalvdel 3b, hvor , på samme måte som leddhalvdelen 3b på fig. 5, sidene 22 er forlenget til ben 26 som er anordnet med en innbyrdes avstand som er noe større enn lengden av ledd-halvdelens hylse 24, slik at en slik hylse passer inn mellom dem, samt har hver sin åpning 27 i hvilken ledd-tappen er anbragt med sine ender og fastsveiset til de respektive ben rundt åpningene 27. Med andre ord er hver leddtapp stivt forbundet med et ledds ene halvdel og strekker seg dreibart gjennom det tilgrensende ledds annen leddhalvdel, og herved fås et meget enkelt, men allikevel pålitelig ledd mellom beltets forskjellige beltedeler 1. Som spesielt vist på fig. 2, kan det ene av hver beltedels to ledd være dreiet 180° i forhold til det annet ledd, men dette er i og for seg ikke nødvendig. For å styrke for-bindelsen mellom de to leddhalvdeler av et ledd, kan de to leddhalvdelers mot hverandre vendende bakstykker være boltet sammen ved hjelp av en bolt og mutter 29, 30.

På tegningen er stålrammens øvre plate 13 vist utformet med avstivningsvulster 32 mot hvis utside leddene 3 ligger an med en del av sin bunn 21, og mellom hvilke stålrammens mellomparti 12a har en flate konkav bueform, som vist på fig. 3, hvorved de hjul som bærer beltet bør ha en motsvarende konveks bueform mellom sine staver. Avstanden mellom disse staver bestemmes således av bred-den av stålrammens mellomparti 12a, mens selve stavdel-ingen bestemmes av avstanden mellom beltets leddtapper 4.

Ved hjelp av den ved boltforbindelse tilveiebragte løsbare forbindelse mellom belteplater og ledd kan hver skadet belteplate på enkel måte skiftes ut, og ved delingen av leddene i to halvdeler muliggjøres også utskiftning av skadede ledd. Videre oppnås, ved plasseringen av leddenes leddtapper 4 under det laveste punkt på i det minste belteplatenes mellomparti 12a, at putene kan utføres forholdsvis tykke og dermed forårsaker mindre skade i og med at de tillater en viss sammentrykning.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til det som er be-

skrevet ovenfor og vist på tegningene, men kan endres og modifiseres på mange forskjellige måter innenfor rammen av den i kravene angitte oppfinnelsestanke. F.eks. kan den side av puten som vender mot marken utføres helt glatt eller med et grepøkende mønster.

Claims (4)

1. Belte for terrenggående kjøretøyer og maskiner, fortrinnsvis for skog- og jordbruk, hvor beltet er inn-

rettet for drift over hjul med tverrgående, som tenner utformede staver, fortrinnsvis gummihjul, og omfatter minst to i avstand fra hverandre og parallelt forløpende, langsgående trekkelementer av stål og belteplater som forbinder trekkelementene og hver omfatter en stålramme pg som i det minste på sin utad vendende side har en pute av elastisk materiale, eksempelvis gummi idet stålrammen har et smalere mellomparti (12a) enn endepartiene (12b) for å danne mellomrom (6) mellom tennene, innrettet for drivende inngrep med hjulenes stenger mellom belteplatene, KARAKTERISERT VED at hver belteplates stålramme (12) utgjøres av en kassekonstruksjon som bærer av og støtter for den til stålrammen fast tilkoblede, fortrinnsvis fast vulkaniserte pute (5) som sørger for belteplatenes kontakt med marken og at de med belteplatene (2) forbundne langsgående trekkelementer utgjøres av mellom belteplatene leddforbundne ledd (3), hvor hvert trekkelements ledd ved hjelp av boltforbindelser (13) er forbundet med hver sin belteplates stålramme på det ene endepartis side som vender bort fra puten og hvor hvert slikt ledd (3) består av to ved hjelp av bolteforbindelsen med stålrammens endeparti forbundne deler (3a, 3b) som uavhengig av hverandre er løsbare fra den tilhørende belteplates stålramme.

2. Belte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den ene leddel (3b) er fast forbundet med en leddtapp (4) som danner leddet mellom de to ledd, og at den annen leddel (3a) har en hylse (24) utformet for dreibar lagring av en med det tilgrensende ledd fast forbundet leddtap (4).

3. Belte ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at ledd-tappen (4) i hylsen (24) omgis av en gummibøssing (25) som danner torsjonsfjæring.

4. Belte ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at leddene (4) mellom belteplatene har dreiesentrum under et laveste punkt på stålrammens mot leddene vendende side.