NO152529B - Anordning for innstilling av et adaptivt digitalt balansefilter inngaaende i en abonnentenhet - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for innstilling av et adaptivt, digitalt balansefilter san inngår i én eller et antall abonnentenheter, hvilke enheter er tilsluttet et felles vel-gertrinn i en telefonsentral. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en anordning i henhold til innledningen i krav 1, slik at det i en abonnentenhet inngående digitale balansefilters frekvenskarakteristikk automatisk kan varieres i avhengighet av f rekvenskarakter i stikken hos.

den ved en bestemt oppkobling til abonnentenheten tilsluttede linjeimpe-dans, slik denne ses fra balansefilteret mot linjen eller linjesiden.

Innenfor transmisjonsteknikken, ved overføring og gjennomkobling av telefonsamtaler fra én abonnent til en annen, foreligger det behov for å separere transmisjons-retningene ved hjelp av en gaffel, en såkalt hybridkrets. Denne deler opp den innkommende, totrådede og dobbelt-rettede linje fra et abonnentapparat til firetrådet transmisjon, dvs. to enkeltrettede forbindelser, for å muliggjøre signalomformning, filtrering, forsterkning, hvilket kan skje i 'bare én retning.

Når begge totrådede abonnentterminaler sammenkobles

via en firetrådet sentral-, kreves det at dempningen i firetrådssløyfen, ,dvs. den sløyfe som., omfatter gaffélen, de to enkeltrettede firetrådsveier samt sentralens forbindelse eller kob-lings tr inn, overskrider en viss verdi for å unngå stabilitets-problemer. En mulighet er å anordne dempning i -.sentralens koblingstrinn, noe som imidlertid medfører en unødvendig dempning for de signaler som skal gjennomkobles.

For å få en tilstrekkelig høy såkalt gaffeltverr-dempning i den hensikt å unngå det ovennevnte stabilitets-problem og således oppnå en tilstrekkelig signalseparering i hybridkretsen, må balanseimpedansen i denne nøye etterligne impedansen hos den linje som for øyeblikket er tilkoblet sentralenvia abonnentenheten. Det er derfor ikke mulig å benytte samme balanseimpedans for samtlige abonnenter, ettersom, relativt hybrid-kretsen, det kan være tilstede betydelig sprédning av inngangsimpedansene til de forskjellige abonnentlinjer.

Det er tidligere kjent, f.eks. fra US-PS 3 982 080 automatisk å innstille verdien av balanseimpedansen i en hybridkrets i avhengighet av impedansverdien i en bestemt linje blant et antall tilgjengelige linjer, for derved å oppnå optimal impedanstilpasning mellom hybridkrets og linje.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en anordning for innstilling av balanseimpedansen i en abonnentenhet av den ovenfor nevnte type i det tilfelle at balanseimpedansen omfatter et digitalt filter hvis frekvenskarakteristikk på i og for seg kjent måte kan varieres ved variasjon av de parametre som til-føres filteret. Den foreslåtte anordning kan derved an-ordnes på et sentralt punkt, f.eks. i umiddelbar til-slutning til telefonsentralens koblingstrinn, slik at den kan benyttes individuelt av flere abonnenter.

Oppfinnelsen er således kjennetegnet slik det fremgår av den karakteriserende del av krav 1.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et blokkskjema over anordningen ifølge oppfinnelsen forbundet med en abonnentenhet,

fig. 2 viser et digitalt filter som inngår som balansefilter i abonnentenheten på fig. 1, og

fig. 3 viser et blokkskjema over en måle-enhet

og en minne-enhet som inngår i velgerenheten på fig. 1.

Blokkskjemaet på fig. 1 viser en abonnentenhet I, en koblingsenhet II som inngår i en telefonsentral og en velgerenhet III. Abonnentenheten I er av kjent utførelse og inneholder en hybridkrets G hvis inngang består av en totrådet, dobbeltrettet forbindelse fra et abonnentapparat tilkoblet enheten I. Hybridkretsen G er av kjent utførelse og har til oppgave å dele opp signalene over den totrådede forbindelse i to enkeltrettede signalveier, men inneholder ikke den balanseimpedans som inngår i kjente koblinger. Den ene "signalvei inneholder en analog/digital-omformer AD og et digitalt filter F4, mens den andre signalvei inneholder en digital/analog-omformer DA og et digitalt filter F3. Hybridkretsens lednings-inngang er betegnet med p. De to signalveier er forbundet via et balansefilter B,som tilsvarer balanseimpedansen i kjente hybridkretser, samt via en summeringskrets So. Den således dannede sløyfe G, AD, F4,

So, B, F3 og DA utgjør den egentlige hybridkrets som inngår i abonnentenheten I. Hvis dempningen i enhetene F3, DA, G og til avonnenten over linjen er Al, og dempningen fra abonnenten over linjen og i enhetene G, AD og F4 er A2, gjelder for dempningen A3 i sløyfen at

A3 - Al - A2 > 0. Signaler fra omformeren DA i den andre signalvei må avbalanseres av signalene fra balansefilteret B i summeringskretsen So, idet signalene dels passerer hybridkretsen G og når den første signalvei, dels mates ut på linjen og reflekteres tilbake. Omformeren AD omformer på kjent måte innkommende analoge talesig-naler fra hybridkretsen G til PCM-kodede signaler, dvs., i digitale signaler i form av binære pulser. Omformeren DA mottar slike pulser og omformer dem til analoge sig- j naler som, etter å ha passert hybridkretsen G, sendes tilbake til abonnenten.

I den foreliggende utførelse av abonnentkretsen ;er en flerhet av filtre Fl, F2, F3 og F4 anordnet for båndbegrensning av signalene i de to signalveier til fore-skrevet frekvensbånd, f.eks. 0-4 kHz, som svarer til i et talebånd, og omfatter digitale filterledd av kjent . type. Analog-digital- og digital-analog-omformningen skjer hensiktsmessig ved en høyere samplefrekvens, f.eks.! 512 kHz, enn den som benyttes i den etterfølgende velger. Filterets oppgave er derved, foruten båndbegrensning, å tilpasse samplefrekvensen i omformerne AD og DA til den lavere samplefrekvens (8 kHz) i velgeren. Filterfunk-sjonen ér derved'blitt oppdelt slik at filtrene Fl og F3 er tilsluttet én gren for signaler som går ut fra abonnentenheten, og filtrene F2 og F4 for innkommende signaler.

Balansefilteret B er av digital type med sin inngang tilsluttet mellom filtrene Fl og F3, og sin utgang tilsluttet den ene inngang av en summeringskrets So via en styrbar omkobler Kl. Den andre inngangen av summeringskretsen So er tilkoblet utgangen av filteret F4, og dens utgang er tilkoblet inngangen av filteret F2. Filtrene Fl og F2 utgjøres av to hovedsakelig like filtre av rekursiv type, mens filtrene F3 og F4 er transversalfiltre av hovedsakelig samme utseende. For å komprimere utgående signaler fra filteret F2 og ekspandere innkommende signaler til filteret Fl, er en digital kompressor-enhet CP1 og en ekspanderenhet EX1 tilsluttet de respektive filtre F2, Fl.

De signaler som utmates fra kompressorenheten CP1, resp. innmates til ekspanderenheten EX1, og som opptrer over terminalene Xa og Xb, utgjør talesignalene som i PCM-kodet binær form er gjennomkoblet i den etter-følgende sentral. Blokken II symboliserer en omkoblings-anordning i sentralen for viderebefordring av de signaler som kommer fra abonnentenheten I og mottas fra velgerenheten III. Omkobleren K2 inngår fortrinnsvis i telefonsentralens eksisterende velgernett, som et felles koblingselement, f.eks. for tonesignalene til sentralen, idet koblingselementet befinner seg i åpen stilling for oppkoblede samtaler. Alternativt kan omkobleren, som for oversiktens skyld vist på fig. 1, omfatte av en fra de øvrige koblingsenheter i sentralen separat enhet som aktiveres fra sentralens sentralproses-sor bare når velgerenheten III skal arbeide og videre-befordrer da signalene fra abonnentenhetn I til velgerenheten III. Når omkobleren K2 befinner seg i sluttet stilling og velgerenheten III således er tilkoblet, er omkobleren Kl styrt slik at den er åpen for frakobling av balansefilteret B. Omvendt gjelder at når velgerenheten III er frakoblet (omkobleren K2 åpen) er balansefilteret B innkoblet (oppkoblet samtale).

Ifølge oppfinnelsen er således en velgerenhet III anordnet i sentralen, slik at ved avløftet tilstand hos en abonnent, tilkobles velgerenheten III til den til abonnenten hørende abonnentenhet I. Ifølge oppfinnelsestanken er velgerenheten anordnet slik at den betjene flere abonnentenheter tilsluttet den felles sentral. For oversiktens skyld er imidlertid bare én omkobler K2 og én abonnentenhet I vist på fig. 1, men det vil forstås at flere abonnentenheter via ytter-ligere omkoblere i sentralens koblingstrinn II kan an-ordnes for tilkobling til velgerenheten III. Til dette kreves bare at omkobleren K2 styres slik fra sentralens prosessorenhet at omkobleren K2 er åpen når abonnentenheten I ifølge fig. 1 ikke er aktivert, mens tilsvarende omkobler som hører til en aktivert enhet I (ikke vist på fig. 1) sluttes.

Enheten III inneholder en testsignalgenerator TS som sender ut et testsignal i digital form, f.eks. et lav-frekvent sinussignal som er kodet i overensstemmelse med omformningen av talesignalene i abonnentenheten I. En digital kompressor-enhet CP2 av samme type som kompressorenheten CP1 er innkoblet mellom utgangen hos testsignalgeneratoren TS og inngangen hos omkobleren K2. Et digitalt filter Hl er videre tilsluttet utgangen hos testsignalgeneratoren, hvilket filter er slik dimensjonert at dét for testsignalenes frekvens er lik filteret Fl i abonnentenheten I. Nærmere bestemt, hvis overføringsfunksjonéne for filtrene Fl og Hl er

og HMf) = C1(f) ej© l(f)

gjelder at A-^fo) = C1(fo)

og ^ (fo) = (fo)

hvor fo er testsignalfrekvensen.

Utgangen fra filteret Hl er tilkoblet en filterbank.

Denne inneholder N digitale filtre Bl .... BN med innbyrdes samme struktur, men med forskjellige karakteri-stikker svarende til karakteristikken av den overførings-funksjon som fra terminalene b, b' hos balansefilteret B "ses" ut mot den totrådede linje. Antallet N er ikke nødvendigvis lik antallet av abonnentlinjer, idet et filter Bj kan tilsvare flere linjer. Til utgangen av hvert filter Bl ... BN er den ene inngang av et antall summeringskretser Sl . v. ••■ SN tilkoblet. Den an^re inngang av disse summeringskretser Sl .... SN er via et digitalt filter H2 og en ekspanderkrets . EX2 -tilkoblet omkobleren K2. Filteret H2 er dimensjonert slik at det etterligner den inverse overfjøringsfunksjon for filteret F2 ved testsignalfrekvensen, dvs. hvis overføringsfunksjonen for filtrene F2 og H2 er henholdsvis gjelder at

hvor fo = testsignalenes frekvens.

Ekspander,kretsen EX1 danner med kompressorenheten CPl (likesom enhetene CP2 og EX2) på kjent måte en kompanderenhet for å redusere kvantiseringsdistorsjonen av PCM-kodingen i abonnentenheten I.

Utgangene av summeringskretsene Sl ... SN er tilkoblet en målekrets M. Denne måler energien av utgangssignalene y, ... y^ fra summeringskretsene Sl ... SN ved å danne den kvadratiske middelverdi av hvert av signalene X^ ... XN over et hensiktsmessig tidsintervall, f.eks. en testsignalperiode 1/fo, og er tilkoblet adresse-inngangen av et koeffisientminne KM. Dette minne kan utgjøres av f.eks. et ROM i hvilket koeffisientene for hvert filter Bl ... BN er lagret (vil bli beskrevet nærmere nedenfor). Signalet y^ av signalene y^ ... yN som kommer til og måles av enheten M, og som har den minste kvadratiske middelverdi, dvs. minst energi, avgir et adressesignal fra målekretsen M til koeffisientminnet KM. Dette siste er forbundet med styreinngangen av balansefilteret B i abonnentenheten for utmatning av utvalgt koeffisientoppsetning til dette filter.

Før beskrivelse av funksjonen av velgerenheten, skal fig. 2 beskrives nærmere. Denne figur viser et utførelseseksempel på balansefilteret B. Inngangen b til dette er forbundet med et antall forsinkelsesledd DL1 ... DLM. Inngangene av hvert ledd. så vel som utgangen av det siste ledd DLM er forbundet med et flertall styrbare digitale multiplikatorer mQ ... mM, og multiplikatorenes utganger er forbundet med en adderer S. Hvert forsinkelsesledd DL1 ... DLM har en forsinkelse

bestemt av samplingshastigheten av de innkommende signaler til filteret B, f.eks. 16 kHz, hvis samplingshastigheten av de signaler som kommer fra sentralen multipliseres med en faktor 2 i filteret Fl. Multiplikatorenes styreinnganger er tilkoblet de N utganger av koeffisientminnet KM i velgerenheten III. Filteret B utgjør således et adaptivt transversalfilter som får styresignaler fra en minne-enhet KM for å gi en oppsetning av koeffisienter, hvorved ønsket filterkarakteristikk av filteret B oppnås. Bestemmelse av den nødvendige koeffisientoppsetning hos filteret B, for å gi best balansering,for, «n b^atemt,.abonnent-linje utføres av velgerenheten III. Når abonnentens apparat befinner seg,i avløftet (offrhook) stilling, sendes et signal til sentralen, slik at velgerem-heten III forbindes med abonnentstasjonen I via om-

kobleren K2. Omkobleren Kl st<y>res slik at den er samtidig åpen. Testsignalgeneratoren TS sender ut et samplet sinusformet testsignal, f.eks. koblingstonen i samplet form, hvilken komprimeres i enheten CP2 og ekspanderes i enheten EX1 i henhold til en foreskreven kompanderlov. Dempningen og faseskiftet av testsignalet er de. samme

i filtrene Fl og Hl. De i punktene b og b' opptredende signaler er således hovedsakelig like. Signalet i punkt b fortsetter over filteret F3, omformeren DA, hybrid- : kretsen G og abonnentlinjen og reflekteres tilbake til abonnentapparatet over linjen, hybridkretsen G, om-

formeren AD og filteret F4 til punkt c. Signalveien fra punkt b over de nevnte enheter og linjen til punkt c er således ekvivalent med et filter F hvis overførings-

funksjon F(f) = F^(f) • gj ^(f) skal være lik overførings-funksjonen B(f) av balansefilteret, men med omvendt tegn. Hvis signalet over inngangen til balansefilteret B og

filteret F3 betegnes x(t) med frekvensfunksjonen X(f) og utgangssignalet fra summereren So Jjetegnes y(t) med frekvensfunksjonen Y(f) gjelder at

hvor F(f) of B(f) er overføringsfunksjonene for det ekvivalente filter F resp. balansefilteret B.

Når omkobleren Kl er åpen, dvs. omkobleren

K2 er sluttet, er,, fra et signalsynspunkt, punktene b,

c likeverdige med punktene b, c. Signalet i punkt b er således tilnærmelsesvis lik x(t) og signalet i punkt " c er tilnærmelsesvis det samme som y(t). Hvert at filtrene Bl ... BN som utgjør filterbanken i velgerenheten III

er dimensjonert slik at de så nær som mulig etterligner det ekvivalente filter F, i henhold til det ovennevnte, for et visst antall linjer. Således tilsvarer hvert filter B^, (k = 1, ... , N) og hver summerer:' S^ (k 1, ... ,N) i velgerenheten III balansefilteret B resp. summereren So. For at utbalansering av signalene skal skje i summereren So (når omkobleren Kl er sluttet og K2 åpen) gjelder at signalet Y(f) = X (f) [ f ( f) + B(f)Jmå være så lite som mulig, dvs. faktoren ^(f) + B(ffjmå være så liten som mulig, hvilket innebærer tilpasning av balansefilteret til linjeimpedansen. Signalet y^(t) kan derfor tas som et mål for hvor nær overføringsfunksjonen av ett av filtrene Bl ... BN etterligner overføringsfunksjonen av det ekvivalente filter F ved omvendt tegn.

I velgerenheten III bestemmes følgelig den minste verdi av [j(f) + B(f)J ved å bestemme verdien av k (k = 1, .... , N) av det signal Yk(t) som har minst energi. Energien av signalet Yjc(t) fra summereren So' kan betegnes ved

dvs. faktoren |F(f) <+><B>k(<f>)|<2> er minst nårf jyR (t) | 2dt

er minst. Måle-enheten M danner derfor en kvadratisk middelverdi av samtlige utgangssignaler fra summeringskretsene Sl ... SN, og et signal over dens utgang e overføres til koeffisientminnet KM som angir ordenstallet k for det filter B^,, f or hvilket fås den laveste energi av signalet Yk(t) over utgangen av den tilhørende summerer SR. Utgangssignalet fra enheten M utgjøres av en binær adresseinformasjon til koeffisientminnet KM, som i dette minne velger deh koeffisientoppsetning C^M som hører til

filteret B-^. Tilhørende koeffisienter mates deretter fra minnet KM, f.eks. i parallell form, til multiplikatorkretsene m o <-> mM,. i balansef ilteret B.

Filtrene Bl ... BN realiseres hensiktsmessig som digitale transversalfiltre av samme type som balansefilteret på fig. 2, med den forskjell at de digitale multiplikatorer i filtrene Bl ... BN ikke er variable, men har faste multiplikatorverdier, beregnet ved måling av linjeimpedansverdiene for de abonnentlinjer som er tilkoblet sentralen.

Måle-enheten M og det etterfølgende koeffisientminne KM er vist mer detaljert på fig. 3. Måle-enheten inneholder N multiplikatorer MU1 .... MUN, hvis innganger ' danner de N innganger av enheten M. Hver multiplikator danner kvadratet av et innkommende signal y. og gir en: 2 1 verdi <=> yi over utgangen. En akkumulatorkrets ACC1 ... ACCN er forbundet med hver multiplikatorutgang for summering av de kvadrerte sampleverdier for hvert signal Z^, f.eks. over en tid svarende til perioden aiv' det sinusformede testsignal fra generatoren TS. En sammenligningskrets JF sammenligner de således dannede, verdier

og gir et

adressesignal i binær form over sin utgang som angir ordens-nummeret i av det signal hvis verdi er minst.

Koeffisientminnet KM utgjøres f.eks. av et

adresserbart ROM-minne i hvilket koeffisientene Cik (i = 1, ..., N, k=l, ..., M) er lagret for de N filtre Bl ... BN. Adressering fra måle-enheten M medfører at de utpekte koeffisienter i parallell form overføres til multiplikatorene m o ... mM„ i balansefilteret B på

den måte som er beskrevet ovenfor.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan selvsagt modifiseres innenfor rammen av oppfinnelsestanken. F.eks. kan testsignalgeneratoren sende ut et signal som inneholder to frekvenser, én i det lavere og én i det høyere område av talebåndet. Dette er hensiktsmessig i det tilfelle hvor det forekommer pupiniserte ledninger. Over-føringsfunksjonene for filtrene Fl, Hl og F2, H2 må isåfall tilfredsstille de ovenfor angitte forhold for begge disse frekvenser.

Egnet samplingshastighet i filteret B bestemmes av filtrene F.1, F3 i den første signalvei og av filtrene F2-F4 i den annen. Som eksempel er det ovenfor angitt at samplingshastigheten i omformerne DA og AD er 512 kHz og at filtrene F3, F4 tilpasser samplingsfrekven-sen til 16 kHz i filteret B. Alternativt kan filteret B arbeide ved en høyere hastighet og i det ekstreme tilfelle forbindes direkte med inngangen av omformeren DA, resp. utgangen av omformeren AD (via addereren So), eller ved en lavere hastighet ved tilkobling til inngangen av filteret Fl, resp. utgangen av F2, hvorved samplingshastigheten blir 8 kHz.

Parallellkoblingen av filtrene Bl ... BN i filterbanken er fordelaktig, da mulige forstyrrelses-signaler fra abonnenten da innvirker likt på alle filter-signaler ved summering i summeringskretsene Sl .... SN.

Sluttelig er det ikke nødvendig som kriterium for best tilpasning av filteret B til linjeimpedansen å velge utgangssignalet fra summeringskretsene Sl ... SN som har minst energi. Det er også mulig å danne absolutt-verdien av signalet y(t) og benytte den minste verdi av denne verdi som kriterium.

Claims (4)

1. Anordning for innstilling av et adaptivt digitalt balansefilter som inngår i hver av et antall til en telefonsentral felles tilkoblede abonnentenheter, i avhengighet av en til en abonnentenhet koblet linje-impedans, hvor hver abonnentenhet, foruten balansefilteret (B), inneholder en to- til firetåds overførings-krets (G) mellom en innkommende totrådet linje og de to firetrådede grener, en omkobler (Kl) for innkobling og frakobling av balansefilteret mellom de nevnte grener, filterenheter (Fl, F2, F3, F4) og omformerenheter (AD, DA) i hver av grenene, karakter_isert ved en omkoblingsenhet (II) forbundet med de to firetrådede grener for innkobling av en velgerenhet (III) til en av abonnentenhetene (I), samtidig som balansefilteret (B) frakobles de nevnte grener, idet velgerenheten omfatter a) en testsignalgenerator (TS) for å sende ut et periodisk testsignal i digital form inneholdende i det minste én tonefrekvens (fo) over en sløyfe omfattende den ene firetrådede gren, abonnentlinjen og den annen firetrådede! gren, b) en filterbank inneholdende N parallellkoblede digitale filtre (Bl .... BN) for å motta et signal svarende til testsignalet ved inngangen til balansefilteret, idet overføringsfunksjonen for hvert filter i banken svarer til overføringsfunksjonen for det ekvivalente filter (F), som dannes av linjeimpedansen hos hver av i det minste N linjer, som er tilkoblet enheten (I) og til den del av sløyfen som er forbundet med balansefilteret (B), c) et flertall av N summeringskretser (Sl ... SN) for summering av det testsignal som har gått gjennom sløyfen med det samme testsignal filtrert i nevnte filter i filterbanken, d) en måle-enhet (M) for å danne et kriterium av de fra nevnte summeringskretser (Sl ... SN) oppnådde signaler (yl .... yN) med hensyn på det (Bk) av de nevnte filtre (Bl ... BN) hvis overføringsfunksjon best er tilpasset . overføringsfunksjonen av det nevnte, ekvivalente filter, og e) en^minne-enhet (KM) som lagrer et antall filter-parametre (cij) svarende til parametrene for hvert av filtrene i filterbanken, og hvilken, i avhengighet av det fra målekretsen (M) mottatte signal (e) avgir signaler til balansefilteret (B) svarende til parametrene for det filter i banken hvis utgangssignal, etter summering i de nevnte summeringskretser (Sl ... SN) i målekretsen oppfyller det nevnte kriterium.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at måle-enheten (M) danner det nevnte kriterium ved å måle energien av de fra summeringskretsene (Sl ... SN) mottatte signaler (yl ... yN), idet ordenstallet (k) for det filter i filterbanken som gir det signal (yk) hvis energi er minst, bestemmes, for å utpeke tilhørende parametre (cij) i minne-enheten (KM).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at måle-enheten (M) inneholder et antall N multiplikatorer (MU1 ... MUN) for å danne kvadratet av de fra summeringskretsene (Sl ... SN) avgitte signaler (yl ... yN), et antall N akkumulatorkretser (ACC1 ... ACCN) for summering av de fra multiplikatorkretsene mottatte signaler (zl ... zN) over en tid svarende til et antall perioder av det periodiske testsignal, en sammenligningskrets (JF) for å sammenligne utgangssignalene (ul ... uN) fra akkumulatorkretsene og for å gi et adressesignal til minne t (KM), som velger den parameteroppsetning (cij) i minne-enheten som oppfyller det nevnte kriterium.

4. Anordning ifølge krav 1-3, karakterisert ved at hvert filter i filterbanken utgjøres av et digitalt transversaltilter inneholdene et antall M forsinkelsesledd (DL1 ... DLM), idet filteret inngang såvel som utgangen av hvert av forsinkelsesleddene er tilkoblet styrbare digitale multiplikatorer (mo ... mM), som over sine styreinnganger mottar de nevnte signaler fra minne-enheten (KM), og hvis utganger er tilkoblet en ;surrmerer (S) hvis utgang danner filterets utgang-