NO152473B - Drivladningsdel til prosjektil for munningsladet vaapen - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en drivladningsdel til et prosjektil for munningsladet våpen.

Prosjektiler for munningsladede våpen oppviser vanligvis en granatkropp med avrundet form med et haleparti inneholdende en drivladningsdel i form av et patronrør som er omgitt av vin-ger eller styrefinner, og som omslutter en tenn- eller driv-patron med passende krutt. Utover denne patron er der eventuelt anordnet en ytterligere kruttmengde på utsiden av patronrøret, vanligvis i form av en flerhet av delladninger. Patronrøret er forsynt med en flerhet av gjennomgående hull for utløp av kruttgassene. Gassene gir dels en fremdriftsvirkning for gra-naten, og dels tilstrekkelig tennimpuls for delladninger som eventuelt befinner seg på utsiden av patronrøret.

Det er til og med mulig å la drivladningsdelen og granatkroppen utgjøre to adskilte deler hvilke hver for seg kan være ladbare i våpenet, slik at granatkroppen skytes ut alene fra våpenet og drivladningsdelen blir tilbake. Prosjektilets styrefinner er i den forbindelse anordnet i innfelt tilstand på granatkroppen/ hvorfra de felles ut så snart granatkroppen forlater våpenets løp. Ved en slik oppdeling oppnår man at all tilgjen-gelig bevegelsesenergi kan utnyttes ene og alene til granatkrop-pens aksellerasjon. Problemet i forbindelse med oppdelingen er imidlertid raskt og uten større energitilgang å kunne fjerne den utbrente drivladningsdel fra våpenet, slik at dette kan lades pånytt.

En fremgangsmåte til å kaste ut en utbrent drivladningsdel fra et skyterør er beskrevet i sveitsisk patentskrift 498.361. Ifølge dette patentskrift er et stempel anordnet til på samme måte som et drivspeil å drive ut prosjektilet fra røret, samtidig som stempelet etter at det har tilbakelagt en forutbestemt strekning, slår mot et stopporgan på drivladningsen-heten, slik at stempelet overfører en bevegelsesenergi til drivladningsdelen for utkastelse av denne fra røret.

En ulempe med den kjente anordning går ut på at prosjektilet blir påvirket av aksellerasjonskrefter bare så lenge stempelet er i bevegelse. Fordi denne har slått mot stopporganet, vil stempelets funksjon som drivspeil opphøre.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er således å fremskaffe en utkastning av den utbrente drivladningsdel^ samtidig som aksellerasjonskreftene på prosjektilet får anledning til å virke under hele prosjektilets vei gjennom røret. Dette formål oppnår man ved at drivladningsdelen omfatter de kjenne-tegn som er angitt i patentkrav 1.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til den vedføyde tegning som viser en foretruk-ken utførelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 1 viser i perspektiv en granatkaster med et rør som er delvis bortskåret for å tilkjennegi hvordan drivladningsdelen ifølge oppfinnelsen samt tilhørende prosjektil blir ladet hver for seg i røret. Fig. 2 og 3 viser i sideriss delvis i snitt to forskjellige utskytningstrinn ved utskytning av et prosjektil . som er forsynt med en drivladningsdel ifølge oppfinnelsen. Granatkasteren på fig. 1 omfatter et rør 1, fortrinnsvis med glattboret løp, en støtteplate 2 og en lavett 3 som bare er antydet på figuren. Den tilhørende granat består ifølge oppfinnelsen av et prosjektil 4 som bl.a. inneholder en nyttig last, f.eks. en banemotor og/eller en virkedel av en ikke nærmere vist type og en drivladningsdel 5 med en vanlig ikke vist drivladning for fremdrift av prosjektilet.

Virkedelen kan f.eks. utgjøres av en ladning med rettet sprengvirkning. Fordi slike virkedeler er i og for seg alminne-lig kjent, synes en beskrivelse her å være overflødig. Selv bane-motoren utgjør en for fagmannen velkjent komponent og vil derfor ikke bli nærmere beskrevet her.

Prosjektilet 4 er på fig. 1 av tegningstekniske grunner vist med en forholdsvis kort lengde mens den normalt er betyde-lig lengre enn dettes kaliber.Prosjektilet 4 og drivladningsdelen 5 er på fig. 1 vist på vei nedover i røret 1 til en lade-stilling ved rørets bunn.

Drivladningsdelen 5 innbefatter et patronrør 6 som ved endene er forsynt med armer 7, 8 i to stjerneformede grupperin-ger for patronrørets sentrering i granatkasterens rør. Sentre-ringsarmene, hvorav den ene gruppering 7 er festet ved patron-rørets bakerste ende og den andre gruppering 8 i en sylinder-formet forlengelse 9 av den fremre ende av patronrøret, er ut-ført som innenfor grupperingene likedannede plater som strekker

seg radialt ut fra patronrøret resp. forlengelsen 9.

Et belte 10 som er innrettet til å beskytte prosjektilet

4 fra gasser fra røret 6, er festet på armene 8 på patronrøret 6. Beltet som f.eks. er av teflon eller lignende materiale, har en fremre konisk avsmalnende innerflate som danner sete for en motsvarende ringformet avsats 11 på den bakre ende på prosjektilet 4.

Beltet 10 utgjør ikke en del av den foreliggende oppfinnelse. Til bedre forståelse av utskytningsforløpet ved granatkasterens avfyring er det imidlertid ansett passende i korthet å beskrive en tenkbar beskaffenhet og funksjon hos beltet.

Beltet 10 er passende et såkalt leppebelte som er festet på armene 8 ved hjelp av to ringformede lepper 10a og 10b som griper om en flerhet av klolignende haker på armene 8. Under påvirkning av gasser fra .patronrøret 6 blir leppene 10a og 10b noe åpnet slik at de slipper sitt grep om hakene, hvorved beltet isteden blir fastklemt mot prosjektilets avsats 11 under det forløp da drivgassene i røret påvirket prosjektilet.

Patronrøret 6 inneholder på vanlig måte en drivladning

12 hvis gasser kan strømme ut gjennom hull 13 i veggen av røret 6 for derved å fremskaffe prosjektilets fremdrift. For økning av skuddlengden kan der på kjent måte træs på delladninger på røret 6.

Forlengelsen 9 av patronrøret 6 er begrenset bevegelig

i forhold til patronrøret 6 ved at den innbefatter et stempel 14 som kan bevege seg i en sylinder 15 anordnet i røret 6. Det er naturligvis tenkelig ved en alternativ utførelsesform å la stempelet 14 og sylinderen 15 bytte plass.

Bunnen av sylinderen 15 vender mot drivladningen 12, hvil-ket innebærer at gasser fra denne prøver å forskyve stempelet 14 ut av sylinderen 15.

Slaglengden av stempelet 14 er bestemt ved et ringformet stopporgan 16 på den bakre del av stempelet og et med nevnte organ sammenvirkende ringformet stopporgan 17 ved munningen av sylinderen 15. Stopporganene 16 og 17 er festet på stempelet resp. i sylinderen ved hjelp av gjengeforbindelse, sveising, lodding eller lignende. De to stillinger av stempelet 14 er vist på henholdsvis fig. 2 og 3 der fig. 2 angir det indre anlegg mens stempelet 14 er helt innført i sylinderen 15 og der fig. 3 viser ytterst illingen når stempelets stopporgan. 16 slår mot sylinderens stopporgan 17.

Utskytningen av prosjektilet foregår på følgende måte.

Drivladningsdelen 5 med påsatt belte 10 samt prosjektilet 4 føres hver for seg i nevnte rekkefølge gjennom munningen av granatkasterens rør 1, se fig. 1, slik at de med hele sin lengde ved hjelp av tyngdekraften glir ned gjennom røret til et for-håndsbestemt ladningssted ved bunnen av røret. Prosjektilet 4 vil derved med sin avsats 11 komme til å ligge løst mot innerflaten av beltet 10 slik det er vist på fig. 2. Ifølge en alternativ utførelsesform blir avsatsen 11 og beltet 10 dimensjo-nert slik at avsatsen 11 blir klemt fast mot innerflaten av beltet.

Etter at prosjektilet 4 og drivladningsdelen 5 har inntatt ladestillingen i røret for granatkasteren, skjer avfyring av våpenet ved at man tenner drivladningen 12. Det kan finne sted f.eks. ved hjelp av en ikke vist vanlig tennsats i bunnen av patronrøret 6, som kan initiseres på kjent måte, f.eks. ved hjelp av en utløsningssnor eller ad elektrisk vei. Den fremskaf-fede drivgass strømmer ut gjennom hullene 13 i patronrøret til det omgivende utenforliggende rom i røret, hvor der dannes et gasstrykk som blir utøvet på den bakre flate av prosjektilet 4 slik at prosjektilet 4 blir aksellerert gjennom røret.

Samtidig med ar prosjektilet 4 blir aksellerert av drivgassene blir også stempelet 14 aksellerert i samme retning pga. drivgasser fra drivladningen 12 som også strømmer inn i sylinderen 15, se fig. 3. Stempelet 14 med armene 8 og beltet 10 drives gjennom røret over en strekning som motsvarer slaglengden hos stempelet 14 i sylinderen 15. Øvrige deler av drivladningsdelen 5 befinner seg hittil fremdeles i ladestillingen.

Når stopporganet 16 på stempelet 14 støter mot stopporganet 17, se fig. 3, vil stempelet 14 retaderes, hvorved der oppstår et kraftig rykk som medfører at bevegelsesenergien for stempelet blir overført til drivladningsdelen 5 slik at denne kastes ut av røret.

Som tidligere angitt vil drivgassene utvide leppene 10a og 10b på beltet, slik at beltet løsner fra drivladningsdelen 5 og isteden blir fastklemt mot prosjektilets avsats 11. Såsnart prosjektilet forlater rørmunningen >• vil gasstrykket bak prosjektilet falle vekk, noe som innebærer at beltets lepper vil lukke seg noe, slik at beltet ramler av prosjektilet som nå fortsetter alene mot sitt mål.

Begrepet prosjektil skal i den foreliggende sammenheng også omfatte slike bakre prosjektilforlengelsesdeler, f.eks. banemotorer, som kan påkobles et prosjektil bakentil.

Claims (2)

1. Drivladningsdel (5) til et prosjektil (4) for munningsladede våpen, idet drivladningsdelen (5) oppviser et mellomrom (15) hvor et element (14) under påvirkning av gasser fra drivladningsdelen (5) kan forskyves en forutbestemt lengde i utskyt-ningsretningen for prosjektilet (4) til anslag mot et stopporgan (17) som er anordnet på drivladningsdelen (5), hvorved det støt som fremkommer ved anslaget overfører en bevegelsesenergi til drivladningsdelen (5), slik at denne kastes ut av våpenet, karakterisert ved at drivladningsdelen (5) er anordnet til å avgi gass også til et mellomrom som omgir drivladningsdelen i våpenets rør (1), slik at gasstrykk som vir-ker på prosjektilets bakre del,kan bygges opp i nevnte mellomrom for aksellerasjon av prosjektilet ut av røret, samtidig som nevnte element (14) utfører den nevnte bevegelse i det først-nevnte mellomrom (15).

2. Drivladningsdel som angitt i krav 1, karakterisert ved at det bevegelige element (14) utgjøres av et stempel,og at det førstnevnte mellomrom (15) utgjøres av en i drivladningsdelen (5) anordnet sylinder.