NO152274B - Anordning ved elektriske apparat- eller koblingsbokser - Google Patents

Abstract

nordning ved elektriske koblings- eller apparatbokser med parvis anordnede spikerkanaler (30, 31; 32, 33) parallelt med boksens bunn og i det minste hovedsakelig vinkelrette mot hverandre. Disse spikerkanaler (30, 31; 32, 33) er anordnet i adskilte plan, begge anbragt mellom boksens bunn og de for tilkobling av ledningsrør anordnede stussene (10-17).

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved elektrisk apparat- eller koblingsboks, hvilken er forsynt med parvis anordnede spikerkanaler, i hvilke kanalene i hvert par er innbyrdes i dét minste hovedsakelig parallelle og begge disse kanaler dessuten er parallelle med boksens bunn, idet kanalene i det ene paret er i det minste hovedsakelig vinkelrette mot kanalene i det andre paret, og hvilken dessuten er forsynt med stusser for tilkobling av de elektriske ledninger inneholdende rør til boksens vegg.

Ved oppføring av bygninger festes de elektriske apparat-

og koblingsboksene samt de til eller fra den forløpende ledningsførende rør til et underlag, vanligvis i form av en av tre eller lignende materialer utført uthulning for betongstøpning, et trepanel for dekking med puss eller pla-

ter eller lignende, slik at etter veggens, takets eller lignende ferdigstillelse, vil munningen på boksens bli liggende i plan med veggflaten. Det er derved av betyd-

ning, at boksen dels kan festes i enhver ønsket stilling i forhold til underlaget på en lettvint måte, dels også at boksen etter festingen ligger i en stabil og stødig, i det minste tilnærmelsesvis ubevegelig stilling. M.h.t.

at underlaget vanligvis utgjøres av et spikringsbart materiale, fortrinnsvis tre, har man derfor pleiet å anordne såkalte spikerkanaler gjennom deler av boksen,, hvilken nå praktisk talt bestandig fremstilles ved støpning i et eller annet hensiktsmessig, godt isolerende plastmateriale. Disse såkalte spikerkanaler er således fast forbundet med boksen og utført i ett stykke med og av samme materiale som boksen forøvrig.

Selvom de nevnte kanalene vanligvis kalles "spikerkanaler",

så er det selvfølgelig på ingen måte for oppfinnelsen av avgjørende betydning, at festeorganene nettopp utgjøres av s<p>iker. De kunne likegodt bestå av skruer, bolter, nagler eller andre hensiktsmessige organer.

Bokser forekommer nå i i det minste to standardiserte dimensjoner, den ene med en diameter 73 mm og den andre med diameter av 82 mm. Dette gir et forhold mellom tverrsnittflå-tene gjennom boksen vinkelrett mot boksens akse av 100 : 125. De mindre boksene er tillatt som apparatbokser, men de tilla-tes kun som koblingsbokser under forutsetning at antallet innkommende respektive utgående rørstusser er begrenset til et gitt antall, ettersom større antall slike stusser ville føre til at altfor mange ledninger ville kunne innføres i boksen og som følge derav antallet skjøter i boksen ville bli så stort, at tilstrekkelig plass for den ikke ville foreligge under opprettholdelse av ønskelig sikkerhet mot overledning og kortslutning.

De med boksbunnen parallelle spikerkanaler tar en temmelig stor plass, ettersom de kun i visse tilfeller kan anordnes helt under bunnen på boksen, men som regel anordnes over denne bunn eller med andre ord i det indre av boksen tétt inntil dens indre bunnflate. Disse omstendigheter har ført til at man har ansett det nødvendig å anordne de spikerkanaler, som løper parallelt med boksens bunn, i et og samme plan,

men dette byr i sin tur på-store vanskeligheter, spesielt ved de større ovenfornevnte boksene.

En annen ulempe med slik anéirdning av spikerkanalene er, at dersom man behøver å feste boksen i en vinkel mellom to mot hverandre vinkelrette uthulningsdeler, bjelker, stolper eller lignende, så må også spikre for denne innfesting slås inn i de to mot hverandre vinkelrette retningene, men da ville disse spikre komme til å krysse hverandre, hvilket vanligvis ville volde vanskeligheter og i mange tilfeller t.o.m. gjøre spikringen på denne måten til en umulighet.

En grunn til den tekniske fordom, som har ført til at man stadig har forsøkt å anordne de her angjeldende spikerkanaler i selve boksbunnen eller i kontakt med denne boksbunn, har vært, at man har valgt å unngå, at de skulle oppta altfor stor plass i det indre av boksen. Selvom man derfor ved den tradisjonelle anordningen vinner fordelen av at lite plass i boksens indre opptas av spikerkanalene, så opprett-holder dog denne anordning ulemper, hvilke er meget følbare.

Disse ulemper unngås ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Den innledningsvis nevnte anordning kjennetegnes ifølge oppfinnelsen ved at spikerkanalene er anordnet i innbyrdes forskjellige plan, begge parallelle eller i det minste hovedsakelig parallelle med boksbunnen, slik at deres projeksjoner på boksbunnplanet krysser hverandre uten å sammenfalle, og at stussene for tilkobling av ledningsrørene til boksen er anordnet i ett plan, som ligger ennu nærmere boksens munning, slik at de to par av spikerkanaler i sin helhet ligger lavere enn stussenes lavesté punkter.

En slik anordning er fordelaktig ved bokser av alle forskjellige dimensjoner og former, men den er spesielt av stor: betydning ved bokser med sylindrisk form og av den større av de to ovenfor angitte, standardiserte dimensjoner.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av. patent-kravene.

Oppfinnelsen skal nedenfor nærmere beskrives i tilknytning til et på vedlagte tegning vist utførelseseksempel. Det er imidlertid underforstått, at oppfinnelsen ikke er innskrenket til dette spesielle utførelseseksempel, men at alle mulige forskjellige modifikasjoner vil kunne forekomme innenfor oppfinnelsens ramme.

På tegningen viser fig. 1 et riss av en boks ifølge foreliggende oppfinnelse, sett ovenfra, dvs. fra dens munning-.: side, mens fig. 2 i sin høyre halvdel viser et snitt gjennom boksen langs linjen II-II i fig. 1 og i sin venstre halvdel viser et riss fra siden av samme boks.

Den på tegningen viste boksen antas således å være sirkulært sylindrisk og av den større av de to ovenfor nevnte standardiserte dimensjoner, hvilken er tillatt for et større antall innkommende rør. Fra en side av boksen kan således lednings-rør tilkobles til fire innbyrdes fortrinnsvis parallelle stusser 10, 11, 12 og 13, og fra den motsatte siden til to stusser 14 og 15. De to gjenstående innbyrdes motsatte sider av boksen er forsynt med hver sin slik stuss 16 respektive 17. Anordningen av stussene er kun å betrakte som et valgt eksempel, og det er ikke av for oppfinnelsens omfang begrensende betydning.

Samtlige stusser 10 - 17 er i dette tilfellet direkte forbundet med boksen, fortrinnsvis ved at de er støpt i et stykke med boksen ved dennes fremstilling av et eller annet hensiktsmessig, isolerende støpeplåstmateriale. Det er også dekket med brikker, som er fraskilbare ved hjelp av hullan-visninger på i og for seg velkjent måte. De stusser, som inngår i innbyrdes parallelle og i samme retning utragende grupper av stusser, kan dessuten være sikret mot bøyning i retning oppad.eller nedad ved hjelp av fjærer, som kon-sollartet forbinder stussene med boksveggen. To slike fjærer 18 og 19 vises i tilknytning til stussene 11 og 12, og ytterligere to slike fjærer 20 og 21 vises i tilknytning til stussene 14 og 15. Det antas at fjærene er rettet nedad, slik at de forbinder undersiden av hver og en av stussene med boksveggens del nær boksens bunn. Bemerkelsesverdig er imidlertid, at samtlige stusser 10-17 er tilkoblet til steder på boksens vegg, som ligger temmelig høyt over dens bunn, slik at et fritt rom 22 oppstår mellom stussenes nedre side, på den ene side, og bunnplanet 23 for boksen, på den annen side.

De akseparallelle spikerkanalene består i dette tilfellet

av et par hull 24, 25 som er anordnet i fra bunnplanet på boksen utragende ører 26, 27. Også disse kunne vært oppsta-get ved hjelp av konsollartede fjærer 28, 29, som dog i dette tilfellet er rettet oppad, slik at de forbinder ørene 26, 27 med nærmest ovenforliggende deler av boksveggen . Dessuten er et par vinger 30, 30 respektive 31, 31 anordnet på et høyere opp beliggende sted av boksveggen, eksempelvis slik at deres overkant sammenfaller med stussenes 11 og 12 eller 14 og 15 overkant. I fig. 1 skygger derfor disse vinger 30 og 31 de nettopp nevnte fjærene 28 og 29. Vingene er beregnet for styring av spikeren ved dennes innslagning.

Av de bunnplansparallelle spikerkanalene er ett par anordnet

ved 32 respektive 33 i form av hensiktsmessig i snitt kvad-ratiske rør, som støpeteknisk henger sammen med den egentlige boksen. Det par av spikerkanaler, som er vinkelrett mot de nettopp nevnte spikerkanalene 32, 33, er imidlertid anordnet på et høyere plan, slik det fremgår av. fig. 2, ved 34 respektive 35, dvs. i høyderetning hovedsakelig midt mellom ørene 24 respektive 25 og spikerkanalene 32, 33, på

den ene siden, og underkanten på stussene 10-15, på den annen side. De fire spikerkanalene, som er bunnplansparallelle, eller med andre ord spikerkanalene 32, 33, 34 og 35

er anordnet slik, at de i projeksjon mot boksens bunnplan 23 danner et rektangel, idet spikerkanalene 32, 33 representerer langsidene og spikerkanalene 34, 35 representerer kortsidene i rektangelet. De forskjellige spikerkanalene vil derfor planadskilt krysse hverandre i de fire hjørnene 36, 37, 38 og 39, og disse krysningssteder ligger samtlige hovedsakelig utenfor boksveggens ytre omkrets 40.

Spikerkanalene 34, 35 er anordnet innenfor kordeformet i forhold til boksveggen forløpende tunneler eller rør 41, 42. Ved den ovenfornevnte rektangelformete disposisjon av kanalene vil disse tunneler 41, 42 bli anordnet tett inntil boksveggen 40, og de opptar derfor en minimal plass i boksens indre.

Det er nå tydelig, at man har kunnet minske den plass innenfor boksen, som går tapt ved anordningen av spikerkanalene,

til et minimum. De aksialparallelle spikerkanalene 24, 25 ligger i sin helhet utenfor boksveggen 40. De lengre spikerkanalene 32, 33, som er parallelle med boksbunnen, ligger riktignok i det indre av boksen, men de er forbundet med innsiden av boksbunnen, og de opptar derfor kun en plass innenfor boksen, som under alle omstendigheter sjélden eller aldri opptas på ledningene. De kortere spikerkanalene 34, 35, som også er parallelle med boksbunnen, er begge anordnet tett inntil kanten på boksveggen 40, der de like-ledes kun opptar en plass, som i ethvert tilfelle sjelden eller aldri opptas av de i boksen forekommende ledningsskjøtene.

Det bør derved noteres, at de sistnevnte spikerkanalene 34, 35 ligger tett inntil og under de stusser 10 - 13 respektive

14 og 15, til hvilke ledningsrør formodes å bli tilkoblet, og når ledningene ikke kan bøyes så skarpt som helst, kan

de neppe formodes ved innpresningen i boksens indre å komme til å strekke seg inn i nettopp disse avkroker.

Samtidig med denne fordelaktige plassering av spikerkanalene, slik at de opptar minst mulig andel av det nyttige rommet eller plassen i boksen, vil de ligge på slik måte i innbyrdes forskjellige plan, at noen kontakt mellom spikre,

som slås inn i to forskjellige, innbyrdes nærliggende spikerkanaler, ikke under noen omstendigheter kan oppstå.

Til slutt er de deler av boksen, som opptar de nevnte spikerkanalene, ved fjærer så godt forankret, at noen deformasjoner av boksveggen ved innvirkning fra de i kanalene innslåtte spikre ikke kan komme på tale. Ikke heller kan p.g.a. fjær-oppstivningen av stussene krefter, som ufrivillig utøves på stussene fra de til den tilkoblede rør tilveiebringe noen boksens forband med eksisterende underlag, slik som uthulning osv. svekkende deformasjon.

En ytterligere fordel vinnes ved den nevnte anordningen. Boksenes dybde i akseretningen er nemlig vanligvis og i særdeleshet ved de større boksene større enn tykkelsen av de i bjelker, sperrer eller lignende, som inngår i en normal veggstamme. Ved at spikerkanalene er anordnet i det minste delvis, på en viss høyde over boksbunnen 25,

kan man med spikre, som slås inn i disse kanaler, nå bjelker eller lignende, som er av en tykkelse mindre enn bokshøyden, og man kan således oppnå et fast og pålitelig forband.

Ved den eldre anordningen, der man anordnet spikerkanalene i høyde med bunnen på boksen, inntraff det nemlig ofte,

at bjelkene måtte anordnes overdimensjonerte, og at derved konstruksjonen ble dyrer enn det som hadde vært ønskelig, ettersom bjelkenes tykkelse må avpasses etter avstanden

mellom boksens munning 41, hvilken jo skal ligge i plan med romveggen, på den ene siden og høydeposisjonen for spikerkanalene, på den annen side.

Claims (3)

1. Anordning ved elektrisk apparat- eller koblingsboks, hvilken er forsynt med parvis anordnede spikerkanaler (32, 33 respektive 34, 35), i hvilke kanalene i hvert par er innbyrdes i det minste hovedsakelig parallelle og begge disse kanaler dessuten er parallelle med boksens (40) bunn, idet kanalene i det ene paret er i det minste hovedsakelig vinkelrette mot kanalene i det andre paret, og hvilken dessuten er forsynt med stusser (10-17) for tilkobling av de elektriske ledninger inneholdende rør til boksens vegg, karakterisert ved at spikerkanalene(32, 33 respektive 34, 3 5) er anordnet i innbyrdes forskjellige plan, begge parallelle eller i det minste hovedsakelig parallelle med boksbunnen, slik at deres projeksjoner på boksbunnplanet krysser hverandre uten å sammenfalle, og at stussene (10-17) for tilkobling av ledningsrørene til boksen er anordnet i ett plan, som ligger ennu nærmere boksens munning (41), slik at de to par av spikerkanaler (32, 33 respektive 34, 35) i sin helhet ligger lavere enn stussenes (10-17) laveste punkter.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at spikerkanalene (32, 33 respektive 34, 35) er rektangelformet disponert, slik at et par av spikerkanaler (32, 33) ligger i det minste i det nærmeste helt innenfor boksens nærmest dens bunn beliggende rom, mens det andre paret av spikerkanaler (34, 35) ligger nære boksens periferi og danner de to kortere spikerkanalene.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at de lengre spikerkanalene (32, 33) ligger tett inntil boksens bunn, mens de kortere spikerkanalene (34, 35) ligger på et plan, høyere enn boksens bunn.