NO152154B - Fremgangsmaate og apparat til forming av haar - Google Patents

Description

Teknisk område:

Foreliggende oppfinnelse går ut på en fremgangsmåte og

et apparat til forming av hår.. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et apparat ved hvilket et hårbehandlingsredskap er tilknyttet en kanal for bortføring av luft og en kanal for tilførsel av luft, som omfatter et varmeaggregat, hvorved redskapet er anordnet slik at en hårlokk kan innføres i dette og derved forbistrømmes av oppvarmet luft som passerer fra luft-tilførselskanalen og til kanalen for bortføring av luften.

På denne måte kan hårlokken formes i redskapet ved hjelp av den oppvarmede luft.

Teknikkens standpunkt:

Det er tidligere kjent, se SE-PS nr. 364 432, BE-PS 621.488 og US-PS nr. 3.107.675, å lage apparater til forming og tørking av hår, som omfatter et spiralformet eller på annen måte krummet kammer, som har en åpen munning samt dessuten ved munningen innløp fra en første ledning mens kammerets indre ende er forbundet med en annen ledning. Den første ledning utgår fra et rom som omslutter et varmebatteri. Den annen ledning er forbundet med sugesiden på en vifte. Gjennom kammeret strømmer det således fra innløpet ved munningen oppvarmet luft i retning mot den annen ledning, gjennom hvilken den evakueres av viften.

Dersom en hårlokk innføres gjennom den åpne munning, vil den bli rykket med av luftstrømmen og føres inn i kammeret. Hårlokken oppvarmes av den oppvarmede luft og antar kammerets form ved oppmykning av hornstoffet i håret, hvilken form derefter blir bibeholdt dersom håret trekkes ut og får avkjøle seg i den oppnådde form. Virkningen kan forsterkes ved hjelp av passende væsker eller ved at man utfører formingsoperasjonen mens håret er vått efter vask. Eventuelt kan også den på grunn av kammeret oppnådde form modifiseres ved kjemming efter uttrekning fra kammeret. Et slikt apparat gjør det således mulig å forme håret på enkel måte, hvilket dessuten kan kombineres med tørking.

Det tekniske problem:

Det har imidlertid vist seg at disse kjente apparater ikke er i stand til å avstedkomme en holdbar forming av håret. Dette er til spesielt stor ulempe i samband med apparater av dette slag da det ikke er mulig å gi en altfor sterk krøkning av hårlokken. Den således relativt svakt krøkte eller krøllete hårlokk skulle kreve en stor holdbarhet da den ikke tillater altfor stor ut-retning for å miste sin krøllete eller krøkte form. Disse om-stendigheter har gjort at apparater av det nevnte slag ikke er kommet til noen utstrakt anvendelse.

Løsningen:

Det nevnte problem løses ved hjelp av oppfinnelsen gjennom en fremgangsmåte ved hvilken et. apparat av det nevnte slag anvendes og gjennom en modifikasjon av denne type apparat. Oppfinnelsen innebærer at håret behandles i en særskilt avpasset syklus som foruten oppvarming også omfatter avkjøling av den dannede hårlokk.

Fordeler:

Ved hjelp av fremgangsmåten henholdsvis apparatet ifølge oppfinnelsen blir det oppnådd en betydelig mer holdbar frisyre enn som tidligere har vært mulig med apparater av angjeldende slag. Dette blir oppnådd uten at fremgangsmåten blir mer kom-plisert å gjennomføre av den som skal foreta hårformings-arbeidet.

Figurbeskrivelse:

På vedføyde tegninger er det vist to utførelsesformer av oppfinnelsen, idet en del vises i fire varianter. Fig. 1 viser herunder et sideriss av apparatet ifølge den første utførelses-form, fig. 2 viser et tverrsnitt av apparatet langs linjen II - II på fig. 1 med delen, nemlig formekammeret i sin første variant, fig. 3 viser i snitt svarende til snittet på fig. 2, formekammeret i sin annen variant, fig. 4 viser likeledes et snitt svarende til snittet på fig. 2, formekammeret i sin tredje variant, fig. 5 viser i sideriss en kamanordning som danner et alternativ til formekammeret, fig. 6 viser et delvis brutt sideriss av apparatet ifølge den annen utførelsesform, fig. 7 viser et tverrsnitt av apparatet langs linjen VII-VII på fig. 6,

fig. 8 viser i mindre skala et perspektivriss av en installasjon med apparatet på fig. 6 og 7, og fig. 9 viser et elektrisk koblingsskjerna for apparatet.

Foretrukne utførelsesformer:

Ifølge fig. 1 har apparatet ifølge den første utførelses-form et skaft' 1 som av plassgrunner er vist avbrutt og forkortét. Gjennom dette strekker det seg en kanal med en munningsstuss 2.

I kanalen befinner det seg en elektrisk kabel 3. Ved den ende som er motsatt av stussen 2 bærer skaftet 1 et hus 4 med et første parti 5 som oppviser en kanal 6 som utgjør en direkte fortsettelse av den nevnte kanal gjennom skaftet 1. Huset 4 har dessuten en annen del 7 med et indre kammer 8. Delen 5 har en rett frontvegg 38 i hvilken kanalen 6 oppviser en munning med en pakning 9. Vinkelrett på frontveggen 38 har delen 7 en frontvegg 10 som ved hjelp av en kanal 11 er forbundet med kammeret 8.

I kanalen 11 er det uttatt to spor 12 som strekker seg frem til frontveggen 38 og som er åpne mot den ende 13 av huset 4 som er motsatt av skaftet 1. Endeveggen 13. bærer en klaff 14 som er svingbar omkring en aksel (ikke vist) som står vinkelrett på endeveggen 13 og på høyde med sentrum av kammeret 8. Klaffen 14 har en endeflate 15 som er på linje med endeveggen 13 og mot-stående av frontflaten 8 når klaffen inntar den på fig. 1 viste stilling. Den kan imidlertid svinges om den nevnte aksel slik at den kommer utenfor det område som befinner seg utenfor sporet 12 regnet fra kammeret 8.

Kammeret 8 er ved hjelp av åpninger 16 i husdelen 7 i forbindelse med den omgivende luft. Husdelens 7 side som er motsatt av den side hvor frontflaten 10 befinner seg, er forsynt med et spor 17 innrettet til å tillate befestigelse av hjelpeorganer som kan anvendes ved hårlegging, så som vist i form av en kam 18.

I kammeret 8 er det innsatt et elektrisk vafmelegeme 19. Varmelegemet 19 er, forbundet med kabelen 3 som på sin side er innrettet til å stå i forbindelse med et elektrisk nett. For start av legemets oppvarmning er det anordnet en bryter 39.

Det nevnte formekammer er opptatt i et hus 20 med en ytter-vegg 21, hvilken hus er innrettet til å kunne festes på huset 4 ved hjelp av skinner 22 dannet av ytterveggen 21, som kan inn-skyves i sporet 12 dersom klaffen 14 først blir beveget bort. Efter nedsvinging av klaffen 14 til den på fig. 1 viste stilling, fastholdes huset 20 trykket mot frontveggen 38 og med tetning til kanalen 6 ved hjelp av pakningen 9.

Innenfor ytterveggen 21 dannes i huset 20 to kamre ved hjelp av en vegg 23, dels et indre spiralformet kammer 24 som avsluttes i et rom 25 og dels et ytre kammer 26 som ved hjelp av en åpning 27 slutter seg til den flens som dannes av skinnene 22. Kammeret 26 som er oppdelt i to deler, nemlig en på hver side av kammerets 24 ytre ende, har forbindelse med kammeret 24 gjennom spalter 28. Disse spalter omgir en åpning 29 som forbinder kammeret 24 med omgivelsene.

Huset 20 har sidevegger som strekker seg i papirplanet på fig. 3. Disse yttervegger har hull midt foran det sentrale kammer 25. Når huset 20 befinner seg i stillingen ifølge fig.

1, har dermed det ene av disse en stilling midt fremfor kanalen 6 mens det annet dekkes av klaffen 14. Dette betyr at kammeret 25 har forbindelse med kanalen 26 og dermed gjennom skaftet 1 med tilkoblingsstussen 2. Dermed har også kammeret 24 forbindelse med tilkoblingsstussen 2 mens kammeret 26 gjennom åpningen 27 har forbindelse med kammeret 8 og dermed med ytterluften gjennom åpningene 16.

Til apparatet hører det også en vifteanordning som er innrettet til å skape et undertrykk i en slangeledning som er innrettet til å forbindes med tilkoblingsstussen 2. Gjennom denne ledning skal kabelen 3 strekke seg, og denne har ved vifteaggregatet forbindelse med det elektriske nett. Vifteaggregatet kan f.eks. ha tilnærmet samme utførelse som en støvsuger. Imidlertid får ikke den innsugde luft føres gjennom den elektriske drivmotor som er vanlig ved vifteaggregat i støvsugere, idet denne luft slik det senere skal beskrives, er oppvarmet.

Ved start av det nevnte vifteaggregat vil luft bli suget gjennom ledningen og det skapes således et undertrykk i kanalen 6 og dermed i kammeret 25. Dette undertrykk medfører en innad-gående luftstrøm i kanalen 24, hvilket innebærer at luft strømmer inn gjennom spalten 29 fra omgivelsene samtidig som luft trekkes med gjennom spaltene 28 fra de to deler av kammeret 26. Den luft som strømmer gjennom spaltene 28, må tilføres gjennom åpningen 27 og strømmer derved gjennom kammeret 28 hvor den strømmer inn fra omgivelsen gjennom åpningene 16. Derved passerer den det elektriske varmeelement 19 som forutsettes å være i drift. Luften som strømmer gjennom kammeret 24 og inn i kammeret 25, består således til dels av luft utenfra gjennom spalten 29 og til dels av oppvarmet luft gjennom spaltene 28. Man oppnår således en blandingstemperatur 24, hvis temperatur kan avpasses gjennom kapasiteten av varmeelementet 19, gjennomstrømnings-kapasiteten av vifteaggregatet og det relative forhold mellom spaltene 28 og 29 samt forekommende strømningsmotstand. Dersom varmelegemet 19 er utkoblet, strømmer bare luft av omgivelses-temperatur gjennom kammeret 24.

På apparathuset 4 er det anordnet en bryter 39 for inn-trykking av varmelegemet og en signallampe 65.

Ved dannelse av en hårlokk med det på fig. 2 viste hus blir det oppnådd en forholdsvis sterk bøyning. Ved den beskrevne konstruksjon kan imidlertid huset 20 lett utskiftes ved utsvinging av klaffen 14 og uttrekking av huset fra sporet 12 henholdsvis uttrekking fra gavldelene 40,41 samt innsettelse av et nytt hus.

En annen form for hus er vist på fig. 3. Kammeret 24 har her en utformning som gir en forholdsvis lang lokk en ende-krumning eller -krølling mens lokkens innderdel forblir forholdsvis rett. Ved den på fig. 4 viste form av kammeret 24 blir det oppnådd en frem- og tilbakegående krumning av lokken. Ved at huset 20 er symmetrisk kan det vendes slik at man kan få den ønskede krumningsretning uansett i hvilken retning man ønsker å holde skaftet. Skal håret kjemmes i samband med behandlingen, kan dette skje ved hjelp av kammen 18.

For såkalt fønbehandling er den på fig. 5 viste kam 34 anordnet. Ved denne kan luft strømme fra en åpning tilsvarende åpningen 27 (fig. 2) inn gjennom annenhver tann. Disse tenner har betegnelsen 30. De øvrige tenner som er betegnet 31,

har derimot forbindelse med hull i endeplater på kammen 34, som på samme måte som huset 20, er innrettet til å befinne seg mellom frontflaten 8 og klaffen 14. Gjennom det ene av disse hull kan luft suges inn til kanalen 6 gjennom tennene 31 fra omgivelsen gjennom hull 32 i disse tenner. Også tennene 30

har hull 33 og når kammen 34 befinner seg i stilling i huset 4, står således disse hull 33 i forbindelse med kammeret 8.

Den nå beskrevne utførelsesform er således beregnet til ved hjelp av en slange, å forbindes med et sugeaggregat. Apparatet ifølge denne utførelsesform er i første rekke beregnet til å anvendes privat og derved stilles det sterkere krav

til en enkel utførelse enn på en ergonometrisk utformning/

da brukstiden blir forholdsvis liten. Denne annen utførelses-form ifølge fig. 6-8 er imidlertid beregnet for profesjonelt bruk og dermed er det store krav med hensyn på at apparatet skal være lett å håndtere og så lite trettende som mulig for den som skal anvende dette, da brukstiden kan strekke seg over hele arbeidsdager.

Som det fremgår av fig. 6 og 7, er selve apparatet stort sett av samme utførelse som apparatet ifølge den første ut-førelsesform. Imidlertid er det hårformende hus 20 (eller eventuelt kammen 34) innsatt mellom to gavlstykker 40 og 41 av i hovedsaken lik innbyrdes utførelse. Gavlstykkene 40 og 41 fastholder mellom seg huset 20 og er på sin side forankret i et hus 42 som inneholder den beskrevne apparatur, så som varmeelementet. Gavlen 41 inneholder en kanal 43 for utstrømningen av luften. Gavlstykket 41 går over i et skaft 44 som er vist av-kortet på fig. 6. Rundt skaftet strekker det seg en nippel 45 som kan vris rundt skaftet 44. Utenfor nippelen 45 danner skaftet 44 et håndtak. Som det fremgår av fig. 8, er nippelen 45 med sin ytre ende forbundet med et ytterligere dreieledd 46 som står vinkelrett på det dreieledd som dannes av den på skaftet 44 vribare nippel 45. Dessuten kan nippelen 45 svinges i forhold til dreieleddet 46. Dreieleddet 46 er på sin side festet til et rør 47.

I forhold til røret 47 kan således apparatet dreies i alle retninger. Dessuten kan røret 47 svinges i et ytterligere dreieledd 48 som kobler røret 47 til et annet rør 49. Røret 49 er i sin tur festet til et veggbeslag 51 ved hjelp av et dobbelt dreieledd 50.

Dette innebærer at rørene 47 og 49 danner et i alle retninger svingbart leddsystem som sammen med apparatets innstillbar-het i alle retninger gjør det mulig å føre huset 20 til enhver ønsket stilling med sin munningsåpning 29 innenfor et begrenset område. Med en passende plassering av den nå beskrevne anordning over en frisørstol, kan man således oppnå at apparatet kan innstilles i enhver ønsket stilling i forhold til hodet på noen som sitter i frisørstolen for behandling. Dessuten er apparatet og leddsystemet avlastet gjennom en avlastningsanordning 52 som vises i form av en arm som forutsettes å være koblet til en fjær-eller loddanordning. Dermed kan således den som betjener apparatet, føre det til de forskjellige nødvendige stillinger for hårbehandlingen uten egentlig belastning, og det er dessuten anordnet friksjonsinnretninger slik at apparatet forblir i den stilling man har stilt det. Derved trenger apparatet ikke å holdes fast under selve behandlingen. Hensiktsmessig er det ved hver frisørstol anordnet to innretninger av den type som er vist på fig. 8, slik at det ene apparat kan føres til stilling for behandling av en hårlokk mens det annet apparat gjennomfører sin behandlingssyklus.

Det beskrevne leddsystem består som nevnt av rørene 47 og

4 9 samt dreieledd utformet som gjennomstrømningsnipler. Derved blir det dannet et kanalsystem fra veggfestet 51 og til nippelen 45. Nippelen 45 står på sin side gjennom åpninger 53 i forbindelse med det indre av skaftet 44 og via kanalen 43 med huset 20 og dermed også med den indre del av husets hårformende kammer. Forbindelseskanalen står ved veggfestet 51 i forbindelse med en sugeanordning. Dermed kan det i overensstemmelse med den til-siktede funksjon suges luft inn gjennom husets 20 munning 29

og kanalene 28 fra varmekammeret for å transporteres gjennom den nevnte kanal og veggfestet 51 til sugeanordningen.

Apparatet ifølge den første utførelsesform er som nevnt forsynt med en bryter 39 for start av varmelegemets oppvarmning og en signallampe 65. En tilsvarende bryter og signallampe, også her benevnt 39 henholdsvis 65, er anordnet på apparatet ifølge den annen utførelsesform.

Fig. 9 viser apparatet skjematisk i samband med et elektrisk koblingsskjerna. Av figuren, fremgår huset 20 med dettes spiralformede kammer 24 og det indre rom 25 som står i forbindelse med det nevnte vifteaggregat som her er betegnet 55. Fra huset 20 frem til vifteaggregatet 55 strekker det seg en ledning 56 som er den slangeledning som er tilknyttet stussen 2 henholdsvis den ledning som er vist på fig. 8. Videre vises kammerets 8 forbindelse med munningen 29 på huset 20 og det elektriske varmelegeme 19 som er opptatt i kammeret 8, samt de åpninger 16

som fører inn til kammeret 8.

Til apparatet er det ført en ledning 57 fra en elektrisk strømkilde. Den har på vanlig måte en null-leder 58 og en faseleder 59. Disse ledere er forbundet med de to strømfor-brukere i apparatet, nemlig vifteaggregatets 55 elektriske motor 60 og det elektriske varmelegeme 19. For innkobling og utkobling av disse strømforbrukere er det anordnet en hoved-bryter 61. Når denne er lukket, er vifteaggregatet 55 i drift og strøm føres frem til reguleringsinnretningene for varmelegemet 19. Varmelegemet 19 blir således ikke nødvendigvis innkoblet i og med lukking av hovedbryteren 61, men den kan ikke forbindes med strømkilden dersom ikke hovedbryteren er lukket.

For kontroll av varmelegemets 19 drift når hovedbryteren 61 er lukket, er bryteren 39 anordnet på selve apparathuset. Imidlertid kreves det for at innkobling skal kunne skje, foruten at hovedbryteren 61 er lukket, at huset 20 befinner seg på sin plass i apparatet, hvorved en sikkerhetsbryter 62 lukkes. Dessuten kreves det at en termostatbryter 63 er lukket, hvilket all-tid er tilfelle dersom temperaturen i kammeret 8 ikke har over-skredet en høyeste verdi. Dette forutsettes bare å inntreffe dersom en eller annen feil skulle oppstå i apparatet, f.eks.

at sirkulasjonen faller bort ved feil i lufteaggregatet 55 eller ved at kanaler er gjenstoppet.

Om således strømkretsen frem til varmelegemet 19 er slut-tet forøvrig, kan man forbinde varmelegemet med strømkilden ved å lukke bryteren 39. Som det fremgår av koblingsskjemaet arbei-der imidlertid strømbryteren 39 ikke direkte i kretsen frem til varmelegemet 19, men påvirker en tidsbryter 64. Dette innebærer at når bryteren 39 påvirkes, blir varmelegemet 19 innkoblet i en bestemt tidsperiode som på forhånd er innstilt. Derefter brytes kretsen og varmelegemet innkobles ikke før bryteren 39 igjen betjenes. Tidsbryteren 64 er også innrettet til å aktivere signallampe 65 slik at denne tennes når varmelegemet er innkoblet og under en innstillbar annen tidsperiode efter at varmelegemet 19 er utkoblet. Derefter slukkes lampen igjen og innkobles ikke før varmen igjen kobles på for neste oppvarmnings-periode.

Når det skal tildannes en hårlokk, blir apparatet startet med hovedbryteren 61 og en hårbunt føres frem til spalten 29 og vil derved bli rykket med av den innstrømmende luftstrøm og føres inn i kammeret 24 så langt som den frie lengde av hårlokken tillater. Derved antar den spiralformen av kammeret 24. Oppvarmningen uv varmoLcyemet I') fihurtcs nå ved hjelp av bryteren 39. Undor oppholdet i kammeret 24 oppvarmes hårlokken av den nevnte oppvarmede luftstrøm slik at hornstoffet mykner og det blir oppnådd en plastisk bøyning av hårstråene. Som nevnt kan denne virkning forsterkes dersom håret er vått før innføringen gjennom kammerets munning eller, om det er behandlet med særskilte såkalte leggevann, hvorved det også bl Lr oppnådd en tørring.

Imidlertid blir det oppnådd cn fiksering av den dannede hårlokk først efter at hornstoffet i håret har vendt tilbake til normal temperatur. For også å oppnå en avkjøling av hårlokken i apparatet er den nevnte tidsbryter 64 anordnet.

Den førstnevnte tidsperiode,hvorunder varmelegemet holdes innkoblet, innstilles nemlig slik at den nødvendige oppmykning av hornstoffet blir oppnådd. Derefter avstenges varmen og bare uoppvarmet luft strømmer gjennom kammeret slik at håret av-kjøles og hårlokken fikseres. Når den innstilte annen tidsperiode som beregnes for å oppnå en passende nedkjøling/ er kommet til ende, slukkes signallampen, hvilket indikerer at behandlings-syklusen kan avbrytes ved å trekke ut hårlokken.

Ved hjelp av apparatet ifølge oppfinnelsen blir det oppnådd at håret først formes gjennom inntrekking i det spiralformede kammer og oppvarming av håret samt derefter fiksering mens det forblir i kammeret i den tildannede form gjennom avkjøling. Apparatet er derved innrettet for følgende behandlingssyklus,

som samtidig er karakteristisk for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. 1. Den hårbunt som skal behandles, trekkes inn i formekammeret ved at luft suges gjennom dette fra dets ytre munning, hvorved hårbunten antar kammerets form. 2. Oppvarmningen av den luft som trekkes inn i kammeret blir startet, hvilket kan skje før eller:

umiddelbart efter innføringen av hårbunten.

3. Tidsbrytermekanismen startes i direkte tidstil-knytning til innføringen av hårbunten. 4. Efter en behandlingstid som er passende for oppmykning av hornstoffet, utkobler tidsbryteren oppvarmningen, slik at uoppvarmet luft trekkes gjennom kammeret hvorved hårbunten avkjøles og hornstoffet fikseres i den inntatte form. 5. Efter et tidsrom avpasset for avkjøling av hårbunten, blir signallampen slukket ved hjelp av tidsbryteren, hvilket indikerer at hårbunten er ferdig.for uttrekking fra kammeret. 6. Hårbunten trekkes ut i formet og fiksert til-stand fra kammeret.

Signallampen og dennes funksjon i samband med avkjølingen av hårbunten kan unnværes dersom man foretrekker å stole på tidsbedømmelsen hos den som betjener apparatet.

Det er hensiktsmessig å utføre apparatet slik at det elektriske varmeelement slås på først når vifteaggregatet er innkoblet. Et slikt arrangement fremgår av fig. 9. Dette tje-ner til å hindre overhetning av varmeelementet, hvilket kan inntreffe dersom det ikke passeres av noen luftstrøm. Det er også hensiktsmessig at redskapet, dvs. huset 20 henholdsvis den beskrevne kam 34, har forbindelse med den nevnte sikkerhetsbryter 62 slik at varmeelementet kan motta strøm bare når det er montert et redskap i apparatet. Derved blir det unngått at man holder varmeelementet innkoblet ved å drive vifteaggregatet uten den forbindelse mellom innsugningskanalen og varmeelementet som kammerhuset respektive kammeret normalt utgjør. Savnes denne forbindelse blir nemlig luftstrømningen forbi varmeelementet mangelfull.

Ved anvendelse av fønkammen 34 vil efter start av vifteaggregatet, luft bli suget inn gjennom hullene 32 og dette vil til en viss grad bevirke en strømning ut gjennom hullene 33.

Den luft som strømmer ut gjennom hullene 33, må hentes fra omgivelsene gjennom kammeret 8 og hullene 16, og blir således oppvarmet av varmeelementet 19. Man får således en tverrgående oppvarmet luftstrøm mellom tennene og dermed en oppvarmning av håret under den tid som man kjemmer dette. Ved en passende kjem-meteknikk kan man utføre en såkalt fønbehandling og redskapet egner seg forøvrig utmerket til hårtørking idet man samtidig får en utkjemming av håret mens tørringen skjer.

Også andre redskaper der luften suges inn gjennom kanalen

6 og i det minste delvis herunder hentes fra kammeret 8, er tenkbare.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til forming av hår omfattende innføring av en hårbunt i et kammer (24) fra en munning (29) av dette, ved inntrekning ved hjelp av en luftstrøm som går innad fra munningen, hvilket kammer gjennom sin form er innrettet til å bibringe hårbunten en tilsiktet krumning eller krølling, inn-føring av oppvarmet luft gjennom åpninger (28) inntil kanalens munning (29) slik at hårets hornstoff oppmykes ved hjelp av varmen og tillater en plastisk bøyning av håret, karakterisert ved at hårbunten utsettes for oppvarmning under en forutbestemt tidsperiode avpasset for oppmykning av hornstoffet, under medvirkning av en automatisk tidsstyreanordning (64) som holder aktivert en oppvarmningsanordning (19) for den luft som tilføres gjennom de nevnte åpninger (28), og at efter denne tidsperiode inaktiveres oppvarmningsanordningen (19) av tidsstyreanordningen slik at den gjennom åpningene (28) strømmende luft antar i det minste omgivelsestemperaturen/ idet hårbunten fortsatt holdes i kammeret under en annen forutbestemt tidsperiode som er avpasset for avkjøling av håret slik at hornstoffet igjen stivner og fikserer håret i den form som er bibragt av kammeret (24).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det for bestemmelse av den annen tidsperiode hvorunder hårbunten tillates å forbli i kammeret (24) , anvendes et indikeringsorgan (65) som er koblet til tidsstyreanordningen (64).

3. Apparat til forming av hår under gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, i hvilket apparat et hårbehandlingsredskap (20, 34) er tilsluttet delvis til i det minste en kanal (6) for bortføring av luft ved hjelp av et sugeaggregat (55) for frembringelse av et undertrykk og i det minste en kanal (8, 11, 16) for tilførsel av luft, hvor kanalen for tilførsel av luft omslutter et varmeaggregat (19) og er med en ytre ende ført ut i den omgivende luft, slik at den luft som skal strømme gjennom redskapet (20, 34) strømmer inn ved lufttilfør-selskanalens ytre ende (16) forbi varmeaggregatet (19) gjennom redskapet og under innvirkning av sugeaggregatet bort fra redskapet via kanalen (6) for bortføring av luften, hvilken redskap (20, 34) er anordnet slik at en hårmengde kan innføres i dette og derved forbistrømmes av oppvarmet luft som passerer fra lufttilførselskanalen (8, 11, 16) og til kanalen (6) for bortføring av luften, karakterisert ved en tidsstyreanordning (64) som er innrettet til under en forutbestemt tidsperiode efter aktivering å holde varmeaggregatet (19) innkoblet, og til efter den nevnte tidsperiode å utkoble varmeaggregatet, mens vifteaggregatet (55) er innrettet til å holdes i fortsatt drift.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at tidsstyreanordningen (64) videre er innrettet til å holde et indikeringsorgan (65) innkoblet under en forutbestemt annen tidsperiode efter at varmeaggregatet (19) er utkoblet av tidsstyreanordningen efter en driftsperiode.

5. Apparat ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at det dannes av et hus (4) som er innrettet til å bære redskapet (20, 34) og omfatter et kammer (8) som omslutter varmeaggregatet (19) og som har forbindelse med omgivelsene og med redskapet, slik at det danner en del av lufttilførselskanalen (8, 11, 16), samt en kanal (6) som har forbindelse med redskapet og med en ledning (56) som fører til sugeaggregatet (55) og som dermed danner en del av kanalen for bortføring av luft.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at kammeret (8) som danner en del av lufttilførselskanalen (8, 11, 16) og kanalen (6) som danner en del av kanalen for bortføring av luft, ved den ende som skal være tilsluttet redskapet (20, 34) hver danner en flens (38, 10) på huset, hvilket redskap er utført som en enhet som kan kobles løsbart til flensene slik at ett og samme hus (4) utskiftbart kan bære flere typer redskap (20, 34).

7. Apparat ifølge et av kravene 3-6, karakterisert ved at redskapet dannes av et hus (20) med en ytre spalteformet åpning (29) fra hvilken det strekker seg et første krummet kammer (24) til et indre kammer (25) som er innrettet til å ha forbindelse med kanalen (6) for bortføring av luft, hvilket første kammer (24) er omgitt av et annet kammer (26) som via spalter (28) omkring den nevnte ytre åpning (29) på den ene side har forbindelse (28) med den første kanals (24) ytre ende og som på den annen side har en forbindelse (27) med kanalen (8, 11, 16) for tilførsel av luft, slik at det ved undertrykk i kanalen (6) for bortføring av luft, strømmer luft inn via den ytre åpning (29) og via forbindelsen (28) til dels direkte fra omgivelsene og til dels fra det annet kammer (26), som har forbindelse med lufttilførselskanalen (8, 11 16), samt gjennom kammeret (24) til det sentrale kammer (25).

8. Apparat ifølge et av kravene 3-7, karakterisert ved at redskapet (20, 34) sammen med varmeaggregatet (19) danner en enhet og sugeaggregatet (55) danner en annen enhet, hvilket sugeaggregat (55) er anordnet som en fast enhet og redskapet (20, 34) med varmeaggregatet (19) danner en lett flyttbar enhet som er forbundet med sugeaggregatet (55) gjennom en bevegelig rørledning.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at rørledningen (56) er anordnet som et leddsystem (45- 50) som er innrettet til å bære enheten som består av redskapet og varmeaggregatet i hovedsaken under avlastning av dennes tyngde.