NO151707B

NO151707B - Begroningshindrende toppbelegningsmiddel

Info

Publication number: NO151707B
Application number: NO763187A
Authority: NO
Inventors: Charles Frederick Delong
Original assignee: Delong Charles F; Erion George L Iii
Priority date: 1975-09-19
Filing date: 1976-09-17
Publication date: 1985-02-11
Also published as: PL108012B1; FR2324699B1; DE2642003C2; BE846293A; IN155741B; JPS5238546A; IL50149A0; NO763187L; ZA765451B; US4082884A; SE7610334L; IE43524L; CA1084645A; NL7609351A; JPS6021194B2; IE43524B1; FR2324699A1; NL183656C; AU1739376A; BR7606008A

Description

Oppfinnelsen angår et begroningshindrende toppbelegningsmiddel for fartøyer og undervannsdeler av konstruksjoner for bruk til sjøs og som på forhånd er blitt belagt med en begroningshindrende maling med hard overflate av utlutingstypen.

Marine tilsmussende organismer, som krepsdyr (andeskjell, Conchodermae), mollusker (boreormer og boremuslinger), leddormer (rørormer, Serpulidae), kappedyr, alger, polyppdyr, rur (BalQnidae), langhals (Lepodoider) og bladmose (Hydroidae) vokser og ansamles på overflater som befinner seg under vann. Trekonstruksjoner er spesielt utsatte for angrep av peleorm (Teredinidae), ferskvanns-dyr, martesia og kulekreps etc. Vanninntaksrør av metall for kjøletårn i elektriske varmekraftstasjoner, petrokjemiske anlegg eller lignende anlegg blir vanligvis infisert av og tilsmusset ved vedheftning av blåskjell, fastsittende rur (Balanus), østers, mose (Bryozoa), eller Hydrozoa etc.

Begroning kan defineres som ansamlinger

av marine dyr og planter som vokser på fartøyer og undervannskonstruksjoner og dessuten på klipper, stener og andre naturlige gjenstander. Marin begroning er resultatet av vekst av marine dyr og planter på utsatte overflater av fremstilte marinkonstruk-sjoner, omfattende skipsbunner og -skrog, kaiunderstøttelses-

deler, bøyer, vanninntaksledninger, fiskegarn, robåter, vannski, havgående linjeskip, tankskip og andre lasteskip, undervanns-

båter, peleverk og brokar etc. Marin begroning er et problem som er tilstede overalt når overflaten som befinner seg under vann er laget av ved, metall, plast, fiberglass, betong eller et annet konstruksjonsmateriale.

Begroning er økonomisk skadelig for skipsindustrien på grunn av at fartøyet derved får nedsatt hastighet som fører til et høyere energiforbruk og driftsomkostninger for å holde ruten,

og på grunn av at det er nødvendig å ta skipene i tørrdokk for å fjerne: begroning og påføre ny maling. Dessuten kan be-groningen: føre til fysikalsk ødeleggelse av fartøy eller stasjonære undervannskonstruksjoner slik at disse får en forkortet brukstid og derfor hyppigere må erstattes. Begroning av fiskegarn øker motstanden mot vanngjennomstrømning gjennom fiskegarnet, slik at fisk som lever i et begrenset område som er typisk for oppdrettsområder, påvirkes uheldig på grunn av dårlig tilførsel av oxygen i vannet.

Forsøk på å bekjempe begroning av marine organismer har

i alminnelighet vært basert på bruk av kjemikalier som er giftige overfor en spesiell organisme eller en gruppe av organismer.

Kreosot er således blitt anvendt for impregnering av treoverflater. Kreosot er imidlertid utilfredsstillende for malte overflater da kreosoten utsondres gjennom malingen.

En rekke forskjellige antigromidler er blitt utviklet som

er giftige overfor skadelige marine organismer. Som typiske eksempler på disse midler kan nevnes énverdig kobberoxyd, kvikk-sølvoxyd eller lignende midler, organiske kobbersalter, f.eks. kobbernafthenat og kobberoleat etc, organiske tinnforbindelser,

f.eks. bis-tributyltinnoxyd,trifenyltinnbromid og dibutylethyl-tinnbromid, 1,2,3-triklor-4,6-dinitrobenzen, diklordifenyldi-klorethan, nitrodifenyletherderivater, organiske blyforbindelser, f.eks. trifenylblystearat og trifenylblyklorid, 10,10'-oxybis-fenoxazin (SA-6 546) , hexaklorofen eller tetraklorisofthalnitril alene eller i kombinasjon med hverandre. De fleste av disse materialer er imidlertid sterkt giftige overfor, andre organismer og er tilbøyelige til å utlutes fra det belegg hvori de anvendes,

slik at belegningsmidlet ikke effektivt vil hindre begroning efter en viss tid. Belegningsmidler som inneholder disse materialer, er ofte vanskelige å påføre på undervannskonstruksjoner på grunn av dårlig vedheftning eller tilbøyelighet til å flake av fra konstruksjonen efter en utilfredsstillende kort tid.

Det fremgår derfor at det er et fortsatt behov for anti-grosystemer som hefter fast til den overflate som behandles med disse, som virker effektivt som antigromidler i lengre tid og som ikke er sterkt giftige overfor ønskede former av marint liv.

Oppfinnelsen angår således et begroningshindrende toppbelegningsmiddel for påføring på et på forhånd påført belegg av en antigromaling av utlutingstypen som danner en hard overflate, for beskyttelse av fartøyer og stasjonære undervannskonstruksjoner og bestående av en vandig oppløsning eller dispersjon av polyethylenimin eller et hydrofilt polyethyleniminderivat og en fornettbar, carboxylert, hydrofil acrylpolymer, samt et tverrbindingsmiddel for acrylpolymeren valgt fra gruppen diglycidyl- og triglycidylethere og epoxyharpikser med lav molekylvekt, methylolerte melaminer og melamin/formaldehyd-harpikser med lav molekylvekt, methylolerte fenoler og fenol/ formaldehydharpikser med lavere molekylvekt, og et flerverdig uorganisk salt, oxyd eller hydroxyd, idet den vandige oppløsning eller dispersjon eventuelt også inneholder et antigromiddel, og det begroningshindrende toppbelegningsmiddel er særpreget ved at det dessuten inneholder 0,3-7,5 vekt% av et absorpsjonsmiddel for ultrafiolett lys.

De belegg som erholdes ved anvendelse av toppbelegningsmidlet ifølge oppfinnelsen, er beskyttende glasurbelegg for malte overflater, spesielt på fartøyer som er blitt malt under vannlinjen med en hard overflate av en antigromaling av utlutingstypen, og på andre konstruksjoner som er utsatt for vann, som undervanns-bærerkonstruksjoner for kaier, dokker, broer og oljeboringsrigger. Midlene ifølge oppfinnelsen antas å virke ved at de gir beskyttelse mot ultrafiolette solstråler som bryter ned bindemidlet og pigmenter i vanlige antigromalinger. En slik beskadigelse forekommer som regel ned til ca. 1,3 m under vannlinjen.

Det har vist seg at når midlene ifølge oppfinnelsen påføres på en på forhånd belagt undervannsdel av en fartøy- eller stasjonær marinkonstruksjon og tørkes, fås et belegg som gir en forlenget antigroaktivitet og som dessuten nedsetter friksjonen mellom vann og fartøyet. Belegningsmidlet øker dessuten brukstiden for under-belegget på fartøyet.

"Carboxylert hydrofil acrylpolymer" som anvendt heri er ment

å betegne en hvilken som helst kopolymer som inneholder minst en del carboxylsyregruppjer som var blitt innført ved polymerisering av en a,0-umettet syre. Eksempler på a,3-umettede syrer som kan anvendes i de begroningshindrende toppbelegningsmidler ifølge oppfinnelsen, er acrylsyre, methacrylsyre, itaconsyre, krotonsyre, maleinsyre, citraconsyre, ethacrylsyre og lignende syrer. Acrylsyre er foretrukken.

Monomerer som kan anvendes for fremstilling av de carboxylerte hydrofile polymerer som anvendes i toppbelegningsmidlene ifølge oppfinnelsen, omfatter lavere alkylacrylat- og methacrylatestere og monomerer som kan polymeriseres sammen med disse, omfattende styren, vinylacetat, ethylvinylether og substituerte styrener eller lignende forbindelser. De hydrofile carboxylerte polymerer som er blitt fremstilt bare fra lavere alkylacrylater og methacrylater og en carboxylisk monomer, er imidlertid foretrukne. Som typiske eksempler på de estere som er foretrukne for fremstilling av de carboxylerte hydrofile kopolymerer, kan nevnes C^-C^-alkylacrylatene og -metha-crylatene, som methylacrylat, ethylacrylat, n-propylacrylat, iso-propylacrylat, butylacrylatene og de tilsvarende methacrylater. Spesielt foretrukne monomerer er methylmethacrylat, ethylmethacrylat, butylacrylat, ethylacrylat, methylacrylat og blandinger derav, spesielt med 5-20 vekt% acrylsyremonomerer.

Et spesielt foretrukket belegningsmiddel ifølge oppfinnelsen består av en kopolymer basert på ca. 55 vekt% methylmethacrylat,

ca. 30 vekt% ethylmethacrylat og ca. 14 vekt% acrylsyre. Et like foretrukket bel.eggingsmiddel er basert på ca. 44 vekt% butylacrylat, 4 0 vekt% methylacrylat og ca. 16 vekt% acrylsyre. En polymer som inneholder ca. 90 vekt% ethylacrylat og ca. 10 vekt% acrylsyre-enheter er også foretrukken.

Som typiske eksempler på handelstilgjengelige hydrofile polymerer som kan anvendes i belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen, kan nevnes "Carboset 514" som er en dispersjon i ammoniakkalsk vann (30% tørrstoffer), "Carboset 514H" som er en dispersjon i ammoniakkalsk vann (40% tørrstoffer), eller "Carboset 514A" som er en oppløsning i isopropanol (70% tørrstoffer).

For å lette påføringen oppløses kopolymeren eller terpoly-meren fortrinnsvis i vann ved regulering av pH til 8 eller derover. Egnede materialer for å regulere pH omfatter natriumhydroxyd, ammoniumhydroxyd, kaliumhydroxyd eller organiske aminer, omfattende dimethylamin, diisopropylamin, morfolin, triethylamin, ethylendi-amin, 2-methylpiperazin, monoamylamin, dibutylamin, 2-amino-2-methyl-1,3-propandiol og lignende forbindelser. Av de ovennevnte er ammoniumhydroxyd og diisopropylamin foretrukne.

Kopolymerens eller terpolymerens molekylvekt før fornettingen kan variere mellom 5000 og 3000000. Molekylvekten er fortrinnsvis 10000-100000. Selv om det er vanskelig å bestemme produktets molekylvekt efter fornettingen, antas denne i alminnelighet å være opp til 1000000 eller derover.

Fornettingsmidler som er egnede for anvendelse i belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen, omfatter difunksjonelle materialer som reagerer med carboxylgruppene til de i belegningsmidlene anvendte hydrofile acrylpolymerer. Eksempler på fornettingsmidler som omdanner de hydrofile polymerer som anvendes i beleggingsmidlene ifølge oppfinnelsen, til i det vesentlige per-manente toppbeleggingsmidler er formaldehydkondensasjonsharpikser, epoxyforbindelser og flerverdige metallioner. Formaldehydharpikser omfatter de harpikser som er basert på melamin, som methylolmelaminene og melamin/formaldehyd-harpiksene med lavere molekylvekt og dessuten methylolerte fenoler og fenol/formaldehyd-harpikser med lavere molekylvekt. Epoxyforbindelser omfatter diglycidyl- og triglycidylethere og epoxyharpikser med lav molekylvekt. Typiske eksempler på flerverdige metallioner som kan anvendes i belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen, er sink, krom, aluminium, jern, kalsium og titan i form av salter, oxyder eller hydroxyder.

Blant de handelstilgjengelige formaldehydharpikser som kan anvendes som fornettingsmidler, kan nevnes melamin/formaldehyd-harpikser, som "Resimene RF 5306" og "Cymel 300". Melamin/ formaldehyd-harpikser og methylolerte melaminderivater er blant de fornettingsmidler som er foretrukne for anvendelse i belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen.

Handelstilgjengelige epoxyforbindelser som kan anvendes i belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen, omfatter "Epon 828" som består av diglycidyletheren erholdt fra epiklorhydrin og bisfenol A, "Epon 812" som består av triglycidyletheren av glycerol,

"Eponite 100" som er en i vann dispergerbar epoxyharpiks, og "DER 332". Foretrukne epoxyforbindelser er diglycidyl- og

triglycidyletherne, spesielt bisfenol-A-diglycidylether og glycerol-triglycidylether.

Selv om en rekke forskjellige metallioner kan anvendes for

å oppnå fornetting, er det foretrukne system et system hvori fornettingsmidlet utgjøres av sinkioner. En bekvem måte å fremstille materialer på under anvendelse av sinkioner som fornettingsmiddel, er å anvende en oppløsning av et sinkammoniumcarbonatkompleks som tilsettes til oppløsningen eller dispersjonen av polymer.

Den anvendte mengde fornettingsmiddel kan være 1-20 vekt%

(beregnet som tørrstoff) av den hydrofile acrylpolymer. Den anvendte mengde fornettingsmiddel er fortrinnsvis 1-5 vekt% av den hydrofile acrylharpiks.

Selv om beleggingsmidlene ifølge oppfinnelsen til slutt blir fornettet og hefter permanent til fartøys- eller den stasjonære marinkonstruksjon som påføres et toppbelegg, vil det forstås at belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen har en rimelig brukstid, forutsatt at de hydrofile acrylharpikser og fornettingsmidlet blandes på brukerstedet.

Et system som består av en carboxylert acrylterpolymer og

en glycidylether, har således en brukstid på ca. 6 døgn ved værelsetemperatur, slik at belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles flere dager før de anvendes. Belegningsmidler hvori melamin/formaldehyd-harpikser anvendes som fornettingsmiddel, har en tilsynelatende ubegrenset lagringstid. Imidlertid blandes den hydrofile acrylharpiks og fornettingsmidlet fortrinnsvis like før bruken slik at produktene får lav viskositet som letter på-føringen .

"Absorpsjonsmiddel for ultrafiolett lys" som anvendt heri

er ment å betegne et materiale som er forlikelia med den carboxylerte hydrofile acrylpolymer og fornettingsmidlet og som absorberer innfallende stråler innen området 2700-4000 Å. Blant materialer som er kjente som absorpsjonsmidler for ultrafiolett lys, kan nevnes cumarinethere, estere av p-aminobenzoesyre, som glyceryl-esteren, estere av substituerte p-aminobenzoesyrer og p-methoxy-kanelsyre, f.eks. 2-ethoxyethylesteren, benzofenonderivater,

f.eks. 2-hydroxy-4-methoxybsnzofenon, triazolylketoner, som 2-fenyl-4-(2',4'-dihydroxybenzoyl)-v-triazoler og de tilsvarende ethere og estere, hydrozoner erholdt fra aromatiske aldehyder,

2-fenylbenzoxazolderivater, bis-oxalsyrediamider, benzoylbenzofuran-derivater, formazanderivater og metallchelater av bi-cyclonoandion-estere, bis-a-cyano-3,Ø-difenylacrylsyrederivater, 2-aryl-4,5-arylo-1,2,3-triazoler, &-benzoyloxy-2-hydroxychalkoner og lignende forbindelser.

De foretrukne materialer for absorpsjon av ultrafiolett lys for anvendelse i belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen, er de materialer som absorberer stråler med en bølgelengde av 2700 -

3300 Å. Blant forbindelser som absorberer selektivt innen dette mer begrensede område, kan nevnes benzoylbenzofuraner (beskrevet i US patentskrift nr. 3448190) som hovedsakelig absorberer innen bølgelengdeområdet 2900-3200 Å, og forskjellige.cinnamatestere som absorberer innen bølgelengdeområdet 2700 -3300 Å. Spesielt foretrukne som absorpsjonsmiddel for ultrafiolett lys er 2-ethoxyethyl-p-methoxycinnamat som selges under varemerket "Giv-Tan F".

Den effektive mengde absorpsjonsmiddel for ultrafiolett lys er som nevnt 0,3-7,5 vekt% av oppløsningen eller dispersjonen. Det foretrukne område er imidlertid 0,5-5,0 vekt% av oppløsningen eller dispersjonen.

"Polyethylenimin eller hydrofilt polyethyleniminderivat"

som anvendt heri er ment å omfatte derivater av materialer som kan ha en varierende molekylvekt av 1000- 100000. Hydrofile polyethyleniminderivater som kommer inn under denne definisjon, omfatter hydroxyethylert polyethylenimin som er reaksjonsproduktet av polyethylenimin med ethylenoxyd, propoxylert polyethylenimin som er reaksjonsproduktet av polyethylenimin med propylenoxyd, polyethylenimin modifisert med epiklorhydrin og polyethylenimin modifisert med urinstoff. Det foretrekkes vanligvis et vektforhold av 1:1-1:0,1 mellom polyethylenimin og ethylenoxyd. For propylenoxyd er dette forhold 1:0,1-1:1,1, for epiklorhydrin ca. 1:1 og for urinstoff ca. 1:1. Det ethylenimin eller de hydrofile ethyleniminderivater som fortrinnsvis anvendes i beleggingsmidlene ifølge oppfinnelsen, har en molekylvekt av 1000-60000, helst 40000-60000.

Polyethylenimin kan kjøpes som et handelsprodukt, og det handelsprodukt som selges under betegnelsen "PEI 600" har en molekylvekt av 40000-60000. "PEI 600" og andre handelstilgjengelige polyethyleniminer kan forandres som angitt ovenfor for erholdelse

av hydrofile derivater.

Vektforholdet melvLom polyethylenimin eller hydrofile poly-etiylerriminderivater og carboxylerte hydrofile acrylpolymerer i beleggingsmidlene ifølge oppfinnelsen varieres fortrinnsvis fra 10:1 til 0,5:1.

Kombinasjonen av carboxylert hydrofil acrylpolymer og polyethylenimin eller hydrofilt polyethyleniminderivat utgjør 5-50 vekt% av oppløsningene eller dispersjonene ifølge oppfinnelsen, fortrinnsvis 5-30 vekt%.

Mengden av fornettingsmiddel kan variere fra 0,1 vekt% til

10 vekt% av den vandige oppløsning eller dispersjon, men er fortrinnsvis 0,1-2,5 vekt%.

Belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen kan eventuelt også inneholde ett eller flere av de ovenfor beskrevne antigromidler.

Belegg av belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen kan påføres ved hjelp av en hvilken som helst vanlig metode, som pådusjing, påpensling eller påføring med et utstrykerblad etc. Det fås en effektiv tørring i luft, men forhøyede temperaturer som ikke er tilstrekkelige til at polymerene vil smelte eller brenne, kan anvendes.

Selv om vann vanligvis vil utgjøre det foretrukne oppløsnings-middel på grunn av at det er rimelig, lett å håndtere og sikkert, kan også organiske oppløsningsmidler anvendes. De ovennevnte acrylkopolymerer er oppløselige f.eks. i t-butylalkohol, diaceton-alkohol, diethylenglycol, ethanol, isopropanol og methanol. Polyethylenimin og de ovennevnte hydrofile polyethyleniminderivater er foruten at de er oppløselige i vann, oppløselige i f.eks. de følgende organiske oppløsningsmidler: methanol, ethanol, propylen-glycol, glycerol, ethylenglycol og triethylenglycol.

De i vann dispergerbare eller oppløselige hydrofile acrylpolymerer som anvendes i belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen,

er lettere og sikrere å påføre enn kjente belegningsmidler, f.eks. de belegningsmidler som er basert på hydroxyalkylacrylater eller -methacrylater som påføres i et ikke-vandig oppløsningsmiddel-system. Spesielt er ethanol utstrakt anvendt som oppløsnings-middel for disse systemer, men dette oppløsningsmiddel er risikabelt slik at arbeiderne tvinges til å bære ansiktsmasker og gassmasker,

spesielt når været er varmt.

Antigromaling med "hard overflate" som anvendt heri er ment å betegne en hvilken som helst antigromaling som tørrer til en hard, skinnende overflate og som ikke er tilbøyelig til å kritte, gnis av eller absorbere vann. Dette innebærer at det forbelegnings-materiale som anvendes i forbindelse med toppbelegningsmidlene ifølge oppfinnelsen, ikke bør være hydrofilt eller svelle i vann. Skipsmålinger som tilfredsstiller disse betingelser og som er egnede som forbelegningsmaling, inneholder en filmdannende base hvorav typiske eksempler omfatter tørrende og halvtørrende oljer, f.eks. linolje, soyaolje, oiticicaolje, dehydratisert risinusolje og lignende oljer, rene og blandede estere av syrer erholdt fra toverdige og flerverdige alkoholer og syrer av tørrende eller halvtørrende oljer, f.eks. ethylenglycol, glycerol, pentaerythritol, mannitol eller propylenglycolestere av linolsyre, oljesyre, risinus-oljesyre eller lignende estere, harpikser modifisert med tørrende eller halvtørrende oljer, f.eks. modifiserte alkydharpikser fremstilt ved forestring av glycerol og fthalsyreanhydrid og tørrende eller halvtørrende oljefettsyrer, modifiserte fenolharpikser som harpikser erholdt ved omsetning av de forskjellige cresoler, formaldehyder og forskjellige tørrende eller halvtørrende oljer, gummiharpiks og harpikser basert på modifisert gummiharpiks som de som er erholdt ved forestring av naturharpiks, glycerol eller pentaerythritol og tørrende og/eller halvtørrende oljefettsyrer, latexemulsjoner, f.eks. butadien/styren-kopolymeremulsjoner og butadien/acrylnitril-kopolymeremulsjoner, vinylpolymerer, f.eks. vinylklorid/vinylacetat/vinylalkohol-kopolymerer, og lignende polymerer.

Typiske eksempler på handelstilgjengelige produkter som kan anvendes som forbelegningsmaterialer, er "Interlux", "Vinylast"

og "Vinyltex".

Antigromidler av "utlutingstypen" som er egnede for for-beleggingsmalingsbasen, er av de ovenfor angitte typer, dvs. to-verdig kvikksølvoxyd, organiske kobberforbindelser, organiske blyforbindelser og organiske tinnforbindelser, klorerte aromatiske hydrocarboner, nitrerte aromatiske hydrocarboner og lignende forbindelser. Materialer som ikke anbefales for bruk sammen med toppbelegningsmidlene ifølge oppfinnelsen, omfatter bløte blandinger av kobber og bronse som er tilbøyelige til å være avhengige av en avskalling, erosjqn eller avslamming av antigranidlet for å kunne frigjøre det aktive materiale, og kombinasjoner basert på tjære, som typiske creosotblandinger, som belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen ikke hefter til.

Det vil forstås at forbelegningsmaterialene som anvendes sammen med toppbelegningsmidlene ifølge oppfinnelsen, også vanligvis inneholder pigmenter, f.eks. titandioxyd, leire, carbon black, kalsiumcarbonat, diatomé"jord eller bentonitt etc., og dessuten innen teknikken vanlig anvendte flyktige oppløsningsmidler, f.eks. terpentin, xylen eller toluen etc. Tynnere, f.eks. white-spirit, mykningsmidler, f.eks. tricresylfosfat, og metalliske tørrestoffer, f.eks. mangan-, bly-, kobolt-, kalsium- og jernnafthenater, -oleater, -linoleater og -octoater, kan også være tilstede i disse blandinger.

Belegningsmidlet påføres fortrinnsvis på fartøyet når dette

er nytt eller når det tas i tørrdokk for rengjøring. I dette tilfelle påføres belegningsmidlet ifølge oppfinnelsen på en overflate som på forhånd er blitt fuktet med vann, og belegningsmidlet får tørke i luft.

Eksempel 1

Et toppbelegningsmiddel ble fremstilt ved å blande 54,2 vektdeler av en terpolymer (56 vektdeler methylmethacrylat, 30 vektdeler ethylmethacrylat og 14 vektdeler acrylsyre, molekylvekt 30000, 70 vekt%-ig oppløsning i isopropanol), 3,4 vektdeler vandig ammoniumhydroxydoppløsning (28 vekt%), 88,2 vektdeler polyethylenimin ("PEI 600", molekylvekt 40000-60000, 40 vekt%-ig opp-løsning i vann), 3,5 vekt% 2-ethoxyethyl-p-methoxycinnamat

("Giv-tan F") og 254,2 vektdeler avionisert vann. Straks før bruk ble glyceroltriglycidylester ("Epon 812") tilsatt i en mengde av 7,5 g pr. liter oppløsning.

Oppløsningen ble strøket på et treskrog til en 25,9 m båt i tørrdokk og som på forhånd var blitt belagt med en maling av vinyltypen som dannet en hård overflate og som inneholdt et anti-gro middel av utlutingstypen ("Vinylast") , fra vannlinjen og ned-

ad, og oppløsningen fikk tørke i luft.

Da fartøyet senere ble satt i drift, forbrukte det mindre brensel enn før behandlingen og avviste alle forskjellige former for undervannsbegroning over 2 år som fastslått ved undersøkelser.

Eksempel 2

Et toppbelegningsmiddel fremstilt som beskrevet i eksempel 1, men med den forandring at bisfenol-A-diglycidylether ("Epon 828")

ble anvendt, ble påført som beskrevet i eksempel 1. Det således behandlede fartøy hadde det forbedrede brenselsforbruk og av-visningen av undervannsbegroning som beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 3

En dispersjon ble fremstilt fra 40 vektdeler av en terpolymer (44 vektdeler butylacrylat, 40 vektdeler methylacrylat og 14 vektdeler acrylsyre, molekylvekt 16000^ 30%-ig oppløsning i ammoniakkalsk vann, pH 7,5), 2 deler sinkammoniumcarbonatkompleks (erholdt ved opp-løsning av 7,2.vektdeler ZnO og 12,7 vektdeler ammoniumcarbonat i 71,4 vektdeler vann for derefter å tilsette 8,7 vektdeler kon-sentrert ammoniumhydroxyd), 24 vektdeler 2-ethoxyethyl-p-methoxycinnamat, 90 vektdeler vandig ammoniakkoppløsning (3 vekt% ammoniakk), 200 vektdeler polyethylenimin (molekylvekt 30000-40000, 40 vekt%-ig oppløsning i vann) og 300 vektdeler avionisert vann.

De erholdte resultater var lignende dem som er beskrevet i eksemplene 1 og 2.

Eksempel 4

En oppløsning ble fremstilt fra 30 vektdeler av en kopolymer erholdt fra 90 vektdeler ethylacrylat og 10 vektdeler acrylsyre

(30 vekt%-ig oppløsning i vandig ammoniakk, pH 7,5), 10 vektdeler

av en ammoniumdikromatoppløsning (30 vekt%, 3 vekt% ammoniakk),

200 vektdeler polyethylenimin (molekylvekt 40000-60000, 40 vekt%-ig

oppløsning i vann), 3 50 vektdeler avionisert vann og 30 vektdeler 2-ethoxyethyl-p-methoxytcinnamat.

Oppløsningen ble sprøytet på et glassfiberskrog til et lyst-fartøy i tørrdokk og som på forhånd var blitt belagt under vannlinjen, og resultatene var lignende dem som ble erholdt ifølge eksemplene 1, 2 og 3.

Claims

1. Begroningshindrende toppbelegningsmiddel for påføring på

et på forhånd påført belegg av en antigromaling av utlutingstypen som danner en hard overflate, for beskyttelse av far-tøyer og stasjonære undervannskonstruksjoner og bestående av en vandig oppløsning eller dispersjon av polyethylenimin eller et hydrofilt polyethyleniminderivat og en fornettbar, carboxylert, hydrofil acrylpolymer, samt et tverrbindingsmiddel for acrylpolymeren valgt fra gruppen diglycidyl- og triglycidylethere og epoxyharpikser med lav molekylvekt, methylolerte melaminer og melamin/formaldehydharpikser med lav molekylvekt, methylolerte fenoler og fenol/formaldehydharpikser med lavere molekylvekt, og et flerverdig uorganisk salt, oxyd eller hydroxyd, idet den vandige oppløsning eller dispersjon eventuelt også inneholder et antigromiddel,karakterisert ved at toppbelegningsmidlet dessuten inneholder 0,3-7,5 vekt% av et absorpsjonsmiddel for ultrafiolett lys.

2. Belegningsmiddel ifølge krav 1,karakterisert ved at det inneholder 0,5-5 vekt% absorpsjonsmiddel for ultrafiolett lys.

3. Belegningsmiddel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at absorpsjonsmidlet absorberer ultrafiolett lys med en bølgelengde på 2700-3300 Å.

4. Belegningsmiddel ifølge krav 1-3,karakterisert ved at absorpsjonsmidlet for ultrafiolett lys er 2-ethoxyethyl-p-methoxycinnamat.