NO151173B - Trykkproevingsverktoey - Google Patents

Description

Anordning ved magnetisk opptegnings- og/eller gjengiverinnretning.

Den foreliggende oppfinnelse angår magnetiske opptegnings- og/eller gjengiverinnretninger som er bestemt til å brukes med et opptegningsmedium omfattende et ark som et lydspor kan opptegnes på, og som normalt er flatt og egnet til å vikles rundt et bevegelig bæreorgan når det onskes å foreta opptegning på eller avspilling fra arket.

Vanlige apparater for magnetisk opptegning og gjengivelse er innrettet til å benyttes med et magnetisk medium i form av et bånd. Båndene blir normalt oppbevart på en spole og avspilt på en maskin som er innrettet til å fore båndet forbi et magnetisk opptegnings- eller avspillingshode og vikle det på en annen spole. Etter at båndet er forsynt med opptegning eller avspilt, kan maskinen kjore det tilbake for å vikle det på den opp-rinnelige spole for senere avspilling.

Da spoler med bånd er forholdsvis brysomme å lagre sammenholdt med opptegningsplater, har der ikke vært utviklet mekanismer til kontinuerlig og automatisk spilling av det ene bånd etter det annet slik det er vanlig i forbindelse med grammo-fonplater. Ved vanlige båndopptagere og -gjengivere er det derfor nodvendig å skifte båndspoler manuelt etter spilling. Den samlede lengde av automatisk spilletid blir derfor bestemt ved den samlede tid for spilling av en enkelt spole med bånd.

Der har tidligere vært foreslått magnetiske opptegnings-og gjengiverapparater bestemt for anvendelse av et magnetisk opptegning smedium i form av et ark. årket kan anbringes på et bæreorgan i form av en trommel med endene overlappende eller med endene i avstand fra hverandre så der fremkommer en spalte, og trommelen kan rotere under samvirkning med et magnetisk opptegnings-avspillingshode for opptegning og gjengivelse av lyd. Til å fiksere stillingen av arket på bæreorganet blir dette ofte forsynt med tenner som griper inn i hull i arket i dettes forende. Apparater av denne art blir vanligvis bare brukt for opptegning og gjengivelse av diktert stoff og normalt ikke for opptegning og gjengivelse av musikk, da de ikke har tilfredsstillet de krav med hensyn til kvaliteten av lydgjengivelsen som stilles ved grammo-foner. F.eks. kan der i maskiner av denne art lett forekomme horlige klikk når opptegnings- eller gjengiverhodet krysser skjoten ved endene av magnetmediet, skjont et slikt horlig klikk ikke kunne tolereres i apparater som brukes til å gjengi musikk.

En mulig måte å gå frem på for å eliminere den vanlige overlapping av endene av arket eller av gapet mellom dem er å fremstille arket og trommelen eller bæreorganet det vikles på, med slike snevre toleranser at endene av arket, når dette legges på trommelen, vil mote hverandre noyaktig butt i butt uten overlapp

eller gap. Imidlertid blir den noyaktighet som i dette tilfelle kreves når det gjelder lengden av arkene og dimensjonene av trommelen eller lignende som det anbringes på, så kritisk at om-kostningene til en fremstilling med slike snevre toleranser ville

være prohibitive for en generell anvendelse av slike opptegnings-og gjengiversystemer.

Det er derfor en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å skaffe en anordning som gjor det mulig ved opptegnings-og gjengiverinnretninger av denne art å unngå de nevnte ulemper som knytter seg til forekomsten av overlapp eller spalte ved de motende ender av arket, og allikevel å bruke ark av en lengde som ikke behover å holdes innen snevre toleranser. Også i dette tilfelle bærer bæreorganene stillingsbestemmende organer i form av tenner eller lignende som rager gjennom motsvarende hull i arket, og likedan som ved overlappende ark har arket overskytende omkretslengde i forhold til hva som skal til foråt det skal kunne strekke seg helt rundt bære&rganet. Det karakteristiske ved den nye anordning består i at avstanden mellom de stillingsbestemmende tenner eller lignende er slik at den tilsvarer avstanden mellom hullene i forenden og hullene i den bakre ende av arket når arkendene holdes butt i butt, og at arket står i inngrep med drivende friksjonsrulle-par som trekker det forbi magnethodet slik at det område av arket som passerer magnethodet, holdes fritt for rynker.

Oppfinnelsen vil bli nærmere belyst i den folgende mer

detaljerte beskrivelse av en utforélsésform. som er vist på tegningen.

Fig. 1 viser et tverrsnitt av en utforelsesform av

apparatet, og

fig. 2 viser en form for magnetisk ark som kan benyttes i forbindelse med apparatet ifolge oppfinnelsen, idet det vil forstås at antallet av medbringerhull som er utformet i arket, av-henger av den spesiell^ form for apparat som dette skal brukes i.

I den viste utforelse omfatter arkbæreorganet et par hjul 96 som er fast montert i innbyrdes avstand på en dreibar aksel 98, og hvorav bare det ene ses på fig. 1. Hvert av hjulene 96 har to stillingsbestemmende medbringertenner på omkretsen.

Et magnetisk medium i form av et ark 30 tfig» 21 med to rader av medbringerhull Jl er viklet rundt hjulene 36 med de fire hull som ligger nærmest arkets ender, i inngrep med hver sin av tennene 100 og med sine ender hovedsakelig butt i butt som vist ved 30'* Et viktig trekk ved den foreliggende oppfinnelse er at bærehjultennene 100 benyttes til å holde endene av arket 30 butt i butt selv om lengden av arket normalt ikke vil være noyaktig lik omkretsen av hjulene. Den minste mulige lengde av arket JO må minst være lik omkretsen av hjulene hvis endene av arket skal komme butt i butt, men ved anvendelse av den foreliggende oppfinnelse kan arkets lengde være storre enn omkretsen av hjulene uten å kreve noen overlapping av endene av arket slik det er til-fellet ved hittil kjente opptegnings- og gjengiverapparater.

De medbringerhull 31 som er nærmest endene av arket, har en fastlagt avstand fra disse ender innenfor visse onskede toleranser. På lignende måte har de på hjulene SB utformede tenner 100 fast avstand fra hverandre innen visse toleranser. Slike toleranser kan avpasses slik at der uten nevneverdig vanskelighet kan fås et gap som ikke overstiger ca. 0,06 mm. På denne måte er det mulig å unngå overlapping ved endene av arket 30 og redusere gapet mellom dem praktisk talt til et minimum, slik at man unngår de uheldige horlige virkninger som hittil har oppstått, når de tilstøtende ender av et arkformet opptegningsmedium passerer et opptegnings- eller avspillingshode.

Når endene av magnetarket 30 legges butt i butt som be-skrevet ovenfor, blir det mulig å oppnå det onskede minimale gap uten at man gjor forsok på å fremstille arket i en lengde som er noyaktig lik omkretsen, altså den periferiske lengde, av bæredelen som arket vikles på. Tvertimot kan lengden av arket og omkretsen av bæredelen det anbringes på ha en hovedsakelig maksimal samlet toleranse i forhold til hverandre f.eks. av størrelses-ordenen ca. 0,l6 mm. En slik toleranse kan oppnås uten særlig vanskelighet, og som nevnt ovenfor kan også toleransene når det gjelder avstanden mellom hjultennene 100 og avstanden fra med-bringerhullene 31 i arket til endene av dette likeledes oppnås med forholdsvis liten vanskelighet. Således skaffer den foreliggende oppfinnelse en helt ut praktisk brukbar opptegnings- og gjengiverinnretning for anvendelse med et arkformet magnetisk medium, hvor hovedulempene ved tidligere kjente innretninger er unngått og det blir mulig å opptegne og gjengi musikk like så vel som diktert stoff og lignende.

Bredden av arket 30 må som vist på;fig. 1 selvsagt være omtrent lik avstanden mellom de to hjul 96.

Et magnetisk opptegnings- og avspillingshode er antydet ved 102, her på innsiden av arket. Hodet 102 beveges aksialt, altså parallelt med akselen 98, når hjulene 96 med det pålagte magnetiske ark JO roterer, så et skruelinjeformet opptegningsspor kan opptegnes på arket JO og avspilles fra det på tilsvarende måte. En stotterulle 104 er plasert på utsiden av arket rett overfor opptegnings- og avspillingshodet 102 for å stotte arket til anlegg mot hodet.

En friksjonsdrivrulle 106 og en stotterulle 108 er an-ordnet for å legge seg mot arket 30 for å bevirke rotasjon av dette med hjulene 96, så arket trekkes forbi hodet 102.

Hodet 102 kan beveges tvers over arket JO ved hjelp av en hvilken som helst egnet mekanisme. F.eks. kan et opptegnings-og avspillingshode være lagret på en skruespindel (ikke vist) som dreies for å bevege hodet. En slik spindel kan ha drift fra hoved-drivanordningen f.eks. via det frittlopende hjul eller kan være et kjedehjul eller lignende som er innrettet til å gripe inn i motsvarende (ikke viste) hull utformet i arket 30, så selve arket vil drive hodet. I den beskrevne utforelsesform forekommer en positiv drivforbindelse mellom hjulene 96 og arket 30, og dermed kan hodet drives fra hoved-drivmekanismen uten mangel i synkroniser-ing mellom arkets og hodets bevegelse. Mekanismer til å drive et opptegnings- og avspillingshode på hver av de nevnte måter er be-skrevet mer fullstendig i fremstillingen til patent nr. 110.863.

Da arket 30 må være langt nok til å strekke seg rundt hjulene 96 me£i endene butt i butt, vil det forstås at arket på grunn av toleransene for ark og hjul normalt vil være lenger enn omkretsen av hjulene. Da endene ikke overlapper, må man derfor påse å unngå en rynke i arket idet dette beveges forbi hodet 36 ved rotasjon av kjedehjulene. I det foreliggende tilfelle unngås dannelsen av en rynke ved hjelp av friksjonsdrivrullen 106, som

trekker arket forbi hodet. Derfor behoves det i dette tilfelle ikke å anordne rader av tenner rundt hele omkretsen av bærehjulene, og man klarer seg med bare to tenner på hvert hjul for å holde endene av arket hovedsakelig butt i butt som vist ved 30'.

En ytre tilbakeholdende vegg 110 og en lignende indre vegg 112 tjener til å fore arket 30 og holde det i riktig stilling på bærehjulene. Hensiktsmessig kan det ytre tilbakeholdende organ 110 være til å beveges aksialt inn over arket etter at dette er anbragt på bærehjulene, eller det kan være stasjonært og ha åpninger (ikke vist) for å tillate innsetning og fjernelse av ark.

Det vil forstås at apparatet ifolge oppfinnelsen er basert på den hovedtanke å benytte et magnetisk ark som vikles rundt en bevegelig arkbæredel og holdes på denne ved hjelp av stillingsbestemmende tapper, tenner eller lignende på en slik måte at endene av arket blir liggende hovedsakelig butt i butt.

I ethvert tilfelle er det meningen at arket normalt skal være

litt lenger enn den omkretslengde hos bæreorganet som det vikles rundt, for å sikre at endene av arket kan plaseres butt i butt og arket allikevel ikke behover å lages i helt noyaktig lengde, da der er sorget for anordninger til å ta opp den overskytende lengde slik at man unngår dannelsen av en rynke idet arket fores forbi et opptegnings- eller avspillingshode.

Anordningen til å fiksere endene av arket på det bevegelige organ har her vært omtalt som Stillingsbestemmende tenner" eller "kjedehjultenner", men det vil forstås at disse betegnelser i den foreliggende fremstilling med patent-krav.._• er ment å inn-befatte tapper og pinnelignende fremspringende organer som er utformet på det bevegelige bæreorgan i bestemte faste stillinger og rager ut fra det og inn i motsvarende åpninger utformet i arket, for å sikre endene av dette i stilling butt i butt.

Skjont opptegnings- og avspillingshodet er vist lagret for å få anlegg mot innsiden av arket, vil det også kunne plaseres på innsiden av arkets bevegelsesbane og få anlegg mot arkets innside.

Skjont bæreorganet for arket er vist i form av to hjul 96 festet på en aksel, vil det forstås at det er mulig å gi an-visning på andre former for apparatur innenfor rammen av oppfinnelsen for utforelse av den foreliggende oppfinnelses lære om å plasere endene av et magnetisk ark butt i butt ved anvendelse av tenner, tapper eller lignende utformet på et bevegelig organ som er innrettet til å fore arket forbi et opptegnings- eller avspillingshode. F.eks. kan man isteden benytte en sylindrisk trommel med tenner eller også to endelose remmer som bærer tenner og loper over hjul parvis anbragt på parallelle aksler. Videre kan der anordnes forskjellige slags tilbakeholdende organer både utenfor og innenfor arket for å bidra til å holde arket skikkelig på plass på tennene, og der kan naturligvis anordnes diverse åpninger i holdeorganene for å tillate drivruller, stbtteruller og et opptegnings- eller avspillingshode å få den fornodne kontakt med arket. Det er også mulig å forsyne bæreorganet med flere tenner enn de fire som samvirker med hullene nærmest endene,

for inngrep med andre av hullene 31 i arket.

Claims (3)

1. Anordning ved magnetisk opptegnings- og/eller gjengiverinnretning innrettet til å benyttes med et opptegningsmedium i form av et ark av magnetisk materiale som beveges i sluttet bane, og forsynt med et magnethode som beveges tvers over arket for opptegning og/eller avspilling, og med et arkbæreorgan som arket vikles omkring, og som beveger seg sammen med arket, som har overskytende omkretslengde i forhold til bæreorganet, og hvor dette bærer stillingsbestemmende organer i form av tenner eller lignende som rager gjennom motsvarende hull i arket, karakterisert ved at avstanden mellom de stillingsbestemmende tenner eller lignende er slik at den tilsvarer avstanden mellom hullene i forenden og hullene i den bakre ende av arket når arkendene holdes butt i butt, og at arket står i inngrep med drivende f rik sjon snill e-par som trekker det forbi magnethodet slik at det område av arket som passerer magnethodet, holdes fritt for rynker.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at arkbæreorganet utgjores av et par med tenner forsynte hjul anbragt på en felles aksel.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at arkbærerorganet står i tanninngrep med arket bare i nærheten av dettes ender.