NO150935B - Fremgangsmaate og apparatur for detektering av fluorescens under vanlige lysbetingelser - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår detektering av fluorescens-materiale under vanlige lysbetingelser. Mere spesielt angår den detektering av fluorescente mineraler i dagslys.

Bruken av fluorescens ved detektering og identifikasjon av mineraler er velkjent. Mange wolframater og molybdater f.eks. slik som scheelitt (CaW04), povelitt (CaMo04) og disses faste oppløsninger er sterkt fluorescerende. Eksi-tering av scheelitt krever ultrafiolett bestråling med kort bølgelengde, mens povelitt eksiteres ved noe lengre bølge-lengde. Prospektering av slike mineraler i dag medfører vanligvis bruk av en lavtrykks kvikksølvutladningslampe.

Bærbare kvikksølvlamper er kommersielt tilgjengelige for mineralprospektering og blir vanligvis benyttet for å påvise scheelitt i dagforekomster. Mens slike lamper er brukbare til nattestid er det ikke mulig å påvise fluorescente mineraler når bakgrunnsbelysningen er betydelig. Selv lyst måneskinn kan forhindre effektiv bruk. Den ytterligere mangel er at lampen må holdes nær stenen for å oppnå tilstrekkelig bestråling.

De praktiske vanskeligheter ved nattprospektering er mang-foldige. Det er selvfølgelig farlig, spesielt i de mere fjellrike områder, på grunn av den konstante risiko for å gli og å falle så vel som behovet for å være oppmerksom på giftige reptiler og insekter. En annen hovedvanskelig-

het er orienteringsproblemet, dvs. behovet for å være i stand til å erkjenne og å identifisere i dagslys de lovende områder som finnes om natten.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en måte for visuelt å detektere fluorescente materialer under dagslysbetingelser. Ytterligere en gjenstand er å tilveiebringe slik detektering i større avstand fra det fluorescente materiale enn det som til nå er gjennom-førlig.

Det er nå oppdaget at gjenstanden for oppfinnelsen kan oppnås ved å pulse en kilde for fluorescensstimulerende bestråling under synkron portføring av transmisjonen av bestrålingen som betraktes av øyet. Scenen betraktes under eller kort etter pulsen av stimulerende bestråling i løpet av hvilket tidsrom fluorescensen dannes av materialet som skal detekteres, slik som et mineral tilstede i en malm-prøve. Bakgrunnsbestrålingen slik som fra reflektert sol-lys, moduleres ikke synkront og bakgrunnsbestrålingen redu-seres effektivt ved svekking eller stopping av transmisjonen til øyet for meget av tiden når materialet ikke bestråles av den pulsede kilde for stimulerende bestråling.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for detektering av nærværet av et fluorescerende materiale, som omfatter å observere materiale gjennom en portapertur som åpnes i perioder av bestemt varighet med på forhånd bestemte intervaller under samtidig eksponering av materialet til periodiske pulser av stimulerende lys med en bølgelengde egnet til å forårsake fluorescens i materialet idet avfyringen av de stimulerende lyspulser synkroniseres med åpningen av portaperturen, hvorved aperturen er åpen i det minste en del av perioden under hvilken fluorescens dannes av de stimulerende lyspulser, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at varigheten av en individuell åpning av portaperturen justeres for å gi en ønsket grad av svekking av omgivelseslyset som foreligger, idet de stimulerende lyspulser avfyres med en frekvens som er lavere enn øyets flimmerfusjonsfrekvens og portaperturen åpnes med en frekvens som er et multippel av avfyringsfrekvensen og ligger over flimmerfusjonsfrekvensen, hvorved øyet oppfatter et pulserende lys fra det fluorescerende materialet i kontrast til et stadig og svekket lys fra omgivelsene, slik at detektering også kan foregå under dagslysbetingelser.

Oppfinnelsen angår også en innretning for gjennomføring

av den ovenfor angitte fremgangsmåte, der innretningen omfatter en pulset kilde for stimulerende lys med bølge-lengde egnet til å forårsake fluorescens i materialet,

i stand til pulsing med på forhånd bestemt frekvens, en vanligvis lukket portapertur i stand til åpning i tidsrom av bestemt varighet med på forhånd bestemte intervaller og kontrollinnretninger i stand til synkronisering av avfyringen av de stimulerende lyspulser med åpningen av aperturen, og oppfinnelsen karakteriseres ved en innretning til justering av varigheten av den individuelle åpning av portaperturen, samt en innretning til innstilling av forholdet mellom åpningsfrekvensen og avfyringsfrekvensen.

En apparatur ifølge oppfinnelsen består som angitt av tre hovedelementer. Det første er en kilde for ultrafiolett stråling som kan pulses for å gi korte perioder av intens bestråling med lav gjentagelseshastighet og å rette denne bestråling i en smal stråle mot målet. Egnede kilder er lasere og lynlys. Det andre element er en apertur eller en lukker som kan stilles "åpen" for å transmittere synlige optiske stråler med god nøyaktighet og stilles "lukket" for å blokkere eller svekke disse stråler. Det kan være en mekanisk lukker eller fortrinnsvis en elektro-optisk modulator. Det siste element inkluderer en elektrisk kraftkilde og nett og logiske kretser for å regulere og synkronisere driften av kilden og aperturen.

Ved kombinasjonen av en bærbar kilde med intenst pulset

lys, portaperturer i en ansiktsmaske eller briller som kan bæres i lengre tidsrom, bærbar kraftkilde og bærbare kontrollenheter for å synkronisere aperturen og det pulsede lys, oppnås det en innretning som for første gang gjør det praktisk mulig å prospektere i dagslys etter fluorescente mineraler. Den samme synergistiske kombinasjon, med eller uten portføringstrekket, muliggjør visuell detektering av forskjellige andre fluorescente materialer under vanlige lysbetingelser.

Innenfor rammen av oppfinnelsen ligger det også å benytte en fotografisk film i sted for det menneskelige øye samt et kamera eller en annen egnet mekanisk innretning for å feste billede av fluorescerende materiale på filmen.

Signalelementet ifølge oppfinnelsen er en kilde for fluorescensstimulerende stråler. Denne kan være en hvilken som helst kilde som kan aktiveres for å gi pulser av bestråling med tilstrekkelig styrke .til å oppnå øyeblikkelig eksitert fluorescerende stråling som er like sterk eller sterkere enn bakgrunnsstrålingen. Der portføringen er ønskelig, er det viktig at kraftkravene for strålingskilden ikke overskrider evnen for en bærbar kraftkilde.

For å oppnå et høyt belysningsnivå bør den stimulerende bestråling avgis i korte pulser i en optisk stråle med lav divergens.

Laserkilder er spesielt egnet med henblikk med kravene ifølge oppfinnelsen. Flere forskjellige typer ultrafiolette lasere kan benyttes. Eksimerlasere slik som ArF og KrF danner koherent ultrafiolett stråling direkte og KrF-lase-ren er spesielt egnet ifølge oppfinnelsen. I en annen utførelsesform kan en gasslaser slik som Ar/Kr frekvens-dobles i en ikke lineær harmonisk genererende krystall. Faste infrarøde lasere slik som Ndrglass og Nd:YAG kan frekvenskvadrupleres for å oppnå ultrafiolette stråler. Slike lasertyper er kommersielt tilgjengelige og kan alle benyttes til å gi submikrosekundpulser med intens energi i stråler med lav stråledivergens.

Lynlys er også egnet til bruk ifølge oppfinnelsen, spesielt når avstanden ikke er stor og den smale stråledivergens ikke er kritisk. Xenonfylte lynlys er funnet å være spesielt egnet ifølge oppfinnelsen. Det skal bemerkes at Xenonfylte lamper kan gi lys både i ultrafiolett og synlige områder i spekteret.

Strålingskilden uansett om den er laser, lynlys eller annen bør fortrinnsvis avgi energien i meget korte pulser slik at det øyeblikkelige stimuleringsnivå er meget høyt og den tilsvarende fluorescente emisjon vil ha en intensitet som øyeblikkelig i det vesentlige overskrider reflektert bakgrunnsstråling.

Aperturen som svekker bakgrunnsstrålingen kan være en hvilken som helst innretning som kan stilles "åpen", dvs. betjenes for å åpne aperturen, i perioder på 10 millisekunder eller mindre med en repetisjonshastighet eller frekvens på 10 hertz eller mer. således er en mekanisk lukker av den type som benyttes i høyhastighetskameraer egnet. En foretrukket lukkertype for oppfinnelsen er kombinasjonen av to polariserte plater av motsatt orientering på hver side av et elektrisk dobbeltbrytende glass-, krystall-eller keramisk materiale for å danne et "vindu" som kan anbringes i en betraktningsåpning eller apertur, eller som kan innpasses i en ansiktsmaske eller briller for bær-barhet. Et slikt vindu transmitterer normalt det vanlig, synlige spektrum, men kan eventuelt ha et filter for å blokkere konkurrerende bølgelengder og således gjøre fluorescensen lettere observerbar. Glass-, krystall- eller det keramiske materiale i vinduet kan i seg selv være opakt overfor ultrafiolett lys, eller hvis det ikke er det, kan det benyttes et spesielt ultrafiolett filter i forbindelse med det for å beskytte seerens øyne.

I et slikt vindu tjener paret av motsatt orienterte eller "kryssede" polariserte ark på motsatte sider av det elektrisk dobbeltbrytende materiale til å redusere den synlige transmisjon til en minimal mengde når materialet er i vanlig eller "av" tilstand uten pålagt spenning. Når en egnet spenningspuls legges på det elektrisk dobbeltbrytende materiale, blir dobbeltbrytningen indusert og får materialet til å virke som en bølgeretarderingsplate. Ved dette dreier den effektivt polariseringsplanet for lyset som har gått gjennom det første polariserte ark for å tillate at lyset går gjennom det andre eller vanligvis "kryssede"

polariserte ark.

I denne "åpne" tilstand transmitterer vinduet opptil 50% av innfalne synlig stråling. Transparente keramiske materialer slik som blylantamzirconattitanat (PLZT) viser sterk elektro-optisk kopling når en spenning legges på. Kombinert med polariserende plater som er "krysset" gir

de en hurtigvirkende optisk transmisjonsmodulator som har vist seg spesielt effektiv ifølge oppfinnelsen.

Vinduet holdes i "lukket" stilling med meget lite visuell-transmisjon bortsett fra et kort tidsintervall t^ i løpet av hvilket transmisjonen i vinduet settes "åpen". Denne prosess gjentas med en periode t2 . Pulsrepetisjonsfrekven-sen f2 for "åpen" tilstand, f2 = l/t2, velges fortrinnsvis til 3 0 hertz eller derover for å forhindre at betrakterens øye detekterer flimring i omgivelsesillumineringen eller vanlig betraktningslys. Den relative tidsmengde vinduet er "åpent", kalt "tjenestesyklus", er d = ^ 2.^ 2' Intensi-teten for bakgrunnsstrålingen eller omgivelseslyset som sees av betrakteren er lik den ikke-svekkede intensitet multiplisert med den gjennomsnittlige transmisjon som er omtrent transmisjonen i "åpen" tilstand multiplisert med tjenestesyklusen. således sees det at den forekommende bakgrunnsintensitet eller gjennomsnittlige lyshet for det betraktede bilde, i sterk grad kan svekkes ved å benytte et "elektro-optisk" vindu ved å justere tidsintervallene for en kort tjenestesyklus.

Avfyringen eller pulsingen av strålingskilden må åpenbart koordineres og synkroniseres med åpningen av lukkeren i aperturen eller betraktningsporten. Ved vanlig drift vil lukkeren være åpnet et tilstrekkelig antall ganger pr. sekund til å være over den såkalte "flimmerfusjonsfrekvensen" og således gi betrakteren et relativt vanlig visuelt inntrykk av bakgrunnsstrålingssignalet eller belysningen, bortsett fra selvfølgelig at bestrålingen eller belysningen er vesentlig redusert i intensitet. Stimuleringslyskilden for fluorescensen vil vanligvis avfyres mindre hyppig enn porten åpnes, idet avfyringen skjer ved en frekvens som er en integral brøkdel av frekvensen av lukkeråpningen.

De fluorescerende pulser kan således eksiteres til å inntre med en repetisjonsgrad som er under flimmerfusjonsfrekvensen for å øke synligheten av det fluorescerende materiale.

Det er velkjent at lynlys eller pulserende lys lettere oppfattes enn s.tabilt lys i en bakgrunn av stabil stråling. Videre kan den tilsynelatende lyshet for en slik pulserende kilde være større enn den for en stabil kilde med den samme maksimale intensitet.

I de fleste tilfeller vil det stimulerende lys kun avfyres

når lukkeren er åpen. I de heller lite hyppige tilfeller der fluoresceringsnedbrytningstiden er relativt lang kan den stimulerte lyskilde fordelaktig pulses umiddelbart før lukkeren åpnes.

I en typisk anvendelse av oppfinnelsen vil vinduet eller lukkeren i aperturen eller betraktningsåpningen åpnes 48 ganger pr. sekund, mens det stimulerende lys vil pulses hver åttende åpning av lukkeren med en repetisjonshastighet på seks pulser pr. sekund. Mens repetisjonsgraden for avfyring av lyset kan være så høy som frekvensen for lukkeråpningen, er den vanligvis mindre og en integralbrøkdel av lukkerfrekvensen for å sikre at pulsingen av lyset opptrer kun når lukkeren eller vinduet er åpent. Forholdet mellom frekvensen i hertz for åpningen av lukkeren eller portaperturen og pulsfrekvensen i hertz for det stimulerende lys er fra ca. 30:1 til ca. 3:1. Frekvensen for åpning av vinduet eller lukkeren eller en annen portapertur er fra ca. 30

hertz til ca. 100 hertz. Frekvensen for pulsene av det stimulerende lys er mellom ca. 3 hertz og ca. 100 hertz.

De virkelige midler for koordinering og synkronisering

av åpningen av portaperturen eller lukkeren med pulsing av det stimulerende lys vil selvfølgelig avhenge av typen lukker og type kilde for det stimulerende lys. Generelt

foretrekkes elektroniske kontroller på grunn av deres hastighet og pålitelighet. Slike kontroller justeres lett til varierende betingelser og kan lett gjøres bærbare. En egnet kontrollenhet omfatter en oscillator eller en funksjonelt tilsvarende elektronisk innretning som når den mates fra en egnet kraftkilde gir hurtige primærspenningspulser med en justerbar på forhånd bestemt repetisjonsfrekvens. Disse primærspenningspulsene benyttes for å synkronisere driften av portaperturen eller lukkeren med driften av det stimulerende lys.

I en typisk utførelsesform av oppfinnelsen blir primærspennings-pulsen modifisert ved elektroniske kretser for å gi apertur-sekundærspenningspulser med samme repetisjonsfrekvens,

men med en pulsbredde justerbar fra et minimum på mindre enn 100 mikrosekunder til et maksimum tilsvarende den inverse verdi av repetisjonsfrekvensen for primærpulsene. Disse sekundærspenningspulser blir etter forsterkning benyttet til å drive portaperturen fra vanlig "lukket" tilstand til "åpen" tilstand idet varigheten av den sistnevnte bestemmes av pulsbredden.

Primærspenningspulsene rettes også til kretsene som tjener

til å dele primærpulsrepetisjonsfrekvensen med integrale mengder for å gi tertiære spenningspulser til det stimulerende lys med en repetisjonsfrekvens som er et integralt submultiplum av repetisjonsfrekvensen av primærpulsene. Tertiærspenningspulsene modifiseres i ytterligere kretser

for å gi subtertiære spenningspulser som har en justerbar pulsbredde varierbar fra mindre enn 10 mikrosekunder til over 100 mikrosekunder. De ledende kanter av sekundær.-spenningspulsene og av de subtertiære lysspenningspulser er synkrone med de ledende kanter av primærspenningspulsene. Bakkantene av de subtertiære spenningspulser for det stimulerende lys detekteres ved ytterligere elektroniske kretser idet en slik detektering kan benyttes til å fyre av utladnings-kraften for den stimulerende lyskilde.

På denne måte kan opptredenen av det stimulerende lynlys forsinkes i et tidsintervall tilsvarende bredden av den subtertiære spenningspuls. Dette sikrer at portaperturen eller lukkeren vil ha nådd fullt åpen tilstand når den stimulerende lyspuls opptrer. I en annen utførelsesform av oppfinnelsen kan åpningen i portaperturen forsinkes ved elektroniske kretser for å se et forsinket fluorescent signal etter at den stimulerende puls har opptrådd.

En hovedanvendelse for oppfinnelsen er når det gjelder

å finne fluorescerende mineraler. Aperturen har vært benyttet med spesiell suksess under oppdagelse av scheelitt, en wolframmalm. En detektorenhet utviklet for dette formål omfattet en bærbar kraftkilde, en bærbar xenonfylt lynlyslampe i fatning med håndtak, elektro-optiske briller med et PLZT-keramisk vindu og en bærbar elektronisk boks med justerbare kontrollelementer. Kraftkilden som ble benyttet var et 12 volts og 5 ampere-timers, oppladbart bly-blydioksyd-batteri av kommersielt tilgjengelig type under betegnelsen model CF 12V5PP.

Den xenonfylte lampe var en kortbuet pulset xenonlynlyslampe med ultrahøy radians i en bærbar kasse av kommersielt tilgjengelig type under betegnelsen "1190". Brillene var myke plast-briller beregnet for sveisere som i stedet for glass hadde plater av motorola nr. 9565 PLZT-materiale med ark av HN32 polarizer på hver side av PLZT. Brillene var kommersielt tilgjengelige. Kontrollenheten ble satt sammen i en liten bærbar kasse og besto av en oscillator, forskjellige kretskort, et regulatorkort og et utgangskort. Dette ga de ovenfor angitte funksjoner med henblikk på å koordinere og å synkronisere driften av lynlyslamper og brillene på den beskrevne måte.

Kraftenheten ble forbundet med en elektrisk kabel til kontrollenheten og begge ble båret i en ryggsekk. En separat kabel forbandt kraftkilden med lampen som befant seg i et hus lik det som benyttes for håndlamper. En kabel fra kontrollenheten til lampen overførte signaler for å styre frigivelse av kraft fra kraftkilden for å gi pulset utstråling fra lampen. En koaksialkabel fra kontrollenheten til brillen førte høyspenningssignaler for å mate kraftpulser til PLZT-platen og således åpne aperturen dannet av PLZT-platen og de vanligvis kryssede polariserende ark på hver side av denne.

Et siste element i denne detektorenhet var en kontrollmodul, forbundet med kabel til kontrollenheten i ryggsekken, og liten nok til å kunne anbringes nær håndtaket for lampe-enheten for drift av denne. Denne kontrollmodul inneholdt en fem-posisjonsbryter og en kontrollknott av hvilke begge kunne betjenes med tommelen på den hånd som holdt lampe-enheten på hvilken kontrollmodulen var montert. Bryteren kontrollerte strømmen til brillene så vel som pulsingen av lampen og kunne slåes helt "åpen" i en ekstremstilling og helt "lukket" i den andre. Med bryteren i helt "åpen" stilling var den elektro-optiske lukker i brillene helt åpen på grunn av en konstant energetisering av PLZT-platen.

I de tre mellomliggende posisjoner ble brillene pulset

med 50 hertz og lampen ble pulset med henholdsvis 50 hertz, 50/8 hertz og 50/16 hertz. I "lukket" stilling var brillene ikke satt under energi og lampen ble ikke pulset.

Ved å dreie kontrollknotten på kontrollmodulen varierte

man varigheten av pulsen og således de individuelle åpninger av brillene og varierte således også den grad med hvilken bakgrunnsstrålingen eller belysningen ble svekket. Ved å bruk detektorenheten med ryggsekken kunne lampehuset med kontrollmodulen påmontert holdes og drives med en hånd mens den andre hånd var fri for å lette klatring, undersøkelse av malmprøver osv. Ved bruk av denne prototypedetektorenhet kunne fluorescens fra prøver av scheelitt wolfram lett finnes i fullt dagslys i en avstand på 1 til 1/3 meter.

Mens oppfinnelsen er beskrevet med spesiell henvisning

til påvisning av fluorescens i mineraler slik som scheelitt skal det være klart at oppfinnelsen kan benyttes til å detektere fluorescens fra enhver kilde. Fluorescerende mineraler i tillegg til scheelitt som kan detekteres og således utvinnes omfatter slike mineralske malmer som autunitt, baritt, kalsitt, kalomel, serusitt, fluoritt, gips, povelitt, sfaleritt, werneritt, wertzitt, willemitt og lignende.

Mange edle og halvedle smykkestener slik som agat, kalcedon, corun, diamant, opal, safir, spinell, rubin, topas, turmalin og zircon kan være fluorescente og således oppdages. Petroleum er vanligvis fluorescerende og kan påvises på samme måte som en stor rekke produkter avledet fra petroleum. Fluorescerende malinger og farvestoffer slik som de som benyttes for å finne feil og sprekker i kommersielle støper og lignende kan lett detekteres. Et annet viktig felt for potensiell bruk er i detektering av nærværet av visse organiske kjemi-kalier som fluorescerer under egnet stimulering. Disse inkluderer antracen, naftacen, fenantren, pyren, fluoren, krysen, perylen, coronen, pentacen, akromycin, p-aminosalicyl-syre, amytal, antranilsyre, aureomycin, benzantren, cinkonidin, cinkonin, dibenzopyren, folsyre, harmin, 3-hydroksyantranilsyre, 5-hydroksyantranilsyre, p-hydroksykanelsyre, coumarinsyre, o-hydroksybifenyl, p-hydroksybifenyl, kynurenin, LDS, menadion, metylfluoren, 1-hydroksynaftalen, 2-hydroksynaftalen, pento-barbital, fenobarbital, plasmokin, atabrin, kinin, riboflavin, salicylsyre, terramycin, tiofenobarbital, vitamin A, xantin og xanturensyre. Det vil være åpenbart at noen av de ovenfor angitte er karcinogen og andre er medikamenter, noe som gjør deres lette påvisning spesielt viktig i mange tilfeller. Mange planter og planteprodukter er fluorescerende slik

som forskjellige sopper. sågar visse dyr slik som skorpioner kan vise brilliant fluorescens. Alle disse kan detekteres med den beskrevne apparatur.

Mens oppfinnelsen er beskrevet med henblikk på visuell detektering kan et fotografisk kamera eller en annen billed-detekterende innretning benyttes i stedet for det menneskelige øye når det er ønskelig å holde fast billedet av det fluorescerende materiale. Portaperturen eller lukkeren i kameraet stilles åpen for en eller flere på forhånd bestemte intervaller under hvilket pulsene av stimulerende lys synkroniseres. Ved å kontrollere antallet intervaller og pulser kan eksponeringen av fastholdelsesmediet til den fluorescerende stråling justeres, mens den relative eksponering av mediet til bakgrunnsbestrålingen svekkes. Med egnet valgt film kan et kamera eller lignende også benyttes for å holde fast fluorescenser som ikke er synlige for det menneskelige øye.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for detektering av nærværet av et fluorescerende materiale, som omfatter å observere materiale gjennom en portapertur som åpnes i perioder av bestemt varighet med på forhånd bestemte intervaller under samtidig eksponering av materialet til periodiske pulser av stimulerende lys med en bølgelengde egnet til å forårsake fluorescens i materialet idet avfyringen av de stimulerende lyspulser synkroniseres med åpningen av portaperturen, hvorved aperturen er åpen i det minste en del av perioden under hvilken fluorescens dannes av de stimulerende lyspulser, karakterisert ved at varigheten av en individuell åpning av portaperturen justeres for å gi en ønsket grad av svekking av omgivelseslyset som foreligger, idet de stimulerende lyspulser avfyres med en frekvens som er lavere enn øyets flimmerfusjonsfrekvens og portaperturen åpnes med en frekvens som er et multippel av avfyringsfrekvensen og ligger over flimmerfusjonsfrekvensen, hvorved øyet oppfatter et pulserende lys fra det fluorescerende materialet i kontrast til et stadig og svekket lys fra omgivelsene, slik at detektering også kan foregå under dagslysbetingelser.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det benyttes en portapertur som når den er åpen i det vesentlige er transmissiv for fluorescensen men i det vesentlige opak overfor det stimulerende lys.

3. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 og 2, karakterisert ved at detekteringen skjer visuelt.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, for fotografisk detektering og fastholding under dagslysbetingelser av nærværet av fluorescerende materiale, karakterisert ved at den omfatter optisk å projisere strålingen av materialet på en fotografisk billedopptagende innretning gjennom portaperturen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det benyttes en portapertur som når den er åpen i det vesentlige er transmissiv for fluorescensen, men i det vesentlige opak overfor det stimulerende lys.

6. Apparatur for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1 for detektering av nærværet av fluorescerende materiale, som omfatter en pulset kilde for stimulerende lys med bølgelengde egnet til å forårsake fluorescens i materialet, i stand til pulsing med på forhånd bestemt frekvens, en vanligvis lukket portapertur i stand til åpning i tidsrom av bestemt varighet med på forhånd bestemte intervaller og kontrollinnretninger i stand til synkronisering av avfyringen av de stimulerende lyspulser med åpningen av aperturen, karakterisert ved en innretning til justering av varigheten av den individuelle åpning av portaperturen, samt en innretning til innstilling av forholdet mellom åpningsfrekvensen og avfyringsfrekvensen.

7. Apparatur ifølge krav 6, karakterisert ved at den pulsede kilde for stimulerende lys er en laser.

8. Apparatur ifølge krav 6, karakterisert ved at den pulsede kilde for stimulerende lys en lynlyslampe.

9. Apparatur ifølge krav 6, karakterisert ved at den pulsede kilde for stimulerende lys er en xenonfylt lynlyslampe.

10. Apparatur ifølge krav 6, karakterisert ved at betraktningsportaperturen anvender et elektro-optisk materiale.

11. Apparatur ifølge krav 10, karakter i-sert ved at det elektro-optiske materiale er blylantan-zirconattitanat.

12. Apparatur ifølge kravene 7-11, karakterisert ved at den er beregnet for visuell detektering .

13. Apparatur ifølge krav 16 for fotografisk detektering under dagslysbetingelser av nærværet av et fluorescerende materiale, karakterisert ved at den omfatter et optisk system for projisering av strålingen fra materialet på en fotografisk bildeopptagende innretning gjennom portaperturen.