NO150757B - Fremgangsmaate for fremstilling av 1,2,3,4-tetrahydro-9,10-antracendiol - Google Patents

Description

Lystak.

Foreliggende oppfinnelse angår et rom-belysningsanlegg i form av et såkalt «lys-

tak» bestående av flere lysrør med tilhør-

ende reflektorer anbragt over en blendingsbeskyttelse som i det minste tilnærmet ut-

fyller det vannrette romtverrsnitt og som utelukkende består av loddrette, lysugjennomtrengelige flater som krysser hverandre og hvor lysene bare kan sees gjennom mellomrommene mellom flatene under en synsvinkel på mer enn 58°, regnet fra horisontalen.

De hittil kjente utførelser av slike lys-

tak tilfredsstiller ikke alle de fordringer som fra et lysteknisk standpunkt må stil-

les til dem, nemlig blendingsfrihet og høy økonomi ved at lystap unngås.

Eksempelvis er det blitt foreslått å ut-

føre de flater som danner blendingsbeskyt-

telsen gjennomsiktige. Dette gir ikke noen blendingsfrihet, da lystettheten for de lysreflekterende flater som ligger i synsfeltet er for stor.

Ved kjente lystak som er fremstilt un-

der anvendelse av en blendingsbeskyttelse i ristform, ligger lysrørene like på over-

siden av blendingsbeskyttelsesgitteret. Her treffer en meget stor del av lysstrømmen de loddrette ristflater under store vinkler, 60—90°, hvorved også de reflekterende fla-

ter som ligger i synsfeltet, reflekterer lampelyset så sterkt at det ikke oppnås noen blendingsfrihet. Dessuten er antallet av lamper fast bestemt ved hjelp av risten og kan ikke varieres etter ønske.

I andre systemer er riståpningen så

liten at det dannes ikke ønskelige skygge-

virkninger og dermed høye lystap og en dårlig virkningsgrad.

Oppfinnelsen løser den oppgave å

skaffe et lystak av den art som er angitt ovenfor, hvor det med beste økonomi er sikret en fullstendig blendingsfrihet.

Lysteknisk uttrykt skal blendingsfakto-

ren G ikke overskride en viss grenseverdi. Formelen for blendingsf aktoren G er:

De størrelser som forekommer her har følgende betydning:

B, = lystetthet for de lysreflekterende

flater som ligger i synsfeltet,

n = en potens som av forskjellige for-fattere er angitt forskjellig og som ligger mellom 1,1 og 2,

F = størrelsen av den lysreflekterende

flate som ligger i synsfeltet,

Bg = lystettheten for den flate som be-

stråles (= arbeidsområdet) i syns-

feltet,

k = en faktor som angir stedet for per-sonen.

Med uttrykket «synsfeltet» skal det her forstås hele det område som ligger under en vinkel på 58° i forhold til horisontalen for vedkommende person.

Lystaket i henhold til oppfinnelsen medfører at det ved høy, økonomisk frem-bragt lystetthet Bv oppnås en minste verdi for blendingsfaktoren G. Foreliggende oppfinnelse angår således et lystak bestående av flere lysrør med tilhørende reflektorer anbragt over en blendingsbeskyttelse som i det minste tilnærmet utfyller det vannrette romtverrsnitt og som utelukkende består av loddrette lysugjennomtrengelige flater som krysser hverandre og hvor lysene bare kan sees gjennom mellomrommene mellom flatene under en synsvinkel på mer enn 58° regnet fra horisontalen, hvor blendingsbeskyttelsens øvre kant har en viss avstand (kalt h,) fra midten av lysrørene som i det minste er lik lysrør-diameteren, og det særegne ved lystaket i henhold til oppfinnelsen er at den gjensidige vannrette avstand (a) mellom de enkelte flater i blendingsbeskyttelsen, som er konstant over hele romtverrsnittet, er minst fire ganger så stor som lysrørdia-meteren, idet avstanden (h,) fra blendingsbeskyttelsens øvre kant til lysrørene og høyden (h) av blendingsbeskyttelsen er valgt slik at hvert punkt på hver reflektor bare kan sees gjennom den direkte underliggende åpning i blendingsbeskyttelsen, eller når lysene er anordnet loddrett over en flate i denne gjennom den åpning som i hver retning er direkte tilgrensende til denne flate.

Ved hjelp av et lampe- og refleksjons-system med lys som overveiende stråler i loddrett retning, er det i og for seg lett å oppnå en høy lystetthet i arbeidsområdet Bg. Ved hjelp av blendingsbeskyttelsen for-svinner imidlertid lampe- og refleksjons-systemet ut av synsfeltet som definert i det foregående, og som verdi B, blir det bare tale om lystettheten for de loddrette, ugjennomsiktige flater.

Ved at lysrørene ligger i avstanden h, fra overkanten av blendingsbeskyttelsen, som minst er lik lysrørdiameteren og f. eks. er opptil det femdobbelte av denne dia-meter, oppnås den fordel like overfor de kjente anordninger at antallet av lys ikke trenger å stemme overens med antallet av åpninger i risten. Tvert om kan det velges en lysavstand h, som er lik den enkelte, dobbelte eller tredobbelte avstand a for åpningene i blendingsbeskyttelsen uten at det samlede inntrykk ødelegges. Det foreligger også mulighet for fritt valg alt etter som lysene skal anbringes midt over åpningene i blendingsbeskyttelsen eller loddrett over flatene. Alt etter lysrørenes pla-sering, blir det forskjellige størrelser for verdien a (flateavstanden i blendingsbeskyttelsen) og h (høyde av blendingsbeskyttelsen). Videre foreligger den fordel at lysstrømmen fra lampene treffer de loddrette flater i blendingsbeskyttelsen bare under en liten vinkel, 30—45°, hvorved også lite lys reflekteres fra disse flater. Når derimot h, = 0, treffer en meget større del av lysstrømmen de loddrette flater i blendingsbeskyttelsen under vinkler på 60 til 90°, noe som betyr en meget høyere lystetthet B, og dermed et høyere blendings-tall G.

Ved valg av den vannrette avstand a mellom de loddrette flater i blendingsbeskyttelsen til minst det firedobbelte av lys-rørdiameteren, fremkommer følgende for-deler: 1. Den store avstand a gir et godt lys-utbytte på grunn av mindre skyggevirk-ning i blendingsbeskyttelsen. 2. Blendingsbeskyttelsen får under opprettholdelse av den betingelse at re-flektorene skal være rykket ut av synsfeltet, en stor høyde h og kan derved lett utformes selvbærende.

Fra det angitte forhold mellom verdiene a og h, og lysrørdiameteren, samt det geometriske forhold mellom størrelsene a

og h kan det for hver romhøyde henhv.

hver høyde som anses tillatelig for blendingsbeskyttelsen over gulvet, regnes ut helt bestemte dimensjonsområder for stør-relsene a, h og h,.

Den lysavgivende flate F i ovenstående formel blir forminsket ved at mange flater i blendingsbeskyttelsen delvis dekker hverandre gjensidig.

Som lys blir det hensiktsmessig valgt slike hvis lysstrømavgivelse overveiende ligger mellom 15 og 60° i forhold til den loddrette linjen. Derved er en innflytelse fra takrefleksjonen praktisk satt ut av be-traktning og innflytelsen av blendingsbe-skyttelsesflate-refleksjon er bare meget liten. De mange blendingsbeskyttelsesflater som krysser hverandre, vil i alminnelighet mellom seg frigi kvadratiske eller rektan-gulære åpninger, men disse åpninger kan også ha andre former. Ved egnet anordning av lysene er det lett å oppnå at samtlige flater blir helt jevnt belyst, og gir et jevnt inntrykk. Men også når antallet av lys ikke er tilstrekkelig til dette, kan det ved vekslende fargevalg eller vekslende refleksjons-egenskap for blendingsbeskyttelsesflatene oppnås en vidtgående jevnhet i lys-avgiv-elsen.

Et slikt lystak har den fordel at objek-tene fremfor alt blir bestrålet direkte, noe som gir en god økonomi og lite renholds-arbeide.

Under henvisning til tegningen skal det nå beskrives noen utførelseseksempler for oppfinnelsen. Figurene 1—3 viser skjema-tisk loddrette snitt gjennom tre forskjellige

anlegg.

I fig. 1 består blendingsbeskyttelsen av

to rekker 1, 2 av tynne platestrimler av

blikk eller plast som krysser hverandre

rettvinklet og som har høyden h og avstanden a fra hverandre. Lysrøret 3 som

ligger over flaten 2 og parallell med dens

lengderetning, befinner seg i en høyde h,

over overkanten av platen. Lysstrålene fra

lysrøret kan trenge direkte gjennom blendingsbeskyttelsen bare i hver åpning i av-skjermingen som ligger direkte under lys-røret, idet den lysstråle som har den minste

helning overfor horisontalen, forløper under en vinkel på 58°. Ved forenklet antag-else av en punktformet lyskilde som ligger

over platen 2, tilsvarer dette betingelsen

Ingen lysstråle som kommer direkte fra et lysrør trenger gjennom de åpninger som slutter seg til på begge sider. Ved samme forenkling tilsvarer dette betingelsen

Naturligvis dreier det seg i praksis ikke om punktformede lyskilder noe som det må tas tilsvarende hensyn til ved fremstillingen.

Ytterligere lysrør kan anbringes over hver følgende plate 2 eller over hver annen eller tredje plate 2, uten at usiktbarheten for lysene under en synsvinkel som ligger under en vinkel på 58° forandres.

Fig. 2 viser de tilsvarende forhold når lysrørene er opphengt over midten av åp-ningen. Som det kan sees kan herunder høyden h, være mindre og avstanden a vesentlig større.

Når, som vist i fig. 3, ikke bare lysrør-ene i seg selv, men også deres reflektorer 4, skal være helt usynlige under en synsvinkel som er lavere enn 58°, må platehøyden h igjen velges større.

Hvis den vannrette utstrekning av lyset betegnes 2x og den loddrette utstrekning av dem 2y, så gjelder for høyden h av platestrimlene 2 samt avstanden h, for lyset fra plateoverkanten følgende forhold:

hvor verdiene Kl og K2 er forskjellige alt

etter om lyset ligger i fortsettelsen av en

plate 2 oppover eller i midten over og mellom to naboplater. I første tilfelle er Kl lik

1 og K2 lik 2, i annet tilfelle Kl lik 0,5 og

K2 lik 1,5.

I disse formler kan enkelt-verdien 2x

settes inn med bredden av lysrøret eller

med bredden av hele reflektoren alt etter

som bare lysrøret selv eller også reflektoren

skal bringes ut av synsfeltet.

Det er klart at fagmannen ut fra disse

formler for hver romhøyde, enhver ønsket

belysnings-styrke og alle øvrige omsten-digheter som avhenger av de romlige forhold, kan gi utkast til en passende blendingsbeskyttelse som tilsvarer den gitte

forutsetning.

Det skal også nevnes at de tallmessige

forhold endrer seg når ikke de diagonale

lysstråler som forløper parallelt med plat-ene, men derimot de romlige diagonaler

gjennom avskjermningsåpningene legges

til grunn for konstruksjonen.

Claims (1)

1. Lystak bestående av flere lysrør med

   tilhørende reflektorer anbragt over en blendingsbeskyttelse som i det minste til nærmet utfyller det vannrette romtverrsnitt og som utelukkende består av loddrette lysugjennomtrengelige flater som krysser hverandre og hvor lysene bare kan sees gjennom mellomrommene mellom flatene under en synsvinkel på mer enn 58° regnet fra horisontalen, hvor hlendingsbeskyttel-sens øvre kant har en avstand (ht) fra midten av lysrørene som i det minste er lik lysrørdiameteren, karakterisert ved at den gjensidige vannrette avstand (a) mellom de enkelte flater i blendingsbeskyttelsen, som er konstant over hele romtverrsnittet er minst fire ganger så stor som lys-rørdiameteren, idet avstanden (h,) fra blendingsbeskyttelsens øvre kant til lys-rørene og høyden (h) av blendingsbeskyttelsen er valgt slik at hvert punkt på hver reflektor bare kan sees gjennom den direkte underliggende åpning i blendingsbeskyttelsen, eller når lysene er anordnet loddrett over en flate i denne gjennom den åpning som i hver retning er direkte tilgrensende til denne flate.