NO149648B - Filterhus. - Google Patents

Description

Omformeranordning for elektropletteringsstrøm.

Denne oppfinnelse angår en anordning

for strømtilførsel i en elektropletterings-prosess for plettering eller galvanisering av visse metaller som det er vanskelig å plet-

tere, slik som f. eks. krom. Anordningen ifølge oppfinnelsen kan også anvendes i forbindelse med andre elektrolyseproses-

ser, såsom elektrorensning og elektro-polering.

Forkromning er en forholdsvis ny og

noe lite eksakt teknikk. Tidlige forsøk på å plettere eller påføre krom på bæremetaller var bare av og til vellykkede. Det var klent at krom kunne pletteres på bæremetaller,

men inntil 1920-årene var det umulig å reprodusere gode resultater. I årene om-kring 1920 ble det oppdaget at dette kunne gjøres hvis forholdet mellom kromat- og sulfat-ion ble holdt innenfor et forutbestemt område.

Oppmerksomheten ble rettet mot krafttilførselen for forkromningen. Siden den vellykkede forkromningsprosess frem-

kom, og inntil ganske nylig, har eksperter på forkromningsteknikken bestemt hevdet at elektrolysestrømmen skulle holdes så fri for rippel som mulig, da resultatet av forkromningen i beste fall ellers ville bli feilaktig eller dårlig. Foretrukne former for krafttilførsler for å oppnå en elektro-lysestrøm med minimal rippel, er motor-generatorenheter eller mer økonomiske tre-fasekraftforsyninger med helbølgelikeret-

ning.

Det er funnet at det kan oppnåes meget gode resultater ikke ved å holde en rippelfri elektrolysestrøm, men derimot ved

å innføre en regulert rippel, dvs. ved å anvende en strøm med en forutbestemt PÅ-

ti-d og en forutbestemt AV-tid.

I denne beskrivelse er PÅ-tid definert

som den del av hver periode av den påtrykte elektrolysespenning hvorunder spenningen har en tilstrekkelig amplitude til å påføre krom på katoden i elektrolysebadet. AV-tid er definert som den reste-rende del av hver periode av den påtrykte elektrolysespenning, hvorunder spenningen har en utilstrekkelig amplitude — men ikke mindre enn null — til å påføre krom på katoden i elektrolysebadet. Under visse belastningsbetingelser kan de foreskrevne forhold mellom PA-tid og AV-tid oppnåes ved hjelp av en en-faset, helbølgelikerettet strøm. I praksis vil fraktforsyningen skje ved 60 Hz; da 60 Hz-strøm er det som van-

ligvis tilføres industrielle områder i de Forente Stater (i Norge 50 Hz). Det er funnet at kraftforsyningens frekvens ikke er det bestemmende forhold, så lenge det foreskrevne forhold mellom PA-tid og AV-

tid blir opprettholdt.

Ved store industrielle elektropletter-ingsanlegg, hvor den totale strømstyrke for et hvilket som helst elektrolysebad er vesentlig større enn 2000 ampére, er det vanskelig om ikke umulig å oppnå det foreskrevne forhold mellom PÅ-tid og AV-

tid når det brukes en en-faset krafttilfør-

sel med helbølgelikeretning.

En mulighet er å anvende to alterna-

tive kraftforsyninger, den første med en halvbølgelikerettet to-fasespenning, hvis faser er forskjøvet 120° i forhold til hver-

selve styreapparatet, av kontaktløse, såkalte logiske elementer.

Under henvisning til tegningen skal et

styreapparat for en innretning ifølge oppfinnelsen beskrives, og virkemåten forkla-res i forbindelse med en skjematisk vist rorstyreinnretning for skip.

Fig. 1 viser den samlede anordning for

en rorstyreinnretning, bestående av en sen-der 1, anbragt på kommandobroen, og en tilsvarende utført mottager 2. Til dette for-mål anvendes fordelaktig såkalte dreiemel-dere. Styreapparatet 3 får fra mottageren 2 et signal, hvis størrelse er bestemt ved den foreskrevne verdi som er gitt på forhånd ved senderen 1, og den virkelige verdi som er gitt ved stillingen av roret 4 og leveres over ledningen 5 til mottageren. Styreapparatet 3 har to styrestrekninger II, hvis detaljer fremgår av fig. 2. Utgangen fra styreapparatet 3 er ført til koblinger 6 og 7 samt en bremsemagnet 8 i rorets dri van ord-ning. Roret 4 drives fra den stadig løpende motor 9, som over utvekslinger 10 og 11 samt koblingene 6 og 7 bevirker forskyvning av roret 4. Selvsagt kan der istedenfor den viste drivanordning også anvendes andre systemer, f. eks. hydrauliske.

Styrestrekningene II er av identisk ut-førelse, bortsett fra at deres inngangstrinn reagerer på forskjellige polariteter av po-tensialene. Dermed blir den ene eller den annen styrestrekning innkoblet, alt efter den ønskede dreieretning.

Hver av styrestrekningene II består som vist på fig. 2 av to såkalte signalom-formertrinn U med innstillingsmotstander R, og R2. Ved hjelp av disse motstander kan størrelsen av reaksjonsverdien innstil-les. I utførelseseksempelet reagerer signalomformeren Ut på en lavere verdi, dvs. den utgjør det mer følsomme inngangstrinn.

Efter signalomformeren U, er det innskutt to såkalte inversj onsporter N, og N2. Ved inversj onsporter skal forstås kontakt-løse komponenter som ved påtrykning av et negativt styresignal av bestemt størrelse, såkalt L-signal, ved inngangen, leverer et såkalt nullsignal ved utgangen. Ved et nullsignal forstås i denne forbindelse en spen-ningsløs tilstand av vedkommende klem-mer.

Efter inversj onsportene N, og N2 ligger dels en såkalt og-port XI og dels et såkalt hukommelsestrinn M. Ved en og-port X skal forstås en kontaktløs komponent hvor der ved utgangen opptrer et L-signal når der forekommer et L-signal ved alle portens innganger. Fører én eller flere innganger et nullsignal, opptrer der også et nullsignal ved utgangen. Ved et hukommelsestrinn M skal forstås en kontaktløs komponent som er utrustet med to innbyrdes uavhengige innganger. Blir der tilført den første av inn-gangene til hukommelsestrinnet M et L-signal, så opptrer der likeledes et L-signal ved den tilhørende utgang. Dette signal forblir opprettholdt selv om L-signalet ved den til-hørende inngang forsvinner. Blir der nu til-ført et L-signal ved den annen inngang, så opptrer der ved den tilhørende annen utgang et L-signal, mens L-signalet ved den første utgang forsvinner.

Reguleringsstrekningen på fig. 2 arbei-der som følger: Når den første signalomformer UL reagerer, får denne omformers utgang et L-signal, som opptrer ved inngangen til inversj onsporten N2. Utgangen fra - denne inversj onsport gir følgelig et nullsignal dels til hukommelsestrinnet M og dels til inngangen til inversj onsporten N,. Da der ved den første inngang til hukommelsestrinnet på forhånd forelå et L: signal, fører den tilhørende utgang fortsatt et L-signal. Følgelig foreligger der to L-signaler på og-porten XI. Ifølge forutset-ningene leverer og-porten XI derfor ved sin utgang et L-signal, der tjener som kom-mando for et etterfølgende effekttrinn, resp. for direkte styring av den tilhørende kobling.

Blir nu inngangssignalet på signalomformeren større, så reagerer den mindre følsomme signalomformer U2 og gir et L-signal til den annen inngang til hukommelsestrinnet M. Da der ved den første inngang til hukommelsestrinnet M foreligger et

nullsignal, blir L-signalet fra dette trinns første utgang lagt om til den annen utgang, dvs. levert til og-porten X2. Samtidig får og-porten X2 et L-signal direkte fra signalomformeren U2 så og-porten X2 nu avløser og-porten XI og avgir et L-signal som sty-restørrelse for effektrinnet, resp. koblingen.

Avtar nu det signal som foreligger ved signalomformerne Uxog U2, altså avvikelsen mellom foreskreven og virkelig verdi ved mottageren 2, reagerer omformertrinnet U2 t når dets reaksjonsverdi underskrides, og kobler umiddelbart L-signalet bort fra ut-■ gangen fra og-porten X2, dvs. styresigna-• let ved effekttrinnene, resp. ved koblingene forsvinner. En tilbakevirkning av styringen r på Ut er ikke mulig, da XI er sperret av t null-inngang fra M. Underskrider differan-sen mellom foreskreven og virkelig verdi r ved mottageren 2 den verdi som er vesent-r lig for reaksjonen av omformeren U1, så s fremkommer der ved utgangen fra denne r omformer et nullsignal som under innkobling av inversj onsporten N2 kobler hukommelsestrinnet M — ved hjelp av det L-signal som nu ligger ved den første inngang —

tilbake til utgangsstillingen, dvs. der foreligger nu igjen et L-signal ved den første

utgang fra hukommelsestrinnet M.

De effektrinn, resp. de umiddelbart

koblede koblinger eller tilhørende koblings-apparater som er innskutt efter styrestrek-ningen på fig. 2, blir hensiktsmessig sperret ensidig ved hjelp av i og for seg kjente

koblinger på en slik måte at til enhver tid

bare en av styrestrekningene er komman-dobestemmende, selv om der f. eks. på

grunn av raskt på hinannen følgende kom-mandoer ved senderen skulle ha inntrått

en dobbeltpåvirkning av de forskjellige

apparater som ligger efter styrestrekningene.

Claims (9)

1. Innretning til styring av anlegg, f. eks. roranlegg på skip, med et styreapparat som ved en på forhånd gitt, vilkårlig størrelse av et inngangsstyresignal efter-styrer anlegget i retning av en slettelse av styresignalet, karakterisert ved at styreapparatet er utrustet med minst to parallelle inngangstrinn som reagerer på hver sin av to forskjellige verdier av inngangssignalet, og hvorav det mer følsomme trinn bevirker innkobling av anleggssty-ringen, mens et mindre følsomt trinn efter reaksjonen er bestemmende for utkoblin-gen ved underskridelse av den tilhørende reaksjonsverdi.

2. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at styreappara-tets mer følsomme inngangstrinn, som be-stemmer innkoblingen, er innstillet på den nødvendige reaksjonsfølsomhet, mens det utkoblingsbestemmende trinn er innstillet på en forutholdeverdi, bestemt ved anleg-gets efterløp.

3. Innretning som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at der som inngangstrinn som konstaterer, resp. omformer styresignalene for styreapparatet, tjener spenningsdelere med innkoblede spennings-følsomme halvlederelementer, f. eks. ters-keldioder.

4. Innretning som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at styreapparatet er utrustet med en omkoblingsinnretning ved hvis hjelp det første styresignal som leveres til anlegget og kommer fra det mer følsomme inngangstrinn, blir slettet ved reaksjonen av det utkoblingsbestemmende inngangstrinn.

5. Innretning som angitt i påstand 1—4, karakterisert ved at styreapparatet er oppbygget av kontaktløse, såkalte logiske elementer.

6. Innretning som angitt i påstand 5, karakterisert ved at der som om-koblingstrinn tjener et såkalt hukommelsestrinn.

7. Innretning som angitt i påstand 5 og 6, karakterisert ved at der som utgangssignaltrinn for styreapparatet tjener såkalte og-porter.

8. Innretning som angitt i påstand 1—7, karakterisert ved at der for hver efterstillings-bevegelsesretning av anlegget er anordnet et særskilt styreapparat.

9. Innretning som angitt i påstand 8, karakterisert ved at de til de forskjellige bevegelsesretninger hørende sty-reapparater på i og for seg kjent måte er gjensidig sperret med hensyn til sine inn-gangssignaler.