NO149569B

NO149569B - Vandig fungicid preparat

Info

Publication number: NO149569B
Application number: NO791862A
Authority: NO
Inventors: David Berry
Original assignee: Bp Chem Int Ltd
Priority date: 1978-06-06
Filing date: 1979-06-05
Publication date: 1984-02-06
Also published as: EP0005991A2; JPS557270A; DE2953034A1; GB2049430B; AU520203B2; FR2448858B1; EP0005991A3; DK230979A; FR2448858A1; AU4775579A; CA1117007A; SE8005451L; GB2049430A; NO149569C; NO791862L; IT8086250A0; IT1148233B

Description

Fremgangsmåte til herdning av epoxyharpikser.

Foreliggende oppfinnelse angår herd-

ning av epoxyharpikser og mer spesielt an-

vendelsen av et nytt herdemiddel for dette formål.

Epoxyharpikser er funnet å være av

stor nytte for mange anvendelser. Disse harpikser er nyttige som bindemidler og laminater, såsom f. eks. ved laminering av glassduk, og ved binding av metall til me-

tall, metall til tre eller tre til tre. Harpik-

sene har funnet utstrakt anvendelse som beskyttende overflatebelegg og ved plast-

bearbeidelse, for isolasjonsformål, i malin-

ger, osv. Uansett hvilken anvendelse de er bestemt for, skaffes epoxyharpiksene i form av viskøse væsker eller som halvfaste eller faste stoffer. Herdningen utføres enten ved omgivelsestemperatur eller ved oppvarming i nærvær av et egnet herdemiddel.

Mange aminforbindelser har vært fore-

slått som herdemidler for epoxyharpikser.

Et av de mest fremteredende kjente herde-

midler er diethylentriamin (se U.S. patent-

skrift nr. 2 585 115). Videre er det fra U.S.

patent nr. 2 839 480 kjent å anvende poly-alkylenpolyaminer hvor i det minste .de to endenitrogenatomer er tertiære aminogrup-

per. Således er det fra dette patentskrift kjent å anvende f. eks. pentamethyldietyl-

entriamin og tri-(N,N-diethylaminoethyl)-

amin som herdemidler for epoxyharpikser.

' Det er nu funnet at anvendelse av Ni,N3-dialkyldiethyléntriamin gir overras-

kende gode resultater ved herdning av epoxyharpikser.

Ved hjelp av den foreliggende oppfin-

nelse skaffes der en fremgangsmåte til herdning av epoxyharpikser, hvor en ep-

oxyharpiks som er fremstillet ved omset-

ning av en 1,2-epoxy-forbindelse, fortrins-

vis et epiklorhydrin, med en toverdig fenol eller en polyalkohol, omsettes med et poly-ethylenpolyamiri. Det karakteristiske ho-

vedtrekk ved fremgangsmåten består i at epoxyharpiksen omsettes med fra 5 til 200

vektpst. av et Ni,N3-dialkyldiethylentri-

amin som inneholder fra 3 til 12 carbon-

atomer i hver alkylgruppe.

Det overraskende resultat som oppnås

ved anvendelse av Ni,N3-dialkyldiethylen-

triamin er at den resulterende herdede har-

piks får en ganske enestående fleksibilitet.

En stålplate, som var overtrukket og her-

det på denne måte, ble bøyd på en konven-

sjonell spindel, vridd i forskjellige fason-

ger og sogar banket med en hammer, men epoxybelegget hverken sprakk eller skal-

let av. Den samme harpiks herdet med di-

ethylentriamin, derimot, sprakk og skallet av når den ble spent og bøyd på samme måte. Det er helt åpenbart at den utmer-

kede fleksibilitet som epoxybelegget får ved anvendelse av de nye herdemidler, er av meget stor betydning ved fremstilling av overtrukkede overflater som kan under-

kastes strenge og forskjelligartede bear-

beidelsesoperasjoner uten at belegget sprek- i ker. c

De forbedrede resultater som oppnås ved hjelp av oppfinnelsen skyldes an ven- t deisen av et herdemiddel med en bestemt 1 konfigurasjon. Det er vesentlig at begge i endenitrogenatomene er substituert med i en alkylgruppe og at amindelen av mole-kylet er diethylentriamin. Det vesentlige ved substitueringen av nitrogenatomene er nevnt ovenfor. Det som er vesentlig hva amindelen angår, skal ytterligere illustre-res ved en sammenligning mellom de nye herdemidler som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og alkylert ethylendiamin.

De foretrukne 1,2-epoxyharpikser fremstilles ved omsetning av epiklorhydrin med bisfenol-A (2,2-bis-(4-hydroxyf enyl)-pro-pan), vanligvis i alkalisk oppløsning. Epoxyharpikser kan også fremstilles ut fra andre 1,2-epoxyforbindelser innbefattende f. eks. l,2-epi-4-klorbutan, l,2-epi-5-klor-pentan, l,2-epi-6-klorhexan, diklorhydrin, butadien-dioxyd, og polyglycidylethere av ethylenglycol, propylenglycol, trimethylenglycol, diethylenglycol, triethylenglycol, di-propylenglycol av glycerol. Andre dihydr-oxyfenoler som kan anvendes, innbefatter resorcinol, catechol, hydrokinol, 4,4'-di-hydroxybenzofenon, 1,1-bis- (4-hydroxyf en-yl) -ethan, 1,1-bis- (4-hydroxyf enyl) -butan, 2,2-bis- (4-hydroxyfenyl) -butan, (bisf enol-B) og 1,5-dihydroxynafthylen. Epoxyharpikser kan også fremstilles ved omsetning av en 1,2-epoxyforbindelse, og spesielt epiklorhydrin, méd polyhydroxyalkoholer såsom f. eks. ethylenglycol, propylenglycol, trimethylenglycol, diethylenglycol, triethylenglycol, glycerol, erythritol, pentaerythri-tol, mannitol, sorbitol, polyallylalkohol og polyvinylalkohol. Det vil forståes at de epoxyharpikser som fremstilles ut fra de forskjellige, ovennevnte reaktenater, ikke nød-vendigvis er ekvivalente, men at sammen-setningen av epoxyharpiksen vil være avhengig av det molare forhold mellom ep-oxyforbindelsen og dihydroxyfenolen eller polyhydroxyalkoholen som anvendes ved fremstillingen.

Ni,N3-dialkyldiethylentriaminene som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, har alkylgrupper med fra 3 til 12 carbonatomer, fortrinsvis fra 3 til 8 carbonatomer. Foretrukne herdemidler omfatter således Ni ,N3-dipropyldiethylentri-amin, Ni ,N3-dibutyldiethylentriamin, Ni,-N3-diamyldiethylentriamin, Ni.Ns-dihexyl-diethylentriamin, Ni ,N3-dipeptyldiethylen-triamin og Ni,N3-dioctyldiethylentriamin. Andre eksempler på herdemidler er NiNs-dinony ldiethylentriamin, N i ,N3 -diacy ldi-ethylentriamin, Ni ,N3-diundecyldiethylen-triamin, Ni,N3-didodecyldiethylentriamin. Man kan imidlertid også som alkylgrupper anvende methyl eller ethyl eller gruppene fra og med tridecyl til eicosyl.

Spesielt er alkylgruppen en sekundær alkylgruppe, og de særlig foretrukne herdemidler omfatter derfor Ni,N3-diisopropyl-diethylentriamin, NiN3-di-sek-butyldi-ethylentriamin, Ni,N3-di-sek-amyldiethyl-entriamin, Ni ,N3-di-sek-hexyldiethylentri-amin, Ni,N3-di-sek-heptyldiethylentriamin og Ni,N3-di-sek-octyldiethylentriamin osv.

Herdemidlene som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan fremstilles på en hvilken som helst hensiktsmessig måte. Fortrinnsvis fremstilles de ved reduktiv alkylering. Når der ønskes fremstilt et di-sek-alkylderivat, anvendes der et keton. Ni,N3-di-sek-butyldiethylen-triamin fremstilles således ved reduktiv alkylering av diethylentriamin med methylethylketon. På tilsvarende måte fremstilles Ni,N3-di-sek-amyldiethylentriamin ved reduktiv alkylering av diethylentriamin med methylpropylketon eller diethylketon. Ni,N3-di-sek-octyldiethylentriamin fremstilles ved reduktiv alkylering av diethylentriamin med methylhexylketon, ethylamyl-keton, osv. Når der ønskes fremstilt Ni,N3-di-n-alkyldiethylentriamin, anvendes det tilsvarende aldehyd i stedet for ketonet.

En hvilken som helst egnet katalysator kan anvendes ved den reduktive alkylering, innbefattet de som1 inneholder platina, pal-ladium, cobolt, nikkel og molybden. En annen katalysator som kan anvendes for denne reaksjon, er en blanding av oxydene av krom, kobber og barium. Vanligvis utfø-res reaksjonen ved en forhøyet temperatur fra 93 til 260°C og med et hydrogentrykk fra ca. 3,4 til ca. 136 atmosfærer eller mer. Det vil forståes at også Ni,N3-dialkyldi-ethylentriamin fremstilt efter en hvilken som helst annen hensiktsmessig fremgangsmåte kan anvendes ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Skjønt der foretrekkes å anvende de ovennevnte symmetrisk substituerte N1,N3-dietylentriaminer ved fremgangsmåten

ifølge oppfinnelsen, kan alkylgruppene som

er bundet til nitrogenatomet ha forskjel-lig kjedelengde og/eller konfigurasjon. En blanding av forskjellige symmetriske substituerte diethylentriaminer og/eller en blanding av forskjellige usymmetrisk substituerte diethylentriaminer kan også anvendes. Det foretrekkes at hver alkylgrup-

pe inneholder fra 3 til 12 carbonatomer, ennskjønt den ene av alkylgruppene godt kan inneholde 1 eller 2 eller fra 13 til 20 carbonatomer.

I tillegg til den betydelige fordel at de bevirker en utmerket fleksibilitet, har de nye herdemidler også den fordel at de er mindre giftige enn diethylentriaminet. Det er følgelig mindre risikabelt for arbeiderne å håndtere de nye herdemidler.

Av den ovenstående beskrivelse vil det fremgå at et antall forskjellige herdemidler kan anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Det vil forståes at de forskjellige herdemidler ikke nødvendigvis alle er like gode i den samme harpiks eller i forskjellige harpikser, men de vil alle føre til at den herdede harpiks får øket fleksibilitet. Valget av herdemiddel vil avhenge av den epoxyharpiks som anvendes og av det sluttprodukt som ønskes. Forøvrig kan der ved fremstillingen av herdemidlene dannes en blanding av isomere, og i de fleste tilfelle vil blandingen bli brukt som sådan, hvorved der unngås tidsspille og ek-strautgifter ved separering av de individu-elle forbindelser fra blandingen.

Herdemidlet som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes i blanding med andre herdemidler. I så fall anvendes det nye herdemiddel fortrinnsvis i en mengde av minst 50 vektpst. av den totale mengde av herdemidlet, og mer spesielt i en konsentrasjon av fra ca. 60 til 95 vektpst. av den totale mengde herdemiddel. En illustrasjon av dette er anvendelse av en blanding bestående av 75 vektpst. NiN3-di-sek.-alkyldiethylentri-amin og 25 vektpst. diethylentriamin. Denne blanding tjener til å nedsette herdetemperaturen. Eksempler på andre herdemidler som kan anvendes i blanding med de nye herdemidler innbefatter diethylen-aminpropylamin, triethylentetramin, dicy-anamid, m-fenylendiamin, methylendiani-lin, fthalsyreanhydrid, hexahydrofthalsyre-anhydrid, dimethylaminethanol og diethyl-aminethanol.

Herdningen av epoxyharpiksen kan ut-føres på en hvilken som helst hensiktsmessig måte. Temperaturen, herdetiden og konsentrasjonen av herdemiddel vil være avhengig av den epoxyharpiks som anvendes. Epoxyharpiksens egenskaper vil i sin tur være avhengig av antallet av epoxy-grupper i harpiksen og av fremstillingsme-toden. Fortrinnsvis anvendes herdemidlet i en konsentrasjon soom tilsvarer harpiksens epoxyekvivalentvekt. Mengden av herdemiddel beregnes på grunnlag av NiN3-di-alkyldiethylentriaminenes tre aktive hydro-genatomer og molekylvekten av det herdemiddel som anvendes. Den foretrukne mengde av herdemiddel er således den som tilsvarer et aktivert hydrogenatom pr. ep-oxygruppe harpiks. Imidlertid kan også en høyere eller lavere konsentrasjon av herdemidlet anvendes. Således vil herdemidlet anvendes i en mengde omtrent fra 5 til 200 vektpst. av epoxyharpiksen og mer spesielt i en mengde omtrent fra 5 til 100 vektpst. av epoxyharpiksen.

Den herdemetode som velges vil være avhengig av hva epoxyharpiksen skal bru-kes til. Ved en fremgangsmåte blandes herdemiddel med epoxyharpiksen, hvorpå blandingen oppvarmes og anbringes i eg-nede former hvor den antar den ønskede form og/eller blandingen oppvarmes i formene. Ved en annen fremgangsmåte blandes herdemidlet med epoxyharpiksen, og blandingen anvendes som et bindemiddel i laminater, idet disse kan oppvarmes og presses samtidig, eller oppvarmingen kan gå forut for pressingen.

Om ønsket kan et hensiktsmessig opp-løsningsmiddel, fyllstoff, thixotropt middel, fortynningsmiddel, eller lignende innblan-des i epoxyharpiksen og/eller herdemidlet før herdningen finner sted. Når harpiksen foreligger som et fast stoff, kan det oppløses i et egnet oppløsningsmiddel, hvorpå herdemidlet intimt blandes med denne oppløs-ning. Et hvilket som helst egnet oppløs-ningsmiddel kan anvendes, innbefattet ke-toner såsom aceton, methylethylketon, me-thylisobutylketon, isoforon- og diacetonal-kohol, etheralkoholer såsom methyl-, ethyl-eller butylether av ethylenglycol eller diethylenglycol eller Cellosolve og klorerte oppløsningsmidler såsom triklorpropan, tri-klorbutan og kloroform. Det fyllstoff som anvendes, vil være avhengig av til hvilket formål epoxyharpiksen skal anvendes. Eksempler på fyllstoffer innbefatter pulver-formede metaller og metalloxyder såsom pulverformet jernoxyd, aluminiumoxyd, kobber, aluminium, siliciumoxyd, uorganis-ke silikater, sand, glass, asbest, kull og kalsiumkarbonat. For å hindre at fyllstof-fet utskilles under herdningen, kan der anvendes et organofilt, thixotropt middel som kan være et hvilket som helst egnet mar-kedsført sådant. Fortynningsmidler såsom hydrocarboner, f. eks. benzen, toluen, xylen, ethylbenzen og cumen kan benyttes, spesielt når der anvendes flytende harpikser. Disse tjener til å redusere viskositeten samt til å øke den tid hvorunder harpiksene kan underkastes behandling («pot life») uten at harpiksens sluttegenskaper endres i noen vesentlig grad.

Om ønsket, kan epoxyharpiksen, med eller uten oppløsningsmiddel, oppvarmes svakt før den blandes med herdemidlet. Den svake oppvarming vil vanligvis skje til en temperatur omtrent fra 23 til 60°C eller mer. Det er viktig at herdemidlet blandes godt med harpiksen. Dette kan utføres ma-nuelt ved hjelp av et blanderedskap, spesielt ved satsvis fremstilling, ved anvendelse av et mekanisk, roterende blad ved kontinuer-lig eller satsvis fremstilling, eller på en hvilken som helst hensiktsmessig måte.

Herdetemperaturen vil være i området fra atmosfæretemperatur til 300°C eller mer. Vanligvis vil temperaturen være i området omtrent fra 50 til 200°C. Opp-varmingstiden vil også være avhengig av den epoxyharpiks og det herdemiddel som anvendes, såvel som av den anvendelse hvortil harpiksen er bestemt. Herdetiden vil vanligvis være fra ca. 10 minutter til 20 timer eller mer. Vanligvis vil høy temperatur kreve kortere tid og lavere" temperatur kreve lengere tid. Skjønt herdningen kan utføres ved atmosfæretrykk, kan over-atmosfæriske trykk på inntil 340 atmosfærer anvendes under herdningen. Da herdningen er en eksoterrn reaksjon, kan man om ønskes, anvende midler til å regulere reaksj onsvarmen.

De følgende eksempler vil illustrere noen utførelsesformer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 1.

Herdemidlet i dette eksempel er Ni,N3-di-sek-butyl-diethylentriamin. Den epoxyharpiks som anvendes i dette eksempel er markedsført under handelsnavnet «Epon 828» av Shell Chemical Corporation. Denne harpiks er en væske ved romtemperatur og er oppgitt å ha en viskositet ved 25°C på 100—160 poises, en maksimal Gardner-farge på 8, (se ASTM Standards on Petroleum Products and Lubricants», bind II, side 537, 38. utgave, utgitt 1961 av American Society for Testing and Materials), en epoxydekvi-valent (antall gram harpiks inneholdende 1 gramekvivalent epoxyd) på 175—210 og en vekt på 11,7 kg/l ved 20° C.

For å kunne bedømme herdemidlet ble det utført konvensjonelle analyser av dette. Resultatene av disse er oppført i tabell I. For sammenligningsforhold er også resultatene av de samme analyser utført på et system hvor der var anvendt diethylentriamin, oppført i tabellen. Dessuten gjengir tabellen resultatene av de samme analyser på et system hvor der som herdemiddel ble anvendt en blanding av 75 vektpst. NiN»-di-sek-butyldiethylentriamin og 25 vektpst. diethylentriamin.

Av tabellen vil det ses at alle de tre herdemidler var oppløselige i harpiksen ved romtemperatur og at Ni,N3-di-sek-bu-tyldiethylentriaminet resulterte i en lavere maksimaltemperatur og en lengere «pot life» enn diethylentriamin.

Eksempel 2.

De forskjellige prøver av epoxyharpiksen som ble anvendt i eksempel 1, ble herdet med de tre forskjellige herdemidler som er beskrevet i eksempel 1. Herdningen ble utført som følger. Herdemidlet ble rørt inn i harpiksen, og blandingen av harpiks og herdemiddel ble, i den hensikt å unngå luftbobler i systemet, oppvarmet før den ble heldt i formen. Da harpiksen har kle-bende egenskaper, ble formene først overtrukket med et konvensjonelt frigjørings-middel. Formene ble derpå anbragt i en konveksjonsovn og herdningen utført ved 100°C i 6 timer. De herdede prøver ble tatt ut fra formene og oppkuttet til ønsket bredde ved hjelp av en fintagget sirkelsag.

De herdede harpiksprøver ble under-kastet konvensjonelle analyser. Resultatene av disse er oppført i den følgende tabell.

Strekkstyrken ble bestemt efter ASTM-metode D638-61T, med den unntagelse at prøvene ikke ble furet. Prøvene besto av rette strimler av lengde 203 mm, bredde 12.7 mm og tykkelse 3,2 mm. Dataene i tabellen er angitt i kg/cm2.

Bøyningsstyrken og bøyningsmodulen ble bestemt efter ASTM-metode D790-61. Prøvene besto av strimler med dimensjoner 203 mm x 25,4 mm x 3,2 mm eller 203 mm x 25,4 mm x 6,4 mm, og spennvidden var 50.8 mm. Dataene i tabellen er angitt i kg/ cm.

Varmedef ormasj onstemperaturen ble bestemt efter ASTM-metode D648-56. Hver prøve ble belastet til en strekkpåkjenning på fiberen på 18,6 kg/cm2.

Hårdheten av den herdede harpiks ble bestemt på 3,2 mm strimler i et «Shore D Durometer» (ASTM-metode D1484-59 — se ASTM Standards — 1961 — Del II — Rub-ber and Electrical Insulation, utgitt 1961).

Fra dataene i den ovenstående tabell vil det fremgå at prøvene av harpiks herdet med NtN3-di-sek-butyldiethylentriamin ikke brast de de ble prøvet på bøynings-styrke. I et forsøk på å bestemme bøynings-styrken ble 6,4 mm prøver av harpiks herdet med NtN3-di-sek-butyldiethylentri-amin fremstilt og prøvet. Heller ikke her inntraff det noe brudd på prøvene.

Eksempel 3.

Hvert av de herdningssystemer for epoxyharpiks som er beskrevet i eksempel 1, ble anvendt for overtrekning av en kald-valset stålplate med dimensjoner 102 mm x 152 mm x 0,58 mm. Platene ble herdet i en konveksjonsovn. Efter herdning ble platene bøyd over en konisk spindel til en bøy med radius ca. 12,7 mm i den ene ende og en bøy med radius ca. 38,1 mm i den annen ende.

De plater som var overtrukket med harpiksene herdet med Ni N3-di-sek-bu tyl - diethylentriamin eller med blandingen av NiN3-di-sek-butyldiethylentriamin og dietylentriamin oppviste ingen sprekker eller avskalling av overtrekket når de ble utsatt for denne bøyning. Overtrekket som var herdet bare med dietylentriamin derimot sprakk og løsnet fra platen. Deler av overtrekket på den sistnevnte plate klebet til stålplaten, men det meste av overtrekket slapp taket på stålplaten og noe av det skallet av.

For ytterligere å prøve overtrekket herdet med NiN3-di-sek-butyldiethylentri-

amin ble andre stålplater som var overtrukket på samme måte, bøyd i forskjellige fa-songer. Ikke i noe tilfelle sprakk eller skallet overtrekkene av stålplatene. Som en enda strengere prøve ble stålplaten slått med en hammer. Heller ikke ved denne prøve sprakk overtrekket.

Eksempel 4.

I den hensikt å bestemme virkningen av herdningstiden ble andre prøver av den

i eksempel 1 beskrevne epoxyharpiks herdet med NiN3-di-sek-butyldiethylentri-amin ved 100°C i 16 timer. De resultater som ble oppnådd med den lange herdnings-tid var stort sett de samme som de som er angitt for herdningen på 6 timer. Ytterligere en prøve av harpiksen ble herdet

med Ni N3-di-sek-butyldiethylentriamin ved 100°C i 72 timer. En stålplate overtrukket med harpiksen som var herdet i 72 timer kunne bøyes som beskrevet i eksempel 3 uten at overtrekket sprakk.

Eksempel 5.

Det er et vesentlig trekk ved den foreliggende oppfinnelse at herdemidlet omfatter NiN3-dialkyldiethylentriamin. Dette kan vises ved å sammenligne resultatene som oppnås med Ni ,N3-di-sek-butyldiethy-lentriamin med de resultater som oppnås ved anvendelse av N,N'-di-sek-butylethy-lendiamin som herdemiddel. Da en annen prøve av den i eksempel 1 beskrevne epoxyharpiks ble herdet med 45,7 deler N,N'-di-sek-butylendiamin pr. 100 deler harpiks, ble harpiksen meget sprø efter herdning i 6 timer ved 100°C. Prøven av harpiksen som var herdet med Ni,N3-di-sek-butyldiethy-lentriamin var derimot meget bøyelig efter herdning i 6 timer ved 100°C.

Eksempel 6.

Det kritiske ved Ni,N3-dialkyl-substi-tueringen vises ytterligere når man sam-menligner resultatene som oppnås ved anvendelse av Ni,N3-dialkyldiethylentriami-nene med resultatene som oppnås ved anvendelse av Ni,N3-dicyclohexyldiethylentri-amin som herdningsmidlet. En annen prøve av den i eksempel 1 beskrevne epoxyharpiks ble herdet på samme måte som beskrevet i eksempel 2 under anvendelse av Ni,N3-dicyclohexyldiethylentriamin som herdemiddel. Ennskjønt mange av de øvrige egenskaper tilsvarte dem som ble oppnådd ved Ni,N3-dialkyldiethylentriaminene, var bøyhingsstyrkeri for prøven herdet med Ni ,N3-dicyclohexyldiethylentriamin bare 606 kg/cm2. Hårpiksprøvene som var herdet med Ni,N3^dialkyldiethylentriaminene derimot (eksempler 2, 7 og 8) var meget bøye-lige og brast ikke under et forsøk på å måle bøyningsstyrken.

Eksempel 7.

Det herdemiddel som ble anvendt i dette eksempel, var Ni ,N3-diisopropyldi-etylentriamin. En annen prøve av den i eksempel 1 beskrevne epoxyharpiks ble herdet under anvendelse av 32,8 deler Ni ,N3-diiso-propyldiethylentriamin pr. 100 deler harpiks ved 100<C>C i 6 timer. De resultater som ble oppnådd ved anvendelse av dette herdemiddel var praktisk talt de samme som resultatene oppnådd i eksemplene 1 og 2 under anvendelse av Ni ,N3-di-sek-butyldi-ethylentriman. Herdemidlet var oppløselig i harpiksen ved romtemperatur, og den herdede harpiks hadde en strekkstyrke på fra omtrent 599 til 650 kg/cm2, en bøynings-modul på 2,67 x 10* og en «Shore D Hardness» på 83. Heller ikke her kunne bøy-ningsstyrken måles, fordi den herdede harpiks ikke brast.

Eksempel 8.

Det i dette eksempel anvendte herdemiddel var Ni,N3-di-(l-ethyl-3-methylpen-tyl)-diethylentriamin fremstilt ved reduktiv alkylering av diethylentriamin med ethyl-amylketon. For å øke oppløseligheten i harpiksen ble blandingen av herdemiddel og harpiks oppvarmet til 50°C. Ved å gå frem på samme måte som beskrevet i eksempel 2, ble de følgende resultater oppnådd. Prøver av den i eksempel 1 beskrevne epoxyharpiks ble herdet med dette herdemiddel ved 100°C i 6 timer. Strekkstyrken var fra 548 til 585 kg/cm2, bøyningsmodulen var 2,32 x 104 kg/cm2 for 3,2 mm strimler og 4,01 x 104 kg/cm2 for 6,4 mm strimler. Varmede-formasjonstempera turen var 50 °C og «Shore D Hardness» var 82. Også denne herdede harpiks var meget bøyelig og brast ikke da det ble gjort et forsøk på å måle bøyningsstyrken.

Eksempel 9.

Epoxyharpiksen ifølge dette eksempel ble fremstilt ved omsetning av epiklorhydrin med glycerol. Harpiksen ble fremstilt ved anvendelse av ca. 3 mol glycerol og 9 mol epiklorhydrin i nærvær av en oppløs-ning av bortrifluorid i diethylether. Da reaksjonen er eksoterm, ble blandingen kjølt eksternt for å holde temperaturen lavere enn ca. 45°C. Efter videre opparbeidelse a^ produktet ble glycidylpolyetheren utvunnel som en blekt gul viskøs væske ved en mole-kylvekt på ca. 320 og en epoxydekvivalenl vekt på ca. 155.

Den som ovenfor beskrevet fremstilte epoxydharpiks ble herdet med Ni,N3-di-sek-pentyldiethylentriamin ved 100°C i < timer.

Claims

1. Fremgangsmåte til herding av epoxyharpikser hvor en epoxyharpiks som e: fremstillet ved omsetning av en 1,2-epoxy-forbindelse, fortrinsvis et epiklorhydrin med en toverdig fenol eller en polyalkohol omsettes med et polyethylenpolyamin, k a rakterisert ved at epoxyharpikser omsettes med fra 5 til 200 vektpst. av e Ni,N3-dialkyl-diethylentriamin som inneholder fra 3 til 12 carbonatomer i hver al kylgruppe.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 karakterisert ved at der som Ni,N3 dialkyl-diethylentriamin anvendes et Ni N3-di-sec-alkyldiethylentriamin som inne holder fra 3 til 8 carbonatomer i hver al kylgruppe.