NO148456B - Korrosjonshindrende belegningsmiddel inneholdende et kompleks av et jordalkalimetallsalt av et organisk sulfonat, samt anvendelse av samme til belegning av staal - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår korrosjonshindrende belegningsmidler, det vil si blandinger som er egnet til bruk både på jernbaserte metaller og andre metaller når det gjelder å

hindre rustdannelse eller annen korrosjon. Den korrosjonshindrende blanding inneholder en dispersjon av et uorganisk-organisk kompleks i olje. Komplekset er en forbindelse av kjent type og er meget polart og danner sterke bindinger med både jernbase'rte metaller og ikke-jernholdige metaller.

Den krystallinske struktur av den uorganiske del av komplekset har karakter av små plater, hvilket gjør at krystallene kan legge seg på hverandre på samme måte som fiskeskjell, slik at det dannes filmer med en meget liten gjennomtrengelighet for vanndamp.

Mange materialer som forekommer i større eller mindre mengder i omgivelsene, kan bevirke korrosjon av metaller, for eksempel kan vann, luft, uorganiske metallsalter og lignende, alene eller i kombinasjon, angripe og korrodere jernbaserte metaller og ikke-jernholdige metaller såsom aluminium. En av de vanligste forholdsregler når det gjelder å hindre eller forebygge korrosjon, er å gi metalloverflaten et overtrekk av et organisk materiale, og således legge en barriere mel-

lom metalloverflaten og omgivelsene. Hvis det ikke er aktu-

elt å reparere eller sveise metallet, kan det organiske materiale være et permanent overtrekk, for eksempel av en herdet harpiks. Et slikt permanent harpiksovertrekk ville imidler-

tid være upraktisk i mange situasjoner, for eksempel inne i skipsballasttanker. Ulike arbeider blir vanligvis utført på slike tanker minst én gang i året (for eksempel sveising, reparasjoner etc), og et harpiksbelegg ville da måtte fjernes. Giftige eller etsende midler eller bruk av varme for å fjerne harpiksbelegget er ikke tilfredsstillende i praksis i denne sammenheng; det beskyttende belegg på metallet bør derfor kunne fjernes med et relativt uskadelig løsningsmiddel.

Man har således søkt å finne et organisk materiale som gir god beskyttelse for metallet og samtidig er lett å fjerne ved hjelp av ikke oppvarmede løsningsmidler som er forholdsvis lite giftige.

Det finnes en rikholdig patent- og vitenskapelig litteratur vedrørende oljebaserte korrosjonsbeskyttende belegningsmidler som ikke danner et permanent belegg som er vanskelig å fjerne. Noen av disse materialer er malinglignende og danner en seig hud, mens andre forblir flytende. Blant amerikanske patenter kan i denne forbindelse nevnes nr. 2 421 672 og nr. 3 035 926. Andre US-patenter som kan være av interesse, er de følgende: nr. 1 630 101, 2 128 523, 2 348 715, 2 421 672, 2 796 353, 3 033 808, 3 137 583 og 3 260 609.

I de senere år har man gjort store fremskritt når det gjelder å forbedre vann-ugjennomtrengeligheten til slike lett fjernbare rustbeskyttelsesbelegg som er nevnt ovenfor. En klasse av uorganisk-organiske komplekser er blitt utviklet for dannelse av et sjikt av overlappende fiskeskjell-lignende krystaller. Krystallene kan være mer effektive enn hydrokar-bonoljer og lignende som barriere mot fuktighet. En type materialer hvor denne teknologi kommer til anvendelse, er et gel-lignende tiksotropisk jordalkalimetall-sulfonat og et belegningsmiddel omfattende en petroleumsharpiks eller voks eller lignende, alle jevnt fordelt i et hydrokarbon-løsnings-middel. Jordalkalimetallsulfonatet har en meget særegen uorganisk-organisk natur, som skyldes at det er "overalkalisert", det vil si nøytralisert med en større mengde jordalkalisalt, eksempelvis kalsiumkarbonat, enn den støkiometriske mengde.

Et slikt produkt fås i handelen under navnet "SACI" 300;

et lignende materiale er nevnt i US-patent nr. 3 565 843. En annen type "SACI" rustforebyggende konsentrat er et smørefett-lignende materiale som i handelen går under navnet "SACI" 200. Rustforebyggende midler av oljetypen basert på "SACI" 200 anbefales imidlertid bare til innendørs bruk. En mer detaljert beskrivelse av det organisk-uorganiske kompleks som fås ved overnøytralisering av en organisk sulfonsyre med en jordalkali-eller alkali-base, er gitt i US-patent nr. 3 453 124. I dette patent er det også gitt en redegjørelse vedrørende det kolloi-dale system som erholdes når det organisk-uorganiske kompleks dispergeres i et oljelignende materiale såsom alkyl-, cyklo-alkyl- eller aryl-hydrokarboner og flytende mineraloljefrak-sjoner.

Uheldigvis har det vist seg vanskelig å dra full nytte av de såkalte "over-alkaliserte" rusthindrende sulfonatkonsentra-ter. Disse konsentrater og dispersjoner som inneholder dem, fjernes altfor lett fra metallet. Videre kan selv små forstyrrelser av belegget på metallet skade de komplekse, fiske-sk jellignende krystallers overlappingsmønster, hvorved barri-eren mot fuktighet blir mindre effektiv. Iallfall viser salttåke-korrosjonsprøver at en betydelig korrosjon av metallet begynner å gjøre seg gjeldende så tidlig som to eller tre dager etter belegningen av metallet og forsøkets begynnelse (se for eksempel det forsøk som er angitt av Mil-Spec MIL-R-21006). Man har forsøkt å forbedre salttåke-resistensen hos belegg av organisk-uorganiske komplekser med mer enn et dusin organiske, med vann uforlikelige midler, men ingen av disse midler synes å forbedre testresultatene vesentlig.

US-patent 3 661 6 22 beskriver en fremgangsmåte til å forbedre korrosjonsmotstanden hos metaller, hvor metallet på-føres en blanding av et nærmere bestemt tiksotropisk smøre-fettlignende materiale og en polymer som har en krystallinitet mindre enn 50% og en molekylvekt i området fra ca. 3.000 til ca. 1.000.000.

Hvis man tenker seg at ovennevnte polymer erstattes med

en tørrende olje, fremkommer et belegningsmiddel av den art som foreliggende oppfinnelse angår. Å erstatte en polymer som definert i US-patent 3 661 622 (se f.eks. krav 1 og 10) med en tørrende olje, er imidlertid ikke på noen måte nærliggende.

De følgende uttrykk anvendes gjentatte ganger i det foreliggende og skal forstås å ha følgende betydninger: "Tørrende olje" er oljeaktige organiske væsker eller unet-tede fete oljer som ved påføring på en overflate i form av en tynn film lett absorberer oksygen fra luften og danner seige, elastiske stoffer ved "tørring", det vil si ved herding eller overgang til fast stoff ved oksyderende reaksjoner, sannsynlig-vis ved at oksygenet i luften angriper de umettede bindinger i den tørrende oljens molekyler. Det er en vanlig antagelse at "tørringen" innebærer polymerisering av de konjugerte dien- eller trien-grupper ved en addisjonsreaksjon av Diels-Alder-typen. Tørrende oljer hører typisk til "linolensyre-gruppen" blant triglyceridestere. De syrer som fås ved hydrolyse av disse oljer eller glycerylestere, omfatter typisk en blanding av alifatiske umettede karboksylsyrer innbefattende i det minste noe linolensyre eller lignende karboksylsyre med 6-24 karbon atomer i molekylet. Noen av de alifatiske karboksylsyrene kan være mettet, og de umettede syrer inneholder i regelen et alkenyl-, alka-dienyl- eller alkatrienyl-radikal, spesielt et konjugert trienradikal.

De fleste av syrene inneholder 12-18 karbonatomer, fortrinnsvis

16-18. Syntetiske tørrende oljer er riktignok kjent, men de fleste vanlige tørrende oljer er naturprodukter som fås fra soyabønner, Aleurites moluccana, linfrø, hamp, grapefruktkjerner, appelsinkjer-

ner, engelsk valnøtt, hvetekim og alle de vanlige treoljer. Tørrende oljer fås også fra fiskeoljer og dehydratisert ricinusolje. Den foretrukne tørrende olje er (kinesisk) treolje, jevnfør nedenfor.

Med "hydrokarbonolje-fortynningsmiddel" menes overveiende hydrokarbonholdige, relativt høymolekylære væsker som typisk fås fra mineralolje, kulltjære og lignende. Disse væsker kari inneholde alifatiske, cykloalifatiske eller aromatiske forbindelser. Ved fortynning av de smørefett-lignende "SACI"-konsentrater som ble nevnt ovenfor, anses de klorerte hydrokarboner å være ekvivalent med de utgangsforbin-delser som fås fra mineralolje og kulltjære, og de skal i det foreliggende derfor anses å falle under betegnelsen "hydrokarbon". Disse hydrokarboner omfatter blant annet paraffinoljer ('som for det meste inneholder mettede hydrokarboner med uforgrenet kjede og små mengder umettede forbindelser) og naftenoljer (som inneholder én prosentvis stor mengde cykloalifatiske stoffer så som cyklopentan og cykloheksan og deres derivater). Disse oljer har et

kokeområde over 150°C, for eksempel 175°C eller høyere, og har fortrinnsvis en lavere viskositet enn de typiske, kommersielt tilgjengelige smørefett-iignende konsentrater av "det uorganisk-organiske kompleks" .

"Det uorganisk-organiske kompleks" betegner kombinasjonen

av et sulfonatsalt og et alkalisk uorganisk metallsalt, hvor den krystallinske struktur av den uorganiske del av komplekset har form av små skiver eller lignende og er filmdannende. Typiske eksempler på slike uorganisk-organiske komplekser er de overnøytraliserte sulfo-nater som er beskrevet i ovennevnte US patent nr. 3 453 124 og nr. 3 565 843. Det vil ses av disse patenter og publikasjoner utgitt av Continental Oil Company vedrørende "SACI" (varemerke) at kompleksene kan fås i form av dispersjoner med en rekke forskjellige sammenset-ninger og konsentrasjoner, men ikke generelt som selve komplekset.

Det ble nå oppdaget at kombinasjonen av en tørrende olje og

et smørefettlignende konsentrat omfattende det uorganisk-organiske

kompleks, i visse utvalgte relative mengder, kan være mer effektiv enn konsentratet alene eller den tørrende olje alene. Sammenlig-ningsforsøk viser at konsentratet av tørrende olje og uorganisk-organisk kompleks i kombinasjon er minst dobbelt så effektivt,(for eksempel 5-10 ganger så effektivt) som hver av komponentene alene.

Oppfinnelsen angår således et korrosjonsbeskyttende belegningsmiddel omfattende

(a) 10-30 vekt% av et rustforebyggende, smørefettlignende konsentrat bestående av et tiksotropisk uorganisk-organisk kompleks stabilt dispergert i mindre enn 4 vektdeler, pr. vektdel av komplekset, av en hovedsakelig inert væskeformig oljefase, idet det uorganisk-organiske kompleks består av et overalkalisert jordalkalimetallsalt av et organisk sulfonat, hvorved den krystallinske struktur av den uorganiske delen av komplekset er

plateformet og er filmdannende; og

(b) fra 60 vekt% til hovedsakelig resten av blandingen av en fortynningsolje bestående av alifatiske, cykloalifatiske og/eller aromatiske hydrokarboner, hvilken olje koker ved temperaturer

over 150°C,

karakterisert vedat blandingen også inneholder 2-10 vekt% av en tørrende olje som er blandbar med fortynningsoljen, og at vektforholdet mellom kompleks og tørrende olje er fra 1:1 til 3:1.

Oppfinnelsen angår enn videre anvendelse av belegningsmidlet ifølge oppfinnelsen for korrosjonsbeskyttelse av ballasttanker og lignende av lav-karbonstål.

En foretrukken viskositet for blandingen er 50-300 centi-poise (cp) ved 23°C. Viskositeten velges fortrinnsvis slik at det kan avsettes minst 1,0, fortrinnsvis minst 5,5 gram aktive ingredienser pr. kvadratmeter metall som skal beskyttes ved flyte-belegningsmetoden. Etter tørring av belegget (en prosess analog tørring av maling) fås på denne måte vanligvis et tørt, fast overtrekk med en minimumstykkelse større enn ca. 5^,um. Belegg med en ensartet tykkelse opp til ca. 125^,um kan oppnås hvis tykkere belegg er påkrevet.

Voks, fingeravtrykk-fjernende løsningsmidler og lignende kan anvendes i blandingen, men de er ikke foretrukne materialer i forbindelse med oppfinnelsen. Når treolje anvendes som tørrende olje, er det også nødvendig å bruke tørremidler, det vil si kjemiske tilsetningsstoffer som tjener til å fremskynde tørringen av oljene. Hvis det anvendes andre tørrende oljer, som for eksempel linfrøolje, tilsettes gjerne også et tørremiddel. Tiksotropiske stoffer og fortykningsmidler kan også anvendes i blandingen; for de fleste anvendelser gir imidlertid det uorganisk-organiske kompleks tilstrekkelig tiksotropi. Til beskyttelse av jernbaserte metaller mot rust anvendes fortrinnsvis 12,5-25 vekti av det smørefettlig-nende konsentrat, 3-9 vekt% treolje (eller annen egnet tørrende olje) og minst 60 vekt% av et hydrokarbonolje-fortynningsmiddel for det smørefettlignende konsentrat. Hvis dette konsentrat allerede er fortynnet med hydrokarbonolje eller lignende, kan en blanding ifølge oppfinnelsen erholdes ved tilsetning av 2 til 10 vekt% av den tørrende olje pr. 100 vektdeler av det fortynnede konsentrat.

Vanligvis foretrekker man å utelukke pigmenter og organiske polymere dispergeringsmidler og emulgeringsmidler (eksempelvis lateks-faststoff) fra blandingen, slik at de som bruker blandingen ikke vil anta at den er en maling som kan påføres med en kost. Påstrykning med kost eller lignende synes å være uheldig

for orienteringen av de beskyttende flak av uorganisk-organisk kompleks; de foretrukne påføringsmåter er derfor flytebelegning

og sprøyting.

Da et typisk smørefettlignende konsentrat av det uorganisk-organiske kompleks inneholder mer enn 25 vekt% og typisk 50-70 vekt% av komplekset som sådant, kan de relative mengder som anvendes i henhold til oppfinnelsen, også angis som følger: (a) 5 til 15 vekt% av det uorganisk-organiske kompleks; (b) 2 til 10 vekti av den"tørrende olje, og (c) resten opp til 100% hovedsakelig hydrokarbonolje-fortynningsmiddel (for eksempel minst 75 vekti).

De aktive ingredienser, uttrykt på denne måte, foreligger

i et forhold mellom kompleks og tørrende olje på 1:1 til 3:1. Fortynning av de aktive ingredienser til eksempelvis 50-300 cp mulig-gjør påføring av minst ca. 1,0 g av disse aktive ingredienser pr. m 2metall som skal beskyttes.

De uorganisk-organiske komplekser, de tørrende oljer og hydrokarbonolje-fortynningsmidlene som anvendes i den foreliggende blanding, skal i det følgende beskrives i detalj.

Som det vil ses av ovenstående diskusjon vedrørende uorganisk-organiske komplekser, kan de foretrukne komplekser karakteri-seres som overnøytraliserte salter av organiske sulfonsyrer. Disse overnøytraliserte eller "over-alkaliserte" salter kan karak-teriseres ved den følgende strukturformel:

(RSO-.) M.aM X ,

3 m x m

hvor R representerer en alkylaryl-gruppe C^H^Ph-(hvor -Ph- representerer fenylen);

M representerer et metall med valensen m;

og m er fortrinnsvis et helt tall fra 1 til 4, mer typisk 1 eller 2;

X representerer et basisk anion med en valens på x, som typisk er et helt tall fra 1 til 3; og

a representerer overskuddet ut over den støkiometriske mengde, i ekvivalenter, for det basiske salt Mxxm»Følgelig er a større enn 0 og fortrinnsvis støare enn 1. Som angitt i US-patent nr. 3 453 124 er verdier for a på 3 eller 4 ikke uvanlige, og verdier på ca. 8 eller mer er tillatelige.

De uorganisk-organiske komplekser er tilgjengelige

i smørefettlignende konsentrater hvor komplekset er stabilt dispergert i et inert oljeaktig fortynningsmiddel. Mengden av uorganisk-organisk kompleks i disse konsentrater angis å være minst 25 vekt%, oftest 50-70 vekt%. Mengden av oljeaktig fortynningsmiddel er således typisk ca. 65-100 vekt% basert på vekten av komplekset. Da rekkefølgen ved tilsetningen av ingrediensene i blandingen ifølge oppfinnelsen ikke er avgjørende, kan man før tilsetningen av den tørrende olje fortynne komponenten inneholdende det uorganisk-organiske kompleks til passende brukskonsentrasjoner (for eksempel ca. 10-15 vekt% av komplekset som sådant dispergert i olje). Et fortynnet konsentrat inneholdende eksempelvis 85 vekt% hydro-karbonol je kan således anvendes i henhold til oppfinnelsen uten vesentlige endringer.

Det foretrukne rustforebyggende konsentrat består i det vesentlige av en smørefettlignende dispersjon av det uorganisk-organiske kompleks i olje og har de følgende fysikalske og kjemiske egenskaper.

Spesifikk vekt ved 15,6°C (60°F): 0,983 g/ml. Viskositet (Brookfield, spindel nr. 6 ved 10 rpm): 55 0 Flammepunkt (PMCC ASTM Test D-93): 162,8°C. Smeltepunkt: 287,8°C.

Ikke-flyktige stoffer (Federal Standard 141 A Method 4041,1) : 100 vekt% .

Sulfatert aske (ASTM Test D-874): 24,5 %.

Dette produkt, som i handelen går under navnet

"SACI" 200, er sterkt polart og tiksotropisk. Det er for-likelig med aromatiske, alifatiske og klorerte hydrokarboner som er i vanlig bruk som fortynningsmidler. Mengden av uorganisk-organisk kompleks som er dispergert i oljen, antas å være ca. 6 0 vekt%, og komplekset antas å være kalsium - sulfonat/kalsiumkarbonat-typen med formelen (RSO^) 2Ca•aCaCO^, hvor R og a har samme betydning som ovenfor. Skjønt "SACI"

200 bare anbefales til bruk i innendørs beskyttelsesbelegg, foretrekkes det for utendørs anvendelse i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse. Det beslektede utendørs produkt, "SACI" 300, er mindre foretrukket i forbindelse med oppfinnelsen, da det har et lavere flammepunkt.

I de foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er mengden av "SACI" 200 i regelen minst 12,5 vekt% og vanligvis høyst 25 vekt%. Optimal rustbeskyttelse erholdes ved en konsentrasjon på minst 15 vekt% av nevnte "SACI". Konsentrasjoner over 20 vekt% er unødvendige selv for de meget strenge krav som stilles ved salt-tåke-korrosjonsprøven (nedenfor kort kalt "salttåke-prøven") ifølge Bureau of Ships of the U.S.. Navy, test MIL-R-21006. For glatt metall synes selv de ovennevnte lavere konsentrasjoner av "SACI" å gi tilstrekkelig beskyttelse for jernbaserte metaller til å tilfredsstille de militære spesifikasjoner ifølge MIL-R-21006.

Som allerede nevnt er treolje den foretrukne tørrende olje. Skjønt treolje alene eller treolje i kombinasjon med forskjellige hydrokarboner ikke gir tilstrekkelig beskyttelse for jernbaserte metaller til å tilfredsstille fordringene ifølge de ovenfor nevnte militære spesifikasjoner, gav riktig valgte mengder av treolje i kombinasjon med det uorganisk-organiske kompleks i et egnet fortynningsmiddel en beskyttelse som tilfredsstiller eller endog overgår de nevnte fordringer. Det ble funnet at meget små mengder av treolje (for eksempel mindre enn 2 vekt% av den korrosjonsforebyggende blanding)

ikke synes å gi noen vesentlig forbedring av den beskyttelse som fås med det uorganisk-organiske kompleks alene. På den annen side kan store mengder av treoljen (eksempelvis mer enn 10 vekt%) forringe beskyttelsen som fås med komplekset. Dette sist-nevnte fenomen synes å skyldes en altfor stor tendens til sprekk-

dannelser på grunn av den høye konsentrasjon av treolje. Skjønt oppfinnelsen ikke skal være begrenset av noen bestemt teori,

nevnes at treoljen antagelig danner en seig, fleksibel hud som forsegler krystallene av det uorganisk-organiske kompleks i det riktige mønster på metallets overflate. Altfor små konsentrasjoner av treolje eller annen tørrende olje gir ikke en tilfredsstillende hud, og altfor meget av den tørrende olje synes å føre til dannelse av sprekker i huden og muligens også forstyrrelser i det flate sjikt av krystaller. Fra 3-9 vekt% av den tørrende olje er tilfredsstillende for de fleste blandinger ifølge oppfinnelsen, og 6-8 vekt% foretrekkes. På en prosentvis basis er området 3-9 % omtrent ekvivalent med 3-9 phr for oppfinnelsens formål.

Tilfredsstillende resultater er blitt oppnådd med lignende andeler av andre tørrende oljer, så som linfrøolje. Man foretrekker imidlertid å kombinere linfrøolje med et tørre-middel. Som i og for.seg kjent er de typiske tørremidler såper eller karboksylsyresalter av metaller (eksempelvis Co, Mn, Pb,

Cr, Ni, Zn og andre metaller med valenser på 2-7), eksempelvis linoleater, naftenater, recinater etc.

Andre tørrende oljer og kombinasjoner av tørrende

oljer med egnede tørremidler vil fagmannen lett kunne finne frem til.

De foretrukne fortynningsmidler som anvendes ifølge oppfinnelsen, er paraffinoljer og naftenoljer, som vanligvis koker over et temperaturområde og ikke har et skarpt kokepunkt. Kokeområdet for eksempelvis kerosen er typisk ca. 175-325°C. Høyerekokende paraffin- og naften-oljer har kokeområder som begynner ved ca. 250°C, eksempelvis 260°C, eller mer. Naften-oljer er gjerne noe billigere og foretrekkes for tiden. i handelen tilgjengelige konsentrater av det uorganisk-organiske kom-

pleks inneholder typisk allerede 40 vekt% eller mer av den ene av disse mineralolje- eller kulltjære-avledede oljer.

Den mest foretrukne rustforebyggende væskeformige belegningsblanding ifølge oppfinnelsen består hovedsakelig av: 15-20 vektdeler av det smørefettlignende konsentrat av det uorganisk-organiske filmdannende, micelle-dannende kompleks (for eksempel et konsentrat med en viskositet høyere enn 50 000 cp ved 2 5°C);

6-8 vektdeler treolje; og

resten av blandingen, for eksempel ca. 72-79 vektdeler, hovedsakelig en hydrokarbonolje så som naftenolje som fortynningsmiddel for det smørefettlignende konsentrat og treoljen.

Det ønskede produkt kan fremstilles ved at man blander ingrediensene i nær sagt hvilken som helst tilsetningsrekkefølge. Den mest bekvemme fremgangsmåte er å begynne med det smørefettlignende konsentrat (heller enn å bruke det uorganisk-organiske kompleks i hovedsakelig ren form), da konsentratene er den vanlige kommersielle form som komplekset fås i. Den tørrende olje (for eksempel treolje) kan tilsettes direkte til konsentratet, eller - og fortrinnsvis - den fortynnes med en hydrokarbonolje før fortynningsmiddelet tilsettes til konsentratet. Tilsetningen av fortynningsmiddelet og den tørrende olje synes ikke å forandre det fundamentale faseforhold i konsentratet. Det vil si: Det uorganisk-organiske kompleks forblir stabilt dispergert i den væskeformige fase omfattende tørrende olje og fortynningsolje. (De tørrende oljer er typisk blandbare i hyd-rokarbonvæsker i alle forhold og kan danne en enkelt fase med slike væsker).

Den foretrukne påføringsmåte for blandingen i henhold til oppfinnelsen er å avsette blandingen på metalloverflaten uten at på-føringsområdet utsettes for noen større skjærkrefter. Det vil si at påføring med kost og lignende fortrinnsvis unngås, da betydelige skjærkrefter kan disorientere krystallene av det uorganisk-organiske kompleks i det resulterende belegg, hvorved det dannes diskontinuite-ter i den fiskeskjell-lignende film av krystaller på metallets overflate. De mest effektive midler til påføring av et belegg med passende tykkelse uten bruk av skjærkrefter i det avsatte materiale, er

flyte-belegning ("float coating"). Sprøyting er en annen egnet teknikk.

Flytebelegning er en velkjent metode til behandling av inn-siden av tanker, for eksempel ballasttanker i skip, barkasser, olje-rigger etc. Tanken fylles med vann, og belegningsblandingen, som er lettere enn vann, helles på vannets overflate, hvoretter vannet tappes ut av tanken. Det flytende sjikt av antikorrosjonsmiddel setter seg da på tankens sidevegger og bunn etter hvert som vannet tappes ut.

Ved en påføringsmåte i henhold til oppfinnelsen inneholder det resulterende belegg en tørrende olje som absorberer oksygen fra luften og tørres til et fast, harpikslignende, beskyttende lag over sjiktet av uorganisk-organisk kompleks. Når konsentrasjonen av den tørrende olje velges i henhold til det som er funnet ifølge oppfinnelsen, vil det resulterende faste, beskyttende lag være mykt heller enn skjørt og har liten eller ingen tendens til å sprekke. Hele det beskyttende lag (innbefattende størknet tørrende olje og uorganisk-organisk kompleks og eventuelle rester av hydrokarbon-fortynningsmiddel) lar seg lett fjerne ved hjelp av relativt ugiftige avfettings-midler uten bruk av varme.

De følgende eksempler illustrerer prinsippet og utførelsen av oppfinnelsen. Det smørefettlignende konsentrat av uorganisk-organisk kompleks som anvendes i disse eksempler, var enten "SACI" 200 eller "SACI" 300, som er beskrevet i detalj ovenfor, slik at bare handelsnavnet vil bli brukt i de følgende eksempler. Med mindre annet er sagt, er mengdeangivelsene basert på vekt.Vurderingen av blandingene som ble fremstilt i disse eksempler, ble foretatt ved hjelp av standard-prøver så som salttåke-korrosjonsprøven i henhold til Militarv Specification MIL R-21006 (Bu-SHIPS) Amendment 2, 3. april 1959.

EKSEMPEL 1

De følgende ingredienser ble blandet i de angitte mengder:

Ved fremstillingen av denne blandingen ble treoljen og naf-tenoljen blandet og blandingen anvendt til fortynning av "SACI" 200.Bruksverdien av denne blanding og alle andre blandinger som er beskrevet i foreliggende eksempler, er angitt i Tabell I.

EKSEMPEL 2

Blandingens sammensetning var den samme som i eksempel 1 med unntagelse av at det ble anvendt 15 vektdeler "SACI" 300 istedenfor 15 deler "SACI" 200. "SACI" 300 er et lignende konsentrat, men inneholder noe voks og løsningsmiddel med lavt flammepunkt.

EKSEMPEL 3

Blandingens sammensetning var som følger:

EKSEMPLER 4- 16

Hensikten med disse eksempler var å utprøve varianter av blandinger ifølge eksempel 1.

Sammensetningen av blandingene i disse eksempler er gjen-gitt i nedenstående tabell.

EKSEMPLER 17- 19

I disse eksempler ble "SACI" 300 anvendt istedenfor "SACI" 200, hvorved variasjoner i blandingene i eksempel 2 ble ut-prøvet. Sammensetningen av blandingene i disse eksempler var som følger:

EKSEMPLER 20- 25

I de følgende eksempler anvendtes linfrøolje eller

linfrøolje pluss "No. 1 Japan drier" istedenfor treolje. Det spesielle tørremiddel som ble anvendt, inneholdt en blanding av Pb, Mn og Co-naftenat i et alifatisk hydrokarbon-løsnings-middel. Blandingen var som følger:

Eksempel Ingrediens i vekt%

Sammenligningsforsøk

De følgende fire kontrollblandinger ble fremsLilt for sammenligningsformål. Ingen av disse blandingene inneholdt noe treolje.

Forsøksresultater

Det ble utført en salttåke-prøve i henhold til Military Specification MIL R-21006 med sandblåste prøvestykker. Oppløsningen for salttåken var en 5 %'s natriumklorid-1 øsning ved 37,8°C. De sandblåste prøvestykker hadde dimensjonene 5 cm x 10 cm x 0,3 cm og var av mykt stål (QQS-6 36) mykglødet i martin-ovn og etterbehandlet i kold tilstand.Prøvestykkene ble opphengt og behandlet i 15 dager i et 20 % salttåke-fukte-kammer. Etter at prøvestykkene var tatt ut, ble de veiet, av-fettet, avrustet og veiet på ny. (Vekttapet kan omregnes til korrosjonsdybde pr. år).

Det ble også utført et forsøk hvor betingelsene var sont i en ballasttank. Resultatene av dette forsøk samstemte med salttåke-prøven. Det ble anvendt prøvestykker med dimensjonene 8,6 cm x 7,6 cm x 0,15 cm av sandblåst mykt stål (QQS 636), og tre på forhånd korroderte prøvestykker ble holdt nedsenket i 24 timer og opphengt over syntetisk sjøvann i 24 timer på alternerende dager over et tidsrom på 12 uker ved 35°C. Ved dette forsøk viste blandingen ifølge eksempel 3 en beregnet korrosjonsdybde pr. år som var så liten at man kan tale om rust hindring, ikke bare rustinhibering.

Den følgende tabell viser resultatene av salttåke-prøven for de fire kontrollprøver og for eksemplene 1-25. Det vil ses av de angitte data at det beste resultat ble oppnådd i henhold til eksemplene 1, 2, 3 og 25. Forbedret rustbeskyttelse i forhold til mange kommersielt tilgjengelige antikorrosjons-midler ble oppnådd i henhold til eksemplene 4, 7, 8 og 21-24. Punktet for "mislykket" i salttåke-prøven ble bestemt visuelt. Hva eksempel 3 angår, ble prøven utført ut over de 15 dager

(360 timer) som spesifikasjonene ifølge MIL R-21006 angir.

Claims (3)

1. Korrosjonsbeskyttende belegningsmiddel omfattende (a) 10-30 vekt% av et rustforebyggende, smørefettlignende konsentrat bestående av et tiksotropisk uorganisk-organisk kompleks stabilt dispergert i mindre enn 4 vektdeler, pr. vektdel av komplekset, av en hovedsakelig inert væskeformig oljefase, idet det uorganisk-organiske kompleks består av et overalkalisert jordalkalimetallsalt av et organisk sulfonat, hvorved den krystallinske struktur av den uorganiske delen av komplekset er plateformet og er filmdannende; og (b) fra 60 vekti til hovedsakelig resten av blandingen av en fortynningsolje bestående av alifatiske, cykloalifatiske og/eller aromatiske hydrokarboner, hvilken olje koker ved temperaturer over 15 0°C, karakterisert vedat blandingen også inneholder 2-10 vekt% av en tørrende olje som er blandbar med fortynnings-ol jen, og at vektforholdet mellom kompleks og tørrende olje er fra 1:1 til 3:1.

2. Belegningsmiddel ifølge krav 1,karakterisertved at den tørrende olje omfatter treolje, og at mengden av treolje er 3-9 vekt% av blandingen.

3. Anvendelse av belegningsmidlet ifølge krav 1 eller 2 for korrosjonsbeskyttelse av ballasttanker og lignende av lav-karbon-stål.