NO147579B - Koblingsanordning til aa koble en overfoeringsinnretning hos et modem til en telefonledning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en koblingsanordning til å koble en overføringsinnretning hos et modem til en telefonledning, hvor overføringsinnretningen frembringer resp. mottar datasignaaler tilordnet data som henholdsvis skal sendes og skal mottas, og hvor modemets driftspenning frembringes ut fra telefonledningens sløyf estrøm .under_.a.nv.endeLse-_av_.e±^r.eguLeringstrinn-,___s.amt h.v.or. valgpulsene blir frembragt ved avbrytelser i telefonledningen ved hjelp av en bryter.

En slik koblingsanordning er kjent fra DE-AS 28 14 837.

Ved denne kjente koblingsanordning er modemets overførings-innretning etter adskillelse av telefonledningen fra et til-

knyttet telefonapparat og forbindelse av telefonledningen med modemet forbundet med telefonledningen. Mellom telefonledningens ledere er der anordnet en strømforsyningsinnretning forsynt med et reguleringstrinn til å frembringe en konstant driftsspenning f or-modemefc-. T en-leder- hos- tele f bnledningen- er uer: innskutt: en:: bryter som når der velges en fjern deltager, blir åpnet og sluttet svarende til valgpulsene... En slik., bryter blir vanligvis betegnet som energikontakt. Mellom energikontakten og overføringsinnretningen resp. strømforsyningsinnretningen for modemet er der mellom telefonledningens ledere anordnet en ytterligere bryter som vanligvis betegnes som nsa-kontakt, og som er sluttet under valg-operasjonen.

Når modemet mates fra telefonledningens sløyfestrøm, må strømforsyningsinnretningen også under valget avgi en driftspenning som er høyere enn den minste driftspenning som behøves for driften av modemet. Det ville være tenkelig i strømforsynings-innretningen å etterkoble reguleringstrinnet et energilager,

f.eks. en kondensator hvis kapasitet er så stor at modemet selv ved åpnet nsi-kontakt resp. sluttet nsa-kontakt stadig kan for-synes med tilstrekkelig høy driftsspenning. Videre må der i strøm-forsyningsinnretningen treffes foranstaltninger som forhindrer at datasignalene blir kortsluttet av reguleringstrinnet.

Til grunn for oppfinnelsen ligger derfor den oppgave å gi anvisning på en koblingsanordning som tjener til å koble overfør ingsinnretninger hos et modem til en telefonledning, og som dels forhindrer at datasignalene kortsluttes av reguleringstrinnet, og dels muliggjør drift av reguleringstrinnet selv under frembringelsen av valgpulsene.

Ifølge oppfinnelsen blir denne oppgave ved en koblingsanordning av den innledningsvis nevnte art løst ved at der finnes en frekvenspense som er forbundet dels med telefonledningen og dels med., reguleringstrinnet og overf øringsinnretningen, og som tilveiebringer en forbindelse som kan slippe datasignaler igjennom, men er galvanisk avbrutt, mellom telefonledningen og overføringsinnretningen, og tilveiebringer en galvanisk forbindelse som sperrer datasignalene og kan slippe valgpulsene igjennom, mellom telefonledningen og reguleringstrinnet.

Koblingsanordningen ifølge oppfinnelsen har den fordel at energilageret i strømforsyningen kan dimensjoneres for forholdsvis liten kapasitet, da det også blir oppladet mens målpulsene opptrer. Videre behøves ved koblingsanordningen ingen bryter svarende til nsa-kontakten.

Koblingsanordningen behøver særlig lite teknisk utstyr

hvis frekvenspensen inneholder en spole anordnet mellom telefonledning err og- reguTeringstrlirnet-, en- kondensator - anordnet mellom telefonledningen og overføringsinnretningene, og en parallelt med spolen anordnet seriekobling av to motsatt polariserte zenerdioder.

For å drive koblingsanordningen uavhengig av sløyfestrømmens polaritet er det gunstig om der er forkoblet frekvenspensen en likeretter utført som toveis likeretter.

For å kunne skaffe en eksiteringstilstand for et elektronisk formidlingssystem tilknyttet telefonledningen er det gunstig om telefonledningen etter den bryter som frembringer valgpulsene, er shuntet med en motstand.

Det ville være tenkelig å utføre den bryter som frembringer valgpulsene, som transistor, men for tilveiebringelsen av eksi-ter ingstilstanden viser det seg hensiktsmessig om der som bryter benyttes kontakten på et relé hvis magnetiseringsspenning tas

fra et energilager etterkoblet reguleringstrinnet.

Et utførelseseksempel på koblingsanordningen med de trekk oppfinnelsen gir anvisning på, vil i det følgende bli belyst nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et blokkoblingsskjerna over koblingsanordningen, og fig. 2 er et koblingsskjerna over koblingsanordningen.

Ved koblingsanordningen på fig. 1 er der i den ene leder hos en telefonledning FL anordnet en bryter nsi som ved valg av en fjern deltager blir åpnet og sluttet i samsvar med valgpulsene. Bryteren nsi etterfølges av en toveis likeretter G for at koblingsanordningen skal kunne drives uavhengig av polariteten av sløyfe-strømmen i telefonledningen FL. Telefonledningen FL er via likeretteren G og en frekvenspense F dels forbundet med et reguleringstrinn R som frembringer driftsspenningen UB for modemet, og dels forbundet med en overføringsinnretning UB hos modemet. Overføringsinnretningen UB forutsettes kjent. Den inneholder innretningene til filtrering, modulasjon og demodulasjon av datasignaler D overført over telefonledningen FL. Overføringsinnretningen UB

anses som bestanddel av en styreenhet ST som dessuten inneholder styreapparater til styring av det kronologiske forløp av overføringen av datasignaler D, en taktgiver til å frembringe taktpulser samt en anordning som ved valg av den fjerne deltager betjener bryteren nsi. Bryteren nsi er hensiktsmessig utført som kontakt på et relé NSI anordnet i styreenheten ST. Et sluttapparat er tilkoblet styreenheten ST via snittstedledninger.

Ved" tilkobling- avr overf øringsinnretningen- U-B<r>'0'g~regu-lerrngs--— trinnet R til telefonledningen FL må det for det første påses at datasignalene D ikke blir. kortsluttet, av reguleringstrinnet R.

For det annet skal overføringsinnretningen UB være galvanisk

adskilt fra telefonledningen. Videre skal også valgpulsene til-føres reguleringstrinnet R for at et energilager anordnet i reguleringstrinnet R ikke skal bli utladet for sterkt under valget, men også valgpulsene bli tatt til hjelp for å frembringe driftsspenningen UV.

Ytterligere enkeltheter ved koblingsanordningen vil bli beskrevet i forbindelse med koblingsskjemaet på fig. 2.

I koblingsanordningen på fig. 2 frembringer likeretteren

G, som er utført som toveis likeretter, ut fra sløyfestrømmen i telefonledningen FL ved sluttet kontakt nsi en likespenning hvis polaritet er uavhengig av sløyfestrømmen. Likeretteren G inneholder som likeretterelementer transistorer Tl til T4 som ved hjelp av motstander Ri til R4 styres til ledende tilstand i av-hengighet av sløyfestrømmens polaritet. Spenningen ved utgangen fra likeretteren G blir via en spole L tilført reguleringstrinnet R. Reguleringstrinnet R er utført som parallellregulator og inneholder en transistor T5 som alltid blir styrt til ledende tilstand når den spenning som påtrykkes mellom dens kollektor og emitter, og som er tilordnet driftspenningen UV, antar en verdi høyere enn en referansespenning fastlagt med en zenerdiode Zl.

Samtidig med transistoren T5 blir også en transistor T6

styrt til ledende tilstand. Transistoren T6 styrer i sin tur en transistor T7 til ledende tilstand og kobler dermed den av likeretteren G avgitte spenning videre som driftsspenning UV til en kondensator Cl som tjener som energilager, og til styreenheten ST. Når spenningen på transistoren T5 er lavere enn den referansespenning som er fastlagt ved zenerdioden Zl, blir transistorene

T5 til T7 sperret. På denne måte blir det sikret at kondensatoren Cl ved kortvarige avbrudd i sløyfestrømmen, f.eks. under frembringelsen av valgpulsene, ikke i tillegg blir utladet gjennom selve reguleringstrinnet R. Den spenning som opptrer på transistoren T5, blir via en motstand R5 og en transistor T8 som er koblet som diode, tilført en ytterligere kondensator C2 der tjener som energilager.

Under valget av en fjern deltager frembringer en signalgiver SG i styreenheten ST pulser som er tilordnet valgpulsene, og som vi.ai.en_ zenerdlade--. Z.2„t±lf5toes. en-.tnaris±S£tor~.T.9^. Tx.am-sxstoreæ\T9*

er koblet i serie med releet NSI og parallelt med kondensatoren C2. Ved opptreden av en puls blir transistoren T9 styrt ^il ledende tilstand, og en magnetiseringsstrøm for reléet NSI uttas fra kondensatoren C2. I og med magnetiseringen av reléet NSI blir kontakten nsi åpnet og telefonledningen FL avbrutt. I reguleringstrinnet R blir dermed transistorene T5 til T7 sperret, og utladning av kondensatoren Cl gjennom selve reguleringstrinnet R blir for-hindret. Når transistoren T9 igjen sperres, blir magnetiseringen av reléet NSI tilendebragt, og kontakten nsi blir igjen sluttet for å frembringe første valgpuls. Dermed blir transistorene T5

til T7 igjen styrt til ledende tilstand, og kondensatoren CL blir ladet opp igjen. Samtidig blir også kondensatoren C2 gjenoppladet.

For å forhindre at valgpulsene blir forvrengt av spolen L

i frekvenspensen F, er der parallelt med denne koblet en seriekobling av to motsatt polariserte zenerdioder Z3 og Z4 over hvilke den tiltagende sløyfestrøm umiddelbart etter slutten av pulspausen i valgpulsene til å begynne med flyter til reguleringstrinnet R. Er spenningen ved utgangen for likeretteren G høyere enn zener-spenningen for zenerdiodene Z3 og Z4, overtar spolen L sløyfe-strømmen. Det vil også være tenkelig under valget å shunte spolen L med en kontakt svarende til kontakten nsi. Imidlertid krever anvendelsen av zenerdiodene Z3 og Z4 en vesentlig mindre påkostning til utstyr.

På tilsvarende måte som den første valgpuls blir de ytterligere valgpulser frembragt med reléet NSI resp. kontaktene nsi.

Når der ved opprettet forbindelse etter valget blir overført data mellom deltagerne, må det være sikret at de datasignaler D som frembringes eller mottas i overføringsinnretningen UB, ikke blir kortsluttet av reguleringstrinnet R. Til dette formål er spolen-L anordnet™!• frekvenspensen-F. Spolen-L muliggjør—imidlertid-som allerede beskrevet en galvanisk forbindelse mellom telefonledningen FL og reguleringstrinnet R med sikte på å frembringe modemets driftsspenning UV. På den annen side behøves mellom telefonledningen og overføringsinnretningen UB en forbindelse som slipper datasignalene D frem, men inneholder et galvanisk skille. Denne forbindelse blir oppnådd ved anvendelse av kondensatoren C3.

Ved anvendelse av elektroniske formidlingssystemer er det nødvendig, at der i modemet kan innstilles en eksiteringstilstand. Denne eksiteringstilstand krever en inngangsmotstand for modemet

på 1,5 kOhm og en inngangsstrøm på 100 uA. For å oppnå denne eksiteringstilstand s-kjer frembringelsen av valgpulsene ikke under anvendelse av en transistor som bryter, men med kontakten nsi på reléet NSI. Den forlangte motstandsverdi blir oppnådd med en motstand R6 anordnet mellom lederne hos telefonledningen FL.

Claims (5)

1. Koblingsanordning til å koble en overføringsinnretning hos et modem til en telefonledning, hvor overføringsinnretningen frembringer resp. mottar datasignaler som henholdsvis skal sendes og skal mottas, og hvor modemets driftsspenning under anvendelse av et reguleringstrinn blir frembragt ut fra telefonledningens sløyfe-strøm, samt hvor valgpulsene blir frembragt ved avbrytelse av telefonledningen ved hjelp av en bryter, karakterisert ved en frekvenspense (F) som er forbundet dels med telefonledningen (FL) og dels med reguleringstrinnet (R) og overføringsenheten (UB), og som tilveiebringer en forbindelse som kan slippe datasignalene (D) frem, men danner et galvanisk skille, mellom telefonledningen (FL) og overføringsinnretningen (UB), og tilveiebringer en galvanisk forbindelse som sperrer datasignalene og kan slippe valgpulsene frem, mellom telefonledningen (FL) og reguleringstrinnet (R).

2. Koblingsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at frekvenspensen (F) inneholder en spole (L) anordnet mellom telefonledningen (FL) og reguleringstrinnet (R), en kondensator (C3) anordnet mellom telefonledningen (FL) og overføringsenheten (UB), og en parallelt med spolen (L) anordnet seriekobling av. to motsatt .polari.ser.te.^zener.dioder— (Z3., Z4) .

3. Koblingsanordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der foran frekvenspensen (F) sitter en likeretter (G) utført som toveis likeretter.

4. Koblingsanordning som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at telefonledningen (FL) etter den bryter (nsi) som frembringer valgpulsene, er shuntet med en motstand (R6) .

5. Koblingsanordning som angitt i et av kravene 1-6, k- ai-, r: a?-kr. tt e- r~ ±.- sr.ev r.—t. v~e~ d: at:-bryteren-_u.tgj:øres~a-v~ kontakten (nsi) på et relé (NSI) hvis magnetiseringsspenning tas fra et energilager (C2) etterkoblet reguleringstrinnet (R).