NO147083B - Fremgangsmaate og apparat for seismiske undersoekelser - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for seismiske undersøkelser av undergrunnen, innrettet til å bestemme flankefallet (flank dip)

av underjordiske lag, samt et apparat for utførelse av fremgangsmåten.

Mer spesielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for bestemmelse

av flankefallet av lag som reflekterer akustiske bølger, i for-

hold til det plan som dannes av en seismisk profil.

I henhold til konvensjonelle seismiske undersøkelsesmetoder er en seismisk bølgesender og en mottager omfattende et flertall transdusere, arrangert i det vesentlige på linje med det plan som repre-senteres av en seismisk profil som skal undersøkes.

Det genereres seismiske sjokk i grunnen, hvilke sjokk forplanter seg gjennom denne og reflekteres fra reflekterende lag som vanligvis betegnes reflektorer eller speil og blir så oppfanget av en mottager. Hvert forplantningsplan definert ved sendepunktet, mot-tagningspunktet og det punkt hvor de seismiske bølger reflekteres på en reflektor, står vinkelrett på reflektoren og skjærer denne langs en rett linje.

Ved analyse av registreringene av de oppfangede seismiske bølger muliggjør konvensjonelle seismiske metoder bestemmelse av det longitudinale fall av reflektorene, dvs. den vinkel som dannes mellom den nevnte skjæringslinje og en horisontal linje.. Derimot kan det ikke bli oppnådd informasjon vedrørende flankefallvinkelen for reflektorene, dvs. den vinkel som dannes mellom hvert forplantningsplan og et vertikalt plan, ved hjelp av disse registreringer.

Det er i den senere tid utviklet seismiske undersøkelsesmetoder som gir en tredimensjonal presentasjon av undergrunnen. Disse metoder består i det vesentlige i å generere seismiske sjokk suksessivt i et flertall punkter på begge sider av en rekke transdusere på linje, i ved hjelp av transdusere å motta ekkoene fra de sjokk som er utsendt suksessivt mot forskjellige reflektorer og i å registrere de signaler som genereres ved hjelp av transduserne under påvirkning av de nevnte ekkoer. Til hvert par sendepunkt/mottagningspunkt svarer det en rekke refleksjonspunkter. En registrerings-trase tilforordnes hver rekke av punkter.

Ved å endre den relative beliggenhet av sendepunktene i forhold til mottagningspunktene kan det oppnås et meget stort antall registreringer som representerer et volum av terrenget eller undergrunnen. Disse registrerte traser blir underkastet vanlige behandlingsopera-sjoner, nemlig korreksjoner og korrelasjoner for å forbedre sig-nal/støy-forholdet l. Sammenligning av registreringene efter behandling fører til en presentasjon av konfigurasjonen av hvert reflekterende lag, slik at dettes fall kan bestemmes.

Ulempene med disse tidligere kjente behandlingsmetoder består i det faktum at disse ikke kan utføres uten bruk av datamaskiner sammen med programvare av meget betydelig omfang. Utnyttelsen eller tolk-ningen av resultatene krever stor arbeidsmengde for prøver og per-feksjonering av metoden.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjør det mulig i tillegg til det longitudinale fall å bestemme flankefallet av underjordiske lag som reflekterer de akustiske bølger, mens den behandling av registreringene som kreves i tidligere kjente metoder, i stor utstrekning blir unngått.

Nærmere bestemt og på bakgrunn av kjent teknikk tar således denne oppfinnelse utgangspunkt i en fremgangsmåte for seismiske under-søkelser til bestemmelse av flankefallet av underjordiske lag i et medium som reflekterer akustiske bølger, i forhold til et vertikalt plan gjennom et flertall mottagningspunkter liggende langs en lin-

je (seismisk profil eller seksjon), ved anvendelse av en direktiv senderanordning som er i stand til selektivt å utsende akustiske bølger gjennom det medium som undersøkes, med et hvilket som helst av et flertall forskjellige retningsdiagrammer, omfattende sekvensmessig aktivering av senderanordningen et flertall ganger mens ret-

ningsdiagrammet forandres for hver av det nevnte flertall ganger, sekvensmessig mottagning av bølger reflektert fra reflekterende lag i mediet, ved mottagningspunktene, registrering av ekkoene fra de reflekterende lag for akustiske bølger utsendt i henhold til hvert av retningsdiagrammene, og behandling av de registrer-

te signaler. Det nye og særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er angitt i patentkravene. Oppfinnelsen omfatter og-så et apparat for slik bestemmelse av flankefall, idet apparatet ifølge oppfinnelsen likeledes er nærmere angitt i patentkravene.

Forskjellige trekk og fordeler ved fremgangsmåten og apparatet

vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene hvor: Figur 1 er en skjematisk oversikt over sendesystemet i et gene-relt tilfelle,

figur 2A viser en foretrukken utførelsesform av senderanordningen,

omfattende et like antall 2m separate kilder,

figur 2B viser en foretrukken utførelsesform av senderanordningen,

omfattende et ulike antall 2m + 1 separate kilder,

figur 3 viser to separate retningsdiagrammer for senderanordningen,

figur 4 viser et spesielt eksempel på den foretrukne utførelses-form ifølge figur 2A,

figur 5 viser retningsdiagrammene for anordningen på figur 4, figur 6 viser en funksjon som representerer differansen mellom

de to retningsdiagrammer på figur 5, og

figur 7 viser en generell form av et system for utførelse av

fremgangsmåten.

I henhold til den utførelsesform som er vist på figur 1 omfatter mottageranordningen en mottagerenhet R bestående av et stort antall transdusere arrangert i det vesentlige langs en linje. I tilfelle av at anordningen skal brukes for marine seismiske undersøkelser er transduserne anordnet i en bærer som slepes bak et skip. Rekken av transdusere svarer til trasen av et vertikalt referanseplan X'X

i det vesentlige parallelt med den seismiske profil som undersøkes.

Senderanordningen E er fortrinnsvis anordnet på tvers i forhold til profilplanet. Anordningen utsender på direktiv måte akustiske bøl-ger gjennom det medium som undersøkes. Retningsdiagrammet i et plan vinkelrett på profilplanet kan gis flere forskjellige konfigurasjoner eller orienteringer.

Anordningen kan f.eks. bestå av et flertall kilder anordnet i forskjellige avstander fra profilplanet. Det anvendes fortrinnsvis kilder som utsender akustiske bølger i form av korte akustiske pulser, generert f.eks. ved implosjon eller frembragt av gnistgenera-torer, luftkanoner eller eksplosiver.

Senderanordningen omfatter i det generelle tilfelle et antall m kildepar (E,, E' ), (E0, E' ) ... (E. E' ) hvor kildene i hvert

i i 2. 2. mm

par er arrangert symmetrisk i forhold til et referansepunkt T

(figur 2A) som kan ligge i samme plan som profilen X'X. Kildene er anordnet på linje og fortrinnsvis langs en retning som er i det vesentlige vinkelrett på den linje som dannes av transduserne, men et slikt arrangement på linje er ikke ubetinget nødvendig. Kildene E^, E2 ... Em og deres symmetriske tilsvarende kilder har respektive avstander d^, d2 ... d^ fra referansepunktet T.

De kilder som utgjør senderanordningen utløses i sekvens.

Med et kildepars gjennomsnittlige sendetid menes den halve sum av sendetidene regnet i forhold til et vilkårlig tids-nullpunkt. Kildeparene utløses på slik måte at den samme gjennomsnittlige sendetid kan tilskrives disse.

Ifølge en alternativ utførelsesform er en ytterligere kilde E m + , 1, (figur 2B) plassert i referansepunktet. Det er da hensiktsmessig å velge utløsningstiden for kilden E m + , 1, som er plassert eller kan være plassert i punktet T, som tidsnullpunkt.

Når således utløsningstidene for kildene E^, E2 ... E^ er forskjøvet med respektive tidsintervaller (-Atl ,) , (-At 2~. ) ... (-At m) i forhold til det opprinnelige utløsningstidspunkt for den kilde som befin-ner seg i punktet T, blir de symmetriske kilder i forhold til dette punkt, suksessivt utløst med respektive tidsforskyvninger (+At^), (+At2) ... (+Atm) i forhold til det opprinnelige tidspunkt.

Det forhold at utløsningen av kildene følger en første sekvens med tidsintervaller At^, At2 ... At har den virkning at anordningens sende- eller strålingsdiagram blir direktivt og får en første konfigurasjon eller orientering. Utløsning av kildene i henhold til en annen sekvens med forskjellige tidsintervaller endrer konfigurasjonen eller orienteringen av senderanordningens retningsdiagram. Det er følgelig mulig å tilveiebringe en senderanordning som har p forskjellige retningsdiagrammer svarende til det samme antall p av forskjellige utløsningstidsintervallsekvenser At^, At2 ... Atm-

Med "skudd" menes i det følgende den forskjøvne utløsning av gruppen av kilder som utgjør senderanordningen, i henhold til hvilken som helst sekvens av tidsintervaller At,, At_ ... At og med skudd-12 m 3

punkt menes plasseringen T av skjæringspunktet mellom kildelinjen og transduserlinjen i det opprinnelige tidspunkt, som i henhold til ovenstående er utløsningstiden for den kilde som er anbragt eller kan være anbragt i punktet T.

I tilfelle av seismiske undersøkelser på land er kildene og mottageranordningen R stasjonære i de tidspunkter da de seismiske skudd foretas. Skuddpunktet er i dette tilfelle det punkt på bakken som svarer til en vertikal linje gjennom skjæringspunktet mellom linjen av transdusere og linjen av kilder.

Med kildene anordnet på linje og punktet T valgt i profilplanet blir det første skudd foretatt ved å velge et første sett av verdier At^, At2 ... At^ og ved å se til at de gjennomsnittlige sendetider for alle kildepar er identiske. Så blir ekkoene fra de utsendte akustiske bølger registrert. Derefter blir det suksessivt foretatt (p-1) ytterligere skudd ved hver gang å endre tidsintervallsekvensen At^, At2 ... Atm slik at det hver gang blir oppnådd et forskjellig retningsdiagram og utførelse av de tilsvarende registreringer.

Så blir alle kildene forskjøvet og anordnet efter en linje som passerer suksessivt gjennom andre punkter T valgt i profilplanet.

I hvert punkt blir det foretatt p suksessive skudd ved å anvende

de samme tidsintervallsekvenser for utløsningen som brukt under de

skudd som er foretatt i det foregående skuddpunkt. Resultatet av dette er at sendediagrammet for kildene er identisk for alle de skudd som har nummer i rekken hvis forskjell er et multiplum av

P-

Når det gjelder marine seismiske undersøkelser, blir mottageranordningen R og senderanordningen E slept efter et skip som be-veger seg på kontinuerlig måte langs en bane parallell med den profil som undersøkes. Punktet T blir forskjøvet kontinuerlig og med jevne mellomrom langs profilen blir det foretatt skudd på suk-sessiv måte mens tidsintervallsekvensen At,, At_ ... At endres

12 m

slik at det til hver posisjon av punktet T tilforordnes et særskilt retningsdiagram forskjellig fra de andre.

Som tidligere er repetisjonsperioden for de skudd som har samme retningsdiagram, p, og alle skudd hvis nummer i rekken har en innbyrdes forskjell lik et multiplum av p, har samme retningsdiagram.

Fortrinnsvis blir registreringene foretatt med multippel-dekning (multiple coverage) av orden n i henhold til en velkjente metode. Dette betyr i hovedsaken at de registrerte traser kan klassifiseres i grupper på n traser slik at alle traser i samme gruppe svarer til registreringer av akustiske bølger reflektert i det vesentlige fra samme punkt M på en reflekterende flate. Punktet M blir vanligvis betegnet speilpunkt.

Det har vært vist at ved å erstatte de n traser i hver gruppe med deres sum, blir nivået av tilfeldig støy på registreringstrasene dividert med \ Zr~ ri . Denne prosess er beskrevet mer detaljert i U.S.-patent 2.732.906.

Multippel-dekningsoperasjonen omfatter i henhold til denne oppfinnelse det trinn at blant de suksessive registreringstraser som blir oppnådd ved for hvert skudd syklisk å endre retningsdiagrammet for senderanordningen, å utvelge dem som svarer til den samme konfigurasjon eller orientering av diagrammet. Når p er antall konfigurasjoner eller orienteringer, blir det utvalgt p grupper av traser og en multippel-dekning av orden n/p blir besørget på trasene i hver gruppe.

Når den eventuelle multippel-dekningsbehandling er foretatt, blir det oppnådd et antall p trasesamlinger som hver er tilforordnet et særskilt retningsdiagram. Det blir så foretatt en behandlingsopera-sjon for å bestemme flankefallet av de reflekterende lag.

Det antas at senderanordningen omfatter et antall p av forskjellige retningsdiagrammer i et plan OYZ vinkelrett på profilplanet og at et vilkårlig par A^ og Aj av dette er vist på figur 3. Da retningsdiagrammene A^ og Aj er innbyrdes forskjellige, er den energi som utsendes i hvilken som helst valgt retning OM når retningsdiagrammet for anordningen svarer til konfigurasjonen A^, forskjellig fra den som utsendes når diagrammet svarer til konfigurasjonen Aj, bortsett , fra i et visst antall retninger, f.eks. retningen ON hvor diagram-mene kan ha sammenfallende punkter. Når formen av retningsdiagrammene A^ og Aj for senderanordningen er kjent, er det mulig å tilfor-ordne til hver retning i halvplanet nedenfor aksen Y'Y et par verdier a^, aj som representerer den energi som utsendes i disse to diagrammer.

Den energi som reflekteres langs retningen OM og svarer til de akustiske bølger som suksessivt utsendes langs de to retningsdiagrammer A^ og Aj vil være proporsjonal med de respektive verdier a^ og aj tilforordnet denne retning. Ved å sammenligne energiene i de reflekterte bølger på registreringene-svarende til de respektive to retningsdiagrammer, bestemmes de par av energiverdier som blir sammenlignet med de verdipar (a^, aj) tilforordnet hver sende/ mottagningsretning. Når det finnes en overensstemmelse med et spesielt verdipar (a^, aj), er det mulig å avlede av dette at den mottatte energi er blitt reflektert av et speil med et flankefall a

svarende til vedkommende spesielle verdipar.

Det er klart at det er det samme speil eller det samme parti av speilet som reflekterer de bølger hvis energier sammenlignes og at det derfor er mulig å se bort fra refleksjonskoeffisienten for laget. Ifølge en spesiell utførelsesform blir den seismiske under-søkelsesmetode ifølge denne oppfinnelse utført ved anvendelse av en senderanordning omfattende to akustiske pulskilder E-^, E 2 og en bærer som slepes bak et fartøy (ikke vist), som illustrert på figur 4. De to kilder holdes i et hovedsakelig symmetrisk arrangement i forhold til punktet T på profilplanet og i en avstand d fra dette som f.eks. kan ligge i området fra 10 til 20 meter.

I et skuddpunkt T2n på profilet blir kilden E1 utløst. Efter et tidsintervall på 2 A t blir kilden E2 utløst. Retningsdiagrammet for senderanordningen i et plan vinkelrett på profilplanet, svarer for dette skudd til diagrammet A^ på figur 5.

Efter at skipet har beveget seg et stykke, blir et skudd foretatt

i et punkt T2n+^ i en avstand D fra skuddpunktet T2n som kan være av størrelsesorden noen titalls meter, avhengig av skipets hastig-het og/eller tidsintervallet mellom suksessive skudd.

For dette skudd er det imidlertid kilden E2 som utløses først og derefter kilden E.^ efter det samme tidsintervall 2 A t. Retningsdiagrammet A2 for senderanordningen har i et plan vinkelrett på profilplanet i det vesentlige samme konfigurasjon som diagrammet A^, men er orientert symmetrisk i forhold til den vertikale linje

OZ .

Under de følgende skudd i punktene T2n+2, T2n + 3, etc. på profilet blir rekkefølgen av skuddene fra kildene E, og E2 ombyt-tet hver gang. Da antallet av konfigurasjoner p er lik 2, blir det samme retningsdiagram oppnådd for hvert annet skudd. Da n er multippel-dekningens orden i registreringen, adskilles de suksessivt oppnådde registreringer i to grupper svarende til de respektive retningsdiagrammer A^ og A2. For å øke signal/støy-forholdet fore-trekkes det å arbeide med en multippel-dekning av orden n/2 for registreringene i de to grupper.

Det følgende trinn går ut på sammenligning av registreringene. Denne operasjon blir lettere når det foreløbig etableres en funksjon D som representerer differansene mellom de energier som utsendes i senderetninger inkludert i de to retningsdiagrammer A^ og <A>2-

Da formen av disse diagrammer er kjent, blir de karakteristiske verdier a^ og a2 for de energier som utsendes langs hver retning OT (figur 5), hvilke verdier adskiller disse to diagrammer, målt, og den relative amplitude-differanse D beregnet slik som f.eks.

uttrykt ved følgende relasjon:

hvor a er skråstillingen av OT i forhold til den vertikale linje og representerer flankefallet for reflektoren H.

Den utvalgte funksjon D har den fordel at den ikke har noen dimen-sjon og er antisymmetrisk i forhold til den variable a. Det er imidlertid klart at hvilken som helst annen funksjon D som representerer differansene mellom de nevnte energier kan brukes uten å komme utenfor oppfinnelsens ramme.

Et praktisk eksempel på en kurve som representerer funksjonen D,

i relasjon til a, er illustrert på figur 6. Da de to retningsdiagrammer er i det vesentlige symmetriske i forhold til en vertikal linje, er den kurve som representerer funksjonen D symmetrisk i forhold til origo 0 og øker jevnt når vinkelen a varierer mellom verdiene - ot^ og + aM- For verdier av a lavere enn -aM eller høyere enn a^, avtar funksjonen D.

Ved passende valg av antall kilder og av forskyvningstidsinter-vallene mellom deres utløsningstidspunkter er det mulig å bringe den maksimale verdi o<M høyere enn 60°.

I praksis er flankefallet for reflekterende undergrunnslag alltid mindre enn 60° og -til hver verdi av funksjonen D er det tilforordnet en enkelt tilsvarende verdi av vinkelen a som angir flankefallet.

Når først en multippeldeknings-operasjon av orden n/2 er utført, blir på de to resulterende sett av registreringer de respektive verdier av de parametre som karakteriserer den energi som reflekteres fra hver reflektor målt. Disse verdier blir så sammenlignet ved bestemmelse av verdien av funksjonen D i henhold til f.eks. ovenstående relasjon (1) hvorfra verdien av flankefallvinkelen a for hver reflektor utledes.

En kilde E^ kan være plassert mellom kildene E^ og E_ med samme avstand fra disse. I dette tilfelle blir utløsningstidspunktet for kilden E^ tatt som tidsnullpunkt, og kildene E^ og E^ utløses symmetrisk i forhold til dette nullpunkt. Anvendelse av en tredje kilde har den praktiske fordel at det øker den akustiske energi som utsendes i grunnen ved hvert skudd.

Apparatet for utførelse av oppfinnelsen (figur 7) omfatter et sende-system 1 innrettet til å styre kildene E^, E2 ... E^ med utvalgte tidsforskyvninger og til å definere en tidsskala eller -basis for et registreringssystem 2 forbundet med en mottageranordning R.

De signaler som leses på de foretatte registreringer, innføres i et beregnings- og behandlingssystem 3 hvor de respektive fall av de underjordiske reflektorer kan beregnes i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

De betydningsfulle parametre som representerer intensiteten av de refleksjoner som de utsendte akustiske bølger er blitt utsatt for, kan f.eks. være effektiv-verdien eller den midlere absoluttverdi av amplituden av de registrerte signaler over et referansetidsintervall.

I tilfelle av at det brukes flere kilder som utløses i rekkefølge eller sekvens vil referansetidsintervallet velges til å være av samme størrelsesorden som den totale varighet av de pulser som utsendes fra de nevnte kilder.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for seimiske undersøkelser til bestemmelse av flankefallet av underjordiske lag i et medium som reflekterer akustiske bølger, i forhold til et vertikalt plan gjennom et flertall mottagningspunkter liggende langs en linje (seismisk profil eller seksjon), ved anvendelse av en direktiv senderanordning som er i stand til selektivt å utsende akustiske bølger gjennom det medium som undersøkes, med et hvilket som helst av et flertall forskjellige retningsdiagrammer, omfattende sekvensmessig aktivering av senderanordningen et flertall ganger mens retningsdiagrammet forandres for hver av det nevnte flertall ganger, sekvensmessig mottagning av bølger reflektert fra reflekterende lag i mediet, ved mottagningspunktene, registrering av ekkoene fra de reflekterende lag for akustiske bølger utsendt i henhold til hvert av retningsdiagrammene, og behandling av de registrerte signaler, karakterisert ved at den nevnte behandling omfatter kombinering av de utsendte akustiske intensiteter i overensstemmelse med en forutbestemt relasjon for hver senderetning i hvert av retningsdiagrammene for senderanordningen for å danne en første kombinasjon, hvilken relasjon er valgt slik at for hver senderetning av de forskjellige retningsdiagrammer svarer det bare én verdi av den nevnte kombinasjon, kombinering av de respektive verdier av i det minste én parameter som representerer intensiteten av de reflekterte akustiske bølger registrert i registreringer svarende til de forskjellige retningsdiagrammer, i henhold til den samme forutbestemte relasjon for å danne en annen kombinasjon, og sammenligning av resultatene av de to kombinasjoner for å bestemme flankefallet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at som den parameter som representerer intensiteten av de reflekterte bølger benyttes den midlere absoluttverdi av de signaler som registreres under et tidsintervall i det vesentlige lik sendetiden.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at som den parameter som representerer intensiteten av de reflekterte bølger benyttes effektiv-verdien av amplituden av de registrerte signaler over et tidsintervall i det vesentlige lik sendetiden.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det på hver posisjon av en rekke posisjoner utvalgt i planet for den seismiske profil, blir foretatt flere utsendelser i hver av hvilke retningsdiagrammet for utsendelsen blir endret.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det foretas en enkelt utsendelse i hver posisjon av en rekke posisjoner valgt i planet for den seismiske profil og at to suksessive utsendelser foretas med forskjellige retningsdiagrammer.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at utsendelsen foretas suksessivt med i det minste to retningsdiagrammer i et plan vinkelrett på den seismiske profils plan og symmetrisk i forhold til dette plan.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 6, karakterisert ved at den forutbestemte relasjon velges slik at det til hver verdi av sendevinkelen svarer en enkelt verdi av resultatet av den nevnte første kombinasjon.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den nevnte annen kombinasjon utføres ved å bestemme verdiene av en funksjon i avhengighet av forholdet mellom differansen mellom de nevnte parametre og summen av parametrene og at den første kombinasjon utføres ved å bestemme verdien av en funksjon i avhengighet av forholdet mellom differansen av de intensiteter som utsendes i en enkelt retning for de respektive to forskjellige retningsdiagrammer og summen av de nevnte intensiteter, hvilke intensiteter er tilforordnet de to retningsdiagrammer.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at utsendelsene foretas med et forutbestemt antall forskjellige retningsdiagrammer og at behandlingen av de registrerte signaler omfatter summering av de suksessive registreringstraser svarende til ett enkelt retningsdiagram forut for den nevnte annen kombinasjon av den parameter som representerer intensiteten av de reflekterte akustiske bølger.

10. Apparat for bestemmelse av flankefallet av underjordiske lag i et medium som reflekterer akustiske bølger, i forhold til et vertikalt plan (seismisk profil eller seksjon) omfattende en direktiv senderanordning som er i stand til selektivt å utsende akustiske bølger gjennom det medium som undersøkes, med et hvilket som helst av et flertall forskjellige retningsdiagrammer (vinkelfordeling av utsendt energi), midler anordnet i den seismiske profil for å motta de akustiske bølger som reflekteres fra reflekterende lag i mediet, og et system for registrering av signaler levert av mottageranordningen og svarende til de mottatte bølger, karakterisert ved at det omfatter en anordning til å kombinere de utsendte akustiske intensiteter i overensstemmelse med en forutbestemt relasjon for hver senderetning i hvert av retningsdiagrammene for senderanordningen, for å danne en første kombinasjon, hvilken relasjon er valgt slik at for hver senderetning av de forskjellige retningsdiagrammer svarer det bare én verdi av den nevnte kombinasjon, en anordning for avlesning av de respektive verdier av i det minste én parameter som representerer intensiteten av de reflekterte akustiske bølger registrert i registreringer svarende til de forskjellige retningsdiagrammer, en anordning for kombinering av de nevnte forutbestemte verdier i overensstemmelse med den samme forutbestemte relasjon for å danne en annen kombinasjon, og en anordning for sammenligning av resultatene av de to kombinasjoner for å bestemme flankefallet.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at senderanordningen omfatter flere kilder for akustisk bølgeutsendelse og en anordning for i sekvens å utløse kildene.

12. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at senderanordningen omfatter flere akustiske bølge-utsendelseskilder og en anordning for tilveiebringelse av forutbestemte tidsforskyvninger mellom kildene.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at senderanordningen omfatter et like antall kilder arrangert symmetrisk i forhold til et punkt.

14. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at senderanordningen omfatter kilder arrangert symmetrisk i forhold til et punkt i hvilket det er plassert en sentral kilde.

15. Apparat ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at det nevnte punkt ligger på den linje som transduserne danner.

16. Apparat ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at kildene er anordnet på en linje med en retning som i det vesentlige står vinkelrett på den linje som dannes av transduserne.

17. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at det omfatter en anordning for summering av de forskjellige registreringstraser som svarer til hvert enkelt av retningsdiagrammene.