NO146993B - Fremgangsmaate ved fremstilling av nikkelklorid fra en nikkelmatte - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til overføring av løse gjenstander fra ett sted til et annet,

samt anordning Ul utførelse av fremgangsmåten.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte og en anordning til over-føring av løse deler fra et første sted der

de er tilfeldig orientert til et annet sted

der de er orientert i en bestemt stilling.

Et typisk eksempel på løse deler i denne

forbindelse er lette skålformede elementer, f. eks. flaskekapsler, kapsler for aerosolbeholdere og liknende.

Automatisering av fabrikasjon og sam-mensetning har ført til utvikling av anordninger og fremgangsmåter som på til-fredsstillende måte overfører arbeidsstyk-ker fra det ene arbeidssted til det annet. En

arbeidsoperasjon kan imidlertid kreve at

arbeidsstykket avleveres med en på forhånd bestemt orientering, og et typisk eksempel på dette er den automatiske fylling

og montering av aerosolemballasjer, hvor

en beskyttende kapsel automatisk skal plar

seres over ventilen, og hvor en strøm av

slike kapsler må leveres med riktig orientering for utføring av kapslingen.

Oppfinnelsen tar sikte på å komme

frem til en fremgangsmåte som lett lar seg

innpasse i en automatisk arbeidsgang og en

anordning som kan innbygges i en produk-sjonslinje for orientering av løse deler som

inntar en helt tilfeldig stilling, til bestemte

stillinger.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte til overføring av en rekke løse

deler fra ett sted til et annet i en bestemt

stilling med hver del understøttet på en

bærende flate, der gjenstandene bringes fra

det nevnte første sted til et kammer som står mellom det første og annet sted og som har en sammenhengende vegg bevegelig i en endeløs bane, hvorav en sone ligger lavere enn resten av banen, hvilken sammenhengende vegg beveges langs banen for å velte rundt gjenstandene som finnes i kammeret, samtidig med at en rekke av gjenstandene holdes fast på veggen som er i bevegelse for utføring av gjenstandene fra den nevnte lavere del og for utføring av disse fastholdte gjenstander langs en for-skyvningsbane til det nevnte annet sted, og oppfinnelsen er i det vesentlige kjennetegnet ved at gjenstanden holdes fast på veggen ved hjelp av perforeringer i denne og en trykkforskjell mellom veggens utside og innside for fastholdelse av de gjenstander som har en bestemt flate vendt mot veggen, og ved at de deler som holdes fast på veggen føres ut ved friksj onsanlegg mellom den ende som vender fra veggen og ut-føringsanordninger som beveger seg kontinuerlig langs utføringsbanen som strekker seg hovedsakelig på tvers av bevegelsesretningen for veggen og langs denne vegg og ender utenfor kammeret på det annet sted gjenstandene skal føres til.

Oppfinnelsen går også ut på en anordning til utførelse av den ovennevnte fremgangsmåte, omfattende en endeløs bevegelig vegg for opptagelse og understøttelse av løse deler, anordninger for bevegelse av veggen langs en på forhånd bestemt bane som omfatter en sone ved et nivå som ligger lavere enn resten av banen og er beregnet for forflytning av de løse deler fra det lavere nivå til et område som ligger høyere i banen, og utføringsanordninger for utføring av de løse deler eller gjenstander fra veggen ved det nevnte høyere nivå, og anordningen er kjennetegnet ved at den sammenhengende bevegelige veggdel er forsynt med et antall perforeringer og luft-overføringsinnretninger som skal sette luft i bevegelse gjennom perforeringene fra den side som bærer de løse deler eller gjenstander mot den motstående side av den bevegelige vegg som er omsluttet av et hus for understøttelse av veggdelen og for dannelse av en luftkanal mellom luftover-føringsinnretningene og veggdelen, slik at løse gjenstander trekkes i anlegg mot veggdelen som resultat av luft som strømmer gjennom perforeringene og holdes fast til veggdelen, mens utføringsinnretningene omfatter minst et endeløst belte hvis ,ene side løper langs den endeløse veggdel på det nevnte høyere nivå av denne og i det vesentlige på tvers av veggdelenes bevegelses-retning for friksjonsanlegg mot de gjenstander som veggen holder fast, hvorved gjenstandene føres ut fra veggdelen.

Tegningene viser et eksempel på ut-førelsen av oppfinnelsen.

Fig. 1 er et perspektiv av et element

— med et bortskåret parti — etter oppfinnelsen. Fig. 2 er et oppriss sett bakfra av hele maskinen etter oppfinnelsen og med et parti av huset skåret bort. Fig. 3 er et sideoppriss av maskinen delvis i snitt og med et parti av huset skåret bort. Fig. 4 er et snitt i større målestokk etter linjen IV—IV i fig. 3 og viser forholdet mellom trommelens mantel, elementet etter fig. 1 og transportøren. Fig. 5 er et sideoppriss av anordningen i fig. 4. Fig. 6 er et perspektiv av en annen ut-førelse av elementet med et bortskåret parti. Fig. 7 er et snitt i likhet med fig. 4 for håndtering av det i fig. 6 viste element.

Som et eksempel på oppfinnelsen visei tegningene, som i det følgende er beskrevet i detalj, at flaskekapsler eller lignende anbringes i en hul sylindrisk trommel mec perforert mantel. Trommelen understøttes på sådan måte at dens perforerte mante: kan rotere om en horisontal akse. En vifte suger luft gjennom trommelens perforerte mantel, slik at et parti av flaskekapslene blir suget inn mot mantelen. Trommeler dreies, hvorved et parti av kapslene blii tilfeldig plasert i et sugende forhold til den perforerte mantel. De kapsler, som med det plane parti blir liggende an mot mantelen, vil forbli der under trommelens rotasjon, mens de andre kapsler ikke føres med, men faller nedover igjen langs mantelen. Trommelen dreies inntil de kapsler som henger fast på mantelen kommer til en transportør, som fjerner disse kapsler fra trommelens mantel. Hvis det er påkrevet kan denne transportør med fordel orientere kapslene ytterligere. Forskjellige andre alterna-tiver kan selvsagt komme til anvendelse. Trommelen kan f. eks. stå vertikalt, trykk-luft kan brukes i.stedet for suging osv. Ned-dykking i en væske der tjener som drivmid-del kan være fordelaktig hvor elementets oppdrift vil påhjelpe orienteringen.

Eksempelvis utgjøres det skålformete element 1 av en plan topplate 2 omgitt av fortløpende flens 3, slik at elementet lett kan suges fast mot innsiden av den perforerte mantel. En griperflik 4 .er utført -i ett med og strekker seg nedover fra flensen 3, og omfatter et med flensen koaksialt forbindelsesstykke 5, som fortsettes av den ^skrått fremstikkende gripetungen 6. Elementet er fortrinnsvis sirkulært og kan fremstilles på en hvilken som helst passende måte, f. eks. ved utstansing av en metallplate eller ved støping av plast.

Som vist i fig. 2 og 3 avleveres elementene 1 til en trakt 11, som utgjør en.del av den samlede matings- og overførings-mekanisme 10. Av tyngdekraften føres elementene nedover gjennom trakten og avleveres inn i bunnen på trommelen 12. Denne er fortrinnsvis hul og dens mantel er forsynt med luftpassasjer, f. eks. et flertall perforeringer 14.

Trommelen 12 er dreibart lagret i et hus 16 som også bærer de forskjellige deler av mekanismen, f. eks. transportøren 18 og vifteaggregatet 20. Fortrinnsvis omslutter huset også trakten 11 og er konstruktivt en del av overføringsmekanismen. Transportøren er fortrinnsvis anbragt ved trommelens øvre indre parti på den i fig. 4 og 5,

slik at elementene blir liggende mellom

transportøren og innersiden av trommelens perforerte mantel og kan fjernes ved hjelp av transportøren. Denne omfatter hovedsakelig to parallelle, horisontale, endeløse l transportbånd 21, 22 som løper over til-i svarende skiver 23, 24. Båndene er anordnet l skrått i forhold til bevegelsesbanen for de : elementer som suges eller på annen måte ; fastholdes mot mantelens innerside av luft-strømmen som frembringes av viften 20. t Flertallet av elementer som er blitt matet : inn i trommelen vil tumle rundt og når

elementenes topplater får sugeanlegg mot mantelen, fastholdes de mot denne (se fig 2) og føres gjennom en stort sett vertikal bane til en stilling i hvilken de gripes av transportøren 18 og føres bort fra trommelens innerside. I mellomtiden suger viften 20 tilstrekkelig luft gjennom perforeringene 14 i mantelen slik at elementene suges fast mot mantelen og forblir der når deres toppflater 2 vender mot mantelen og deres flenser peker innover i trommelen. Som det fremgår av fig. 4 og 5 oriente-res elementene 1 automatisk i forhold til transportøren ved at griperfliken 4 legger seg an mot transportbåndet, hvilket får . elementet til å dreie seg til en slik stilling at det trekkes inn mellom båndet og mantelen med griperfliken liggende til høyre for båndet på den i fig. 4 viste måte. Denne dreining inntreffer når elementets griperflik 6 støter mot transportøren og er en følge av transportbåndets store hastighet (60 til 90 m/min.) som gir elementet en passende dreining. På denne måte kan trommelen mate elementene med en hastighet av 1 000 til 1 500 stk. pr. min. Denne samvirkning er oppnådd med forskjellige hastigheter på trommelen (16 til 20 omdrei-ninger er blitt brukt).

Fig. 6 og 7 viser et annet eksempel på enkeltelementer som kan håndteres i samsvar med oppfinnelsen. Disse elementer egner seg spesielt for aerosolbeholdere og utgjøres av en kapsel 30 med et sentralt hull 31 for uttømmingsventilen. En avrun-det flens 32 forløper rundt kapselens ytter-kant og tjener til å forbinde kapselen tett

med beholderen. Et innoverbøyet renne-formet parti 33 er beliggende mellom flensen 32 og hullet 31. Toppen og bunnen på kapselen er betegnet med 34 resp. 35.

Kapselen 30 suges mot trommelmantelen av den luftstrøm som frembringes av viften 20 når kapslene på grunn av trommelens rotasjon, med deres toppflater 34 blir liggende an mot innersiden av den perforerte trommelmantel. Når trommelen roterer, bringes elementet 30 til anlegg mot transportøren 18. En stopper 38 stanser elementene 30 så det får direkte inngrep med transportøren, hvorpå de fjernes fra mantelens innerside i samsvar med hastigheten av transportbåndene 21, 22. Stopperen 38 utgjøres fortrinnsvis av en stang som for-løper parallelt med båndene 21, 22 og som kan ha en hvilken som helst passende fa-. song.

Av den forangående beskrivelse fremgår at en rekke forskjellig utformede elementer kan håndteres i samsvar med oppfinnelsen. Elementene, f. eks. de to varia-

sjoner av kapsler 1, 30, anbringes i trakten 11 enten for hånd eller ved hjelp av en

transportør som mater dem fra fabrika-sjonsstedet eller lignende. Fra trakten 11 mates elementene inn i den hule trommel 12. Viften 20 frembringer en trykkforskjell

over i det minste et parti av den perforerte trommelmantel med den følge at trykket inne i trommelen blir større enn trykket mellom viften og trommelen. Huset danner en luftkanal mellom trommelen og viften. Trommelen roterer mens viften suger luft gjennom den. Rotasjon sammen med trykkforskjellen bevirker at disse elementer, som er orientert i et forutbestemt forhold til den perforerte mantel, holdes fast mot denne av trykkforskjellen og beveges sammen med mantelen til et bestemt sted, som fortrinnsvis ligger ved eller like ved det øverste punkt på trommelens rotasjonsbané. På dette sted fjernes elementene fra mantelen av transportøren og føres bort til utsiden av trommelen. På denne måte blir elementene overført med en bestemt orientering, slik at de blir riktig plassert for en påfølgende operasjon, eksempelvis kapsling, påsetting på en beholder og lignende.

Det skal bemerkes at fremgangsmåten for håndtering av elementer i henhold til oppfinnelsen omfatter anbringelsen av et flertall elementer i en beholder med perforerte vegger, f. eks. trommelen 12.

Når trommelens perforerte mantel beveger seg oppover i en bestemt bane, blir elementene tumlet rundt samtidig som det frembringes en trykk-forskjell som gir et høyere trykk inne i trommelen. Elementene er slik formet at de fastholdes på trommelens perforerte mantel bare ved å tumles rundt til en bestemt orientering i forhold til mantelen. Eksempler på slike elementer er de skålformede hvis ene side har en plan eller tilsvarende sugeflate (2 resp. 34) og hvis annen side har en irre-gulær overflate. Den perforerte mantel beveger seg kontinuerlig og de på grunn av sugingen vedhengende elementer føres til

et forutbestemt sted, fra hvilket de fjernes

på passende måte, eksempelvis ved hjelp av transportøren 18. Fortrinnsvis frembringes

sugevirkningen ved å suge luft gjennom trommelen fra dennes innside ved hjelp av en eller annen passende sugeinnretning. Etter en utførelse av oppfinnelsen er det brukt vifter på 0,75 HK, som leverer ca. 28 til 56 mVmin.

Det skal bemerkes at utførelsen etter fig. 1 representerer et element som er slik utformet at det under bortføringen av elementet fra mantelens innerside kan opp-nåes en ytterligere orientering, eksempelvis ved samvirkningen mellom griperfliken 6 og transportbåndet, hvorved elementet bringes til å innta den i fig. 4 og 5 viste stilling. Hvor det er påkrevet kan det parti av elementet som bevirker denne ytterligere orientering fjernes ved en senere operasjon hvis griperfliken bare skal tjene til orientering og plassering.

Huset 16 omgir og bærer trommelen, begrenser en luftkanal mellom viften og trommelen og omfatter eventuelt den i fig. 2 og 3 viste matingstrakt 11 eller tilsvarende mateinnretning som mottar elementene og leder dem inn i trommelen. Huset består fortrinnsvis av sammensveisede pla-teseksjoner og er forsynt med ikke viste, passende adkomstdører og -åpninger for inspeksjon, reparasjon, vedlikehold og lignende av de forskjellige deler når dette er påkrevet. ■

Huset understøttes av et flertall, eventuelt regulerbare ben 39 for nøyaktig inn-stilling av huset i lodd og vater. Regule-ringen kan foregå ved hjelp av en til huset festet gjenget kloss som samvirker med en tilsvarende gjenget tapp på benet, slik at hvert ben for seg kan løftes og senkes.

I husets 16 nedre parti er anbragt en horisontal bæreplate 40 for viftens drivinn-retning og denne plate strekker seg tvers-over huset (fig. 2), men bare over en del av avstanden mellom husets for- og bakside, (fig. 3). Platen 40 er forsynt med flenser som fortrinnsvis er fastsveisét til de to sidevegger som begge er betegnet med 45, mens for- og bakveggen begge er betegnet med 46. Som nevnt er huset sammen-sveiset av plater og er på toppen lukket med en plate 47, mens bunnen er åpen for ut-slipping av den gjennom maskinen sugede luft.

To bæreknekter 41, 42 er festet til og stikker nedover fra platen 40. Knekten 42 er sveiset eller på annen måte festet til den høyre sidevegg 45 og avstandsstykker 43, 44 tjener til å forbinde denne vegg med knekten 42. Avstandsstykket 43 kan utgjøres av en av flensene på platen 40. Et steg 48 (fig.

3) tjener til å forbinde de to knekter.

En elektrisk motor 50 og en transmisjon 52 danner drivinnretningen for viften 20. Transmisjonen 52 forbinder motoren 50 med viftens skovlhjul og kan om-fatte hvilken som helst hensiktsmessig kombinasjon av koplinger, remmer og rem-skiver, girbokser eller lignende. Den foretrukne utførelse viser en remskive med rem forbundet med en girboks som driver viftens skovlhjul 'ved hjelp av vifteakselen 53 som går gjennom et hull i platen 40. Motoren 50 er fortrinnsvis festet til steget 48, f. eks. ved hjelp av skruer med muttere. Transmisjonen 52 er fortrinnsvis festet til platen 40 ved hjelp av skruer med muttere.

Viften kan være av en hvilken som helst passende type og i det viste eksempel suger den på foran beskrevne måte inn en luftstrøm som derpå trykkes ut i atmosfæren. Viften omfatter en kapsel 55 som omgir dens skovlhjul montert på akselen 53. Kapselen 55 er åpen ved den øvre ende hvor den mottar luft innsuget gjennom perforeringene 14 i mantelen. Den store luftmengde suges inn gjennom trommelens åpne ende og den tilsvarende åpning i huset, og er i fig. 3 betegnet med 56. Vifteaggregatet 20 danner således en innretning til transport av luft og suger først luft inn gjennom åpningen 56 og derpå gjennom perforeringene 14 i mantelen, hvorpå luften tømmes ut i atmosfæren. Viften er dessuten i stand til å befordre en luftmengde som er tilstrekkelig til å frembringe den suging som kreves for å holde de elementer det dreier seg om i sugeanlegg mot den perforerte mantel mens trommelen roterer.

I forbindelse med luftens strømning gjennom huset, så viser pilene 60 i fig. 3 den bane luften får etter at den har forlatt kapselen 55. Når luften har forlatt denne, føres den rundt og forbi bæreplaten 40 og det derpå monterte utstyr, hvorpå den i en stort sett vertikal bane strømmer nedover og ut av huset på undersiden av dette. Det nedre parti av huset 16 danner således en luftkanal såvel mellom trommelen 12 og viften som mellom denne og den omgivende atmosfære. Platen 40 kan være perforert for at luft skal kunne strøm-me gjennom den og over motoren 50 for kjøling av denne.

Av fig. 2 og 3 fremgår at en bæreplate 61 for viftekapselen 55 strekker seg fra

maskinhusets forside til dens bakside og tjener til understøttelse av kapselens øvre parti. En vertikal støtteplate 62 er anbragt mellom de to bæreplater 40 og 61. Det ven-stre parti 63 av bæreplaten 40 dekker hele det tilsvarende parti av husets indre for å hindre kortslutting av luftstrømmen. Plate-partiene 61, 62, 63 danner således en tetning slik at luften kan suges inn i viftekapselen 55 bare fra den perforerte trommel 12.

Trakten 11 er hensiktsmessig utført i ett med huset på sådan måte at elementene som mates inn i trommelen får en riktig beliggenhet. I den viste utførelse mates elementene av tyngdekraften inn i trommelen fra trakten hvis åpne, øvre ende 65 mottar elementene fra en transportør eller lignende som fører elementene bort fra en 1 forangående operasjon eller lignende. I

Trakten 11 utgjøres av veggene i huset.

Det øvre parti 66 av bakveggen 46 står litt \ på skrå så elementene lettere av tyndekraf-ten kan mates inn i trommelen. Bunnen 68 i trakten strekker seg fra skråveggen 66 og et lite stykke inn i trommelen 12. Bunnen 68 danner fortrinnsvis en vinkel på minst 25° med horisontalen for at de lette elementer skal kunne gli bedre og for å redu-sere muligheten for opphoping med derav følgende stopping av elementstrømmen. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å anordne en vibrasjonsinnretning for å hindre eventuell opphoping av elementer. En vertikal skillevegg 70 adskiller trakten fra trommelen og er i den nedre ende forsynt med en flens 72 som tjener til å dirigere elementene inn i trommelen. Skille-veggen 70 strekker seg over hele bredden mellom husets sidevegger 45. Åpningen 74 mellom flensen 72 og traktens bunn 68 strekker seg, som vist i fig. 2, ikke over hele bredden av maskinen og den dekkes av skvettplaten 98 på maskinens forside. Traktens sidevegger skråner innover mot åp-ningens sidekanter 76 for å dirigere elementene inn gjennom åpningen.

Selv om det er fordelaktig å utføre trakten i ett med maskinen, så er det klart at den kan bestå av en særskilt del som er løsbart forbundet med maskinen.

Fig. 2, 3 og 5 viser de innretninger som henholdsvis understøtter trommelen, danner tetning mellom trommelen og husets forvegg og som tjener til drift av trommelen. Tetningen bevirker en forøkelse av luftstrømmen gjennom åpningen 56, perforeringene 14 i trommelmantelen og inn i viftens kapsel 55.

Trommelens bakre understøttelse ut-gjøres av et kombinert trykk- og aksiallager 80 (fig. 3) og omfatter en til skille-veggen 70 festet lagerring 82 på hvilken den splittede ytre lagerring 84, 85 er, eksempelvis ved hjelp av skruer, festet på den bakre ende av trommelen 12 og danner også en remskiveflate for drivremmen 111. Et flertall kuler er anbragt mellom de to lager-ringer og holdes atskilt ved hjelp av en ikke vist kuleholder. Tegningen viser et enkelt-rådet kulelager, men det kan selvsagt også anvendes et flerradet lager. Løpebanene er slik anordnet at de opptar en del av hver enkelt kule, slik at man får et kombinert trykk- og aksiallager. Fortrinnsvis er løpe-banene V-formede, da det her i alminne-lighet ikke forekommer særlig store lager-trykk samtidig som fabrikasjonen blir bil-ligere. Anvendelsen av V-formede løpe-Daner gjør også monteringen av splittrin-?ene 84, 85 lettere.

En støttering 88 er anbragt rundt trommelmantelens midtparti og festet til lette på en hvilken som helst passende måte, eksempelvis ved sveising, klinking, skruer osv. Hvis det kan være problematisk å holde trommelen i flukt med dens under-støttelser, kan det anordnes et sett med minst to ruller 89 (fig. 2) som ligger an mot det nedre parti av støtteringen 88.

Trommelens 12 forparti er forsynt med et tettende radiallager 90 (fig. 3 og 5) som omfatter en til trommelen festet ring 92. En tynn tetningsring 94 er festet til trommelens ring 92, f. eks. ved hjelp av en rundt ringen 92 gående klemstrimmel 93, mellom hvilken og ringen 92 tetningsringen 94 klemmes fast ved hjelp av en rekke skruer 95. Ringen 94 er endeløs og kan støpes av

plast eller den kan bestå av en plaststrim-mel. Hensiktsmessige plaster er «Teflon»

(en tetrafluoretylen-harpiks) eller nylon, men det kan også anvendes andre materi-aler med små friksjonsverdier, kombinert med god styrke.

Tetningsringen 94 ligger glidende an mot det elastiske, tettende lager 96 som fortrinnsvis støpes av polymert materiale, som naturlig eller syntetisk gummi, en blanding av disse eller lignende. Lagerringen 96 støpes hensiktsmessig i ett stykke, slik at det passer til åpningen 56 i husets forvegg. Denne åpning er fortrinnsvis sirkulært for montering av lagerringen. På denne måte vil den støpte lagerring 96 ligge an mot og elastisk understøtte tetningsringen 94.

En alternativ understøttelse av trommelens forende omfatter en i det vesentlige samme tetningskonstruksjon som foran beskrevet, særlig i forbindelse med fig. 5, men hvor trommelringen 92 har en bak-overgående liten forlengelse som understøt-tes av to i radial avstand beliggende ruller som ligger an mot omkretsen av forlengel-sen på stort sett samme måte som ringen 88 ligger an mot rullene 89.

En skvettanordning 97 er anbragt ved trommelens forende for å hindre at elementer som tumles rundt inne i trommelen ikke skal skvette eller falie ut av trommelen. Skvettanordningen omfatter en på en knekt 99 festet plate 98 som med en tet-ningsvulst 100, fortrinnsvis av «Teflon» ligger an mot forsiden 101 av trommelringen 92. Tetnings vulsten 100 danner en gli-detetning med lang levetid og hovedhen-sikten med vulsten er å forminske sjansene for at et parti av elementene som fastholdes skal kunne trekkes inn mellom trom-meieri og skvettanordningen. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å fjerne vulsten, men dette beror på fasongen av de elementer som behandles. Etter et ytterligere alternativ kan platen 98 være svingbart lagret om en tapp på knekten 97 og påvirket av en fjær slik at vulsten 100 holdes i tettende anlegg mot ringens forside 101.

Drivanordningen 105 for trommelen 12 omfatter en motor 108 sammen med en transmisjon som er montert på en rem-strammer 107. Trommelen drives fra motoren 108 over en transmisjon som generelt er vist som en girboks 109, og en drivrem-skive 110. Det foretrekkes å anvende en V-formet rem 111 til å overføre kraften fra remskiven til remsporet i den indre lagerring 83.

Innretningen som tjener til å opprett-holde strekket i den V-formede rem omfatter en knekt 112, på hvilken motoren, girboksen og remskiven er montert. Knekten er svingbart lagret på svingetappen 114. En stillbar stopper 115, som omfatter en skruetapp inngjenget i et tilsvarende hull, tjener til å begrense svingningen av drivanordningen 105.

Det skal igjen bemerkes at trommelen er lagret horisontalt for at den skal rotere om aksen for den perforerte mantel som inneslutter trommelen. Lagringen og un-derstøttelsen av trommelen er dessuten slik at det fåes en i det vesentlige tett bane for luften,- hvorved i det vesentlige all luft vil strømme .gjennom perforeringene i trommelens mantel. Litt luft vil suges inn gjennom elementmassen i trakten, men trykk-fallet gjennom denne masse er stort sett tilstrekkelig til å bevirke at den alt over-veiende del av luftstrømmen suges inn gjennom åpningen 56.

Transportøren 18 (fig. 2 til 5 og 7) tjener til å fjerne elementene fra trommelens innerside i samsvar med trommelens rotasjon når elementene er blitt utskilt fra elementmassen i bunnpartiet av trommelen. Transportøren er fortrinnsvis anbragt på skrå i forhold til den bane som elementene beveger seg i etter at de er suget fast til innersiden av den perforerte trommelmantel. Hensiktsmessig er transportøren beliggende vertikalt over trommelens akse og tett ved det øverste parti av trommelen, hvorved de mot mantelen fastsugede elementer når de ankommer til transportøren, vil innta en omtrent motsatt stilling i forhold til den stilling de fikk når de først ble suget inn mot mantelens innerside. Den foretrukne utførelse av transportøren er to litt fra hverandre liggende løp-ende organer som får friks] onsanlegg med de elementer som skal fjernes fra trommelen. Disse organer er allerede blitt betegnet som båndene 21 og 22 som løper over skivene 23 og 24.

Som vist i fig. 4 og 7 utgjøres transportbåndene 21, 22 av slanger fremstillet av elastisk materiale, f. eks. av naturlig eller kunstig gummi eller en blanding av disse. Båndene kan være støpt og fortrinnsvis forsterket med tekstilinnlegg eller lignende. Disse transportbånd er kjent som «O-ringbånd».

Den foretrukne utførelse av transportøren med «O-ringbåndene» anbragt som et par mellom de to skiver 23 og 24, danner en elastisk innretning til å motta elementene etter hvert som trommelen fører dem til anlegg mot transportøren. En svak ned-bøyning av båndene svarende til anlegget av elementene (fig. 5 og 7) mellom båndene og trommelen gir en lett klemvirkning som tjener til å frembringe den fornødne friksjon som kreves for med innbyrdes orientering å føre elementene ut av trommelen og til båndenes vendepunkt, hvorfra de fjernes ved hjelp av en passende innretning, f. eks. et vakuumhode som pluk-ker opp elementene et etter et og overfører dem til den påfølgende operasjon. Alterna-tivt kan båndene gjøres så lange at elementene avleveres direkte til en stasjon for en påfølgende operasjon.

Transportørens bakre skive 23 er lagret på hvilken som helst passende måte, f. eks. mellom to lagerbukker festet på skilleveg-gen 70. Den fremre skive 24 drives eksempelvis ved hjelp av en elektrisk motor 120. Denne og dens transmisjon til den fremre skive 24 samt også skiven selv er montert på en knekt 122 festet på forveggen 46 av huset 16.

De to skiver 23 og 24 er stort sett like.

Hver av dem er forsynt med to spor som opptar båndene og med en skråflate 129 som hjelper til å likerette elementer med gripetunger 6 (fig. 1) eller lignende frem-spring, hvilke elementer krever orientering på den måte som er beskrevet i forbindelse med fig. 1 til 5.

Skivene og båndene som danner transportøren er montert i en slik avstand fra mantelens innerside at elementene får det riktige friksjonsanlegg eller -inngrep, som foran beskrevet i forbindelse med båndets nedbøyning i lengde- og tverretningen, når et element befinner seg i den stilling mellom båndet og mantelens innerside som er vist i fig. 4 og .5. Avstanden mellom båndene og mantelen er slik at det øverste parti av båndene ligger en smule nærmere mantelen enn høyden resp. tykkelsen av elementet. Herved forbedres ikke bare anlegget eller inngrepet mellom transportøren og elementene, men man får også en bedre samvirkning, idet elementene trekkes inn på transportøren i likhet med en rem som søker å sentrere seg på en bueformet remskive.

En stopper 124, fig. 4, som svarer til stopperen 38 i fig. 7, forløper på langs mellom skivene 23 og 24. Som det best fremgår av fig. 5 strekker stopperen seg utenfor skivenes rotasjonsakse. En bæreplate 126 for stopperen har omtrent samme lengde som denne, slik at stillingen av stopperen kan reguleres i samsvar med elementenes dimensjoner, f. eks. ved hjelp av skruer 128 og eventuelt sammen med blikkmellom-legg mellom stopperen 124 og bæreplaten 126. Denne plate kan hensiktsmessig være festet til knekten 122.

Transportøren 18 tjener således til å føre et element bort fra innersiden av trommelens mantel i samsvar med trommelens rotasjon. Hertil kommer at transportøren fører dette element helt utenfor trommelen i en forut bestemt orientering slik at disse elementer vil innta en riktig orientert stilling for hvilken som helst på-følgende operasjon.

I forbindelse med maskinen etter oppfinnelsen anvendes et flertall elektriske motorer av vanlig konstruksjon som er kop-let, sikret osv. på alminnelig måte.

I den foranstående beskrivelse av oppfinnelsen er den gass som suges gjennom maskinen betegnet som luft, hvilken også som oftest er den gass som brukes. Enkelte metaller bør imidlertid utsettes for en spesiell atmosfære, f. eks. nitrogen, en kar-burerende gass eller lignende, og betegnel-sen «luft» omfatter derfor alle slike gasser. Når det er en spesiell gass som sirkuleres gjennom maskinen, bør denne sirkulasjon foregå i et lukket system, hvor det overalt, selv på viftens 20 sugeside, hersker over-trykk for å oppveie eventuell luftlekkasje i systemet. Dessuten inngår filter og retur-ledning mellom viftens utløp og luftinn-løpet 56 i det lukkede system. Oppfinnelsen omfatter også en innretning som kan trykke luften inn i og gjennom trommelens mantel i stedet for den beskrevne sugeinnretning.

Det er angitt forskjellige eksempler på driftshastigheter og andre tilstander og forhold. Disse data refererer seg til bruken av en trommel med en diameter på 410 mm. Når det brukes tromler med andre dimensjoner, må hastigheter og lignende avpasses etter de spesielle forhold.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til overføring av en rekke løse deler fra et sted til et annet i en bestemt stilling, med hver del understøttet på en bærende flate, der gj enstandene bringes fra det nevnte første sted til et kammer som står mellom det første og annet sted og som har en sammenhengende vegg bevegelig i en endeløs bane, hvorav en sone ligger lavere enn resten av banen, hvilken

sammenhengende vegg beveges langs banen for å velte rundt gjenstandene som finnes i kammeret, samtidig med at en rekke av gjenstandene holdes fast på veggen som er i bevegelse for utføring av gjenstandene fra den nevnte lavere del og for utføring av disse fastholdte gjenstander langs en for-skyvningsbane til det nevnte annet sted,karakterisert ved at gjenstandene holdes fast på veggen ved hjelp av perforeringer i denne og en trykkforskjell mellom veggens utside og innside for fastholdelse av de gjenstander som har en bestemt flate vendt mot veggen, og ved at de deler som holdes fast på veggen føres ut ved friksj onsanlegg mellom den ende som vender fra veggen og utføringsanordninger som beveger seg kontinuerlig langs utførings-banen som strekker seg hovedsakelig på tvers av bevegelsesretningen for veggen og langs denne vegg og ender utenfor kammeret på det annet sted gjenstandene skal føres til.

2. Anordning til utførelse av den fremgangsmåte som er angitt i påstand 1, omfattende en endeløs bevegelig vegg for opptagelse og understøttelse av løse deler, anordninger for bevegelse av veggen langs en på forhånd bestemt bane som omfatter en sone ved et nivå som ligger lavere enn resten av banen og er beregnet for forflytning av de løse deler fra det lavere nivå til et område som ligger høyere i banen, og ut-føringsanordninger for utføring av de løse deler eller gjenstander fra veggen ved det nevnte høyere nivå, karakterisert ved at den sammenhengende bevegelige veggdel er forsynt med et antall perforeringer og luftoverføringsinnretninger som skal sette luft i bevegelse gjennom perforeringene fra den side som bærer de løse deler eller gjenstander mot den motstående side av den bevegelige vegg som er omsluttet av et hus for understøttelse av veggdelen og for dannelse av en luftkanal mellom luftover-føringsinnretningene og veggdelen, slik at løse gjenstander trekkes i anlegg mot veggdelen som resultat av luft som strømmer gjennom perforeringene og holdes fast til veggdelen, . mens utføringsinnretningene omfatter minst et endeløst belte hvis ene side løper langs den endeløse veggdel på det nevnte høyere nivå av denne og i det vesentlige på tvers av veggdelens bevegel-sesretning for f riks j onsanlegg mot de gjenstander som veggen holder fast, hvorved gjenstandene føres ut fra veggdelen.

3. Anordning som angitt i påstand 2, karakterisert ved at veggdelen er en horisontalt anbrakt dreibar trommel med en perforert vegg som danner omkretsen a<y> et rotasjonslegeme, mens innretnin-gene for rotasjon av veggen er en drivinn-retning for rotasjon av denne om dens geometriske akse som ligger horisontalt.