NO146940B - Fremgangsmaate og maskin for fremstilling av strekkmetall - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av strekkmetall, hvor først et metallemne tilveiebringes ved ekstrudering, hvilket emne har to realtivt tynne kantflenser og et mellomliggende steg med flere innbyrdes parallelle og forholdsvis tykke ribber, og dette steget gjennomhulles mellom hosliggende ribber for dannelse av slissrader med i forhold til hosliggende rader forskjøvne slisser, og deretter kantflensene gripes og beveges fra hverandre, for derved å øke emnets bredde, med samtidig redusering av emnets lengde og med bøying av kantflensene.

Når det skal fremstilles fagverklignende metallelement er det vesentlig at de ytre flenser forblir stive eller rette, og at de mellomliggende gitterelementer tilformes i hovedsaken ved strekking, med bøying som en relativt underordnet deformasjonsfaktor. I mange tilfeller kreves det imidlertid ikke en fagverklignende metallkonstruksjon, men mer en vanlig gitterstruktur uten behov for rette kantflenser. I slike tilfeller reduseres produktets lengde vesentlig ved en vesentlig øking av bredden for tilformingen av gitteret og bøying vil være en mer relevant deformasjonsfaktor enn strekkingen.

Det er kjent flere fremgangsmåter for strekking av gittere,

men man har møtt på vanskeligheter når det er et stort antall åpninger i det element som skal strekkes, idet det er nødvendig at hvert element strekkes likt, og den tid som tas for å plass-ere emnet over bæreorganer blir stor.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte som vil kunne muliggjøre raskere--fremstilling av gitter ved strekking og den nye fremgangsmåte utmerker seg ved at kantflensene bare gripes på en friksjonsfattig måte i nærheten av overgangen mellom flens og steg.

Anvendte gripekjever griper ikke tak i flensene eller i steget, men har en tilstrekkelig innbyrdes avstand til å muliggjøre at flensene bøyes og at steget glir mellom kjevene mot emnets

langsgående senter. Kjevene angriper emnet nær steget og vil ikke bevirke noen krumninger i et vertikalplan. Derfor kan flensene bøyes relativt lett under lengdereduseringen av emnet. I noen tilfeller er flensene påtenkt som deler av produktet og behøver ikke være så tynne som i andre tilfeller hvor flensene fjernes etterpå. Også i det sistnevnte tilfelle vil det metall-tap som skyldes adskillelsen av de bøyede flenser være for-bundet med mindre omkostninger enn omkostningene i forbindelse med en langsommere arbeidsoperasjon, såsom f.eks. når slissene eller åpningene i hver ytre rad må utvides og bringes til samvirke med kroker i strekkmaskinen. Forøvrig kan metallet benyttes om igjen dersom det er et ekstruderbart metall, og et ekstruderbart metall foretrekkes derfor for utøvelse av fremgangsmåten .

Som nevnt vedrører oppfinnelsen også en maskin som kan benyttes for strekking av gitteret.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en maskin som angitt

i krav 2, med de kjennetegn som fremgår av karakteristikken:

i krav 2.

I australsk patentsøknad nr. 58,914/73 beskrives en maskin som kan benyttes for strekking av gitter. Maskinen egner seg meget godt for store serier og kan benyttes for strekking av gitter hvor lengden avtar når bredden øker. Maskinen er også egnet for strekking av streverne i en gitterbjelke hvor ytterflensene bibeholder sin lengde mens fagverkselementene øker i lengde. Den nye maskin kan også benyttes for disse formål, men er meget billigere enn den foran nevnte maskin. Den egner seg også bedre for mindre produksjonsserier, idet den lett og hurtig kan stilles om fra en gittertype til en annen gittertype, med et minimum av verktøybytte.

Man har funnet at ved å la flensene konvergere i en retning

fra det andre kjevesett vil et emne med tynne kantflenser lett bøyes i kantflensene samtidig som emnet kan bevege seg mellom

kjevesettparene under lengdereduseringen. Videre lettes strekkingen av gitterstavene i en bjelkelignende konstruksjon, fordi flensene ikke er belastet under strekkingen, med unntagelse av i nærheten av det mellomliggende steg. Bruk av kanalrammer gjør det mulig å benytte bevegelsesorganer med kroker for strekking av gitterne i de tilfeller hvor kroker fremdeles er nødvendig.

Fordelaktig kan en kjede strekke seg langs og mellom kjeve-settene. Kjeden er forsynt med en anordning for avtaging av et emne etter at det er strukket eller for påsetting av et ytterligere emne før strekkingen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et grunnriss av en strekkemaskin,

fig. 2 viser et enderiss av strekkemaskinen,

fig. 3 viser et perspektivriss av et ekstrudert emne etter at det er forsynt med gjennomgående åpninger, men før

strekkingen,

fig. 4 viser et grunnriss av emnet etter strekkingen,

fig. 5 viser et snit-t gjennom et kjevesett i større målestokk, fig. 6 viser et perspektivriss av en krok som noen ganger

benyttes for strekking av et emne, og

fig. 7 viser et sideriss av en krok som utgjør en del av

maskinen.

I utførelseselsempelet. er strekkemaskinen 10 bygget opp med

en fast grunnramme 11 hvor det er påmontert en kanalramme 12. Kanalrammen innbefatter et par kjever 13. På den andre maskin-siden er det en bevegelig grunnramme 15 som er påmontert en kanalramme 12 utformet på samme måte som den førstnevnte kanalramme .

Hver kanalramme 12 har to kanalelementer 17 (fig. 5) med horisontale steg 18 og flenser 19 som er rettet mot hverandre. Flensen 19 på det nedre kanalelement strekker seg oppover, mens flensen 19 på det øvre kanalelement strekker seg nedover og kanalelementene 17 er avstandsplassert i forhold til hverandre ved hjelp av bolter 20 og låsebolter 21 med muttere 22. På den

måten kan man innstille gapet 23 mellom flensene 19 i hver kanalramme. Flensene 19 er på sine i forhold til rammen indre flater pålagt lavfriksjon-nylonstrimler 24. Flensene skrår innover slik at f.eks. når en tynn flens 25 på emnet 26 som skal strekkes ligger an mot innerflåtene til flensene 19, med emnets steg 26 anordnet mellom flenskantene, vil flensene 19 ligge an mot flensen 25 i nærheten av steget 26. Derved begrenses deformer-ingen av flensen 25 i et vertikalt plan og bøyingen av flensen 25 i et horisontalt plan (som vist i fig. 4) lettes vesentlig. Denne deformering skjer samtidig som ribbene 27 i emnet bøyes for tilveiebringelse av gitterstrukturen.

Den bevegelige grunnramme 15 er sammenkoplet med den faste grunnramme 11 ved hjelp av flere hydrauliske arbeidssylindre^ 29. Disse arbeidssylindre drives av en pumpe 30 og kan benyttes til å bevege grunnrammen 15 i forhold til den faste grunnrammes

11 for utførelse av den ønskede strekking av gitteret (eller,

for dannelsen av en gitterbjelke dersom maskinen brukes for et slikt formål).

Noen ganger er det ønskelig å tilveiebringe en gitterstruktur

av et emne som ikke har kantflenser 25, eller et emne hvor flensene ikke bøyer så lett, selv om det fremdeles ville være mer bøying og mindre strekking av gitterstavene enn når en bjelke med stive flenser skal tilformes (ingen bjelke er vist). For å lette opplagringen av et slikt gitter og samtidig mulig-gjøre den ønskede lengderedusjon kan hver kanalramme være forsynt med flere bevegelsesorganer 34 som vist i fig. 6.

Hvert bevegelsesorgan 34 har en sentral stamme 35 som går gjennom gapet 23 og inne i den respektive kanalramme avsluttes med en flens 36 hvis ytterflate 37 glir langs innerflåtene til strimlene 25. Hvert bevegelsesorgan 34 har en krok 38 på sin ytre ende, og denne krok er beregnet for inngrep i en sliss eller åpning 39 (fig. 3) i emnet, for å gi den nødvendige griping av emnet.

For å lette håndteringen av emnet inn i og ut av maskinen

10, er det mellom de to kanalrammer 12 anordnet en kjede 44 med en krok 45 (fig. 7), Kjeden drives av egnede driv-organ slik at den før strekkingen kan bringes til samvirke med et emne, det vil si gripe inn i en åpning 39 i dette, og så trekke emnet inn i maskinen. Emnets kanter styres da av flensene 25 eller av bevegelsesorganene 34 som samvirker med kjeveflensene 19. Kroken er svingbart opplagret på kjedet 44 og er fjærbelastet ved hjelp av en fjær 46 slik at en reser-vering av kjedets bevegelsesretning vil bevirke en automatisk frigjøring av kroken før strekking finner sted.

Kjedet kan også benyttes for avtaging eller fjerning av emnet fra maskinen. For å kunne håndtere emner av forskjellige størrelser (med unntagelse av i de tilfeller hvor bevegelsesorganene 34 benyttes) er det tilstrekkelig å stille inn av-standen mellom flensene i hver kanalramme, og i mange tilfeller er ikke engang det nødvendig. Maskinen arbeider raskt både med hensyn til innføring, strekking og avtaging av emnet. Dersom et antall emner krever strekking eller bøying i samme grad kan man oppnå dette ved å adskille kanalrammene 12 helt til den bevegbare ramme støter mot reguleringsskruer 48 som er innstilt tilsvarende.

I det beskrevne utførelseseksempel er emnet i fig. 3 og 4 av aluminium eller en aluminiumlegering som"er ekstrudert og derved formet slik at emnet har et sentralt steg 26 som inne-holder flere avstandsplasserte ribber 27. Disse ribbene strekker seg i emnets lengderetning. Langs kantene har emnet to relativt tynne flenser 25. Steget 26 går over i flensene 25 omtrent midt på flensene slik at det ekstruderte produkt således er symmetrisk om to tverrakser.

Deretter utformes det flere åpninger eller slisser 39 i

steget mellom ribbene, og mellom de ytre ribber og flensene. Disse åpninger eller slisser anordnes slik at åpningene i

en rad er forskjøvet i forhold til åpningene i en hosliggende rad og overlapper åpningene i denne. Emnet plasseres i strekkemaskinen 10. Flensene er relativt tynne og når emnets flenser trekkes i retning fra hverandre vil flensene bøye seg. En fjerning av de bøyede kantflenser kreves i mange tilfeller og dette skjer på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av et kappeutstyr.

I andre tilfeller kan ytterflensene 25 inngå som del av det ferdige produkt og de kappes da ikke av. Ytterflensen på en side av produktet kan være slik tilpasset ytterflensen på den andre siden at når to produkter plasseres side om side vil flensene gripe inn i hverandre.

Man har funnet at man med oppfinnelsen kan tilveiebringe

en gitterstruktur med et stort antall relativt små åpninger på en meget billig måte. Selv når åpningene er store vil produksjonshastigheten være så stor at produksjonsomkostningene vil være relativt små, og det metall som fjernes fra kantene har en skrapverdi fordi det kan benyttes om igjen.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av strekkmetall, hvor først et metallemne tilveiebringes ved ekstrudering, hvilket emne har to relativt tynne kantflenser og et mellomliggende steg med flere innbyrdes parallelle og forholdsvis tykke ribber, hvoretter steget gjennomhulles mellom hosliggende ribber for dannelse av slissrader med i forhold til hosliggende rader forskjøvne slisser, og deretter kantflensene gripes og beveges fra hverandre, for derved å øke emnets bredde, med samtidig redusering av emnets lengde og med bøying av kantflensene, karakterisert ved at kantflensene bare gripes på en friksjonsfattig måte i nærheten av overgangen mellom flens og steg.

2. Maskin for strekking av strekkmetall for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1, med to i lengderetningen forløpende kjevesatser med et par mot hverandre vendte, omtrentlig listaktige flenser, idet den ene kjevesats er bevegbar i forhold til den andre, og med en innretning for tilveiebringelse av denne bevegelse, karakterisert ved at hver kjevesats har en innretning for fiksering av de mot hverandre rettede flenser (19) i en bestemt innbyrdes avstand, idet innerflåtene til de mot hverandre rettede, mot emnets kantflens virkende flenser (19) i kjevesatsene er forsynt med strimler av friksjonsfattig materiale.

3. Maskin ifølge krav 2,karakterisert ved at innerflaten til de mot hverandre rettede flenser (19) i kjevesatsene konvergerer i en retning fra den andre kjevesats, fortrinnsvis med konveks krumning i denne retning.