NO145944B - Kulepenn eller lignende. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en kulepenn eller lignende med en lommeholder i form av en klemme som er anordnet forsenket i en åpning i veggen av pennens kappe og som er parallellforskyvbar utad igjennom åpningen, hvilken kulepenn e.l. ved sin ende er forsynt med en skyver og en med denne forbundet rampe som ved betjening av skyveren innvirker på et hode ved bakre ende av klemmen for å skyve denne utad mot virkningen av en fjær.

Med kulepenn forstår man her et hvilket som helst manuelt skri-veinstrument, særlig en fyllepenn, en kulepenn eller en stift-blyant forsynt med en klemme som kan trekkes inn enten i kule-pennkappen eller kulepennlegemet. Med lignende gjenstand forstår man ved oppfinnelsen hvilken som helst gjenstand som kan festes ved hjelp av en klemme f.eks. i lommen eller i beltet, såsom f.eks. en miniatyrlommelykt.

De allerede kjente kulepenner med inntrekkbar klemme kan deles

i to kategorier.

Den ene type har en skyvbar skrivespiss og omfatter en inntrekkbar klemme anbrakt i pennelegemet, idet det finnes en mekanisme ved hjelp av hvilken man forer skrivespissen ut og skjuler klemmen, og omvendt. I disse kulepenner flytter klemmen seg og omvendt skrivespissen mellom to fastlåste stillinger, den ene skjult, den andre synlig og trukket ut. I kulepenner av denne type er klemmen fastlåst i uttrukket stilling og den virker da som en fast klemme, dvs. utelukkende ved sin egen elastisitet, hvilket er forbundet med forskjellige ulemper.

I særdeleshet er klemmen dårlig egnet til å feste kulepennen

i lommer med forskjellige tykkelser, særlig med meget små tykkelser, og nodvendigheten av å konstruere en ytterst elastisk klemme minsker motstandsevnen klemmen kan gis, og kan fore til odeleggelse av klemmen ved påvirkning av en for stor kraft.

De andre allerede kjente kulepenner med inntrekkbar klemme omfatter en klemme som kan skjules, dvs. trekkes inn i det indre av kappen i kulepennen , og klemmen blir brakt tilbake til den skjulte stilling ved hjelp av et elastisk tilbakeforingsorgan, slik at klemmevirkningen av klemmen på lommen forårsakes i hovedsaken av den tilbaketrekkende virkning av det elastiske organ, hvilket tillater bruk av klemmen for lommer med forskjellige tykkelser.

De allerede kjente forslag vedrorende slike kulepenner har imidlertid ikke fort til en industriell produksjon av kulepenner av denne type, særlig fordi brukeren er nodt til å trykke direkte på klemmen for å bringe den i den uttrukne stilling og samtidig må feste kulepennen på lommen, hvilket krever klemmer med kompliserte bevegelser som ér vanskelige å konstruere.

For å eliminere denne ulempe, er det allerede foreslått å for-syne klemmen med en fremspringende forlengelse, enten ved enden av kulepennen eller motsatt side av klemmen for at brukeren kan manipulere denne delen mot virkning .av et elastisk tilbakeforingsorgan. Disse anordninger var imidlertid ikke tilfreds-stillende i praksis. Anordningen av en del av klemmen som stikker ut fra utsiden av kappen på den andre side av klemmen gir nemlig kulepennlegemet et lite estetisk utseende og en u-bekvem profil som man nettopp soker å unngå ved å skjule klemmen i kappen eller pennelegemet under bruk av kulepennen. Anordningen av klemmens utstikkende del ved den ovre ende av kulepennen er riktignok ikke forbundet med denne ulempe, men den krever en deformerbar klemme med komplisert form, hvilket gjor det vanskelig å styre klemmen effektivt. På den annen side hindrer den lave bevegelsesfrihet av denne utstikkende del bruken av egnede tilbakeforingsorganer med progressiv eller konstant tilbakeforingskraft.

Man har allerede forsokt å eliminere disse ulemper ved å an-ordne en skyver uavhengig av den bevegelige klemme og

forsynt med en rampe for å skyve sideveis en boyet ende av klemmen som trenger inn i kappen, idet en bladfjær virker på denne enden og trykker klemmen mot den skjulte stilling. Denne losning medforer imidlertid dårlig styring av klemmen og stor fare for sammenklemming av den boyde del av klemmen. Dertil kommer at klemmer i en kulepenn under innvirkning av forskjellige ytre årsaker vanligvis har en tendens til ikke å bli liggende nbyak-tig parallelt med kulepennens akse.

Foreliggende oppfinnelse søker å eliminere disse ulemper ved å tilveiebringe en kulepenn eller lignende gjenstand med tilbake-trekkbar klemme av den type hvor klemmen trekkes tilbake til den skjulte stilling for å sikre en effektiv klemming når kulepennen befinner seg i lommen og hvor klemmen er skjult når kulepennen er i skrivestilling,og den har som formål å gi brukeren mulighet for særlig lett styring av klemmens bevegelser med ytterst regelmessig belastning som til og med kan være konstant, idet klemmen er gitt en motstandsevne som beskytter den mot ødeleggelser.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en kulepenn e.l. av den inn-ledningsvis nevnte type hvor det karakteristiske er at hodet på klemmen er utformet som en føringsdel hvis aksiale mål er flere ganger større enn tykkelsen av klemmen og som ved sin frie lengde-kant i kappen er oppslisset, at rampen til skyveren griper inn 1 hodets sliss, og at det i kappen er anordnet en fast føring som oppviser en tversgående føringsflate for underkanten av hodet og som er oppdelt som en gaffel i to ben mellom hvilke hodets sideflater føres.

Ytterligere fordelaktige og karakteristiske trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av underkravene og av den følgende beskrivelse under henvisning til vedføyede tegning, hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av kulepennen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et lengdesnitt av kulepennens kappe.

Fig. 3 er et lengdesnitt av kappen perpendikulært på snittet på fig. 2. Fig. 4 er et snitt svarende til fig. 3 med klemmen i utvendig stilling.

Fig. 5 er et snitt langs linjen V-V på fig. 2.

Fig. 6 viser forbindelsen mellom kappen og kulepennlegemet i samme planet som snittet vist på fig. 2.

Fig. 7 viser forbindelsen i samme plan som fig. 3.

Fig. 8 er et lignende snitt som fig. 5, men av en annen utførel-sesform av oppfinnelsen. Fig. 9 er et snitt lignende fig. 3 av denne utførelsesform med sløyfet klemmehode.

Den på fig. 1 viste kulepenn har et legeme 1 dekket av en kappe 2 med en inntrekkbar klemme 3. Kulepennlegemet 1 og kappen 2 består i hovedsaken av en hul sylinder med stort sett ovalt tverrsnitt.

Klemmen 3 kan trekkes inn og skjules i det indre av kappen 2 i en sliss 4. Slissen 4 har en bro ved 5 bestående av et ikke utskåret parti av den sylindriske vegg 2 trukket litt innover i forhold til slissen.

Innenfor kappen er anordnet en holder 6 forsynt med et mindre tykt, sentralt parti 6a som er forlenget med to vertikale ben 6b som mellom seg danner en horisontal foringsflate 6c. Som man kan se på fig. 4 omfatter hvert ben 6b en avlang horisontal inn-skjæring hvis ovr-i del er avgrenset av et parti 6d som er av-kortet i horisontal retning i forhold til rasten av benet 6b. Holderen 6 er festet i kappelegemet ved hjelp av klammer 7 som opptar skrivehodet 8 av fyllepennlegemet 1. Denne klammer 7 har fortrinnsvis to elastiske ben 7a som ender i kraver 7b som rager inn i et tilsvarende spor 3a i skrivehodet for å holde dette hode aksialt sperret når kappen er forbundet med legemet 1. Den nedre del eller klammeren 7 er innfort gjennom den nedre del av kappen 2 og slår an under sin befestigelse mot delen 5, hvilket hindrer den i å fortsette sin oppadrettede bevegelse. En skrue 9 forbinder delene 6 og 7 med et deformer-bart forbindelseselement 10 imellom.

I den ovre del av kappen 1 er anordnet et ovre stykke 11 som har en sentral utsparing lia og to sideben 11b som, som vist på fig. 5, omfatter en vertikal sliss lic hvis kanter er elastisk de-formerbare og har et innsnitt som tillater at hver sliss lic opptar enden av en horisontal aksel 12 hvis sentrale parti passerer gjennom en tilsvarende åpning i delen 6a av holderen 6.

På den måte er stykket 11 aksialt festet til delen 6, idet den av deler 6, 7 og 11 bestående enhet hindres i å bevege seg til siden ved den utvendige form av disse deler som samvirker med den innvendige sylindriske form av kappen.

Den ovre del av delen 11 opptar en glidbar skyver 13 som har en sylindrisk form som forlenger den sylindriske form av kappen 2, og skyveren glir ved å stotte mot omkretsen av delen 11. En pyntering 14 fast forbundet med kappen hindrer at man kan se skjoten mellom den sylindriske overflate av skyveren 13 og resten av kappen 2. Skyveren 13, som holdes i avstand fra stykket 11 ved hjelp av en tilbakeforingsfjær 15, er ved hjelp av en skrue 16 fast forbundet med en kam 17 som er styrt i åpningen lia av delen 11. Denne kam 17 har ved sin nedre del en rampe 18 som er krummet etter en annengrads kurve. Når man trykker på skyveren 13 vil som følge derav skyveren 13 gli vertikalt nedover og rampen 18 vil derved også bevege seg vertikalt nedover. Den av rampen og skyveren bestående enhet vil trekkes elastisk oppover av fjæren 15 når man ikke lengre trykker på skyveren.

Klemmen 3 har et hode 3a som er forholdsvis tykt i vertikal retning, fortrinnsvis flere ganger tykkere enn den langstrakte del av klemmen 3 slik den ses på fig. 4. Dette hode er kompakt i den del som ligger nærmest den langstrakte del av klemmen 3 og har to vertikale ben 3b, således at hodet 3a vil i den tilbake-trukne og skjulte stilling av klemmen, vist på fig. 3, strekke seg fra høyre, dvs. fra klemmen 3, til nærheten av den venstre del av kappen 2. En aksel 19 er fast forbundet med de to ben 3b og passerer gjennom tilsvarende åpninger i disse ben slik at dens ender rager ut slik som det kan sees på fig. 2. I den sentrale del, dvs. i det frie rom mellom de to ben 3b er det anordnet en roterende rulle 20 som samvirker med den av kammen 17 understøttede rampe 18, og tykkelsen av kammen i den del som bærer rampen 18 er tilstrekkelig liten til å kunne trenge inn i rom-met som adskiller benene 3b.

To fjærer 21 er viklet opp på de to deler av akselen 12 anordnet mellom delen 6 og benene lic, og de hviler med deres korteste grener mot de ender som rager ut på akselen 19, hvilke ender er forsynt med to spor som letter kontakten mellom fjærene og disse ender.

Når klemmen er i skjult stilling som vist på fig. 2 og 3 og brukeren trykker vertikalt på kappen 13 bringer han rampen 18

nedover i en vertikal glidebevegelse mot spenningen av fjæren 15. Ved denne glidebevegelse virker rampen 18 på rullen 20 og trykker hodet 3a utover. Klemmen blir styrt i sideretning mellom de innvendige flater på benene 6b i holderen 6 ved dens nedre del av

flaten 6c som støtter hodet 3a og de nedre partier av benene 3b i dette hode. I overkant er hodet 3a styrt av bunnen 4a av slissen 4, idet det er anordnet et fremspring 3c i overkant av hvert ben 3b for ved anslag av fremspringet 3c mot enden 4a av slissen å hindre at hodet 3a går ut av kappen. Under nedoverbevegelsen av skyveren 13 forårsaker sideglidningen av hodet 3a at klemmen 3 kommer i avstand fra kappen, samt en sammenpressing av fjæren 21.

Ved å velge på passende måte den krummede form av rampen 18 er det mulig, til tross for den økende spenning av fjærer 21 når skyveren 13 er trykket inn, å holde konstant det trykk som er nødvendig for å overvinne spenningen av disse fjærer, slik at håndteringen av skyveren 13 krever en helt regelmessig og konstant kraft utøvet av brukeren.

Ved slutten av skyvebevegelsen er klemmen 3 trukket helt ut i den stilling som er vist på fig. 4. I denne stillingen kan brukeren hekte løs kappen 2 som bærer legemet 1 av kulepennen. Han kan også, om nødvendig, benytte seg av elastisiteten av klemmen 3 i forhold til hodet 3a. Hvis brukeren forsøker å fjerne klemmen fra kappen ved hjelp av en kraft utøvet på den nedre del av klemmen, vil hodet 3a ha en tendens til å dreies, men på grunn av den meget store understøttelsesoverflate av hodet på overflaten 6c er det ikke fare for at noen ødeleggelse opptrer i de respektive føringsoverflater av hodet 3 og holderen 6.

Når brukeren slipper trykket på skyveren 13 vil fjærene 21 ved å trykke på de to ender av akselen 19 bringe hodet 3 ved tverrglid-ning tilbake i det indre av kappen, mens skyveren 13 blir skjøvet oppover sammen med rampen 18 under innvirkning av fjæren 15.

Dersom det ikke finnes noen hindring mellom klemmen 3 og kappen

1 vil fjærene 21 bringe hodet til den opprinnelige stilling vist på fig. 3. Hvis det derimot finnes en hindring, f.eks. stoff med en viss tykkelse, vil denne hindring bli klemt mellom klemmen 3 og kappen 2 under innvirkning av fjærene 21, således at man oppnår hekting selv på et meget tynt stoff.

For å montere anordningen i kappen 2, setter man først sammen skyveren-13 og kammen 17 ved hjelp av en skrue 16 på begge sider av føringsorganet 11. Man fester deretter delen 11 til delen 6 ved å la benene 11b elastisk dekke endene av akselen 12 som tid-ligere har mottatt de to fjærer 21. Den således dannede enhet blir deretter innført ved den øvre del av kappen inntil en liten periferisk ansats på delen 11 slår an mot den øvre ende av den sylindriske vegg av kappen 2 som vist på fig. 2. Man innfører da en krokformet del i den øvre del av slissen 4, slik at krok-ene griper inn i fjærene 21 for å trykke ned disse fjærer, hvilket tillater innføring av hodet 3a av klemmen gjennom slissen 4, hvoretter man frigjør fjærene som så trykker på endene av akselen 19 som vist på tegningen.

Man innfører deretter delen 7 gjennom bunnen av kappen, og man setter sammen delene 6 og 7 med forbindelseselementet 10 imellom med skruen 9.

En utførelsesform av oppfinnelsen er vist på fig. 8 og 9 i hvilken klemmen ikke er vist for klarhetens skyld.

I denne utførelsesform har den øvre del 11' en vertikal sliss 11'c i midten av hvert sideben 11'b, idet de elastisk deformer-bare kanter av denne slissen har et innsnitt som kan oppta en ende av den horisontale aksel 12' hvis tverrsnitt i dette til-felle er kvadratisk. Den sentrale del av akselen 12' passerer gjennom en tilsvarende åpning i holderen 6'. Man kan dessuten se at delen 11' har en krave 11'd som står an mot den øvre ende av kulepennlegemet 2. For resten er delen 11' i det vesentlige identisk med delen 11.

Fig. 9 viser et snitt analogt med snittet V-V i fig. 2, men det venstre ben 11'b er sløyfet, hvorved man kan se i sideriss holderen 6' samt skyverrampeenheten. Skyveren 13 er fortrinnsvis utført av et eneste stykke i form av en sylindrisk beholder festet på en underliggende del 13a i fig. 8 som virker som elastisk klemme og holder den sylindriske del 13 på plass.

Som vist på fig. 9 er den del av veggen 2 langs hvilken kammen 17 glir, dekket innvendig med en stålplate 22 som holdes på plass av delen 11' ved hjelp av ikke viste midler. Det har nemlig vist seg at det er her den største reaksjonskraft virker, slik at stålplaten 22 på hvilken rampen glir hindrer at veggen 2 ut-settes for store påkjenninger.

Holderen 6<1> har en øvre del som omfatter to sideben 6'b mellom hvilke er anordnet en bunn 6'c som fortrinnsvis også er forster-ket med en ikke vist stålplate. Man kan se på fig. 9 at hvert ben 6'b har et høyere parti ved utgangssiden av klemmen, og at slissen i benet er sløyfet og erstattet med en minsking av høyden av det større parti av benet.

På hver av sine to sideflater, hvorav en er vist på fig. 9, har delen 6' en forsterkning 6'f om hvilken er anbragt spiralene av en fjær 21' hvis lengre gren 21'a strekker seg langs sideflaten av elementet 6' forbi den øvre del av det tilsvarende ben 6'b for derved å skyve mot enden av akselen 19 (skjematisk vist på fig. 9). Grenen 21'b er holdt ubevegelig i en tilsvarende del av forsterkningen 6'f. Sideflaten av delen 6' har fortrinnsvis en annen forsterkning som er mindre enn forsterkningen 6'f, idet grenens 21'a bevegelse begrenses av den andre forsterkning for at fjæren 21' ikke skal stikke frem utenfor delen 6'.

Claims (11)

1. Kulepenn e.l. med en lommeholder i form av en klemme (3) som er anordnet forsenket i en åpning (4) i veggen av pennens kappe (2) og som er parallellforskyvbar utad igjennom åpningen, hvilken kulepenn e.l. ved sin ende er forsynt med en skyver (13) og en med denne forbundet rampe (18) som ved betjening av skyveren (13) innvirker på et hode (3a) ved bakre ende av klemmen for å skyve denne utad mot virkningen av en fjær (21), karakterisert ved at hodet (3a) på klemmen (3) er utformet som en føringsdel hvis aksiale mål er flere ganger større enn tykkelsen av klemmen og som ved sin frie lengde-kant i kappen (2) er oppslisset, at rampen (18) til skyveren (13) griper inn i hodets (3a) sliss, og at det i kappen (2) er anordnet en fast føring (6) som oppviser en tversgående føringsflate (6c) for underkanten av hodet og som er oppdelt som en gaffel i to ben (6b) mellom hvilke hodets (3a) sideflater føres.

2. Kulepenn e.l. ifølge krav 1, karakterisert ved at hodet (3a) på klemmen (3) på sin overside føres ved kanten (4a) av åpningen (4) i kappen (2), idet forlengelsen (3b) av hodet (3a) oppviser en forhøyning (3c) som begrenser klemmens (3) mulige utskyvning av kappen (2).

3. Kulepenn e.l. ifølge kravene 1 og 2, karakterisert ved at hodet (3a) er forsynt med en rulle (20) som er dreibart montert på en aksel (19) og samvirker med rampen (18) på en kam (17) på skyveren (13).

4. Kulepenn e.l. ifølge krav 3, karakterisert ved at de to parallelle forlengelser (3b) av hodet holder rullens (20) aksel (19), hvilken rulle er innsatt mellom for-lengelsene (3b) .

5. Kulepenn e.l. ifølge et foregående krav, karakterisert ved at kammens (17) rampe (18) er en kurve av annen orden (parabel), slik at klemmen under hodets (3a) hele bevegelse er utskyvbar med en konstant kraftpå-virkning på skyveren (13) .

6. Kulepenn e.l. ifølge et foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet en egen tilbakeføringsfjær (15) for skyveren (13).

7. Kulepenn e.l. ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at de frie ender av akselen (19) som strekker seg sideveis ut forbi hodet (3a) samvirker med to tilbakeføringsfjærer som angriper på hodet (3a) og forløper i forlengelsenes sliss.

8. Kulepenn e.l. ifølge et foregående krav, karakterisert ved at skyveren (13) med rampen (18) er ført i en øvre innsats (11) som har to sideben (11b) som begrenser en elastisk utvidbar sliss (lic), idet en aksel (12) griper inn i utsparinger i de to ben (11b), og at den for befestigelse av tilbakeføringsorganene (21) tjenende aksel (12) strekker seg sideveis ut forbi nevnte ben (11b) og gjennom føringen (6).

9. Kulepenn e.l. ifølge et foregående- krav, karakterisert ved at en forsterkningspla-te (22) er anordnet i kappen (2) motsatt hodet (3a), og at skyveren (13) med kammen (17) er glidbart lagret langs platen.

10. Kulepenn e.l. ifølge et av kravene 7-9, karakterisert ved at klemmen (3) er slik forskyvbart anordnet i kappen at den nedre del (7) for fiksering av føringen (6) består av klammer hvis elastiske ben (7a) tjener til elastisk fastholdelse av skrivepatronens skrivehode.

11. Kulepenn e.l. ifølge et foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet et ringformet pynteorgan (14) som skjuler mellomrommet mellom kappen (2) og skyveren (13).