NO145066B - Skrueloes tilslutningsklemme. - Google Patents

Description

Radaranlegg.

Foreliggende'oppfinnelse angår radaranlegg og spesielt radar-anlegg for bruk til sjos. Spesielt angår oppfinnelsen radar-anlegg av den type som er betegnet "sann bevegelse", dvs.

anlegg som gir eller som eventuelt kan brukes til å gi et bilde på en "plan-position-indicator" (P.P.I.) hvor "eget skip" ikke ligger fast i bildet men i forskjellige stillinger på skjermen,

som i det minste tilnærmet svarer til de forskjellige posisjoner skipet inntar når det beveger seg. I hittil kjente radaranlegg av denne type beveger det punkt som representerer eget skip seg over bildet i overensstemmelse med skipets bevegelse, slik at når dette punkt nås, eller kommer nær kanten av bildet, må bildet innstilles på nytt. Dette er en betydelig ulempe som, som det

skal påvises nedenfor, er unngått ved anlegget i henhold til oppfinnelsen. For en helt noyaktig gjengivelse av sar^ bevegelse, bor bevegelsen av punktet for eget skip ov^-r bildeflaten stå i noyaktig forhold til bevegelsen av skipet over sjb-bunnen,noe som selvsagt gjor det nodvendig å ta hensyn til eventuell avdrift og tidevann- og andre strommer. Selv om det i noen kjente radaranlegg•av denne type er sorget for at det tas hensyn til tidevann-strom og lignende avdrift, er det imidlertid vanlig å se bort fra disse omstendigheter og bare ta hensyn til skipets bevegelse, målt med logg og kompass i forhold til sjoen. Betegnelsen "radar-anlegg med sann bevegelse" er brukt i foreliggende fremstilling i overensstemmelse med vanlig praksis, for å angi radaranlegg hvor gjengivelsen av eget skip i bildet fremtrer eller kan bringes til å fremtre på forskjellige steder tilsvarende de forskjellige posisjoner som skipet inntar, enten nå skipsbevegelsene er sanne i forhold til bunnen eller bare i forhold til vannet.

Tross de forskjellige P.P.I.-gjengivelser som har vært foreslått og brukt, har det hittil ikke vært mulig tilfredsstillende å bygge et radaranlegg for bruk til sjos som gir vakthavende offiser slik noyaktig og rask opplysning som er nodvendig for trygg navigering under forhold medétor trafikk og dårlig sikt. Sikker navigering betyr at offiseren, for han foretar noen unngående manovre, skal vite om det foreligger fare for kollisjon og om han, etter Sjøveisreglene har plikt til å foreta noan slik manovre. Etter reglene anses fare for kollisjon å foreligge hvis peilingen til et motende fartoy ikke/éndrer seg merkbart. Offiseren må derfor forsynes med opplysning om hvilke bevegelser vedkommende skip foretar i den tidsperiode som er nodvendig for å avgjore om bæringen endrer seg merkbart eller ikke og, folgelig, om det er hans plikt å holde sin kurs og hastighet eller å foreta seg en unngående manovre. I de radaranlegg som nå er vanlige, enten de er av typen sann bevegelse eller relativ bevegelse, dvs. den vanlige typen hvor bildet av eget skip alltid er midt på skjermen og bildene av kystlinjer og andre faste gjenstander beveger seg på skjermen i overensstemmelse med bevegelsen av eget skip, er det forsokt å tilfredsstille disse krav ved å gjangi P.P.I.-bildet på en katodestrålérorskjerm med lang etterglodning, slik at bildet ikke bare viser de .øyeblikkelige posisjoner, men også takket være etterglodningen, de posisjoner som har vært inntatt under etterglbdningsperioden. Denne avhengighet av etterglodningen har alvorlige praktiske mangler. I praksis er de deler av bildet hvor det foregår opptegning falfci.sk til enhver tid meget lysere enn de deler hvor det hersker etterglodning og disse siste deler er derfor i alminnelighet for utydelige til å kunne brukes for noyaktig observasjon, hvis de i det hele tatt er synlige, unntatt under forhold hvor omgivelsene er meget morke. Av denne og andre grunner er det vanlig, og endog normalt nodvendig for sikker navigering, å ta sin tilflukt til manuell opptegning av observasjoner som er gjort på bildeskjermen med mellomrom og mange radar-utstyr omfatter et såkalt virituelt P.P.I. reflektoskop som er lagt over bilde-roret for å lette en slik opptegning. Nødvendigheten av manuell etteropptegning utgjor en alvorlig ulempe, ikke bare fordi den krever dyktig mannskap, men også fordi det må gå en ubnsket lang tid for det kan oppnås en opptegning av tilstrekkelig omfatning til å kunne gi pålitelig opplysning. Dertil kommer at det antall skip som samtidig kan avmerkes av en offiser som bruker et enkelt bilde som opplysningskilde, av åpenbare praktiske grunner er meget begrenset, og en offiser må derfor, nødvendigvis, vie sin oppmerksomhet på de skip som utgjor de mest påtrengende trusler for trygg navigering. Dette kan være.en meget alvorlig grunn til fare under forhold med sterk trafikk. Når det dessuten, som allerede angitt, dreier seg om radaranlegg av den type som gir sann bevegelse, slik som i det foreliggende tilfelle, er disse anlegg, slik som de foreligger nå, utfort og anordnet slik at gjengivelsen av eget skip beveger seg mot kanten av skjermen, slik at det kan bli aktuelt å begynne å avmerke et annet skips bevegelse når gjengivelsen av eget skip nærmer seg kanten av bildet, med den folge at det kan bli nodvendig å stanse eller avbryte en opptegning når bildet stilles tilbake, eller det kan eventuelt bli nodvendig å stille tilbake bildet for en opptegning kan påbegynnes.

En annen mangel ved de vanlige kjente radaranlegg med bare et enkelt bilderor, er at det er umulig, som det ofte trenges, raskt å skifte over fra en æLativ bevegelse med "fortid" til en sann bevegelse med "fortid", eller omvendt. Når nemlig roret kobles om fra en fremvisning til en annen, tar det noen tid for dou nye bilde, med "fortid"er bygget opp. Denne mangel kunne selvaagt unngås ved å ha to ror i sammenhengende bruk, hvorav det ene gir relativ bevegelse og det annet sann bevegelse, men det er selvsagt heller ikke bare fordelaktig å ha to ror å passe på,

idet det er en betraktelig fare for at betrakteren trekker gale slutninger angående skipsbevegelser ved at han feilaktig fester oppmerksomheten på den relative bevegelse av et skip og den sanne bevegelse av et annet, helt bortsett fra den ekstra omkostning ved å skaffe to ror med tilhorende utstyr.

Foreliggende oppfinnelse går ut på et anlegg hvor disse vanskeligheter og ulemper er unngått, og som er av den type som omfatter en anordning for utledning av flere sett av ekkosignal-informasjoner som er innhentet ved forskjellige azimut-avsokninger av det omgivende rom, en anordning for midlertidig lagring av slike sett, en anordning for en sammensatt anvisning av de lagrede sett på en anvisningsskjerm, en anordning for forskyvning av origo for de anvisningsmonstre som tilsvarer de respektive informasjonssett, i forhold til hverandre, anordninger som automatisk avfoler radaranleggets bevegelse i forhold til omgivelsen og avgir utgangssignaler for en slik automatisk styring av de nevnte relative forskyvninger av de enkelte anvisningsmonstre på anvisningsskjermen, at disse forskyvninger til enhver tid er proporsjonale med de tilsvarende tilbakelagte strekninger og av motsatt retning, og origo for det anvisningsmonster som tilsvarer det sist utledete sett av informasjoner, alltid befinner seg midt i feltet for den sammensatte anvisning. Prinsipielt er vesentlige trekk ved fådant radaranlegg kjent fra britisk patentskrift nr. 821.789, der et ganske komplisert mekanisk arrangement benyttes for å oppnå en sammensatt anvisning av to asimutavsokninger på en anvisningsskjerm.

En vesentlig storre informasjonsmengde, utledet fra forskjellige påfolgende avsokninger, kan i henhold til norsk patent nr. 111062 lagres i elektroniske lagringsanordninger og med visse intervaller sammensettes til kombinerte P.P.I.-anvisninger på en katodestråle-skjerm, idet den sist utledete avsokningsinformasjon alltid holdes på et bestemt sted i forhold til skjermen.

Dette anlegg er imidlertid oppbygd på en slik måte at det ville bli uhensiktsmessig komplisert, uokonomisk og omfangsrikt hvis det skulle mote de krav til lagringskapasitet og oppdaterings-evne som moderne sjofart stiller. Det er således et formål for foreliggende oppfinnelse å komme frem til et anlegg som tilfredsstiller disse krav med en vesentlig mer effektiv, okonomisk og kompakt utrustning. Det er i henhold til oppfinnelsen oppnådd ved et anlegg hvis særtrekk består i at nevnte lagringsanordning omfatter et endelost magnetisk bånd med utstikkende slbyfer, at anlegget omfatter et katodestråleror av hukommelsetype med en lagringsskjerm som avsokes av en forste elektronstråle for innskrivning av signaler for midlertidig lagring og en annen elektronstråle for utlesning av de lagrede signaler, idet katodestråleroret på sin inngangsside er tilkoblet anordningen for utledning av ekko-informasjonssett og på sin utgangsside er tilkoblet det endelose magnetiske bånd,

og avsokningsanordninger som er innrettet for en slik styring av elektronstrålene at utlesningsstrålen avsoker lagringsskjermen

i en langsommere takt enn innskrivningsstrålen, hvorved katode-strålerorets utgangssignaler får en båndbredde som er redusert i forhold til inngangssignalene.

De apparater som trenges for å bringe denne oppfinnelse til utforelse, for å frembringe en gitt gjengivelseskvalitet, er forholdsvis enkle og ikke på noen måte prohibitive i omkostninger for fremstilling av et nytt komponent-P.P.I.-bilde hvert 10. sekund i en fremvisning med sann gjengivelse som omfatter tre komponent-bilder som dekker en samlet tid på f.eks.

h- 6 minutter. Dessuten egner oppfinnelsen seg for frembringelse av lyse klare gjengivelser som kan sees i vanlig dagslys uten bruk av skjermer som skal holde lyset fra omgivelsene borte.

Oppfinnelsen er skjematisk vist på vedfoyde tegninger, og vil bli nærmere forklart ved folgende beskrivelse av et utforelseseksempel under henvisning til disse. Fig. 1 viser i den utstrekning det er nodvendig for forståelsen av oppfinnelsen, en foretrukket utforelsesform for et skipsradar-anlegg i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et delriss som, i den utstrekning det er nodvendig for forståelsen viser endringer og tilfbyelser som kan gjores i den utfcirelsesform som er vist i fig. 1 for å skaffe verdifull ekstra opplysning for en navigasjonsoffiser.

Den utfbrelsesform som er vist skjematisk i fig. 1 vil etter

onske gi enten en rask oppdatert visning med relativ bevegelse eller en rask oppdatert fremvisning med sann bevegelse, idet den fremvisningstype som oppnås er avhengig av stillingen for venderen 100 som er sluttet for relativ bevegelse og åpen for sann bevegelse. Under beskrivelsen av fig. 1 skal det gis noen numeriske verdier, men det er klart at de bare er angitt som eksempel. I fig. 1 er videre mekaniske koblinger antydet ved hjelp av prikk-strekede linjer.

Som vist i figuren dreies den vanlige avsokende radarantenne 101

i azimut ved hjelp av en aksel.102 som drives av elektromotor 103 gjennom et differensial J\ 0h hvis annen inngangsaksel er forbundet med en kompassforsterker-motor 105. Akslen 10G dreies ved hjelp av motoren med et konstant omdreiningstall på 30 omdn/min., hvorved antennen 101 dreier seg méd 30 omdr./min. i forhold til sann Nord og akslen 106 dreier seg med 30 omdr./min. i forhold til skipets langskipsretning. Radarutstyret omfatter den vanlige sender 107, TR-vender 108 og mottager 109. Senderen 107 utloses med en puls-gjentagelsesfrekvens på 1000 Ilz ved hjelp av en utloserenhet 110 som også utlbser den skrivende tidsakse 111 for et hukommelse-katodestrålerbr 112 av kjent type med en lagrings-skjerm 112 T som består av rettlinjede rekker og kolonner av lagrinselementer, en "skrive"-stråle 112 W som avsoker lagringselementene og herunder "skriver" inn elektriske ladninger som er representative for radar-ekkosignaler, på skjermen og en "avlesning"-stråle 112R som avsoker elementene for å gi utgangssignaler i overensstemmelse med deres ladninger. "Skrive"-strålen bringes til å avsoke elementene hver gang en puls sendes ut og i lopet av en tid som passer for den fremvisnings-rekkevidde som trenges og, i det utforelseseksempel som er vist, representerer pilen på blokken 111 en rekkevidde-vender slik at hvilken som helst av flere forskjellige^erioder, som hver svarer til en forskjellig rekkevidde, kan velges. Hvis det

eksempelvis trenges en rekkevidde på 16 km, vil skrive-strålen avsoke sin skjerm i, tilnærmet, de forste 120 mikrosek. av mellomrommet på 1000 mikrosek. mellom pulsene. Skrive-strålen er, selvsagt, modulert med signaler fra mottageren 109. Avlesning-strålen 112R blir på samme måte fort over av lagringselementene på skjermen ved hjelp av en sagtann-spenning fra en avlesnings-tidsaksegenerator 113 som startes ved hjelp av en utloserenhet 11<*>+. En passende puls-gjentagelsesfrekvens for utloserenheten 11>+, som fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, er fase-låst, slik som antydet ved hjelp av ledningen 1155 til enheten 110, er 500 Hz. Dette gir en tid på 2000 mikrosek. for hver avlesningsavsbkning. Bare 1600 mikrosek. av denne tid blir utnyttet for selve avsokningssveipet, idet hO mikrosek. går med tilbake for tilbakeføringen.

Hukommelse-roret 112 sammentrenger faktisk båndbredden av bildesignalet fra mottageren 109 i forholdet mellom sveip-hastighetene for skrive- og avlesningsstrålene, dvs. ved en rekkevidde på 1600 m med forholdet 133:1 °g ved en rekkevidde på 80 km med forholdet 2,7:1. Antallet av enkelte lagrings-elementer er tilstrekkelig til å gjore det mulig å lagre 200 adskilte informasjons-bits. For en avlesningsavsokning som er fullfort på 1600 mikrosek., avgis således informasjon i en takt på

125.000 bits pr. sek. Utgangssignalene med sammentrengt bånd fra roret 112 blir forsterket ved hjelp av en forsterket 116,

og som det nå vil forstås er en båndbredde på 125 KHz passe for denne forsterker og etterfølgende deler av fremvisningsutstyret.

Forsterkede utgangssignaler fra forsterkeren 116 og synkroniserings

-signaler i en takt på 500 Hz fra utloserenheten 11 *f har motsatt polaritet og fores til en forsterker 117 derfra til et magnetisk opptegningshode 118 som foretar magnetisk opptagelse på et endelost magnetisk bånd 119. Dette bånd blir drevet i retningen for pilen. Det passerer forst et slettehode 121 som tilfores energi fra en slette-oscillator 120 og deretter over en rekke på fire utlesningshoder 1 22,1 23,1 2>+, 1 25. Det magnetiske bånd er perforert, som ikke er vist, og drives ved hjelp av tannhjul 126-133 i inngrep med perforeringen med en konstant hastighet på 2,Mf m/sek., idet tannhjulene 127,129,131 og 133 drives gjennom

en reduksjonutveksling 1 3*+ på 10:1 fra akslen 106. Hodene 122,

123, 12li, 125 som folger etter hverandre ligger i avstander fra hverandre langs båndet som noyaktig tilsvarer 60 omdreininger av nntennen i azimut i forhold til sann Nord. Fra disse hoder er det således til enhver tid til rådighet blldesignaler som svarer til ekkoer som er mottatt fra en raca?-puls som er sendt ut på den spesielle kompass-retning hvor avsbkningsantennen ligger på denne tid, bare forsinket med den tid det tar for båndet å bevege seg mellom utlesningshodene, d.v.s med ca. henholdsvis 0 min., <>>+ min., og 6 min.

Et k-t-<*>'odestrålerbr 13<*>+ har en roterende avbbyningspole 135 som drives? fra akslen 1 06 slik at det frembringes en avsbkning av P. P. I.-typen, 0.7 som roterer på skjermen i roret, stadig i overensstemmelse med den sanne retning for antennen. Denne spole 135 tilfores en passende sagtann-spenning fra generatorer 136

for f remvisriings-tidsaksen, son startes av synkroniseringspulser fra en pulsseparator 137»

For at begynnelsen av hver radial avsbkning på frernvisningsrbret skal være riktig tidsinnstilt, avgir generatoren J\ J\ h en synkro-niseringspuls som er tidsinnstilt på begynnelsen av hver avlesnings-avsokn.ing, til forsterkeren 117 sammen med, men ned mottatt polaritet av, ekkosignalene i det tiJhbrende avlosnings-forlbp.

Signalene fra de fire opptager-hoder fores gjennom en fordelings-vender 138 til en forsterker 139, hvis utgangssignaler brukes til å modulere strålen i roret 13<*>+, idet synkroniseringssignalene på utgangen blir skilt ut ved hjelp av enheten 137 for å utlbse enheten 136. Normalt vil anordningen være slik at bildesignalene på utgangen fra forsterkeren 139 har positiv retning og synkroniseringssignalene på dette sted har negativ retning.

For å frembringe virkningen av gjentatt bevegelse på fremvisnings-skjermen i roret 13^ blir signalene fra de fire opptagerhoder syklisk utvalgt ved hjelp av venderen 138, slik hvert enkelt etter tur fores til inngangsklemiuene på forsterkeren 139. Rotoren 138R i venderen drives med 6 omdr/min. gjennom en utveksling 1 *t0 med ov:rsetning 5:1 fra akslen 106. Venderstator-kontaktene 1138, 2138, 3138 og Vi 38 som er forbundet med hvert sitt av hodene 122, 123, 12<1>*, 125 dekker vinkler på litt mindre enn, henholdsvis l¥t°, 72°, 72° og 72°, idet hele anordningen er slik at de opptatte informasjons-sett som er utledet 6, "+,2 og omtrent 0 min. tidligere, blir fremvist syklisk på roret 13^ av P.P.I.-avsbkningen, under henholdsvis en omdreining, en omdreining og to omdreininger i denne rekkefolge, og slik videre.

Det utstyr som er beskrevet hittil vil frembringe en fremvisning med relativ bevegelse. For å skaffe fremvisning med sann bevegelse, blir det apparat tilfbyd som'nå skal beskrives, ^remvisningsrbret 13^ er forsynt med en forskyvningsspole-enhet 1 *+1 som består av to innbyrdes loddrette forskyvningsspoler, som ikke er vist hver for seg, hvorav den ene frembringer en forskyvning i meridianretningen, d.v.s. N-S, og den annen en forskyvning i breddegradretningen, d.v.s 0-V. Disse spoler tilfores forskyvnings-likespenninger fra to likestrbmsforsterkere 1^-2 og 1<*>+3. Forsterkeren 1 *+2 som avgir komponenten for meridianretningen tilfores inngangsignal fra rotoren i en fordelervender iMf og forsterkeren 1<*>+3 blir på lignende måte tilfort inngangsignal fra en lignende vender 1<>>+5. Forsterkerne 1^2 og 1V3 blir forbundet med hver sin spole i enheten 1^1 når det trengs fremvisning med sann bevegelse, ved å slutte bryteren 100. Når denne bryter er åpen, blir det gitt en fremvisning med relativ bevegelse. Venderne ^ kh og 1^-5 ligner venderen 138 og drives synkront med denne ved hjelp av samme aksel.

0-V og N-S komponentene av skipsbevegelsen blir fort inn ved hjelp av venderne 1 kk og 1*+5 og ved hjelp av et apparat som nå skal beskrives. Dette apparat omfatter en loggdrevet elektrisk enhet L av vilkårlig, i og for seg kjent form, og som avgir signaler

som er representativ for skipets fart gjennom vannet, en kompass-drevet elektrisk enhet C av vilkårlig kjent form som fremskaffer signaler som er representativ for skipets kompass-kurs, en opplbser R som to dreie-vender-enheter RSN og RSS som er like, men hvorav bare en er vist, mens den andre er representert ved en tom sirkel. Eventuelt kan det anordnes innretninger, som er i og for seg kjent og som er representert ved den strekete firkant

T1 for å frembringe manuelt innstillbare utgangssignaler som er representative for henholdsvis tidevann-retning og strømretning og hastighet og de tilsvarende avdrift-verdier. Enhe .ne L,C,R og T1 er bare vist skjematisk, da de alle kan være utfort

på vanlig kjent måte. Enhetene L og C og enheten T1 , hvis den finnes og er i bruk, avgir sine utgangssignaler til opploseren,

som fra disse, påkjent måte, fremskaffer to signaler hvorav ett er en spenning analog med O-eller V-komponentene av skipshastigheten og den annen er en spenning analog med N- eller S-komponenten. En av disse utgangssignaler går til venderenheten RSE

og den annen til WSN. Bare en av dem, nemlig RSS, skal beskrives da den annen er lik den fdrste.

I det eksempel som er vist, har enheten RSE 36 raotstand-kapasltetsintegratorer som hver omfatter en motstand og en tilhorende kondensator. For å nedsette antallet av henvisninger,

er bare en integrator R1-C1 forsynt med betegnelse. Disse får setr tilfort, i parallell, O-V-kotnponent-utgangssignalet fra opplosliren R. Kondensatorene er på den ene side forbundet med hvert sitt av de 36 segmenter i en dreievender med dreibare kontakter som dreies med 1/180 av dreiehastigheten for akslen 106, gjennom en oversetning RG som drives fra denne aksel. I det eksempel som nå beskrives, vil folgelig de dreibare kontakter dreie seg 1 omdreining i ldpet av tilnærmet 6 min. Venderen har en bbrste 21 som er jordet over den innerste slepering som er vist, slik at den, etterhvert som den dreier seg vil utlade integrator-kondensatorene etter tur tilnærmet hvert 6. min. Det er også tre andre bors ter W2, W3, W>+ som ligger 120° fra hverandre, tilsvarende dreining i to min., idet W2 folger litt under 2 min. etter W1, W3 to min. etter W2, \ h to min. etter W3, og WV ligger && me ■'•et i tid foran W1 som tilsvarer mellomrommet mellom de kontakter som kondensatorene er forbundet med, d.v.s. 10° eller tilsvarende 10 sek. Etter å være utladet, bygger hver kondensator opp en ladning som svarer til summen av de øyeblikkelige 0-V-komponenter av skipshastigheten og derfor tilsvarende til vedkommende av utseilte avstand. Folgelig vil de spenninger som opptas ved hjelp av bbrstene W2, W3 og W^ være spenninger analoge med utseilte komponent-avstander i de foregående 2,<*>f henholdsvis 6, min. Spenningene fores for fordeling til tre av de fire segmenter

i venderen 1M+, slik som vist, idet det fjerde segment er jordet.

Spenninger analoge med N-S-komponent-avstander blir på samme måte utledet ved hjelp av venderenheten RSN og fort til venderen 1*+5.

I den anordning som er vist holder hver av bbrstene W2, W3 og W<*>+ seg i 10 sek. på hver av de 36 kontakter og i denne tid dreier antenner seg 5 ganger og gir 5 sett radaropplysning. Ideelt sett burde antallet av integratorer og faste kontakter bkes 5 ganger for at opplyningen om skipets bevegelse på venderne 1M+

og 1^5 alltid skulle bli oppdatert i takt med radarinformasjonen. Den anordning som er vist er imidlertid ansett god nok for praktisk bruk, og<fet regnes med at det er tilstrekkelig i praksis å få korrigert foreliggende opplysning ora skipets bevegelse hvert 10. sek., lstedet for hvert 2. sek.

I en endret utfbrelse, som ikke er vist, er utvekslingen 1 *+0 erstattet med en trinn-utveksling med en oversetting 200:1 og venderne 138, ^ hki 1^5 er erstattet med elektriske vendere som er innrettet til å bli på hvert gjengiverhode under en radial avsbkning i roret 13^ 1 stedet for, som i den utfbrelse som er vist, i en hel azimut-avsokning. I en slik utfbrelse vil hele den fremviste bevegelsesbane, med relativ eller sann bevegelse,

og bestående av fire avsnitt pr. mål, vise seg sammenhengende for byet, istedet for å vise seg som en oppdelt bane. I praksis er imidlertid den utfbrelsesform som er vist å foretrekke.

I ennå en utfbrelse, som heller ikke er vist, er det fbrste gjengiverhode 122 slbyfet og de radarsignaler som svarer til tiden null blir utledet fra inngangsklemmen for opptegnings-forsterkeren 117, idet lengden av bånd-lbkken selvsagt 1 dette tilfelle blir målt fra opptagningshodet 118.

I den utfbrelsesform som er vist i fig. 1, og dens to modifika-sjoner, er venderen 100 en to-stillingsvender som, når den beveges til åpen stilling, gir en rask fremvisning av relativ bevegelse som dekker de siste seks min. og viser bevegelser av andre skip i forhold til eget skip med tilfeldige virkninger av giring o.l. av eget skip ta l ut ved hjelp av kompass-stabilisering. T den annen lukked .: stilling av venderen 100 oppnås det en rask frem-' visning med sann bevegelse, med siste opptegningspunkt for eget skip alltid midt på skjermen og slik at relative baner kan fast-legges direkte på et reflektors.top. Med venderen 100 i sin annen, lukkede stilling blir avvikelsen i skipsbevegelses-komponenten

. fort inn på de fremviste radarbilde r etter tur på en slik måte

at etter hvert som et sett på fire slike bilder blir fremvist, viseK faststående mål seg i de samme stillinger på skjermen for den endelige fremvisning og bevegelige mål tar skritt fra avsbkning tiJ avsbkning slik at det oppnås fremvisning med 60:1 forhbyet hastighet av andre skips sanne bevegelse i lbpet av de siste seks min. med eget skip midt i fremvisningen. Hvis det imidlertid ble tilfbyd et annet sett komponent-avvikelser tilsvarende en forskjellig forutsatt skips-kurs og hastighet, f.eks. en som er beregnet for å unngå kollisjon, idet de nye avvikelser fores inn i riktig retning, ville virkningen være at det ble frembragt en rask fremvisning av det som ville vært de relative bevegelser av alle skip hvis eget skip hadde fortsatt på den tenkte kurs og fart i de siste seks min. Dette ville være en stor fordel for navigasjonsoffiseren da det ville gjore det mulig for han å se hvilken det vil ha på de relative baner for andre skip, og derfor på hvorledes de nærmer seg, å gjore den påtenkte endring i kurs og fart for endringen faktisk blir gjort.

Fig. 2 viser en utfbrelse som, hvis den inpasses 1 fig. 1 vil gi denne en verdifull ytterligere mulighet. Tilsvarende deler har samme betegnelse i fig. 1 og 2.

I jig. 2 er den topolete to-stillingsvender 100 erstattet med en. topolet tre-stillingsvender 1000 med to stillinger som svarer til stillingene for venderen 100 og en tredje, den hbyre, hvor den nye fremvisning, som bygger på påtenkt kurs, blir Innstilt. Det er også en annen topolet tre-stillingsvender 2000 som er felles-styrt med venderen 1000 slik at det dannes en enkel tre-stillings-venderenhet. Den del av denne enhet som utgjbres av venderen 1000 har sine to hbyre kontakter, en for hver pol, forbundet med de to midtre kontakter, idet denne vender forbvrig er som i fig. 1 og er forbundet på samme måte med venderne "\ hh og 1*+5, hvorav bare den fbrste er vist i fig. 2. SCP er en opplbser, f.eks.

et sinus-cosinus-potensiometer som påtrykkes en negativ spenning som kan innstilles ved hjelp av et pot,ensiometer 3CPI, og som vil avgi to utgangssignaler, en til ledningen L1 og den annen til ledningen L2, henholdsvis N-S-komponenten og 6-V-komponenten for en påtenkt kurs som håntaket CH er innstilt på, og med en fart som håndtaket SH for påtenkt fart er innstilt på.

Håndtaket SH er en glider på potensiometret SCPI. Fartskalaen, som ikke er vist, for potensiometret er gradert slik og den tilhbrende spenningskilde har slik polaritet at inngangs-spenningen for opplbseren SCP er - 2 ganger spenningsanalogen for den påtenkte nye fart og utgangsspenningene på ledningen L1

og L2 er - 2 ganger spenningsanalogene for henholdsvis N-S og O-V-avstandskomponentene for 6 min. med den påtenkte kurs og fart innstilt ved.håndtakene CH, henholdsvis SH. Når venderen 2000

er i sin hbyre stilling er ledningen L1 gjennom motstander RM+, R^5 og R<*>f2 koblet i serie med det jordete segment i venderen iMf og gjennom motstand RM med et segment som kan kalles 6-minutt-segment i denne vender, og som også gjennom motstanden R^O er forbandet med den ledning som kan kalles 6-minutt-ledningen fra venderenheten RSE, som bare er vist skjematisk i fig. 2, da den er vist i detalj i fig. 1. Forbindelsespunktet mellom motstandene RMf og R>+3 er på samme måte, gjennom motstand R^-1 fort til h-minutt-segmentet i venderen l¥+og gjennom motstanden R^O til

•f-minutt-utgangsledningen fra venderenheten RSE. Likeldes er forbindelsespunktet mellom motstandene RM-3 og Rh2 på samme måte, gjennom motstand R*+1 ", fort til 2-minutt-segmentet i vender ^ kh

og, gjennom motstand R^O" til 2-minutt-ledningen fra venderenheten RSE. Den annen utgangsl^dning fra opplbseren SCP er på samme måte, gjennom hbyre pol i vender 2000 når denne er i sin hbyre stilling, forbundet med et motstandsnettverk som på samme måte er til-knyttet ledningene mellom venderenheten RSN og venderen 1>+5. Da disse forbindelser og anordninger tilsvarer den som er beskrevet ovenfor, er de ikke vist i fig, 2, hvor vender 1 *+5 og enhet RSN er utelatt for å gjore tegningene mer oversiktlig.

Motstandene R<>>+0, R"+0', R^-0", R>+1 , HVI 1 , K<>>+1" er like store, og RM+, R>+3 og R *+2 er små motstander med samme verdi som utgjor

en potensialdeler hvor motstandene R>+1 , R^-1 ' og R<>>+1" er tilkoblet punkter med suksessivt like stor potensialdkning. Som det fremgår vil de like store motstand-par, f.eks. R^O og R*+1 gjore det mulig at den spenning som foreligger på vedkommende sted på potensialdeleren, nemlig hoyspennings-enden når det gjelder paret R'i-0, R*+1 , adderes til utgangsspenningen på vedkommende ledning,

i dette tilfelle 6-minutt-ledningen, fra venderenheten RSE, slik at halve summen av disse spenninger påtrykkes vedkommende segment, i dette tilfelle 6-minutt-segmentet, i venderen 1M*.

Folgende virkninger opptrer således ved fremvisningen i hvert sett av fire konsekutive radar-opptegninger, idet hvert sett betraktes for seg.

Når venderenheten som omfatter venderne 1000 og 2000 er i en av sine to venstre stillinger, arbeider utstyret slik som allerede beskrevet i forbindelse med fig. 1. Når imidlertid den tredje, eller hbyre stilling inntas, blir virkningene av eget skips virkelige bevegelse fjernet fra fremvisningen og erstattet med virkningene av den påtenkte kurs og fart, som frembringer en fremvisning, som ville oppnås hvis eget skip hadde denne kurs og fart. Det vil sees at den sanne bevegelse ikke innvirker på fremvisningen av den opptegning som, til enhver tid er den siste,. idet faststående mål i denne synes å drive langsomt akterover med sin normale relative skalahastighet. Med denne vender i sin tredje stilling, kan navigasjonsoffiseren, raskt og lett, se om en påtenkt kurs og fart er trygg og tilfredstillende og/eller ved å prove seg frem med håndtakene CH og SH, velge kurs og fart som er trygg og tilfredsstillende.

Claims (1)

1. Radaranlegg, som omfatter on anordning for utledning av flere sett av ekkosignal-informasjoner som er innhentet ved forskjellige asimut-avsøkninger av det omgivende rom, en anordning for midlertidig lagring av slike sett, en anordning for en sammensatt anvisning av de lagrede r: ett på en anvisningsskj erm, en anordning for forskyvning av origo for de anvisningsmonstre som tilsvarer de respektive informasjonssett, i forhold til hverandre, anordninger som automatisk avføler radaranleggets bevegelse i forhold til omgivelsen og avgir utgangssignaler for en slik automatisk styring av de nevnte relative forskyvninger av de enkelte anvisningsmønstre på anvisningsskjermen, at disse forskyvninger til enhver tid er proporsjonale med de tilsvarende tilbakelagte strekninger og av motsatt retning, og origo for det anvisnings-mønster som tilsvarer det sist utledete sett av informasjoner, alltid befinner seg midt i feltet for den sammensatte anvisning,karakterisert ved at nevnte lagringsanordning omfatter et endeløst magnetisk bånd med utstikkende sløyfer, at anlegget omfatter et katodestrålerør av hukommelsetype med en lagringsskjerm som avsøkes av en første elektronstråle for innskrivning av signaler for midlertidig lagring og en annen elektronstråle for utlesning av de lagrede signaler, idet katode-strålerøret på sin inngangsside er tilkoblet anordningen 4>r utledning av ekko-informasjonssett og på sin utgangsside er tilkoblet det endeløse magnetiske bånd, og avsøkningsanordninger som er innrettet for en slik styring av elektronstrålene at utlesningsstrålen avsøker lagringsskjermen i en langsommere takt enn innakrivningsstrålen, hvorved katodestrålerørets utgangssignaler "får en båndbredde som er redusert i forhold til inngangssignalene.