NO144612B - Apparat for aa maale og anvise avstanden til en inntruffet kortslutning eller lignende linjefeil paa en vekselstroemkraftlinje - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for måling og anvisning av avstanden til en inntruffet kortslutning eller

lignende linjefeil på en kraftlinje som fører vekselstrøm.

Formålet for oppfinnelsen er å oppnå en hurtig utført avstands-.... måling som automatisk settes igang av selve kortslutningen

og kan fullføres med rimelig målenøyaktighet i løpet av noen forholdsvis få vekselstrømperioder etter kortslutningen.

Oppfinnelsen bygger på prinsipper som er kjent fra såkalte distansereleer, som i praksis anvendes for overvåking av kraft-linjer samt rask utkobling av sådanne linjer når en kort-

slutning eller lignende linjefeil opptrer. Distansereleets overvåking finner sted ved at linjens impedans avfølges kon-tinuerlig,

og en utkobling av linjen utløses når den avfølte impedans antar en verdi som ligger innenfor et forut bestemt impedanseområde, som kan innstilles i selve distansereleet.

Teoretisk kan et hvilket som helst prinsipp for en distanserele-funksjon med hurtig virkning anvendes, men de rele-

funksjoner som oppfyller følgende tre betingelser vil være bedre egnet enn andre: relevirkningen bør fortrinnsvis være bundet til et visst

tidsavsnitt av strømmens eller spenningens halvperioder,

releets grenseimpedans bør være enkel å stille om til andre

vérdiér,

gr.enseimpedansen bør fortrinnsvis kunne innstilles med

réaktanskarakteristikk.

Det prinsipp for et distanserele som er beskrevet i NO-PS

126.104 er således vel egnet for utnyttelse i forbindelse med foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen gjelder således et apparat for å måle og anvise avstanden til en inntruffet kortslutning eller lignende linjefeil på en vekselstrømkraftlinje, idet apparatet omfatter organer for utledning av to målesignaler fra henholdsvis spenning og strøm på kraftlinjen ved et bestemt tidsavsnitt innenfor vekselstrømmens halvperioder, samt et impedansrele anordnet for å tilføres målesignalene og innrettet for å reagere på de tilførte målesignaler når deres innbyrdes forhold tilsvarer en linjeimpedans mindre enn en karakteristisk grenseimpedans for releet,

På denne bakgrunn av kjent teknikk har apparatet i henhold

til oppfinnelsen som særtrekk at det videre omfatter en tidsstyrt koblingsinnretning anordnet og innrettet til for hver halvperiode eller gitt tidsintervall etter en påvist kortslutning, å omstille impedansereleet til en forskjellig grenseimpedans tilsvarende en forut bestemt andel av linjens totale impedans og således av dens lengde, et registreringsorgan anodnet og innrettet for å registrere fortløpende om de respektive innstilte grenseimpedanser tillater eller ikke tillater impedansreleet å reagere på de tilførte målesignaler,

og en avstandsindikator innrettet for å anvise hvilket område av linjens totale lengde som kortslutningen ligger i, på grunn-lag av den informasjon om korslutningens beliggenhet som er oppnådd ved registreringsorganets registreringer av hvilke grenseimpendansverdier som tillater eller alternativt ikke tillater releet å reagere, idet koblingsinnretningen er programmert for å foreta hver nevnte omstilling av impedansreleet til en grenseimpedansverdi som ligger innenfor et linjeområde som ved tidligere innstilte grenseimpedansverdier er registrert av registreringsorganet som et område hvor den inntrufne linjefeil ligger.

Impedansreleets grenseimpedansverdi innstilles således i samsvar med den; metode som i matematikken kalles suksessesive appoksimasjoner", og som også er prinsippielt kjent fra måle-teknikken, særlig i forbindelse med digitalinstrumenter , ■ f. eks. fra B.M. Oliver og I.M. Cage: "Electronic Measurements and Instrumentation", Mc Graw - Hill Company, sidene 214 - 217. For å kunne fastlegge det linjeområde som kortslutningen ligger i med størst mulig nøyaktighet i løpet av færrest mulig halvperioder, er det funnet hensiktsmessig i henhold til oppfinnelsen „ å anvende et forut fastlagt program oppstilt .etter følgende prinsipper: a) i første halvperiode eller gitt tidsintervall innstilles grenseimpedansen til en første verdi tilsvarende en første forut bestemt andel av kraftlinjens totale lengde, og denne grenseimpedansverdi bibeholdes i de påfølgende halvperioder hvis registreringsorganet registrerer at den ikke tillater impedansreleet å reagere på de tilførte målesignaler, men sløyfes i motsatt tilfelle,

b) i annen halvperiode eller gitt tidsintervall innstilles en annen grenseimpedansverdi tilsvarende en annen forut

bestemt andel av kraftlinjens totale lengde, alene eller i tillegg til den eventuelt bibeholdte impedansverdi fra første halvperiode eller intervall og denne innstilte impedansverdi bibeholdes i de påfølgende halvperioder eller intervaller hvis registreringsorganet registrerer at den samlede foreliggende impedans ikke tillater impedansreleet å reagere på de tilførte målesignaler, men sløyfes i motsatt tilfelle,

c) i hver påfølgende halvperiode eller gitt tidsintervall innstilles en ytterligere grenseimpedansverdi som står i

et forut fastlagt forhold til den innstilte verdi i den nærmest forutgående halvperiode eller intervall, alene eller i tillegg til eventuelt bibeholdte impedansverdier fra tidligere halvperioder eller intervaller, og denne innstilte impedans bibeholdes i de etterfølgende halvperioder eller intervaller hvis registreringsorganet registrerer at den samlede foreliggende impedans ikke tillater impedansreleet å reagere på de tilførte målesignaler, men sløyfes i motsatt tilfelle.

I de forskjellige halvperioder eller intervaller kan det her-under innstilles forskjellig ytterligere grenseimpedansverdi alt ettersom den innstilte grenseimpedansverdi i en tidligere halvperiode tillater releet å reagere eller ikke, men vanlig-vis vil det være hensiktsmessig å utføre et optimalt program slik at grenseimpedansen i den første halvperiode eller gitte tidsintervall innstilles til en første verdi tilsvarende ca. halvparten av kraftlinjens totale lengde, og i hver påfølgende halvperiode eller intervall innstilles til en ytterligere verdi tilsvarende ca. halvparten av den innstilte verdi i den nærmest forutgående halvperiode eller intervall, alene eller i tillegg til eventuelt bibeholdte verdier fra tidligere halvperioder eller intervaller.

Apparatet i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis kombinert med et distanserele som er innrettet for å avføles av kraftlinjens impedans og påvirke en linjebryter med en viss reaksjonstid til å koble ut linjen når denne impedans faller innenfor et forut bestemt impedanseområde som tilsvarer kortslutning eller lignende linjefeil, idet apparatet har de nevnte organer for utledning av målesignaler. samt eventuelt impedansreleet felles med distansereleet,impedans og påvirkning av en linjebryter med en viss reaksjonstid til å koble ut linjen når dens impedans faller innenfor et forut bestemt impedansområde som tilsvarer kortslutning eller lignende linjefeil, idet apparatet har nevnte organer for utledning av målesignaler samt eventuelt impedansreleet felles med distansereleet.

Ved en sådan kombinasjon av avstandsmåler og distanserele er den tidstyrte koblingsinnretning i henhold til oppfinnelsen innrettet for omkobling av impedansreleets grenseimpedans i samsvar med den angitte programmering i hver halvperiode som står til rådighet innenfor linjebryterens' reaksjonstid.

På denne måte oppnås optimal utnyttelse av halvperiodene mellom påvist kortslutning og linjens utkobling til å samle inn infor-masjons om kortslutningens beliggenhet for hensiktsmessig anvisning på apparatet avstandsindikator. Likeledes behøves bare lite tilleggsutstyr til et kjent distanserele for å

oppnå en automatisk utført måling av avstanden til en kortslutning og anvisning av denne avstand med rimelig nøyaktig-

het omtrent samtidig som kortslutningen varsles og kraftlinjen kobles ut.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet ved hjelp av et utførelseseksempel og under henvisning til de vedføyde teg-ninger, hvorpå: Fig. 1 viser et diagram som anskueliggjør det foretrukkede koblingsprogram for et apparat i henhold til oppfinnelsen kombinert med et distanserele. Fig. 2 viser en sådan kombinajson av distanserele og avstandsmåler i henhold til oppfinnelsen, og Fig. 3 viser et mer detaljert koblingsskjerna for en foretrukket utførelse av avstandsmåleren.

For å anskueliggjøre hvorledes korslutningsavstanden blir registrert, vil det i forbindelse med fig. 1 bli beskrevet fire kortslutningseksempler på en og samme kraftlinje. I

det viste rettlinjede koordinatsystem i fig. 1 er linjelengden som prosentandel av kraftlinjens totale lengde angitt verti-kalt, mens tiden i forhold til kortslutningstidspunktet er avmerket i halvperioder av vekselstrømmen langs diagrammets horisontale akse.

De forskjellige verdier av impedansreleets grenseimpedans er angitt som horisontale linjestykker over tilsvarende halvperioder og merket med den prosentandel av linjens totale lengde som tilsvarer vedkommende grenseimpedans. Avstandsmåleren antas i dette.tilfelle å være kombinert med et distanserele.

Kortslutningseksempel 1.

Kortslutningens beliggenhet antas å tilsvare 90% av linjelengden. Like etter at distansereleet har reagert på kortslutningen, igang-settes avstandsmålingen etter det tidligere angitte optimale måleprogram. Grenseimpedansen for avstandsmålerens impedansrele innstilles slik at releet reagerer i løpet av første halvperiode etter kortslutningen hvis feilen ligger innen de nærmeste 50% av linjens lengdeutstrekning. Impedansreleet vil følgelig ikke reagere i denne halvperiode, og 50% linjelengde registreres, f.eks. ved at en lampe bringes til å lyse og/eller at en relekontakt blir liggende lukket.

Da avstandsmålerens impedansrele ikke reagerte på de tilførte målesignaler under første halvperiode, økes grenseimpedans-innstillingen i annen halvperiode med 25%, og det undersøkes om impedansreleet reagerer på målesignalene ved den samlede innstilte grenseimpedans tilsvarende 75% av linjelengden. Releet reagerer imidlertid heller ikke i denne halvperiode, og impedanstilskuddet på 25% registreres på samme måte som 50% linjelengde ble registrert i den første halvperiode, f.eks. ved at en ytterligere lampe merket med 25 % bringes til å lyse.

I tredje halvperiode økes så grenseimpedansinstillingen i samsvar med det optimale program med en verdi tilsvarende en linje-

andel på 12 % (tilnærmet 1/8 av linjelengden), og denne verdi registreres også ved at en lampe bringes til å lyse, idet impedansreleet heller ikke i dette tilfellet reagerer på de tilførte måles ignaler.

I fjerde halvperiode økes verdien av releets grenseimpedans med ytterligere 6 % (tilnærmet 1/16 av linjelengden) og releet vil da ha en større samlet rekkevidde enn 90 % av linjelengden.

Releet vil følgelig reagere på de tilførte målesignaler ved

denne innstilte grenseimpedans, og tilskuddsverdien på 6 ss i denne halvperiode registreres ikke.

Ved slutten av den fjerde halvperiode etter at distansereleet har reagert på kortslutningen virker distansereleets bryterut-løsning, slik at linjen kobles ut og fortsettelse av måleprogrammet hindres. I løpet av de fire halvperioder som var tilgjengelig for avstandsmåling, er det imidlertid påvist to grenseimpedansverdier som henholdsvis tillater og ikke tillater impedansreleet å reagere samt har en innbyrdes forskjell tilsvarende 6 % av den totale linjelengde, og dette utgjør da den måletoleranse som det er mulig å oppnå ved et måleprogram av foreliggende.art innenfor et måleintervall på 4 halvperioder av vekselstrømmen. Summen av prosentangivelsene på de lamper som lyser etter at måleprosessen er fullført, anviser den nedre grense av det måletoleranseområdet som kortslutningsavstanden ligger i, og med tillegg på 3 %, som tilsvarer halvparten av toleranseområdet og anvises ved en lampe som alltid bringes til å lyse ved en avstandsmåling, oppnås følgende verdi for avstandsmålingen; 50 % + 25 % + 12 95 + 3 = 90 %.

Kortslutningseksempel 2.

Kortslutningen antas i dette tilfelle.å ligge i en avstand tilsvarende 54 % av linjelengden. Målingen i første halvperiode blir som i eksempel 1. Heller ikke i dette til-

felle reagerer impedansreleet i den første halvperiode, og verdien 50 % registreres ved at tilsvarende lampe tennes på avstandsindikatoren.

I annen halvperiode gis grenseimpedansen et tilskudd tilsvarende 25 % 'av linjelengden, således at impedansreleet får en rekkevidde tilsvarende 75 % av kraftlinjens lengde.Ved denne impedansverdi reagerer releet for de tilførte målesignaler og tilskuddsverdien 25 % registreres ikke, og tilskuddet på 25 % i releets grenseimpedans i denne halvperiode opprettholdes ikke.

I tredje halvperiode blir den tidligere innstilte verdi tilsvarende 50 % av linjelengden oket med 12 X til 62 %, og også

i dette tilfelle reagerer impedansreleet. Tilskuddet på 12 % registreres følgelig ikke og den innstilte økning på 12 X av releets grenseimpedans opprettholdes ikke.

I fjerde halvperiode økes den tidligere innstilling på 50 %

med bare 6 X, men dette hindrer heller ikke impedansreleet

fra å reagere, og de innstilte 6 X i denne halvperiode vil heller ikke bli registrert.

Måleprogrammet avsluttes liksom i eksempel 1 etter fjerde halvperiode og den anviste avstand på avstandsindikatoren blir således i dette tilfelle: innstilt 50 % + fast verdi 3 % = 53 %.

Kortslutninqseksempel 3.

Kortslutningen antas i dette tilfelle å ligge i en avstand tilsvarende 35 % av den totale linjelengde.

I første halvperiode etter kortslutningen innstilles impedansreleet som vanlig til en rekkvidde tilsvarende 50 X av den totale linjelengde. Releet vil derfor i foreliggende tilfelle reagere i første halvperiode. Linjelengden på 50 % vil således ikke bli registrert og dens innstilte grenseimpedans tilsvarende 50 % av linjelengden vil ikke bli opprettholdt i de påfølgende halvperioder.

I annen halvperiode innstilles releets grenseimpedans i henhold til det optimale måleprogram til en verdi tilsvarende 25 % av linjelengden. Kortslutningen ligger da utenfor releets rekkevidde, og de innstilte 25 X vil bli registrert ved at tilsvarende lampe bringes til å lyse på avstandsindikatoren.

I tredje halvperiode okes de opprettholdte 25 X med 12 X til

en verdi tilsvarende 37 X av linjelengden. Kortslutningen vil nå så vidt ligge innenfor releets rekkevidde og impedansreleet vil reagere. Tilskuddet på 12 X vil derfor ikke bli registrert,

og heller ikke opprettholdt for den påfølgende halvperiode.

I fjerde halvperiode økes releets opprettholdte grenseimpedansverdi på 25 x med 6 % til en verdi tilsvarende en linjeandel på 31 %. Kortslutningen ligger nå utenfor releets rekkevidde og tilskuddet på 6 % blir således registrert. Avstandsindikatorens anvisning blir derfor: 25 % + 6 X + 3 % = 34 %.

Kortslutninqseksempel 4.

Kortslutningen antas nå å ligge i en avstand tilsvarende 13 % av kraftlinjens totale lengde.

Ved den innstilte rekkevidde på 50 % av linjelengden i første halvperiode ligger feilstedet innenfor releets reaksjonsområde, og de innstilte 50 % registreres ikke og utelates i de på-følgende halvperioder.

I annen halvperiode innstilles etter programmet en grenseimpedansverdi tilsvarende 25 % av kraftlinjens lengde. Feilstedet

ligger fremdeles innenfor releets rekkevidde, og heller ikke

de ny-innstilte 25 X registreres eller bibeholdes under den påfølgende del av måleprogrammet.

I tredje halvperiode blir da innstillingen av impedansreleet

12 % av linjens totale lengde. Feilstedet vil nå ligge utenfor

releets virkeområde, således at impedansreleet ikke reagerer på de tilførte målesignaler og de innstilte 12 X registreres.

I fjerde halvperiode økes den bibeholdte grenseimpedansverdi

på 12 X med ytterligere 6 % til 18 %, hvilket innebærer at impedansreleet vil reagere og de sist innstilte 6 X registreres ikke.

Ved avslutning av måleprogrammet registrerer således avstandsindikatoren:. 12 X + 3 X = 15 %.

Det måleprogram som er benyttet i de ovenfor angitte utførelses-eksémpler gjør det mulig å oppnå maksimal imformasjon om kortslutningens beliggenhet i løpet av de fire måleperioder som står til disposisjon for avstandsmålingen før kraftlinjen kobles ut av distansereleet.

I den etterfølgende tabell er det angitt hvilke måleresultater som oppnås innenfor de forskjellige prosentandeler av linjens totale utstrekning, samt hvilke anvisningsenheter, f.eks. lamper, som eksiteres på avstandsindikatoren.

I følge denne tabell er det største teoretiske måleavvik fra riktig kortslutningsavstand ca. + - 3,5 % av linjens lengde. Til dette kommer eventuelle systemfeil som kan være av samme størrelsesorden.

Det kan naturligvis også benyttes andre måleprogrammer under utførelse av oppfinnelsens fremgangsmåte. Innstillingsområdene og antall målinger kan således varieres etter ønske, alt etter de drifts-forhold som foreligger.

Fig. 2 viser et blokkskjema av et distanserele tilkoblet avstandsmåler i henhold til oppfinnelsen. Det viste distanserele er av den art.som er beskrevet i NO-PS 126.104, og er av. den art som sammenligner linjespenningen med den deriverte av linjestrømmen' når den går gjennom null. Det er også vist at distansereleet er forsynt med et omkoblingsarrangement slik at dets impedansrele XR får tilført riktige målesignaler både for linjespenningen E og den tidsderiverte dl/dt for strømmens nullgjennomgang både ved kortslutninger mellom de forskjellige linjefaser og mellom fasene og jord. Forøvrig er distansereleet utstyrt med et utløsningsrele U som påvirkes av impedansreleet XR når dette påviser en kortslutning på kraft-

linjen, idet utløsningsreleet U i sin tur sørger for at bryteren B eksiteres til utkobling av kraftlinjen. Distansereleer av denne art er inngående beskrevet i ovenfor angitte norske patentskrift, og vil derfor ikke bli nærmere beskrevet her.

De to målesignaler som henholdsvis representerer linjespenningen E og den tidsderiverte dl/dt av linjestrømmen ved nullgjennomgang, tilføres avstandsmåleren M gjennom en faseselektor F. Utløsningssignalet fra distansereleets impedanserele XR over-føres også gjennom faseselektoren F til avstandsmåleren M for igangsetning av denne ved påvist kortslutning på linjen. Faseselektoren F sørger for kobling av kraftlinjens faser etter tur til avstandsmåleren. På blokkskjemaet i fig. 2 er avstandsmåleren vist kombinert med en avstandsindikator med fem anvisningsenheter, f.eks. i form av signallamper, som ved avstandsmåling i samsvar med det tidligere angitte optimale måleprogram tennes i en kombinasjon som angir avstanden til den påviste kortslutning. Nærmere detaljer ved avstandsmåleren og avstandsindikatoren er vist i fig. 3.

I fig. 3 er det vist at avstandsmåleren i henhold til oppfinnelsen omfatter en tidsstyrt koblingsinnretning K i form av en automatisk start-og tidsselektor. Denne koblingsinnretning er vist som en blokk øverst til venstre i fig. 3/ og er av vanlig kjent utførelse som er tilgjengelig i handelen for an-vendelse ved koblingsprosesser av foreliggende art. Denne inn-retning tilføres utløsningssignalet fra distansereleet i form av en positiv spenning, som ved hjelp av et selvbindende rele påtrykkes en felles ledning på koblingsinnretningens utgangsside under hele måleprosessen. På koblingsinnretningens utgangsside foreligger forøvrig 4 uttak som påtrykkes plusspenningen etter tur hver sin halvperiode etter utløsningen, slik som an-tydet i figuren.

Målesignalene fra distansereleet tilføres avstandsmålerens impedansrele nederst til venstre i fig. 3, og da de tilførte signaler henholdvis representerer linjespenningen E og den tidsderiverte dl/dt av linjestrømmen ved nullgjennomgang, er dette rele utført som et reaktansrele R, som avføler kraftslinjens reaktans ved hver nullgjennomgang for vekselstrømmen. Dette reaktansrele reagerer på de tilførte målesignaler hvis deres innbyrdes forhold tilsvarer en reaktans mindre enn releets innstilte grensereaktans. Denne grensereaktans kan innstilles ved hjelp av de seriekoblede motstander som er vist til høyre for reaktansreleet i fig. 3. Disse motstander er koblet i serie med det tilførte målesignal som representerer linjespenninaen, og releets rekkevidde vil være proporsjonalt med de seriekoblede motstanders samlede størrelse. Alle motstander i serie (800 kfi ) gir 100 X rekkevidde. Som vist i figuren kan hver av motstandene kortsluttes ved hjelp av en parallellkoblet relekontakt b som styres fra den automatiske tidsselektor k. Et reaktansrele R av foreliggende art er i og for seg kjent og nærmere omtalt

i ovenfor nevnte NO-PS 126.104. Releet er utført slik at det har en meget hurtig tilbakegang etter tilslag, og vil således

sikkert gå tilbake i løpet av en halvperiode hvor releet reagerer på de tilførte målesignaler, da det målesignal som representerer den tidsderiverte av linjestrømmen utgjøres av en meget kortvarig puls (ca. 1 m.sek.).

Det automatiske koblingsutstyr som er vist mellom de to

blokker K og R i fig. 3 benytter reed-releer som koblings-komponenter for å oppnå hurtig virkning og eventuell tilbakegang.

Koblingsutstyret omfatter fire identiske kretser som hver er utstyrt med to reed-releer A og B, samt er tilordnet hvert sitt uttak 1 - 4 på tidsselektorens utgangsside og hver sin seriemotstand for reaktansreleet. Disse fire kretser virker på samme'måte under hver sin halvperiode etter avstandsmålerens utløsning, og virkemåten vil derfor bare bli beskrevet i detalj for den første krets. Når plusspenning legges på tidsselektorens uttak 1, vil releet Al trekke til og holdes tiltrukket under hele første halvperiode. Derved kortsluttes reaktansreleets seriemotstand på 400 kfi ved hjelp av relekontakten b og reaktansreleet innstilles til en grensereaktans tilsvarende 50 % av kraftlinjens totale lengde. Hvis kortslutningsavstanden nå er mindre enn 50 % av linjelengden vil reaktansreleet R reagere på de tilførte målesignaler og slutte en strømkrets gjennom releet Bl, som sørger for å selvbinde både seg selv og rele Al ved å trekke til relekontakten c.

Den viste lampe merket med 50 % i figuren, som begynte å lyse sammen med de øvrige indikatorlamper da plusspenning ved start av avstandsmåleren ble påtrykt fellesledningen øverst i koblings-skjemaet, vil nå slukne.

Hvis reaktansreleet R ikke hadde reagert på de tilførte målesignaler ved den innstilte grenseimpedans, hadde imidlertid releet Bl ikke blitt tiltrukket og lampen 50 % hadde fortsatt å lyse, mens releet Al hadde falt fra.ved slutten av første halvperiode og atter åpnet relekontaktene a og b, således at motstanden på 400 kfi hadde blitt innkoblet på nytt. I neste halvperiode tiltrekkes releet A2 og serimotstanden på 200 kfi kortsluttes. Alt etter som reaktansreleet R reagerer eller ikke-reagerer_ ved denne innstilte grensereaktans i annen halvperiode, vil releet B2 trekke til eller forbli upåvirket. Liksom i første halvperiode medfører dette alternativt at lampen 25% bringes til å slokne og kortslutningen av motstanden bibeholdes, eller at lampen fortsetter å lyse og kortslutningen av motstanden på 200 kft oppheves ved slutten av annen halvperiode.

På tilsvarende måte fortsetter avstandsmåleren å arbeide i

de påfølgende halvperioder i avhengighet av om reaktansreleet påvirkes eller ikke påvirkes av de tilførte målesignaler under disse halvperioder.

I figurene. 2 og 3 er det vist og forutsatt at impedansmåleren M er utstyrt med eget impedansrele i form av reaktansreleet

R, men det er ingenting i veien for at distansereleets impedansrele XR også kan utnyttes for utførelse av avstandsmålerens måleprogram i henhold til oppfinnelsen, etter at dette rele XR har avgitt sitt utløsningssignal til utløsningsreleet U for påvirkning av linjebryteren B.

Claims (6)

1. Apparat for å måle og anvise avstanden til en inntruffet korstlutning eller lignende linjefeil på en vekselstrømkraft-linje,. idet apparatet (M) omfatter organer for utledning av to målesignaler (E, dl/dt) fra henholdsvis spenning og strøm på kraftlinjen ved et bestemt tidsavsnitt innenfor veksel-strømmens halvperioder, samt et impedansrele (R) anordnet for å tilføres målesignalene. og innrettet for å reagere på de tilførte målesignaler når deres innbyrdes forhold tilsvarer en linjeimpedans mindre enn en karakteristisk grenseimpedans for releet, karakterisert ved at apparatet videre omfatter en tidsstyrt koblingsinnretning (K) anordnet og innrettet til for hver halvperiode eller gitt tidsintervall etter påvist kortslutning, å omstille impedansreleet (R) til en forskjellig grenseimpedans tilsvarende en forut bestemt andel av linjens totale impedans og således av dens lengde, et registreringsorgan (Al - A4, Bl - B4, a, b, c, d) anordnet og innrettet for å registrere fortløpende om de respektive innstilte grenseimpedanser tillater eller ikke tillater impedansreleet å reagere på de tilførte målesignaler, og en avstandsindikator innrettet for å anvise hvilket område av linjens totale lengde som kortslutningen ligger i, på grunn-lag av den informasjon om kortslutningens beliggenhet som er oppnådd ved registreringsorganets registreringer av hvilke grenseimpedansverdier som tillater eller alternativt ikke tillater releet å reagere, idet koblingsinnretningen (K) er programmert for å foreta hver nevnte omstilling av impedansreleet til en grenseimpedansverdi som ligger innenfor et linjeområde som ved tidligere innstilte grenseimpedansverdier er registrert av registreringsorganet som et område hvor den inntrufne linjefeil ligger.

2. Apparat som angitt i krav 1, og kombinert med et distanserele som er innrettet for å avføles av kraftlinjens impedans og påvirke en linjebryter (B) med en viss reaksjonstid til å koble ut linjen når denne impedans faller innenfor et forut bestemt impedansområde som tilsvarer kortslutning eller lignende linjefeil, idet apparatet harde nevnte organer for utledning av målesignaler samt eventuelt impedansreleet (XR) felles med distansereleet, karakteerisert ved at den tidsstyrte koblingsinnretning (K) er innrettet for omkobling av impedansreleets grenseimpedans i samsvar med den angitte programmering i hver halvperiode som står til rådighet innenfor linjebryterens reaksjonstid.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at impedansreleet omfatter et antall motstander i serie med det tilførte målesignal av-ledet fra linjespenningen, og koblingsinnretningen er anordnet og innrettet for omstilling av releets grenseimpedans ved suksessiv kortslutning av en eller flere motstander, hver halvperiode eller gitt tidsintervall etter påvist linjekort-slutning eller lignende linjefeil, i samsvar med den angitte programmering.

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at de seriekoblede motstander er tilordnet hver sin anvisningsenhet i avstandsindikatoren, og den tidstyrte koblingsinnretning er anordnet og innrettet for å etterlate den tilsvarende anvisningsenhet i anvisende tilstand etter fullført koblingsprogram bare i de tilfeller kortslutning av den tilordnede motstand ikke med-fører at impedansreleet reagerer på de tilførte målesignaler.

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at de nevnte anvisningsenheter er lamper, og koblingsinnretningen er anordnet og innrettet for ved påvist kortslutning å tenne samtlige lamper, og derpå under utførelse av koblingsprogrammet å slukke de tilordnede lamper bare i de tilfeller kortslutning av de tilsvarende seriekoblede motstander medfører at impedansreleet reagerer på de tilførte målesignaler.

6. Apparat som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at impedansreleet er et reaktansrele innrettet for å avfølge kraftlinjens reaktans.