NO144371B - Munnstykke for bruk ved kunstig aandedrett - Google Patents

Description

Smøremiddelkonsentrater for metalUbearbeidelse.

Ved koldbearbeidelse av metaller så som valsimg, trekkstansing, preging og

stansing anvendes der vanligvis smøremid-ler som samtidig tjener til å fjerne den ved bearbeidelsen utviklede varme. Spesielt vel egnet for disse formål er vanlige emulsjoner av mineraloljer eller fete oljer, hvortil ioniske eller ikke-ioniske emulgeringsmidler kan tilsettes. Egnede emulgeringsmidler er f..eks. kondensasjonsprodukter av en alifatisk alkohol med fra 8 til 10 carbonatomer og et alkylenoxyd i kombinasjon med et alkoxyarylsulfonat (se belgisk patent-skrift 554, 927) eller kombinasjonen av tallolje og trietanolamin (se US patent-skrift 2,258,552).

Disse kjente oljer for koldbearbeidelse. av metaller har imidlertid den ulempe at de under den vanlige sluttbehandling, som utføres under anvendelse av varme og oftest i nærvær av en beskyttelsesgass for å hindre oxydasjon, i alminnelighet fører til misfarvning og flekkdannelse på metall-overflaten og sogar i enkelte tilfelle fører til rustdannelse efter varmebehandlingen. For å avhjelpe denne ulempe er det alle-rede foreslått en emulgerbar oljeblanding som kan anvendes som metallbearbeidel-sesolje, spesielt til kold-bearbeidelse så som til koldvalsing av metaller. Denne oljeblanding består i form av et smøreolje-konsentrat av et hydrocarbondestillat med lavt innhold av aromater, et ikke ionisk emulgeringsmiddel, en mettet eller umettet alifatisk carboxylsyre med minst 8 carbonatomer samt en aminoalkohol, hvorved emulgeringsmldlet, carboxylsyren og aminoalkoholen anvendes i bestemte innbyrdes mengdeforhold og tilsammen utgjør

10-50 vekt % av det ferdige smøremiddel

konsentrat. (Se norsk patent 99.480.) De her nevnte vandige emulsjoner egner seg særlig som smøremidler ved finvalsing av produkter med glinsende overflater. Ved koldbearbeidelse av stål og stållegeringer har man imidlertid i den senere tid stilt høyere krav til smøremidlene da tendensen ved f.eks. koldvalsing har vært i retning av større valsetrinn og dermed høyere valse-trykk. Som en følge derav oppstår høyere termiske belastninger på materialene i valsespalten, slik at man til smøring og

kjøling itrenger emulsjoner med spesielt

høy termisk og mekanisk stabilitet. De hit-til kjente metallbearbeidelsesoljer innfrir ikke dette krav og svikter for det meste fullstendig. Også det ovenfor omtalte smøreoljekonsentrat viser mangler i så henseende.

Det er nu funnet at man kan oppnå ytterligere forbedringer når man til en basisolje, fortrinsvis en basisolje med lavt innhold av aromater, ikke bare tilsetter en alifatisk carboxylsyre som ifølge oven-nevnte blanding, en aminoalkohol og et ikke ionisk emulgeringsmiddel men dess-uten også alkylsulfamidocarboxylsyrer eller deres vannoppløselige salter, hvorved mol-forholdet mellom carboxylsyrer og aminoalkohol ikke er kritisk. Sulfamidocarboxyl-syrer er i seg selv kjent som tilsetnings-mldler til emulgerbare metallbearbeidelsesoljer (se de tyske patentskrifter 905,303 og 952,927). Det er imidlertid overraskende at de, når de bringes sammen med de øvrige komponenter, fører til emulsjoner med fremragende stabilitet som kan anvendes som smøremidler ved såvel sponløs som sponfraskillende bearbeidelse av metaller, og spesielt av stål, selv under de hårdeste termiske og mekaniske betingelser så som ved koldvalsing av stål.

Foreliggende oppfinnelse angår srnøre-middelkonsentrater i form av emulgerbare oljeblandinger bestående av 50 - 90 vekt % av et hydrocarbondestillat, fortrinsvis med et lavt innhold av aromater, og 50 - 10 vekt % av følgende i seg selv kjente tilsetningsmidler for metallbearbeidelsesoljer.

a) et ikke ionisk emulgeringsmiddel,

b) en mettet eller umettet alifatisk

carboxylsyre med minst 8 carbonatomer,

c) en aminoalkohol, og

d) en alkylsulfonamidocarboxylsyre

eller et i vann oppløselig salt av en sådan

syre.

Grunnlaget for den emulgerbare olje ifølge oppfinnelsen bør være et hydrocarbondestillat fra kerosin, gassolje, spindelolje eller en lett smøeoljefraksjonsgruppe. Hydrocarbondestillater eller destillatblan-dinger med en viskositet på ikke mere enn 100 sekunder Redwood I ved 60° C kan brukes for oljeblandinger ifølge oppfinnelsen. Foretrukne er hydrocarbondestillater med en viskositet på 10—20 cS ved 20° C.

Ingen spesielle grenser for det aroma-tiske innhold av disse destillater er nødven-dige så lenge der ikke stilles unormalt store krav til de bearbeidede metallflater. For koldvalsming av stålsorter kan man f.eks. normalt gjøre bruk av både parafinbase-og nafthenofasehydrocarbondestillater. For å oppnå i særlig grad blanke flater, bør dog brukes oljeblandinger av den type som inneholder et hydrocarbondestillat med et aromatisk innhold på mindre enn 15 %, fortrinsvis 5 % og mindre.

Egnede forbindelser av gruppe (A) kan f.eks. være et kondensasjonsprodukt av et alkylenoxyd og en organisk forbindelse med minst ett aktivt hydrogenatom. Således kan man som et 'ikke-ionisk emulgeringsmiddel bruke et kondensasjonsprodukt av en alifatisk alkohol med minst 8, og ikke mere enn 20, carbonatomer eller en alkylfenol med en rett eller forgrenet hydrocarbonkjede med minst 6, og ikke mere enn 20 carbonatomer og et alkylenoxyd, f.eks. ethylenoxyd eller i propylenoxyd. Det foretrekkes å anvende et < emulgeringsmiddel som oppnåes ved å kondensere 1 mol av alkoholen eller alkylfeno-len og 2—15 mol av alkylenoxydet. Eksempler på disse ikke-ioniske emulgeringsmidler er kondensasjonsproduktene av 1 mol oleyl-alkohol eller n-cetylalkohol eller en blanding derav og 6 mol ethylenoxyd og de produkter som oppnås ved å kondensere 1 mol iso-octylfenol og 4—5 mol ethylenoxyd eller 1 mol nonylfenol og 6 mol ethylenoxyd. Kondensasjonsproduktene av et alkylenoxyd og blandinger av alifatiske alkoholer med 8—20 carbonatomer, f.eks. de som oppnåes ved forsåpning av visse ikke-mineralske oljer, f.eks. spermblje, er også hensiktsmessige.

Andre hensiktsmessige ikke-ioniske emulgeringsmidler er kondensasjonsproduktene av mettede og umettede alifatiske carboxylsyrer med fra 8 til 20 carbonatomer og alkylenoxyd, f. eks. kondensasjonspro-duktet av laurylsyre og 2—20 mol ethylenoxyd. KondensasjonsproduMer som oppnåes ved virkningen av alkylenoxyd på de partielle estere av flerverdige alkoholer og mettede eller umettede alifatiske carboxylsyrer med fra 8 til 20 carbonatomer, f.eks. kondensasjonsprodukter av ethylenoxyd og glycerolmono-oleat og kondensasjonspro-duktet av ethylenoxyd og glycerolmono-palmitat eller glyceroldipatønitat. De kondensasjonsprodukter som oppnåes ved virkningen av alkylenoxyd på de partielle estere av partielt dehydrert sorbitol og mettede eller umettede alifatiske carboxylsyrer med 8—20 carbonatomer, f.eks. konidensasjons-produktet av ethylenoxyd og monopalmitin-syre-esteren av partielt dehydrert sorbitol.

For koldbearbeidningen av stålsorter er foretrukne eksempler av ikke-ioniske emulgeringsmidler: forbindelser hvori oxyalkylengrupper er bundet til et nitro-genatom. Disse omfatter kondensasjonsproduktene av alkylenoxyd med et alkyla-min, alkylpolyamtø eller et alifatisk car-boxylsyreamid. Eksempler er kondensasjonsprodukter som oppnåes ved virkningen av alkylenoxyd på amidene av mettede og umettede alifatiske carboxylsyrer med fra 8 til 20 carbonatomer, f.eks. kondensasjonsprodukter av ethylenoxyd og lauryla-mid, palmitinamid, stearylamid eller oleyla-mid. Kondensasjonsproduktene av alkylenoxyd, f.eks. sekundære aminer med alkyl-grupper med 8—20 carbonatomer, er også hensiktsmessige. Det foretrekkes å bruke et kondensasjonsprodukt av 4—6 mol av et alkylenoxyd og 1 mol av et primært alkyla-min med 12—20 carbonatomer. Eksempler sr: kondensasjonsproduktene av ethylenoxyd og dodecylamin, hexadecylamin og eicocylamin. Kondensasjonsproduktene av ethylenoxyd og tekniske blandinger av disse aminer kan også brukes, såvelsom blandinger av de foran nevnte ikke-ioniske emulgeringsmidler.

Forbindelsene av gruppe (B), nemlig de fettsyrer som har en carbonkjede med minst 8 carbonatomer, kan være mettede eller umettede alifatiske carboxylsyrer. Det foretrekkes å bruke de umettede alifatiske carboxylsyrer, men de mettede alifatiske carboxylsyrer er også hensiktsmessige for oppfinnelsens formål. Særlig hensiktsmessige er: de umettede alifatiske carboxylsyrer med fra 8 til 22 carbonatomer. Eksempler på disse umettede syrer er: undecylensyre, oleinsyre, elaidinsyre, eru-cinsyre og brassidinsyre. Blandingene av mettede og umettede syrer med fra 8 til 22 carbonatomer, f.eks. de som fremstilles i faget ved å forsåpe vegetabilske og ani-malske oljer og fettarter, er også meget hensiktsmessige såvelsom de syre-blandinger som finnes i tallolje.

Forbindelser av gruppe (C), nemlig aminalkoholer som brukes er fontrinsvis: de aminalkoholer som kan avledes fra ammoniakk eller et alifatisk primært eller sekundært amin med en alkylgruppe med ikke mere enn 4 carbonatomer ved å sub-stituere et eller flere hydrogenatomer av nitrogenatomet med en hydroxylalkyl-gruppe med mere enn 3 carbonatomer. Eksempler på disse aminalkoholer er: monoethanolamin, diethanolamin, triethanolamin, mono-ethanolmethylamin, monoethanoldlmethylamin, diethanolmet-hylamin, monoethanolethylamin, mono-ethanoldiethylamin, diethanolethylamin, monoethanolpropylamin, monoethanoldi-propylamin, diethanolpropylamin, mono-ethanolbutylamin, monoethanoldibutyla-min og diethanolbutylamin. De tilsvarende propanol- og isopropanolaminer kan også brukes. Diethanolamin og triethanolamin foretrekkes. Diethanolamin er særlig hen-siktsmessig for nærværende oppfinnelses formål.

De mettede eller umettede alifatiske carboxylsyrer av (B) og aminoalkoholene av (C) kan blandes separat med de andre komponenter. De kan også tilsettes til de andre komponenter i form av en blanding. Når de tilsettes til de andre komponenter i form av en blanding, kan fettsyrene og aminalkoholene blandes ved romtempera-tur, eller de kan blandes ved forhøyde temperaturer.

Hensiktsmessige forbindelser av gruppe

(D) er: sulfamidmonocarboxyl- eller sulfa-middicarboxylsyrer som inneholder minst

ett alifatisk radikal med 6 eller flere carbonatomer. Sådanne forbindelser oppnåes ved f.eks. sulfoklorering av lette hydrocar-bonfraksjoner, etterfulgt av aminering og omdannelse ved hjelp av en klorcarboxyl-syre, f.eks. kloreddiksyre. Rene sulfamid-carboxylsyrer som fremstilles efter andre metoder, eller blandinger av sådanne forbindelser, kan også brukes. Sulfamidcar-boxylsyrene tilføres fortrinsvis i form av deres vannoppløselige salter. Forbindelser av denne type omfatter: sulfamideddiksyre, sulfamldpropionsyre, N-methylsulfa-mideddiksyre, N-ethylsulfamiddieddiksyre, N-C10.,(l alkylsulfamideddiksyre, ethylsulfa-midacetat, Na-sulfamidacetat, K-sulfamidacetat ,Na-salt av N-C102(l alkylsulfamideddiksyre og blandinger derav. De forhold ved hvilke de enkelte komponenter inkorporeres i oljeblandinger ifølge oppfinnelsen kan karakteriseres ved følgende verdier: Mengden av utgangsolje som inkorporeres i blandingen bør være mellom 50 og 90 vekt %, især mellom 70 og 85 vekt %.

Det ikke-ioniske emulgeringsmiddel og sulfamidcarboxylsyren kan tilsettes olje-blandingen i mengder på 1—40 vekt %, fortrinsvis 5—20 vekt % hver, og brukes fortrinsvis i like store mengder. Blandingen av umettet eller mettet carboxylsyre og aminalkohol kan tilsettes i mengder på 1— 40 vekt %, fortrinsvis 2—15 vekt %. I denne blanding bør carboxylsyre/aminoalkohol-molforholdet være i området 1 : 1 til 1 : 2. Et aminalkohol-overskudd er særlig fordel-aktig når oljen har spesielt gode antikorro-sjonsegenskaper og/eller der er fare for at syrer kommer inn i metallbearbeidningsoljen, f.eks. fra tilsluttede preserveringsbad («pickling baths»). I disse tilfelle er et carboxylsyre-aminalkohol-molforhold fra 1 : 5 til 1 : 2 å foretrekke.

Den nøyaktige blanding av den emulgerbare olje ifølge oppfinnelsen kan vari-ere sterkt innenfor de nevnte grenser. Vektprosentene av de forbindelser som er tilsatt er begrenset av de innbyrdes forhold og av den anvendte mengde hydrocarbondestillat. Foretrukne kombinasjoner er om-talt detaljert i de nedenfor oppførte eksempler.

Det har vist seg at den spontane emul-gering av sådanne oljer kan forbedres ved å inkorporere et alkalikarbonat, særlig kaliumkarbonat. Alkalikarbonatet inkorporeres fortrinsvis i form av en vannholdig oppløsning. I oljeblandinger som inneholder 50—90 vekt % hydrocarbonolje kan blandingen også inneholde opp til 4 vekt % alkalikarbonat.

Endelig kan små mengder av kjente antikorrosjonsmidler, f.eks. nitrater og kro-mater, inkorporeres i oljen ifølge oppfinnelsen ifor å forbedre ytterligere dens kor-rosjonsegenskaper. Tilsetning av antiskum-ningsmidler, f.eks. ozocerit, viser seg også nyttig i mange tilfelle.

De beskrevne oljeblandinger anvendes vanlig for metallbearbeldning i form av en vandig emulsjon med et oljeinnhold på 1—10 %, fortrinsvis 3—5 %. I tillegg til deres nevnte stabilitet under sterke termiske og mekaniske påkjenninger har emulsjonene fremtredende gode antikorro-sjonsegenskaper og ufølsomhet overfor høye eller variable ioniske og sure konsen-trasjoner. Den siste egenskap er en særlig viktig faktor når emulsjonene anvendes i praksis ved valsning, fordi det ved denne prosess er mulig for mineralsyrer fra tilsluttede preserveringsbad å finne sin vei inn i metallbearbeidningsoljen og motsatt påvirke emulsjonenes stabilitet.

Eksempel 1:

Følgende stoffer ble tilsatt til 75 vekt % av en spindelolje med viskositet på 15,5 cS ved 20° C.-

IO vektsdeler av en ikke-ionisk emulsjon fremstillet av 5 mol ethylenoxyd og 1 mol av en blanding av primære alkylaminer med kjeder på 12—20 carbonatomer. 10 vektsdeler natriumsulfamidacetat med en alkylrest på 12—20 carbonatomer. 5 vektsdeler av en blanding av 3 deler oleimsyre og 2 deler diethanolamin (molforhold 1 : 1,8).

Eksempel 2:

6,25 vekstdeler av et ikke-ionisk emulgeringsmiddel fremstillet ved å kondensere 6 mol ethylenoxyd og 1 mol nonylfenol, 10 deler sulfamideddiksyre og 18,75 vekstdeler av en blanding av oleinsyre og diethanolamin ble tilsatt til 65 vekstdeler «edeleanlsert» spindelolje med et aromatisk innhold av 5 vekstdeler og en viskositet på 45 sekunder Redwood I ved 60° C. Den nevnte blanding ble fremstillet ved å blande oleinsyre og diethanolamin i et molforhold på 1 : 1,07 ved en temperatur på 130° C.

Eksempel 3 :

4 vekstdeler av et ikke-ionisk emulgeringsmiddel fremstillet ved å kondensere 6 mol ethylenoxyd og 1 mol nonylfenol, 10

deler N-Cl020 alkylsulfamideddiksyre, 15 vekstdeler oleinsyre og 6 vekstdeler diethanolamin ble tilsatt til 65 vekstdeler «edeleanlsert» spindelolje med et aromatisk innhold på 5 vekt % og en viskositet på 45 sekunder Redwood I ved 60° C. Molforhol-det mellom oleinsyre og diethanolamin er 1 : 1,07.

Eksempel 4:

14,6 vekstdeler raffinert tallolje, 4,2 vekstdeler diethanolamin og 1 vekstdel av et ikke-ionisk emulgeringsmiddel fremstillet ved å kondensere 4,5 mol ethylenoxyd, 5 deler Na-salt av N-C102n alkylsulfamideddiksyre og 1 mol isooctylfenol ble tilsatt til 75,2 vekstdeler av en «edeleanisert»" gassolje med et aromatisk innhold på 7,5 vekt %. I dette tilfelle er molf or holdet mellom syre og diethanolamin 1:1.

De emulsjoner som ble fremstillet fra den emulgerbare olje overensstemmende med oppfinnelsen brukes for kaldbearbeid-ningen av stål, stållegeringer eller endog aluminium, kobber og kobberlegeringer. Ved den etterfølgende behandling oppvarmes metallet i et ikke-oxyderende medium. Dette kan gjøres f. eks. i en propangassovn eller i en generatorgassovn, hvori det bearbeidede metall er i en propanatmosfære eller en generatorgassatmosfære. Ovnen sammen med det bearbeidede metall den inneholder oppvarmes langsomt til den ønskede temperatur, f. eks. over en periode på 3—4 timer, og efter å ha opprettholdt denne temperatur i noen tid, f.eks. 3—4 timer, avkjøles den langsomt, f.eks. over en periode på 16 timer. Det er klart at opp-varmnings- og avkjølingstlden avhenger av ovnens størrelse og behandlingstemperatu-ren. For stål og stållegeringer er denne temperatur 650—700° C, for aluminium 350—450° C, for kobber 370—650° C og for kobberlegeringer 400—750° C, avhengig av legeringens sammensetning.

Fra de emulgerbare oljer som er be-skrevet i eksemplene 1, 2, 3 og 4 ble fremstillet emulsjoner med et emulgerbart oljeinnhold på 5 vekt %. Disse emulsjoner ble underkastet den korrosjonstest som er be-skrevet under nr. 125/52T i «The Institute of Petroleum» «Standard Methods for Tes-ting Petroleum and i ts Products», 18. ut-gave, februar 1959. Ved denne test over-trekkes en støpejerns plate med stålpar-tikler og emulsjon. Ef ter en kontakttid på 24 timer noteres emulsjonens korrosivitet med to tall, hvorav det første er et mål på størrelsen av det angrepne areal, mens det annet betegner angrepets intensitet.

De emulsjoner som ble fremstillet fra de emulgerbare oljer i eksemplene 1, 2, 3 og 4 ble alle notert med tallene 0—0, dvs. an-grepet dekket mindre enn en sjettedel av arealet, og intensiteten var meget lav.

Emulsjonene ble testet 1 en konsentra-sjon på 3,5 vekt % emulgerbar olje ved en valsetest som ble utført således: Stålstrim-ler ca. 104 mm brede ble koldvalset mens de ble smurt og avkjølet av emulsjonen i en valsemaskin med en valsebredde på 400 mm og en valsediameter på 180 mm. Begge stål-strimler (lav-carbonstål 35 inneholdende 0,08—0,1 vekt % carbon) 3 mm og 1 mm tykke ble valset. I begge tilfelle var reduk-sjonen i tykkelse 75 %. Carbonstål med et carboninnhold på 0,6—0,7 vekt % ble der-efter valset i en lignende serie tester.

De valsede strimler ble derpå oppvar-met til en temperatur på 700° C i en ovn i en atmosfære av propangass. Efter en opp-varmningsperiode på 4 timer ble tempera-turen holdt på 700° C i 3 timer, hvoretter ovnen ble avkjølet over en periode på 16 timer. Efter denne varmebehandling ble overflaten av den valsede strimmel vurdert efter antallet flekker. Et antall 0 betegner mange sorte flekker, og et antall 5 ingen flekker eller bare meget få, neppe merkbare flekker.

Den emulsjon som var fremstillet av den emulgerbare olje efter eksempel 2 hadde et tall 5. Den emulsjon som var fremstillet av den emulgerbare olje efter eksempel 3 hadde et tall 5, og den emulsjon som var fremstillet av den emulgerbare olje efter eksempel 4 hadde et tall 4.

Om ønskes kan de oljekonsentrater som er illustrert ved eksemplene 1—4 brukes som smøremidler for seg ved valsningen og trekningen av metaller.

Claims (11)

1. Smøremiddelkonsentrater i form av emulgerbare oljeblandinger for metallbe-arbeidelse, karakterisert ved at de består av 50—90 vekt % av et hydrocarbondestillat, fortrinsvis med lavt innhold av aromater, og 50—10 vekt % av følgende i

seg selv kjente tilsetningsmidler for metall-bearbeidelsesol j er:

a) et ikke-ionisk emulgeringsmiddel, b) en mettet eller umettet alifatisk carboxylsyre med minst 8 carbonatomer, c) en aminoalkohol, og d) en alkylsulfonamidocarboxylsyre eller et i vann oppløselig salt av en sådan syre.

2. Smøremiddelkonsentrater ifølge på-stand 1, karakterisert ved at de inneholder tilsetningsmidlene b) og c) i en samlet mengde fra 1—40 vekt %, fortrinsvis fra 2 til 15 vekt %, med et molfo<rhold mellom b) og c) som fortrinsvis ligger mellom 1 : 1 og 1 : 2.

3. Smøremiddelkonsentrater ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at de inneholder tilsetningsmidlene a) og d) i en mengde fra 1 til 40 vekt %, fortrinsvis fra 5 til 20 vekt %, og fortrinsvis like store mengder av begge tilsetningsmidler.

4. Smøremiddelkonsentrater ifølge hvilken som helst av påstandene 1—3, karakterisert ved at man som til-setningsmiddel b) anvender oljesyre.

5. Smøremiddelkonsentrater ifølge hvilken som helst av påstandene 1—4, karakterisert ved at man som til-setningsmiddel c) anvender en forbindelse avledet av ammoniakk eller av et alifatisk, primært eller sekundært amin i hvilket alkylgruppen ikke har mer enn 4 carbonatomer, i hvilken forbindelse der i stedet for et eller flere til nitrogen bundne hydrogenatomer er knyttet en hydroxyalkyl-gruppe med ikke mer enn 3 carbonatomer.

6. Smøremiddelkonsentrater ifølge hvilken som helst av påstandene 1—5, karakterisert ved at man som til-setningsmiddel a) anvender et kondensasjonsprodukt av et alkylenoxyd, fortrinsvis ethylenoxyd, og en organisk forbindelse med minst et aktivt hydrogenatom, så som en alifatisk alkohol med 8—20 carbonatomer, en alkylfenol med 6—20 carbonatomer i alkylgruppen eller en aminoforbindelse i et molforhold fortrinsvis fra 1 : 2 til 1 : 15.

7. Smøremiddelkonsentrater ifølge hvilken som helst av påstandene 1—6, karakterisert ved at man som til-setningsmiddel d) anvender en alkylsulfonamidocarboxylsyre med minst 6 carbonatomer i alkylgruppen.

8. Smøremiddelkonsentrater ifølge hvilken som helst av påstandene 1—7, karakterisert ved at hydrocarbon-destillatet har en viskositet på 10—20 cS ved 20° C.

9. Smøremiddelkonsentrater ifølge hvilken som helst av påstandene 1—8, karakterisert ved at hydrocarbon-destillatet inneholder mindre enn 15 vekt %, fortrinsvis mindre enn 5 vekt % aromater.

10. Smøremiddelkonsentrater ifølge hvilken som helst av påstandene 1—9, karakterisert ved at det er tilsatt inntil 4 vekt % av et alkalimetallcarbonat så som kaliumcarbonat.

11. Olje-i-vann-emulsjoner for metall-bearbeidelse, karakterisert ved at de består av 1—10 vekt % av smøremiddel-konsentratene ifølge påstandene 1—10 og 99—90 vekt % vann.