NO143658B

NO143658B - MULTILAYER MOVIES AND PROCEDURES FOR MAKING SUCH A MOVIE

Info

Publication number: NO143658B
Application number: NO744559A
Authority: NO
Inventors: Robert Clive Lansbury; Thomas Geoffrey Heggs
Original assignee: Ici Ltd
Priority date: 1974-03-29
Filing date: 1974-12-17
Publication date: 1980-12-15
Also published as: IT1028107B; NO744559L; NO143658C

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder termoplastiske filmer og spesielt termoplastiske flersjiktsfilmer og fremgangsmåte for fremstilling av slike filmer. The present invention relates to thermoplastic films and in particular thermoplastic multilayer films and methods for producing such films.

For mange anvendelser kreves det filmer som oppviser For many applications, films that exhibit

en kombinasjon av egenskaper som er uoppnåelige i en enkelt film. Av en film som er egnet for anvendelse ved innpakking av næringsmidler eller liknende, kan eksempelvis kreves at den oppviser en kombinasjon av varme-forseglbarhet, strekkstyrke, gjennomskinne-lighet og dampgjennomtrengelighet som ikke kan oppnås i en homogen film. a combination of qualities unattainable in a single film. A film which is suitable for use in the packaging of foodstuffs or the like can, for example, be required to exhibit a combination of heat-sealability, tensile strength, translucency and vapor permeability that cannot be achieved in a homogeneous film.

I et forsøk på å oppnå en ønskelig kombinasjon av egenskaper er filmer hittil blitt fremstilt fra homogene blandinger av to polymerer, men de iboende egenskaper for hver polymer endres vanligvis i en slik grad, som et resultat av blandingen, at den In an attempt to achieve a desirable combination of properties, films have hitherto been prepared from homogeneous mixtures of two polymers, but the intrinsic properties of each polymer are usually changed to such an extent, as a result of the mixture, that the

.ønskede kombinasjon av egenskaper sjelden oppnås. .the desired combination of characteristics is rarely achieved.

En annen måte som ønskede egenskaper kan oppnås på, er Another way in which desired properties can be achieved is

å danne en laminert struktur hvor to eller flere sjikt av polymere materialer bindes sammen. To eller flere sjikt av på forhånd frem-stilte filmer kan således bindes sammen ved hjelp av et passende adhesivt mellomsjikt, eller en på forhånd fremstilt film kan belegges på en eller begge sider med et sjikt av polymert materiale som påføres som en smelte, eller alternativt som en oppløsning eller dispersjon i et passende flyktig løsningsmiddel eller dis-pergeringsmiddel. to form a laminated structure where two or more layers of polymeric materials are bonded together. Two or more layers of pre-made films can thus be bonded together by means of a suitable adhesive interlayer, or a pre-made film can be coated on one or both sides with a layer of polymeric material which is applied as a melt, or alternatively as a solution or dispersion in a suitable volatile solvent or dispersant.

Spesielt på området innpakningsfilmer er det ønskelig Especially in the area of packaging films, it is desirable

å fremskaffe en varme-forseglbar film som kan underkastes temperaturer ved hvilke filmen kan forsegles til seg selv uten å innvirke på filmens integritet. Dette oppnås hensiktsmessig ved å fremskaffe et sjikt av varmeforseglbart materiale på et filmsubstrat som bindes godt til substratet og som kan smeltes ved en temperatur under den ved hvilken filmsubstratet begynner å mykne. Jo to provide a heat-sealable film which can be subjected to temperatures at which the film can be sealed to itself without affecting the integrity of the film. This is conveniently achieved by providing a layer of heat-sealable material on a film substrate which bonds well to the substrate and which can be melted at a temperature below that at which the film substrate begins to soften. Yes

lavere smeltetemperaturen for det varmeforseglbare belegg er, jo mindre fare er det naturligvis for at filmsubstratet skal skades under varmeforseglingsoperasjonen. Krølling av filmen i forsegl-ingsområdet er eksempelvis en defekt som opptrer på grunn av en uønsket krymping av substratet. naturally, the lower the melting temperature of the heat-sealable coating, the less danger there is of the film substrate being damaged during the heat-sealing operation. Wrinkling of the film in the sealing area is, for example, a defect that occurs due to an unwanted shrinkage of the substrate.

Moderne innpakningsteknikker for forskjellige produkter som f.eks. potet-chips, nøtter, sukkertøy, kjeks og liknende Modern packaging techniques for different products such as potato chips, nuts, candy, biscuits and the like

snack-produkter, muttere, bolter, skruer, spikre, nagler og liknende, innbefatter ofte dannelse av en pakning ved å frembringe en varmeforsegling mellom to motliggende sjikt av innpakningsfilmer, og en nesten øyeblikkelig innføring av det ønskede produkt i den nylagede pakning. I den såkalte vertikale "form og fyll"-innpak-ningsteknikk mates således et kontinuerlig flatt bånd av innpakningsfilm rundt en <M>formeskulder" hvor den formes til en rørform og derfra over en hul indre dor eller sylindrisk kjerne (former) hvor de fri e langsgående kanter av filmen forsegles sammen slik at det dannes en kontinuerlig rørformet film. Den rørformede film føres så mellom et par med avbrudd samvirkende oppvarmede forseglingsbakker som lager en serie av atskilte pakninger ved å oppdele den rørformede filmen og danne en rekke av horisontale varmeforseglinger, vanligvis krympeforseglingerover filmens bredde, den ønskede mengde av produktet innføres i hver pakning gjennom den indre dor i intervallet mellom dannelsen av på hverandre følgende horisontale varmeforseglinger. Ved høye opera-sjonshastigheter innføres produktet i pakningen omtrent samtidig med dannelsen av den nedre horisontale varmeforsegling, og for å unngå at pakningen skal ødelegges er det derfor viktig at den iboende styrke i den nedre varmeforsegling raskt når et tilstrekkelig nivå til å bære og holde tilbake produktet i pakningen, før spredning av hele den varmeenergi som tilføres for å danne varmeforseglingen. ' Innpakningsfilmen skal således helst oppvise en høy "varmeforseglingsstyrke". snack products, nuts, bolts, screws, nails, rivets and the like, often involves forming a package by creating a heat seal between two opposing layers of wrapping films, and an almost instantaneous introduction of the desired product into the newly made package. In the so-called vertical "form and fill" wrapping technique, a continuous flat band of wrapping film is thus fed around a <M>form shoulder" where it is formed into a tubular form and from there over a hollow inner mandrel or cylindrical core (former) where the free e longitudinal edges of the film are sealed together to form a continuous tubular film. The tubular film is then passed between a pair of intermittently interacting heated sealing trays which create a series of discrete seals by dividing the tubular film and forming a series of horizontal heat seals, usually shrink seals across the width of the film, the desired amount of product is introduced into each package through the inner mandrel in the interval between the formation of successive horizontal heat seals. At high operating speeds, the product is introduced into the package at about the same time as the formation of the lower horizontal heat seal, and for to avoid the packing being destroyed, it is therefore important that it ib increasing strength in the lower heat seal quickly reaches a sufficient level to carry and retain the product in the package, before dissipating all the heat energy applied to form the heat seal. The wrapping film should thus ideally exhibit a high "heat sealing strength".

Det er foreslått at en kopolymer av propylen og buten-1 med høy molekylvekt som er helt krystallinsk og inneholder fra It is proposed that a high molecular weight copolymer of propylene and butene-1 which is fully crystalline and contains from

25 til 80 mol% buten-1 og som er fremstilt.ved å polymerisere en blanding av monomerene i nærvær av en blanding av et halogenid av et overføringsmetall, et organometallisk derivat av aluminium eller et halogenid av et slikt derivat som katalysator og-en ester, et amid eller et ester-amid av fosforsyre bindes godt til plastmaterialer, slik at det lett dannes et varmeforseglbart belegg. Slike belegg påføres hensiktsmessig på et substrat fra en løsning i et organisk løsningsmiddel for å danne et relativt tykt belegg med en beleggvekt på fra 1,5 til 4 g/m • 25 to 80 mol% butene-1 and which is prepared by polymerizing a mixture of the monomers in the presence of a mixture of a halide of a transfer metal, an organometallic derivative of aluminum or a halide of such a derivative as a catalyst and an ester , an amide or an ester-amide of phosphoric acid binds well to plastic materials, so that a heat-sealable coating is easily formed. Such coatings are conveniently applied to a substrate from a solution in an organic solvent to form a relatively thick coating with a coating weight of from 1.5 to 4 g/m •

Vi har nå utviklet en flersjiktsfilm som ikke bare We have now developed a multilayer film which not only

kan varmeforsegles ved ønskelig lave temperaturer og oppviser ønskelig adhesjon mellom nærliggende sjikt i filmen, men som overraskende også er meget motstandskraftig mot riping (scuffing), skraping og klebing til bakkene i varmeforseglingsutstyret og som er varmeforseglbar over et forholdsvis stort temperaturområde. can be heat-sealed at desirably low temperatures and exhibits desirable adhesion between adjacent layers in the film, but which surprisingly is also very resistant to scratching (scuffing), scraping and sticking to the sides of the heat-sealing equipment and which is heat-sealable over a relatively large temperature range.

Foreliggende oppfinnelse skaffer derfor en flersjiktsfilm omfattende et substratsjikt av en polymer eller kopolymer av et a-olefin med 2 til 6 karbonatomer i molekylet, som minst på den ene overflate har et sjikt av en kopolymer av propylen og et annet a-olefin med fra 4 til 10 karbonatomer i molekylet med et propyleninnhold i kopolymeren på fra 80 til 95 vekt$ av kopolymeren. The present invention therefore provides a multilayer film comprising a substrate layer of a polymer or copolymer of an α-olefin with 2 to 6 carbon atoms in the molecule, which at least on one surface has a layer of a copolymer of propylene and another α-olefin with from 4 to 10 carbon atoms in the molecule with a propylene content in the copolymer of from 80 to 95% by weight of the copolymer.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter en flersjiktsfilm som oppviser en ønskelig høy varmeforseglingsstyrke, et substratsjikt av en polymer eller kopolymer av et a-olefin med fra 2 til 6 karbonatomer i molekylet, som minst på den ene overflate har et sjikt av en kopolymer av propylen og et annet a-olefin med fra 4 til 10 karbonatomer i molekylet med et propyleninnhold i kopolymeren på fra 80 til 95 vekt-% ■ av kopolymeren, og tykkelsen av kopolymersjiktet overstiger ikke 1 mikron. According to a preferred embodiment of the invention, a multilayer film which exhibits a desirably high heat sealing strength comprises a substrate layer of a polymer or copolymer of an α-olefin with from 2 to 6 carbon atoms in the molecule, which at least on one surface has a layer of a copolymer of propylene and another α-olefin having from 4 to 10 carbon atoms in the molecule with a propylene content in the copolymer of from 80 to 95% by weight ■ of the copolymer, and the thickness of the copolymer layer does not exceed 1 micron.

Egnede substratmaterialer er polymerer og kopolymerer av a-olefiner som f.eks. etylen, propylen, buten-1, 4_metylpen-ten-1 og heksen-1. Høydensitetspolyetylen, dvs. polyetylen med densitet over 0,949 g/cm<J>, er et egnet substratmateriale, selvom et foretrukket substrat for innpakningsformål er en homo- eller blokk-kopolymer av propylen, hvor eksempelvis den sistnevnte inneholder opp til 15 vekt-% av kopolymeren av et annet kopoly-meriserbart a-olefin, f.eks. etylen. Suitable substrate materials are polymers and copolymers of α-olefins such as e.g. ethylene, propylene, butene-1, 4-methylpentene-1 and hexene-1. High-density polyethylene, i.e. polyethylene with a density above 0.949 g/cm<J>, is a suitable substrate material, although a preferred substrate for wrapping purposes is a homo- or block copolymer of propylene, where, for example, the latter contains up to 15% by weight of the copolymer of another copolymerizable α-olefin, e.g. ethylene.

Egnede monomerer' for kopolymerisering med propylen for å danne kopolymersjiktet i vår sammensetning eller flersjiktsfilm omfatter penten-1, heksen-1, hepten-1 og decen-1, selvom buten-1 har vist seg å være en spesielt egnet monomer. Suitable monomers' for copolymerization with propylene to form the copolymer layer in our composition or multilayer film include pentene-1, hexene-1, heptene-1 and decene-1, although butene-1 has been found to be a particularly suitable monomer.

a-olefin-monomerinnholdet i propylenkopolymermateri-alet skal ikke være mindre enn 5 vekt-% av kopolyrnervekten, fordi mykningstemperaturen for kopolymeren under dette innhold er så The α-olefin monomer content in the propylene copolymer material shall not be less than 5% by weight of the copolymer weight, because the softening temperature of the copolymer below this content is so

høy at det fremstilles en film med en meget høy terskel-forseglingstemperatur, dvs. den laveste varme-forseglingstemperatur ved hvilken det oppnås forsegling med akseptabel styrke. På liknende måte skal, for å hindre uønsket ødeleggelse av krystallstrukturen . hos propylenkopolymeren, innholdet av den annen ct-olefinmonomer holdes på et nivå som ikke overstiger 20 vekt-% av kopolymeren. Når det anvendes en propylen/buten-l-kopolymer, har et buten-1-innhold på fra 10 til 20 vekt-% av kopolymeren vist seg spesielt egnet, og for applisering på et polypropylensubstrat foretrekkes det spesielt å anvende en kopolymer hvor innholdet av buten-1 er fra 10 til 15, fortrinnsvis fra 11,5 til 13, vekt-% av kopolymeren. high that a film is produced with a very high threshold sealing temperature, i.e. the lowest heat sealing temperature at which sealing with acceptable strength is achieved. In a similar way, to prevent unwanted destruction of the crystal structure. in the case of the propylene copolymer, the content of the second α-olefin monomer is kept at a level not exceeding 20% by weight of the copolymer. When a propylene/butene-1 copolymer is used, a butene-1 content of from 10 to 20% by weight of the copolymer has proven particularly suitable, and for application on a polypropylene substrate it is particularly preferred to use a copolymer where the content of butene-1 is from 10 to 15, preferably from 11.5 to 13, % by weight of the copolymer.

Kopolymerene har i granulær form før dannelse av film-sjiktet fra denne passende en smelte-indeks, målt i henhold til ASTM/DI238-65T (tilstand N), på mellom 10 og 400 g/10 minutter, fortrinnsvis mellom 10 og 200 g/10 minutter, og spesielt foretrukket mellom 60 og 80 g/10 minutter. Egnede kopolymerer har derfor en molekylvekt (vekt-middelmolekylvekt) på fra 350-000 til 120.000, spesielt fra 350.000 til 140.000. The copolymers in granular form before formation of the film layer from this suitable have a melt index, measured according to ASTM/DI238-65T (state N), of between 10 and 400 g/10 minutes, preferably between 10 and 200 g/ 10 minutes, and particularly preferred between 60 and 80 g/10 minutes. Suitable copolymers therefore have a molecular weight (weight-average molecular weight) of from 350,000 to 120,000, especially from 350,000 to 140,000.

Selvom kopolymerene som anvendes ved dannelsen av det påførte sjikt kan beskrives som randomiserte kopolymerer, antas det at kopolymerisasjonen ikke er tilfeldig i nøyaktig statistisk forstand. Selvom således ved fremstilling av kopolymeren ifølge oppfinnelsen de respektive monomerer vanligvis mates samtidig til en polymerisasjonsréaktor i det minste i en betydelig del av reak-sjonstiden, er det antagelig lettere for enten propylenet eller andre a-olefinmonomerenheter å binde seg til den voksende poly-merkjede like ved en identisk monomerenhet, slik at det kan fore-ligge en tendens til fortrinnsvis å bli dannet korte sekvenser av identiske monomerenheter i polymerkjeden. Although the copolymers used in the formation of the applied layer can be described as randomized copolymers, it is believed that the copolymerization is not random in the exact statistical sense. Thus, although in the production of the copolymer according to the invention the respective monomers are usually fed simultaneously to a polymerization reactor at least for a significant part of the reaction time, it is presumably easier for either the propylene or other α-olefin monomer units to bind to the growing polymer chain close to an identical monomer unit, so that there may be a tendency to preferentially form short sequences of identical monomer units in the polymer chain.

Fremstillingen av våre kopolymerer gjennomføres hensiktsmessig i nærvær av en "stereospesifikk" katalysator, hvor-med det menes en katalysator som under ekvivalente betingelser vil polymerisere propylen i fravær av andre monomerer til polypropylen som er minst " JOfo uløselige i kokende heptan. Katalysatorer som kan gjennomføre dette, omfatter en overgangsmetallfor-bindelse og en organometallisk aktivator. De er velkjente på. området, se f.eks. "Linear and Stereoregular Addition Polymers" av Gaylord og Mark, publisert av Interscience i 1959^ Spesielt anvendbare forbindelser av denne type er treverdige titanforbind-elser aktivert med aluminiumalkylforbindelser. Vi foretrekker å anvende titantriklorid oppnådd ved reduksjon av titantetraklorid enten med en aluminiumalkylforbindelse eller med aluminium-rnetall med et aluminiumalkylhalogenid som aktivator. En spesielt an-vendbar og meget sterospesifikk katalysator oppnås ved å redusere titantetraklorid i et inert hydrokarbon som løsningsmiddel ved en temperatur fra -20 til +20°C med et aluminiumalkyl-seskvi-klorid, fortrinnsvis ved å tilsette seskvikloridet gradvis til titantetrakloridet oppløst i hydrokarbonet. Det på denne måte oppnådde titantrikloridmateriale gjenvinnes, vaskes eller oppvarmes eventuelt en eller flere ganger mellom 4-0 °g 150°C> eller begge deler, og anvendes som katalysator i nærvær av et aluminium-dialkylklorid, f.eks. dietylaluminiumklorid, som aktivator. The production of our copolymers is conveniently carried out in the presence of a "stereospecific" catalyst, by which is meant a catalyst which, under equivalent conditions, will polymerize propylene in the absence of other monomers to polypropylene which are at least " JOfo insoluble in boiling heptane. Catalysts which can carry out this includes a transition metal compound and an organometallic activator. They are well known in the art, see, for example, "Linear and Stereoregular Addition Polymers" by Gaylord and Mark, published by Interscience in 1959^ Particularly useful compounds of this type are trivalent titanium compounds activated with aluminum alkyl compounds. We prefer to use titanium trichloride obtained by reducing titanium tetrachloride either with an aluminum alkyl compound or with aluminum atoms with an aluminum alkyl halide as an activator. A particularly useful and highly sterospecific catalyst is obtained by reducing titanium tetrachloride in an inert hydrocarbon as a solvent part at a temperature of from -20 to +20°C with an aluminum alkyl sesquichloride, preferably by gradually adding the sesquichloride to the titanium tetrachloride dissolved in the hydrocarbon. The titanium trichloride material obtained in this way is recovered, washed or optionally heated one or more times between 4-0 °g 150 °C> or both, and used as a catalyst in the presence of an aluminum dialkyl chloride, e.g. diethyl aluminum chloride, as activator.

Katalysatorkomponenter kan innføres i polymerisasjons-sonen som løsninger eller suspensjoner i hydrokarboner som for-tynningsmidler. Polymerisasjonen utføres vanligvis ved temperaturer fra 20 til 75°C og kan gjennomføres i nærvær av et fortynningsmiddel, f.eks. et inert hydrokarbon, propylen eller en blanding av propylen med et inert hydrokarbon. Catalyst components can be introduced into the polymerization zone as solutions or suspensions in hydrocarbons as diluents. The polymerization is usually carried out at temperatures from 20 to 75°C and can be carried out in the presence of a diluent, e.g. an inert hydrocarbon, propylene or a mixture of propylene with an inert hydrocarbon.

Varierende polymerisasjonstrykk kan anvendes, men det er nødvendig å regulere forholdet mellom partialtrykkene for propylen og andre a-olefiner i reaksjonskaret slik at det dannes en kopolymer med den krevede sammensetning. Polymerisasjonen ut-føres i mest mulig fravær av luft og vann idet disse mat-erialene hindrer virkningen av de anvendte katalysatorer, men et kjedeoverføringsmiddel som f.eks. hydrogen, kan være tilstede for å regulere kopolymerens molekylvekt. Når polymerisasjonen er ferdig, kan reaksjonen stanses ved eksempelvis å tilsette en alkohol, f.eks. isopropanol, og katalysator-restene fjernes ved å vaske med.et passende reagens, f.eks. vann eller mer isopropanol, eller blandinger av acetylaceton og lavere alkoholer. Varying polymerization pressures can be used, but it is necessary to regulate the ratio between the partial pressures for propylene and other α-olefins in the reaction vessel so that a copolymer with the required composition is formed. The polymerization is carried out in the greatest possible absence of air and water, as these materials prevent the effect of the catalysts used, but a chain transfer agent such as e.g. hydrogen, may be present to regulate the molecular weight of the copolymer. When the polymerization is finished, the reaction can be stopped by, for example, adding an alcohol, e.g. isopropanol, and the catalyst residues are removed by washing with a suitable reagent, e.g. water or more isopropanol, or mixtures of acetylacetone and lower alcohols.

Fremstillingen av disse kopolymerer kan gjennomføres ifølge den teknikk som er angitt i vårt GB-PS 1.084«953 f°r fremstilling av propylenkopolymerer som er rike på buten-1. The production of these copolymers can be carried out according to the technique set out in our GB-PS 1,084,953 for the production of propylene copolymers which are rich in butene-1.

Kopolymerer for anvendelse ved fremstilling av flersjiktsfilmer ifølge oppfinnelsen oppviser passende en krystallinitetsgrad på fra 35 til 65%. Når det gjelder propylen-buten-1-kopolymerene, foretrekker vi at krystallinitetsgraden skal være innen et område fra 40 til 60%, og spesielt foretrukket innen området fra 45 til 55%. Copolymers for use in the production of multilayer films according to the invention suitably exhibit a degree of crystallinity of from 35 to 65%. In the case of the propylene-butene-1 copolymers, we prefer that the degree of crystallinity should be within the range of 40 to 60%, and particularly preferred within the range of 45 to 55%.

Krystallinitetsgraden som det her refereres til, bestemmes ved en teknikk som i hovedsak er lik den som er beskrevet av Natta, Corradini og Cesari, Rend. Accad. Lincei 1957, 22, 11. En røntgendiffraksjonsundersøkelse av en kopolymerprøve som er varmebehandlet som beskrevet senere, oppnås således ved å anvende et "Philips PW 1010" diffraktometer ved å arbeide i transmisjon med Cu-Ka-stråling og pulshøydeforskjell. En rett bakgrunns-basislinje tegnes inn på det resulterende "krystallinske" diffrak-sjonsspektrum mellom & på 4° og 16°, hvor ©'er Bragg-vinkelen, og diffraksjonsspektret for en 100% amorf polypropylenprøve legges kongruent' ovenpå det "krystallinske" spektrum i dette område for slik at det amorfe spektrum tangerer minimum for det "krystallinske" spektrum som opptrer ved & på omtrent 7>75°» Det totale område mellom det "krystallinske" spektrum og det amorfe spektrum i det spesifiserte område for & settes lik intensiteten for krystallinsk spredning (C), og området mellom det amorfe soektrum og basislinjen settes lik intensiteten for amorf spredning (A). Krystalliseringsgraden i prosent defineres da som .100C/(C+A) uten korreksjoner. The degree of crystallinity referred to here is determined by a technique essentially similar to that described by Natta, Corradini and Cesari, Rend. Acad. Lincei 1957, 22, 11. An X-ray diffraction examination of a copolymer sample heat-treated as described later is thus obtained using a "Philips PW 1010" diffractometer by working in transmission with Cu-Ka radiation and pulse height difference. A straight background baseline is plotted on the resulting "crystalline" diffraction spectrum between & of 4° and 16°, where © is the Bragg angle, and the diffraction spectrum of a 100% amorphous polypropylene sample is superimposed congruently on the "crystalline" spectrum in this range for so that the amorphous spectrum is tangent to the minimum of the "crystalline" spectrum which occurs at & at approximately 7>75°» The total area between the "crystalline" spectrum and the amorphous spectrum in the specified range for & is set equal to the intensity for crystalline scattering (C), and the area between the amorphous spectrum and the baseline is set equal to the intensity for amorphous scattering (A). The degree of crystallization in percent is then defined as .100C/(C+A) without corrections.

Varmebehandlingen av kopolymerprøvene før bestemmelsen av krystalliseringen er av betydning, og for å oppnå pålitelige resultater innenfor den ovennevnte definisjon, prepareres prøvene ved å presse tynne plater ved 210°C av kopolymerpulveret i opp-rinnelig tilstand, og avkjøle platene med moderat hastighet. Et eksemplar (10 mg) skjæres fra platen og plasseres i en standard aluminiumpanne (6,35 n™ i diameter). Den sistnevnte plaseres så The heat treatment of the copolymer samples prior to the determination of the crystallization is important, and in order to obtain reliable results within the above definition, the samples are prepared by pressing thin sheets at 210°C of the copolymer powder in a liquid state, and cooling the sheets at a moderate rate. A specimen (10 mg) is cut from the plate and placed in a standard aluminum pan (6.35 n™ in diameter). The latter is then placed

i en fordypning i en messingblokk, og det lukkes med et tykt mes-singlokk. Den forseglede blokken måler sammen med lokket omtrent' 15 x 100 x 120 mm.. Den oppvarmes ved at den forseglede blokken in a recess in a brass block, and it is closed with a thick brass lid. The sealed block together with the lid measures approximately' 15 x 100 x 120 mm.. It is heated by the sealed block

neddykkes i et oljebad som rommer ca. ,5 liter og som holdes ved en temperatur av.l60°C. immersed in an oil bath that holds approx. .5 liters and which is kept at a temperature of 160°C.

Innføringen av messingblokken nedsetter badets temperatur, og badet oppvarmes derfor langsomt til det avleses en temperatur av l60°C på et termoelement som befinner seg i messingblokken. Denne slutt-oppvarmingsprosess tar ca. 15 minutter. Den ønskede temperatur på l60°C nås asymptotisk, og økningen fra 150 til l60°C. tar ca. 10 minutter. Avkjøling startes så .umiddelbart og fort-settes med regulert hastighet på 6°C pr. time inntil prøven opp-når omgivelsestemperatur. Den avkjølte prøve findeles og plaseres i et tynnvegget "PANTAK"•glassrør med 2 mm diameter for rønt-genbestemmelsen. The introduction of the brass block lowers the bath's temperature, and the bath is therefore slowly heated until a temperature of 160°C is read on a thermocouple located in the brass block. This final heating process takes approx. 15 minutes. The desired temperature of 160°C is reached asymptotically, and the increase from 150 to 160°C. takes approx. 10 minutes. Cooling is then started immediately and continues at a regulated rate of 6°C per hour until the sample reaches ambient temperature. The cooled sample is crushed and placed in a thin-walled "PANTAK"•glass tube with a diameter of 2 mm for the X-ray determination.

Som foran beskrevet, oppviser kopolymerene som anvendes i flersjiktsfilmen ifølge oppfinnelsen, når de under-søkes ved den forannevnte teknikk før kopolymerene er blitt innført i flersjiktsfilmen, en krystallinitetsgrad på fra 35 As described above, the copolymers used in the multilayer film according to the invention, when examined by the aforementioned technique before the copolymers have been introduced into the multilayer film, exhibit a degree of crystallinity of from 35

til 65%. En typisk, kommersielt tilgjengelig propylen-homopolymer oppviser til sammenligning en krystallinitetsgrad når den bestemmes ved den samme teknikk i området " JOfo. to 65%. A typical commercially available propylene homopolymer, by comparison, exhibits a degree of crystallinity when determined by the same technique in the range of " JOfo.

Påføringen av det varmeforseglbare kopolymersjikt på substratet utføres hensiktsmessig ved en av de laminerings- eller belegningsteknikker som vanligvis anvendes ved fremstilling av sammensatte filmer. Forhåndsdannede ark av substratmaterialet og kopolymersjiktet kan således lamineres sammen, fortrinnsvis ved anvendelse av adhesiver, eksempelvis ved å føre komponentene i laminatet sammen mellom trykkvalser som holdes på passende temperaturer. Kopolymersjiktet kan alternativt påføres på substratet i form av en løsning eller dispersjon i et passende, fortrinnsvis varmt, væskemedium, f. eks. toluen, o-, m- eller p-^xylen, monoklorbenzen, cykloheksan eller trikloretylen, som deretter kan gjenvinnes og resikruleres for videre anvendelse. Kopolymersjiktet påføres imidlertid fortrinnsvis på substratet ved hjelp av en smelte- eller ekstrusjonsbelegningsteknikk hvor enten et smeltet sjikt av propylen/a-oléfin-kopolymerer ekstruderes direkte på overflaten av et på forhånd dannet substrat eller de polymere komponenter i substratet og belegningssjiktet sam-ekstruderes under slike betingelser at komponentsjiktene kommer i kontakt med hverandre mens de fortsatt er i smeltet form. The application of the heat-sealable copolymer layer to the substrate is conveniently carried out by one of the lamination or coating techniques that are usually used in the production of composite films. Preformed sheets of the substrate material and the copolymer layer can thus be laminated together, preferably by using adhesives, for example by bringing the components of the laminate together between pressure rollers which are kept at suitable temperatures. Alternatively, the copolymer layer can be applied to the substrate in the form of a solution or dispersion in a suitable, preferably warm, liquid medium, e.g. toluene, o-, m- or p-xylene, monochlorobenzene, cyclohexane or trichloroethylene, which can then be recovered and recycled for further use. However, the copolymer layer is preferably applied to the substrate by means of a melt or extrusion coating technique where either a molten layer of propylene/α-olefin copolymers is extruded directly onto the surface of a previously formed substrate or the polymeric components of the substrate and the coating layer are co-extruded under such conditions that the component layers come into contact with each other while they are still in molten form.

Når kopolymersjiktet påføres på et forhåndsdannet substrat, kan adhesjonen mellom det påførte sjikt og substratet forbedres ved å orientere substratet etter påføring av kopolymersjiktet. When the copolymer layer is applied to a preformed substrate, the adhesion between the applied layer and the substrate can be improved by orienting the substrate after application of the copolymer layer.

Adhesjon av det varme-forseglbare kopolymersjikt til substratet kan også, om ønsket, forbedres ved anvendelse av et mellomliggende bindesjikt som påføres på substratet.før påføring-en av det varme-forseglbare kopolymersjikt. Egnede bindesjikt-materialer omfatter etylen/vinylacetat-kopolymerer eller etylen/ alkylmetakrylat-kopolymerer. Adhesion of the heat-sealable copolymer layer to the substrate can also, if desired, be improved by the use of an intermediate bonding layer which is applied to the substrate prior to application of the heat-sealable copolymer layer. Suitable binder layer materials include ethylene/vinyl acetate copolymers or ethylene/alkyl methacrylate copolymers.

Som imidlertid beskrevet foran foretrekker vi å anvende en sam-ekstrusjonsteknikk, og når to eller flere smeltede polymersjikt sam-ekstruderes og bringes i kontakt med hverandre mens de fortsatt er i smeltet tilstand, unngås anvendelsen av et mellomliggende bindesjikt. Sam-ekstrusjonen gjennomføres hensiktsmessig fra en multi-kanaldyse som er laget slik at de smeltede polymerkomponenter som utgjør de individuelle sjikt i den sammensatte film bindes sammen der de ligger an.mot hverandre inne i dysen slik at de danner et enkelt, "sammensatt bånd som så ekstruderes fra en felles dyseåpning. Det vil derfor forståes at enhver henvisning i denne beskrivelse til at propylenkopoly-mersjdktet "<p>åføres på", "fremskaffes på" eller på annen måte avsettes på substratsjiktet, omfatter dannelse av en flersjikts filmstruktur ved den samtidige sam-ekstrusjon av substratsjiktet og et propylen-kopolymersjikt på den ene eller begge overflater av substratsjiktet. However, as described above, we prefer to use a co-extrusion technique, and when two or more molten polymer layers are co-extruded and brought into contact with each other while still in the molten state, the use of an intermediate binder layer is avoided. The co-extrusion is conveniently carried out from a multi-channel die which is designed so that the molten polymer components that make up the individual layers of the composite film are bonded together where they abut each other inside the die so that they form a single, "composite band" which then extruded from a common nozzle opening. It will therefore be understood that any reference in this specification to the propylene polymer being "<p>applied to", "provided on" or otherwise deposited on the substrate layer includes formation of a multilayer film structure by the simultaneous co-extrusion of the substrate layer and a propylene copolymer layer on one or both surfaces of the substrate layer.

De sammensatte filmene ifølge oppfinnelsen strekkes fortrinnsvis for å orientere dem. Orienteringen kan utføres i en akse ved å strekke filmen i en retning, eller i to akser ved å strekke filmen i hver av to loddrett mot hverandre gående retninger i filmens plan, og den biaksielle orientering kan være balansert eller ubalansert, eksempelvis med en høyere grad av orientering for en ubalansert film i en foretrukket retning, vanligvis den langsgående eller maskin-retningen. Polyolefin-substratmaterialet og det varme-forseglbare kopolymermaterialet sam-ekstruderes hensiktsmessig i form av et sammensatt rør som deretter herdes, oppvarmes igjen og ekspanderes så ved hjelp av indre gasstrykk for å indusere tverrgående orientering, og trek-kes vekk med en større hastighet enn den som det ekstruderes med for å strekke og orientere det i lengderetning. En flat, kopoly-rnerbelagt film kan alternativt orienteres ved strekking samtidig eller hver sin gang i hver av to loddrett motgående retninger ved hjelp av en strekkemaskin eller ved en kombinasjon av trekke-valser og en strekkemaskin (stenter). Når en varmeforseglbar, sammensatt film dannes ved å sammenbinde to på forhånd dannede filmer, behøver bare substratfilmen å bli orientert før sammen-bindingsoperasjonen. The composite films according to the invention are preferably stretched to orient them. The orientation can be carried out in one axis by stretching the film in one direction, or in two axes by stretching the film in each of two perpendicular directions in the plane of the film, and the biaxial orientation can be balanced or unbalanced, for example with a higher degree of orientation for an unbalanced film in a preferred direction, usually the longitudinal or machine direction. The polyolefin substrate material and the heat-sealable copolymer material are conveniently co-extruded in the form of a composite tube which is then cured, reheated and then expanded by means of internal gas pressure to induce transverse orientation, and pulled away at a greater speed than the with which it is extruded to stretch and orient it lengthwise. A flat, copolymer-coated film can alternatively be oriented by stretching simultaneously or one at a time in each of two vertically opposing directions using a stretching machine or by a combination of drawing rollers and a stretching machine (stent). When a heat-sealable composite film is formed by bonding two previously formed films, only the substrate film needs to be oriented prior to the bonding operation.

Strekkegraden for filmen avhenger i noen grad av hvilken sluttanvendelse filmen er bestemt for, men for en polypropy-lenbasert innpakningsfilm finner vi at det oppnås tilfredsstill-ende strekkstyrke og andre egenskaper når filmen strekkes, til mellom 3 °g 10» fortrinnsvis 7» ganger sin opprinnelige lengde i hver av de tverrgående og langsgående retninger. The degree of stretch for the film depends to some extent on the end use the film is intended for, but for a polypropylene-based wrapping film we find that satisfactory tensile strength and other properties are achieved when the film is stretched, to between 3 °g and 10" preferably 7" times its original length in each of the transverse and longitudinal directions.

Etter strekkingen blir den polymere film vanligvis "varme-herdet" mens den hindres i krymping, ved en temperatur over glassovergangstemperaturen for polymeren og under dens smel-tepunkt. Den optimale varme-herdingstemperatur kan lett bestemmes ved enkle forsøk, og for et polypropylensubstrat gjennomføres "varme-herding" hensiktsmessig ved temperaturer i området fra 115 til l60°C. Varme-herding kan gjennomføres .med konvensjon-elle teknikker, eksempelvis ved hjelp av et strekkemaskinsystem eller ved et system av en eller flere oppvarmede valser som angitt eksempelvis i GB-PS I.I24.886. After stretching, the polymeric film is usually "heat-set" while being prevented from shrinking, at a temperature above the glass transition temperature of the polymer and below its melting point. The optimum heat-curing temperature can be easily determined by simple experiments, and for a polypropylene substrate "heat-curing" is conveniently carried out at temperatures in the range from 115 to 160°C. Heat hardening can be carried out with conventional techniques, for example with the help of a stretching machine system or with a system of one or more heated rollers as stated for example in GB-PS I.I24.886.

Sammensatte filmer ifølge oppfinnelsen kan fremstilles med varierende tykkelser, som hovedsakelig avgjøres av det an-vendelsesområde de er bestemt for. Filmer med en totaltykkelse i området fra 2,5 til 100 mikron er av generell anvendelighet, men for innpakningsformål foretrekker vi å anvende filmer med totaltykkelse på fra 10 til 50 mikron. Composite films according to the invention can be produced with varying thicknesses, which are mainly determined by the application area for which they are intended. Films with a total thickness in the range from 2.5 to 100 microns are of general applicability, but for wrapping purposes we prefer to use films with a total thickness of from 10 to 50 microns.

Forholdet mellom tykkelsene av substratet og kopolymeren kan variere innen et vidt område, selvom vi foretrekker at tykkelsen av kopolymersjiktet ikke skal være mindre enn 0,2% The ratio between the thicknesses of the substrate and the copolymer can vary within a wide range, although we prefer that the thickness of the copolymer layer should not be less than 0.2%

(fortrinnsvis 0,5%) og ikke større enn 50% av substratsjiktet. (preferably 0.5%) and no greater than 50% of the substrate layer.

Som foran beskrevet, oppnås imidlertid en flersjiktsfilm ifølge oppfinnelsen med en ønskelig høy varmeforseglingsstyrke, når tykkelsen av propylenkopolymersjiktet ikke overstiger 1 mikron, fortrinnsvis ikke over 0,75 mikron. For å sikre en akseptabelt høy verdi for varmeforseglingsstyrke foretrekker vi at tykkelsen av propylenkopolymersjiktet ikke overstiger 0,5 mikron, og i en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen overstiger ikke tykkelsen av propylenkopolymersjiktet 0,25 mikron. For et filmsubstrat av polypropylen-homo- eller -kopolymer er tykkelsen av det varmeforseglbare propylenkopolymersjiktet hensiktsmessig i området fra 0,05 til 0,2.5 mikron, fortrinnsvis fra 0,1 til 0,25 mikron. However, as described above, a multilayer film according to the invention with a desirably high heat sealing strength is obtained when the thickness of the propylene copolymer layer does not exceed 1 micron, preferably not more than 0.75 micron. To ensure an acceptably high value for heat seal strength, we prefer that the thickness of the propylene copolymer layer does not exceed 0.5 microns, and in a particularly preferred embodiment of the invention, the thickness of the propylene copolymer layer does not exceed 0.25 microns. For a film substrate of polypropylene homo- or copolymer, the thickness of the heat-sealable propylene copolymer layer is suitably in the range of from 0.05 to 0.2.5 microns, preferably from 0.1 to 0.25 microns.

Om ønsket, kan begge substratoverflater belegges med et varmeforseglbart propylen/a-olefinsjikt ifølge oppfinnelsen, og tykkelsene for de to sjikt kan være like eller forskjellige. En substratfilm med 25 mikrons tykkelse belegges eksempelvis hensiktsmessig med et kopolymersjikt av 0,75 mikrons tykkelse på den ené overflate og med et kopolymersjikt av 0,25 mikrons tykkelse på den annen overflate. Alternativt, kan den ene substrat-overflate være ubelagt eller kan belegges med et sjikt av en If desired, both substrate surfaces can be coated with a heat-sealable propylene/α-olefin layer according to the invention, and the thicknesses for the two layers can be the same or different. A substrate film with a thickness of 25 microns is suitably coated, for example, with a copolymer layer of 0.75 microns thick on one surface and with a copolymer layer of 0.25 microns thick on the other surface. Alternatively, one substrate surface may be uncoated or may be coated with a layer of one

annen sammensetning, avhengig av de egenskaper som kreves av different composition, depending on the properties required of

filmen for en spesiell anvendelse. the film for a particular application.

Om det eksempelvis er ønskelig å forbedre skrift-mottageligheten, kan den ikke-forseglingsdannende overflate av en flersjiktsfilm ifølge oppfinnelsen utsettes for en kjemisk behandling eller for en fysikalsk behandling som oksyderer filmoverflaten. Overflaten kan eksempelvis behandles med kromsvovel-syre, med varm salpetersyre eller med ozon. Filmoverflaten kan alternativt eksponeres for ioniserende stråling eller for en varm flamme i tilstrekkelig tid til å gjennomføre overflate-oksydasjon uten å ødelegge overflaten. En foretrukket behandling er på grunn av dens enkelhet og effektivitet å utsette filmoverflaten for en elektrisk høyspenning fulgt av koronautladning, men vi har observert at en slik behandling påvirker de oppnåe-lige varme- og kuldeforseglingsstyrker på uheldig måte. If, for example, it is desirable to improve writing receptivity, the non-seal-forming surface of a multilayer film according to the invention can be subjected to a chemical treatment or to a physical treatment which oxidizes the film surface. The surface can, for example, be treated with chromosulfuric acid, with hot nitric acid or with ozone. The film surface can alternatively be exposed to ionizing radiation or to a hot flame for a sufficient time to carry out surface oxidation without destroying the surface. A preferred treatment is, due to its simplicity and effectiveness, to expose the film surface to a high electrical voltage followed by corona discharge, but we have observed that such a treatment adversely affects the achievable heat and cold seal strengths.

Et eller flere av sjiktene i de sammensatte filmer ifølge oppfinnelsen kan hensiktsmessig inneholde hvilke som helst av de additiver som vanligvis anvendes ved fremstilling av termoplastiske filmer. Således kan det anvendes additiver som f.eks. farver, pigmenter, smøremidler, antistatiske midler, antioksyd-anter, antiblokkerende midler, overflateaktive midler, slipp-midler, glansforbedringsmidler, nedbrytningsmidler og stabili-satorer for ultrafiolett lys. Filmene gjøres vanligvis antistatiske ved tilsetning av fra 0,1 til 1,0 vekt-% av filmen av en eller flere substanser méd formelen: One or more of the layers in the composite films according to the invention can appropriately contain any of the additives that are usually used in the production of thermoplastic films. Thus, additives such as e.g. dyes, pigments, lubricants, antistatic agents, anti-oxidants, anti-blocking agents, surfactants, release agents, gloss improvers, degradation agents and stabilizers for ultraviolet light. The films are usually made antistatic by adding from 0.1 to 1.0% by weight of the film of one or more substances with the formula:

hvor x + y er fra 2 til 5> o'g R er et envefdig alifatisk radikal som inneholder'fra 12 til 22 karbonatomer, og fra 0,01 til 0,5% basert på filmvekten av et fettsyreamid som er oppnådd fra en fettsyre med fra 10 til 22 karbonatomer, slik det er angitt i vårt GB-PS"1.034.337- where x + y is from 2 to 5> and R is a monovalent aliphatic radical containing from 12 to 22 carbon atoms, and from 0.01 to 0.5% based on the film weight of a fatty acid amide obtained from a fatty acid having from 10 to 22 carbon atoms, as indicated in our GB-PS"1,034,337-

Sammensatte filmer fremstilt ifølge oppfinnelsen er varmforseglbare ved forholdsvis lave temperaturer, eksempelvis ved temperaturer på 125°C og lavere for å lage en sterk, hermet-isk tett forsegling. Det varmeforseglbare belegg bindes i tillegg fast til substratmaterialet, oppviser ønskelig skrape- og ripemotstandsevne og er motstandskraftig mot klebing til bakkene i varmeforseglingsutstyret. Composite films produced according to the invention are heat-sealable at relatively low temperatures, for example at temperatures of 125°C and lower to create a strong, hermetically sealed seal. The heat-sealable coating is additionally firmly bonded to the substrate material, exhibits desirable scratch and scratch resistance and is resistant to sticking to the sides of the heat-sealing equipment.

Eliminering av klebing til bakken er av stor betydning i innpakningsindustrien hvor den tilfeldige klebing av inn-pakningsf ilmen til bakkene i det varmeforseglingsutstyr som anvendes for fremstilling av enkeltpakninger ved å forsegle filmen til seg selv, kan hindre eller stanse den jevne føring av filmen gjennom utstyret, hvorved pakkeoperasjonen avbrytes.. Problemet er av spesiell betydning når det gjelder innpakningsmaskiner av den såkalte loddrette "form og fyll"-type. Elimination of adhesion to the ground is of great importance in the packaging industry where the accidental adhesion of the wrapping film to the slopes of the heat sealing equipment used for the production of individual packages by sealing the film to itself, can prevent or stop the smooth guiding of the film through the equipment , whereby the packaging operation is interrupted. The problem is of particular importance when it comes to packaging machines of the so-called vertical "form and fill" type.

For å sammenligne graden av klebing til bakkene for forskjellige filmer har vi funnet frem til en arbitrær test som anvender en Woodman "Profit-Maker" (med en kapasitet på 14,2- In order to compare the degree of adhesion to the slopes of different films, we have come up with an arbitrary test using a Woodman "Profit-Maker" (with a capacity of 14.2-

99j2 g) varmeforseglingsmaskin med et par samarbeidende krympe-bakker som opereres i et passende horisontalplan slik at det dannes varmeforseglinger i bredden av en rørformet film som føres vertikalt mellom bakkene. Hver bakke omfatter en rektangulær, tannet flate av kromovertrukket bløtstål med dybde (dvs. i loddrett retning) ^å 6,35 mm og bredde på 127 mm. Hver flate omfatter et antall kileformede tenner som hver strekker seg kontinuerlig over hele flaten i loddrett retning, idet hver tann er formet som et frustoprisme med et "hode" med en bredde av 0,25 mm og en basis- eller rotbredde på 1,9 mm. v Den horisontale avstand mellom røttene på nærliggende tenner er 0,127 n™1, slik at tennene er Dlasert i horisontal avstand fra hverandre slik at tett-heten er omtrent 13 tenner pr. 25 mm. Høyden for hver tann, dvs. den distanse som det flate hode hos en tann strekker seg horison-talt fra bakkeflaten, er 0,76 mm og den innelukkede vinkel mellom nærliggende tenner er 90°. Når de er lukket, med tennene helt inn i hverandre, utøver bakkene et trykk på ca. 11952 kg/m på den film som befinner seg inne i bakkene. 99j2 g) heat sealing machine with a pair of cooperating shrink trays which are operated in a suitable horizontal plane so that heat seals are formed in the width of a tubular film which is fed vertically between the trays. Each tray comprises a rectangular, serrated surface of chrome-plated mild steel with a depth (ie in the vertical direction) of 6.35 mm and a width of 127 mm. Each face comprises a number of wedge-shaped teeth each extending continuously over the entire face in a vertical direction, each tooth being shaped like a frustoprism with a "head" 0.25 mm wide and a base or root width of 1.9 etc. v The horizontal distance between the roots of adjacent teeth is 0.127 n™1, so that the teeth are spaced at a horizontal distance from each other so that the density is approximately 13 teeth per 25 mm. The height of each tooth, i.e. the distance that the flat head of a tooth extends horizontally from the ground surface, is 0.76 mm and the included angle between adjacent teeth is 90°. When closed, with the teeth fully engaged, the jaws exert a pressure of approx. 11952 kg/m on the film inside the slopes.

Under testen holdes bakkene ved en temperatur av During the test, the slopes are kept at a temperature of

130°C og en rørformet film med flattliggende bredde under 127 f™, hensiktsmessig av størrelsesorden 63,5 r™, mates nedover mellom bakkene under påvirkning av en liten belastning i form av en vekt som er festet til filmen, og bakken opereres slik at det <g>jennomføres avbrudt forsegling over filmens bredde med en hastighet av 25 forseglinger pr. minutt. Testen gjentas med en serie forskjellige vekter festet til filmen for å bestemme minimums-belastningen som kreves for å sikre at filmen går jevnt gjennom maskinen uten å feste seg til bakkene når en forsegling utføres. Av hensiktsmessighetsgrunner multi<p>liseres minimumsvekten i gram 130°C and a tubular film of flat width less than 127 f™, conveniently of the order of 63.5 r™, is fed downwards between the trays under the action of a small load in the form of a weight attached to the film, and the tray is operated so that interrupted sealing is carried out across the width of the film at a rate of 25 seals per minute. The test is repeated with a series of different weights attached to the film to determine the minimum load required to ensure that the film passes smoothly through the machine without sticking to the slopes when a seal is made. For reasons of expediency, the minimum weight is multiplied in grams

med en faktor på 127/x hvor x er bredden i mm på den forsegling som utføres på en flatt-liggende film, for å skaffe en ver-di for den minimumsbelastning som behøves for en forsegling med bredden 127 111111 > som tilsvarer dimensjonene for en "standard" sekk. Den resulterende verdi i gram pr. 127 mm bredde er "graden av klebing: til bakken" for den film som testes. I nraksis er det ønskelig at graden av klebing til bakken er mindre enn 10g/l27 mm, og fortrinnsvis mindre enn 5g/l27 mm. with a factor of 127/x where x is the width in mm of the seal performed on a flat-lying film, to obtain a value for the minimum load required for a seal of width 127 111111 > which corresponds to the dimensions of a "standard" sack. The resulting value in grams per 127 mm width is the "degree of adhesion: to the ground" for the film under test. In nraxis, it is desirable that the degree of adhesion to the ground is less than 10g/l27 mm, and preferably less than 5g/l27 mm.

Flersjiktsfilmene ifølge oppfinnelsen er egnet for anvendelse i emballasjeindustrien, spesielt for fremstilling av fleksible pakninger for næringsmidler og liknende. De kan imidlertid anvendes for ethvert annet formål hvor det kreves en varmeforseglbar polyolefinfilm. The multilayer films according to the invention are suitable for use in the packaging industry, especially for the production of flexible packages for foodstuffs and the like. However, they can be used for any other purpose where a heat-sealable polyolefin film is required.

Op<p>finnelsen skal illustreres med henvisning til de medfølgende tegninger hvor: Figur 1 viser en del av en propylen-homopolvmerbasis-film 1 fra siden med et tynt belegg av en propylen/buten-l-kopolymer 2 oå den ene overflate. Figur 2 viser en liknende substratfilm 1 fra siden med et tynt kopo~i vmerbelegg på begge overflater 2, 3* ;Testmetoden for bestemmelse av varmeforseglingsstyrken hos flersjiktsfilmene ifølge oppfinnelsen illustreres med henvisning til figurene 3 til 6 på de medfølgende tegninger hvor: Figur 3 er et persoektivriss av et langt fjærstålbånd. ;Figur 4 er et perspektivriss av stålbåndet fra figur ;S som er kalibrert ved påføring av vekter. ;Figur 5 viser fra siden fremstillingen av en varme-forsegling mellom to motliggende overflater i en flersjiktsfilm som i den ene ende er festet til de frie ender av stålbåndet. Figur 6 viser fra siden hvordan det varmeforseglede område av filmen opptrer ved frigjøring av det nåførte forsegl-ingstrykk. ;Varmeforseglin<g>sstvrken for filmene ifølge oppfinnelsen bestemmes ved hjelp av en serie lange fjærstålbånd 10 med ca. ;25 mm bredde under henvisning til fi<g>urene 3 til 6. Lengden for hvert stålbånd velges slik at det innenfor serien av bånd oppnås en gradering av den støtenergi som utøves av et bånd for å skille filmsiiktene i en nylaget varmeforsegling fra hverandre, og kan ;hensiktsmessig være i området fra 500 til 1000 mm. Kalibreringen av et fjærstålbånd utfdres ved å folde båndet sammen omtrent ved ;midten, omtrent i form av en "f<!>" med forlengede ben og gradvis påføre økende belastning i form av vekter 11 som befinner seg på. det øvre ben i nærheten av den frie ende, inntil de frie ender 12, 13 hos fiæren akkurat kommer i kontakt med hverandre (figur 4). <n>ersom eksempelvis den nødvendige belastning er 10 gram, betegnes fjæren som en "10 grams fjær". ;Idet det henvises til figur 5, foldes et bånd 14 av en flersjiktsfilm ifølge oppfinnelsen med en bredde på 25 mm og en lengde på ca. 150 mm sammen slik at propylen-kopolymeroverflå-tene kommer i kontakt med hverandre og de frie ender 15, 16 av filmbåndet festes med et passende adhesiv til ytteroverflåtene hos de frie ender av et på forhånd kalibrert fjærbånd 10 som holdes under manuelt trykk slik at de frie ender hos fjærbåndet forblir i kontakt inntil de motsatte overflater av filmbåndet er sammenbundet mellom de oppvarmede bakker 17, l8 i en "Sentinel Heat Seåler, model nr. 12AS", og de frie ender hos fjærbåndet er plasert utenfor, men like ved kantene av forseglingsbakkene. Dybden "y" hos kjevene 17, 18 er 25 mm slik at det dannes en kvadratisk varmeforsegling med side på 25 mm mellom de motsatte overflater av filmbåndet. ;Når forseglingsbakkene 17, 18 lukkes, fjernes det manuelle trykk slik at umiddelbart etter tilbaketrekningen av forseglingsbakkene til den åpne stilling som er illustrert i figur 6, tillates de frie ender av stålbåndet å fjære fra hverandre og derved skille den nydannede varmeforsegling. Dybden "x" for åpningen som derved oppnås i forseglingen er et mål på for-seglingens styrke, og graden av forseglingsåpning uttrykkes ved formelen x 100/y %. Testfremgangsmåten gjentas med identiske filmprøver ved etter tur å anvende hvert av en serie kalibrerte fjærbånd med progressivt økende belastning. ;I motsetning til varmeforseglingsstyrken i varm tilstand (v.f.v.) som bestemmes før den varmeenergi som ble anvendt for dannelsen av varmeforseglingen har spredd seg, bestemmes varmeforseglingsstyrken i avkjølt tilstand (v.f.a.) hos filmen etter at forseglingen har avkjølt seg til omgivelsestemperatur og den fulle, potensielle styrke hos forseglingen er utviklet. ;For å bestemme varmeforseglingsstyrken(v.f.a.) ble ;to bånd av flersjiktsfilmen plasert med propylenkopolymerover-flåtene i kontakt med hverandre, og båndenes ender ble forseglet sammen mellom bakkene i en "Sentinel Heat Sealer, Model nr. 12AS" ;hvor bare en av bakkene ble oppvarmet. Styrken av forseglingen ble målt ved å skjære et bånd av 25 mm bredde og ca. 100 mm lengde fra det forseglede filmbånd som var avkjølt til omgivelsestemperatur, idet varmeforseglingen strekker seg over hele båndets bredde og har et areal pa omtrent 25 x 25 mm 2. De uforseglede ender hos båndet ble så forbundet til henholdsvis et dynamometer og en gripeoverflate, og den minimale belastning som behøvdes for å skille båndene i det forseglede område ble avlest på dynamometeret og uttrykt som en forseglingsstyrke på x g/25 mm, hvor x var belastningen i gram. ;Adhesjonsgraden mellom kopolymersjiktet og substratsjiktet i filmene ifølge oppfinnelsen bestemmes ved å måle den kraft som kreves for å skrelle et 10 mm bredt bånd av kopolymersjiktet fra. den understøttede film. Med en understøttet film menes en film som er blitt "sandwich"-et mellom motliggende bånd av "Sellotape" adhesiv-tape som er 25 mm bredt i 1 time. Etter 1 times forløp utskjæres et 10 mm bredt bånd på langs fra "sand-wich<n->en, cg "Sellotape"-båndet som på baksiden er i kontakt med en overflate av det filmbåndet som testes, festes i loddrett stilling til en filmholder festet til et dynamometer. "Sellotape"-sjiktet som er bundet til den andre, kopolymerbelagte overflaten av filmen skrelles så vekk fra den øvre ende av båndet, snus l80° rundt og festes til en gripeanordning gjennom hvilken en strekkstyrke påføres for å fjerne <M>Sellotape"-sjiktet sammen med kopoly-mers jiktet fra basisfilmbåndet. Den maksimale kraft målt i g/cm, som kreves for å fjerne beleggsjiktet registreres av dynamometeret. Dersom adhesjonen mellom beleggsjiktet og substratet overstiger den som hersker mellom beleggsjiktet og "Sellotape"-sjiktet, kan ikke belegget fjernes ved denne teknikk og testresultatet betegnes som "ingen avskrelling". ;Oppfinnelsen skal ytterligere illustreres med eksempler. Eksempel 1. ;Dette eksempel illustrerer fremstillingen av en propylen/ buten-l-kopolymer for anvendelse som varmeforseglbart sjikt på en flersjiktsfilm. ;'Et omrørt trykkar ble tilsatt 1274 1 tørt hydrokarbon som fortynningsmiddel (kokepunkt 150-l80°C), og. alle spor av oksy-gen ble fjernet ved evakuering og gjennomblåsing med nitrogen. ;Så ble 23,7 mol AlEt^Cl (som en løsning i 20 liter fortynnings-middel) og 13,2 mol TiCl^ (som en oppslemming i 20 liter fortynningsmiddel) tilsatt. Dette TiCl^ ble fremstilt ved å redusere TiCl^ med etylaluminiumseskviklorid som beskrevet i GB-PS 1.014. 944i med et aluminiumdietylklorid:titantetraklorid-molforhold på 0,9. ;Autoklaven ble oppvarmet til 60°C og 96,7 ^g propylen inneholdende 0,16 mol% hydrogen tilsatt over en periode på 10 minutter. Da trykket var falt til 2,3 kg/cm (trykket av inert-gass i reaktoren var 0,32 kg/cm ), ble 45 liter buten raskt tilsatt. Propylen som inneholdt hydrogen, og buten ble målt inn sammen i et konstant forhold slik at ytterligere 368,6 kg propylen og 131 liter flytende buten-1 ble tilsatt over en periode på 106 minutter. På dette tidspunkt ble propylenmatehastigheten redusert til 33,6 kg/time, og fortsatt i ytterligere 1 time uten at det ble tilsatt ytterligere buten, slik at trykket falt til 0,56 kg/cm<2>. ;Katalysatorrester ble fjernet ved å injisere 55 liter isopropanol og oppvarme i 4 timer ved 65°C. Den resulterende oppslemming ble etter vasking med tre etterfølgende 540 liters porsjoner vann filtrert for å fjerne det meste av fortynnings-midlet. Dampdestillasjon fjernet det resterende fortynningsmiddel og etterlot polymerpartikler som ble filtrert og tørket i en rotasjonstørker. ;Omtrent 455 kg av fast propylen/buten-l-kopolymer ble isolert fra denne reaksjon, og buten-l-innholdet i kopolymeren var 14 vekt%. ;Det resulterende tørre, frittstrømmende pulver hadde ;en smelteindeks som foran definert, på ca. 32 g/10 minutter. Pulveret ble så stabilisert ved tilsetning av 0,01 vekt%, basert på vekten av kopolymeren, av 1,3,5-tri(3,5~ditertiærbutyl-4-hydroksybenzyl)-2,4,6-trimetylbenzen og 0,15 vekt-% kalsiumstea-rat og omdannet til granulat av sylindrisk form ved ekstrudering gjennom en ekstruder med en løpdiameter på 83 mm som ble holdt ved en temperatur på 250°C. Smelteindeksen for det resulterende granulat var ca. 65 g/10 minutter. ;Eksempel 2. ;En propylen-homopolymer og en tilfeldig sammensatt propylen-buten-l-kopolymer inneholdende 14 vekt% buten-1 fremstilt ifølge eksempel 1 ble samekstrudert fra en trekanals ringformet dyse, slik at det ble dannet et polypropylenrør hvis indre og ytre overflater var belagt med et sjikt av propylen/buten-l-kopolymeren. Propylen-homopolymeren inneholdt 0,1 vekt% 1,3,5-ditertiærbutyl-4-hydroksybenzyl)-2,4,6-trimetylbenzen som antioksydant. ;Det belagte polypropylenrør ble avkjølt ved å bli ført over en dor inne i røret og på yttersiden bråkjølt ved å bli ført ;■ gjennom et vannbad som omga doren, oppvarmet til strekketempera-tur, ekspandert ved hjelp av indre gasstrykk og tatt ut av eks-pansjonssonen med en hastighet som er større enn den hastighet det ble matet inn med, slik at røret ble strukket til syv ganger dets opprinnelige dimensjoner i både ekstrusjonsretningen og i den motsatte retning. ;Den strukkede rørformede film ble så åpnet slik at den dannet en flat film som deretter ble varme-herdet på et strekkemaskinsystem idet filmen ble holdt under spenning ved en temperatur på 135°C i ca. 10 sekunder. Tykkelsen av kopolymersjiktet på hver overflate av den resulterende film var 1 mikron, og substratet hadde en tykkélse på ca. 14 mikron. ;For å fastslå varmeforseglings-terskeltemperaturen, dvs. den laveste varmeforseglingstemperatur ved hvilken det oppnås forseglinger med akseptabel styrke, ble en serie med kopoly-merbelagt film varmeforseglet ved stadig økende temperaturer under anvendelse av en "Sentinel Heat Sealer, Model nr. 12A3", og varmeforseglingsstyrkene(v.f.a.) for de resulterende forseglinger ble bestemt som beskrevet foran. ;De varme-forseglingsstyrker (v.f.a.) som ble oppnådd for forskjellige bakkeforseglingstemperaturer er angitt i den følgende tabell. Disse forseglinger ble utført mellom filmbånd som vår plasert slik at kopolymeroverflater som dannet den ytre overflate av det ekstruderte røret var i kontakt med hverandre. ;Eksempel 3- ;Fremgangsmåten fra eksempel 2 ble gjentatt, men istedenfor å varmeherde filmen ved hjelp av et strekkemaskinsystem, ble filmen varmeherdet ved å feste en filmprøve i en ramme for å regulere krympingen hos filmen og å plasere rammen i en luftovn i en periode på 30 sekunder. Varme-herdingstemp-eraturen var 135°G, som i eksempel 2-, men varigheten av varmeherdingsoperasjonen var omtrent tre ganger så lang som i eksempel 2. ;De oppnådde varme-forseglingsstyrker er angitt i den følgende tabell. ;Disse resultater viser at det oppnås forseglinger med større styrke ved lavere forseglingstemperaturer, som et resultat av økning av varigheten for varmeherdingsoperasjonen. ;Eksempel 4-. ;For å illustrere virkningen av reduksjon av buten-1-innholdet i kopolymersjiktet ble fremgangsmåten fra eksempel 2 gjentatt for å fremstille to flersjiktsfilmer utstyrt.med et propylen-kopolymersjikt hvor buten-l-innholdet var henholdsvis ;14 og 11 vekt% av kopolymeren. ;De oppnådde resultater var som følger:- ;;Nedgangen i forseglingsstyrke ved en gitt forseglingstemperatur ved reduksjon av buten-l-innholdet i kopolymeren fremgår av de ovenstående resultater. Terskel-forseglingstemp-eraturen øker når innholdet av buten-1 reduseres. ;Eksempel 5»;For å illustrere virkningen av varmeherdingstempera-turen ble fremgangsmåten fra eksempel 2 gjentatt idet det ble anvendt et kopolymersjikt inneholdende 89 vekt% propylen og 11 vektfo buten-1. Prøver av den resulterende film ble strekkemaskin-varmeherdet ved henholdsvis 135 og l60°C. ;De oppnådde resultater var som følger. ;;Forbedringen i forseglingsstyrke ved en gitt forseglingstemperatur, som ble oppnådd ved varmeherding av filmen ved en høyere temperatur, fremgår av de ovenstående resultater. ;Eksempel 6. ;For å illustrere adhesjonen og motstandsevnen mot klebing til bakken for flersjiktsfilmer ifølge oppfinnelsen ble et sjikt av en kopolymer inneholdende 88 vekt-% propylen og 12 vekt-% buten-1 påført ved forskjellige teknikker på en serie av propylenhomopolymerfilmer. De appliserte sjikt hadde en gjennomsnittlig tykkelse på 1 mikron. ;Adhesjonen av kopolymersjiktet til substratsjiktet og graden av klebing til bakken ble fastslått ved de testme-toder som er beskrevet tidligere. ;Resultatene fremgår av den følgende tabell. ;Eksempel 7. ;Dette eksempel illustrer tendensen til klebing til bakken, målt som definert foran, for et antall av konven-sjonelle varme-forseglbare materialer, hvert i form av et sjikt av 1 mikrons tykkelse på et propylen-homopolymersubstrat av ca. ;14 mikrons tykkelse. ;;Eksempel 8. ;Fremgangsmåten fra eksempel 2 ble gjentatt bortsett fra at propylen/buten-l-kopolymeren inneholdt 12 vekt% buten-1 og 88 vekt% propylen og at varme-herdingen av filmen ble utført ved 125°C på en varme-herdevalse med matt overflate av den type som er beskrevet i GB-PS 1.124.886. Det resulterende propylen-homopolymerfilmsubstrat med en tykkelse av 25 mikron hadde et sjikt av propylen/buten-l-kopolymeren av 1 mikrons tykkelse på hver side. ;Prøver av filmen ble varme-forseglet på en "Sentinel Heat Sealer, Model nr. 12AS", som arbeider ved en bakke-temperatur på 140°C, bakketrykk på 1,1 kg/cm2 og en bakkelukk-ingstid på 2 sekunder. Varme-forseglingsstyrken (v.f.a.) for de resulterende forseglingene ble bestemt somforan beskrevet, ved å anvende en serie av stålbånd belastet med 10, JO, 60 og 100 gram respektive. De oppnådde resultater er angitt i den følgende tabell. ;Eksempel 9» ;Fremgangsmåten fra eksempel 8 ble gjentatt bortsett fra at tykkelsen for det appliserte kopolymersjikt var 0,7 mikron. De oppnådde resultater er gjengitt i den etterfølgende tabell. ;Eksempel 10. ;Fremgangsmåten fra eksempel 8 ble gjentatt bortsett fra at tykkelsen for det påførte kopolymersjikt var 0,34 mikron. De oppnådde resultater er gjengitt i den etterfølgende tabell. ;Eksempel 11. ;Fremgangsmåten fra eksempel 8 ble gjentatt, bortsett fra at tykkelsen for det påførte kopolymersjikt var 0,25 mikron. De oppnådde resultater er gjengitt i den etterfølgende tabell. ;Eksempel 12. ;Fremgangsmåten fra eksempel .8 ble gjentatt, bortsett fra at tykkelsen for det påførte kopolymersjikt var 0,l8 mikron. De oppnådde resultater er gjengitt i den etterfølgende tabell. ;Eksempel 13. ;Fremgangsmåten fra eksempel 8 ble gjentatt, bortsett fra at .den ikke-f orseglingsdannende overflate i f lers jiktsf ilm-r en ble underkastet en koronautladningsbehandling ved hjelp av en "Lepel High Frequency Oscillator, Model HFSG-6A" før dannelsen av varme-fbrseglingen. Kopolymerens tykkelse var 1 mikron. De oppnådde resultater er gjengitt i den etterfølgende tabell. ;Eksempel 14. ;Fremgangsmåten fra eksempel 13 ble gjentatt, bortsett fra at tykkelsen for det påførte kopolymersjikt var 0,7 mikron. De oppnådde resultater er gjengitt i den etterfølgende tabell. ;Eksempel 15. ;Fremgangsmåten fra eksempel 13 ble gjentatt, bortsett fra at tykkelsen for det påførte kopolymersjiktet var 0,34 mikron. De oppnådde resultater er gjengitt i den følgende tabell. ;Eksempel lb. ;Fremgangsmåten fra eksempel 13 ble gjentatt, bortsett fra at tykkelsen for det påførte kopolymersjikt var 0,25 mikron. De oppnådde resultater er gjengitt i den etterfølg-ende tabell. ;Eksempel 17. ;Fremgangsmåten fra eksempel 13 ble gjentatt, bortsett fra at tykkelsen for det påførte kopolymersjikt var 0,l8 mikron. De oppnådde resultater er gjengitt i den etterfølg-ende tabell. ;Eksempel 18. ;Korrelasjon mellom varme-forseglingsstyrken (v.f.v.) som ble målt ved hjelp av stålfjærtesten beskrevet foran og den som ble oppnådd på en konvensjonell innpakningsmaskin, ble fastslått ved å anvende en "Hansella, Model 175C", loddrett "form og fyll"-innpakningsmaskin som opereres slik at det dannes en rekkefølge av vannrette krympeforseglinger av 14 mm dybde i en rørformet film med en bredde i den sammenbrettede eller "flatt-liggende" formen på 125 mm. Krympebakkene hadde en bredde på I90 mm, dybde på 14 mm og hadde 7 tenner pr. cm bredde, og den innesluttede vinkel mellom nærliggende tenner var 90°. ;Ved etter tur å anvende filmene fra eksemplene 9 til 12 ble det laget en serie pakninger på "Hansella"-maskinen med en hastighet av 66 pakninger pr. minutt, og innholdet som ble tilsatt til hver pakning var 200 gram knekksukkertøy. Innføringen av knekksukkertøyet har tendens til å ødelegge den nydannede nedre varme-forsegling i den aktuelle pakning, og prosenttallet av åpnede forseglinger både. i bredden og i dybden er angitt i den etterfølgende tabell. ;Eksempel 19. ;Fremgangsmåten fra eksempel 18 ble gjentatt, bortsett fra at det i tur og orden ble anvendt filmene fra eksemplene 14 til 17, og at pakningene ble laget på <n>Hansella I75C*' med en hastighet av 50 Pr- minutt. 'Korrelasjon mellom stålfjærtesten på varmeforseglingsstyrke (v.f.v.) og resultater oppnådd med "Hansella" innpakningsmaskin er illustrert i den etterfølgende tabell. The invention shall be illustrated with reference to the accompanying drawings where: Figure 1 shows part of a propylene homopolymer base film 1 from the side with a thin coating of a propylene/butene-1 copolymer 2 on one surface. Figure 2 shows a similar substrate film 1 from the side with a thin copo~i vmer coating on both surfaces 2, 3*; The test method for determining the heat sealing strength of the multilayer films according to the invention is illustrated with reference to figures 3 to 6 in the accompanying drawings where: Figure 3 is a perspective view of a long spring steel band. ;Figure 4 is a perspective view of the steel band from figure ;S which has been calibrated by applying weights. Figure 5 shows from the side the production of a heat seal between two opposing surfaces in a multi-layer film which is attached at one end to the free ends of the steel strip. Figure 6 shows from the side how the heat-sealed area of the film behaves when the current sealing pressure is released. The heat seal strength for the films according to the invention is determined by means of a series of long spring steel bands 10 with approx. ;25 mm width with reference to figures 3 to 6. The length of each steel band is chosen so that within the series of bands a gradation of the impact energy exerted by a band to separate the film layers in a freshly made heat seal is achieved, and can, expediently, be in the range from 500 to 1000 mm. The calibration of a spring steel band is carried out by folding the band approximately in the middle, approximately in the form of a "f<! >" with extended legs and gradually applying increasing load in the form of weights 11 located on. the upper leg near the free end, until the free ends 12, 13 of the feather just come into contact with each other (figure 4). If, for example, the required load is 10 grams, the spring is referred to as a "10 gram spring". Referring to Figure 5, a strip 14 of a multilayer film according to the invention with a width of 25 mm and a length of approx. 150 mm together so that the propylene copolymer surfaces come into contact with each other and the free ends 15, 16 of the film tape are attached with a suitable adhesive to the outer surfaces of the free ends of a pre-calibrated spring tape 10 which is held under manual pressure so that they free ends of the spring band remain in contact until the opposite surfaces of the film band are joined between the heated trays 17, 18 of a "Sentinel Heat Sealer, Model No. 12AS", and the free ends of the spring band are placed outside, but close to the edges of the sealing trays. The depth "y" of the jaws 17, 18 is 25 mm so that a square heat seal with a side of 25 mm is formed between the opposite surfaces of the film strip. When the sealing trays 17, 18 are closed, the manual pressure is removed so that immediately after the retraction of the sealing trays to the open position illustrated in figure 6, the free ends of the steel strip are allowed to spring apart and thereby separate the newly formed heat seal. The depth "x" of the opening thereby achieved in the seal is a measure of the strength of the seal, and the degree of seal opening is expressed by the formula x 100/y %. The test procedure is repeated with identical film samples by applying each of a series of calibrated spring bands with progressively increasing loads in turn. ;In contrast to the heat seal strength in the hot state (w.f.v.) which is determined before the heat energy used to form the heat seal has dissipated, the heat seal strength in the cooled state (w.f.a.) of the film is determined after the seal has cooled to ambient temperature and the full, potential strength of the seal has been developed. ;To determine the heat seal strength (v.f.a), ;two ribbons of the multilayer film were placed with the propylene copolymer over-rafts in contact with each other, and the ends of the ribbons were sealed together between the slopes of a "Sentinel Heat Sealer, Model No. 12AS" ;where only one of the slopes was heated. The strength of the seal was measured by cutting a strip of 25 mm width and approx. 100 mm length from the sealed film tape which had been cooled to ambient temperature, the heat seal extending over the entire width of the tape and having an area of approximately 25 x 25 mm 2. The unsealed ends of the tape were then connected to a dynamometer and a gripping surface respectively, and the minimum load required to separate the bands in the sealed area was read on the dynamometer and expressed as a seal strength of x g/25 mm, where x was the load in grams. The degree of adhesion between the copolymer layer and the substrate layer in the films according to the invention is determined by measuring the force required to peel off a 10 mm wide strip of the copolymer layer. the supported film. By a supported film is meant a film that has been "sandwiched" between opposite strips of "Sellotape" adhesive tape that is 25 mm wide for 1 hour. After 1 hour, a 10 mm wide strip is cut lengthwise from the "sand-wich<n->, cg the "Sellotape" strip which is in contact on the back with a surface of the film strip being tested, is attached in a vertical position to a film holder attached to a dynamometer. The "Sellotape" layer bonded to the second, copolymer-coated surface of the film is then peeled away from the upper end of the tape, turned 180°, and attached to a gripper through which a tensile force is applied to remove < The M>Sellotape" layer together with the copolymers is glued from the base film tape. The maximum force, measured in g/cm, required to remove the coating layer is recorded by the dynamometer. If the adhesion between the coating layer and the substrate exceeds that which prevails between the coating layer and the "Sellotape" layer, the coating cannot be removed by this technique and the test result is designated as "no peeling". ;The invention shall be further illustrated with examples. Example 1. This example illustrates the preparation of a propylene/butene-1 copolymer for use as a heat-sealable layer on a multilayer film. ;'A stirred pressure vessel was added to 1274 1 of dry hydrocarbon as diluent (boiling point 150-180°C), and. all traces of oxygen were removed by evacuation and purging with nitrogen. Then 23.7 mol of AlEt^Cl (as a solution in 20 liters of diluent) and 13.2 mol of TiCl^ (as a slurry in 20 liters of diluent) were added. This TiCl^ was prepared by reducing TiCl^ with ethylaluminum sesquichloride as described in GB-PS 1.014. 944i with an aluminum diethyl chloride:titanium tetrachloride molar ratio of 0.9. The autoclave was heated to 60°C and 96.7 µg of propylene containing 0.16 mol% hydrogen added over a period of 10 minutes. When the pressure had dropped to 2.3 kg/cm (the pressure of inert gas in the reactor was 0.32 kg/cm), 45 liters of butene were quickly added. The propylene containing hydrogen and the butene were metered in together in a constant ratio so that a further 368.6 kg of propylene and 131 liters of liquid butene-1 were added over a period of 106 minutes. At this point, the propylene feed rate was reduced to 33.6 kg/hr, and continued for a further 1 hour without further butene addition, so that the pressure dropped to 0.56 kg/cm<2>. Catalyst residues were removed by injecting 55 liters of isopropanol and heating for 4 hours at 65°C. The resulting slurry, after washing with three subsequent 540 liter portions of water, was filtered to remove most of the diluent. Steam distillation removed the remaining diluent leaving behind polymer particles which were filtered and dried in a rotary dryer. About 455 kg of solid propylene/butene-1 copolymer was isolated from this reaction, and the butene-1 content of the copolymer was 14% by weight. The resulting dry, free-flowing powder had a melt index as defined above of approx. 32 g/10 minutes. The powder was then stabilized by the addition of 0.01% by weight, based on the weight of the copolymer, of 1,3,5-tri(3,5-ditertiarybutyl-4-hydroxybenzyl)-2,4,6-trimethylbenzene and 0.15 % by weight calcium stearate and converted into granules of cylindrical shape by extrusion through an extruder with a barrel diameter of 83 mm which was maintained at a temperature of 250°C. The melt index for the resulting granules was approx. 65 g/10 minutes. ;Example 2. ;A propylene homopolymer and a randomly composed propylene-butene-1 copolymer containing 14% by weight of butene-1 prepared according to Example 1 were co-extruded from a three-channel annular die, so that a polypropylene tube was formed whose inner and outer surfaces were coated with a layer of the propylene/butene-1 copolymer. The propylene homopolymer contained 0.1% by weight of 1,3,5-ditertiarybutyl-4-hydroxybenzyl)-2,4,6-trimethylbenzene as antioxidant. ;The coated polypropylene tube was cooled by being passed over a mandrel inside the tube and on the outside quenched by being passed; through a water bath surrounding the mandrel, heated to drawing temperature, expanded by means of internal gas pressure and withdrawn from the expansion zone at a rate greater than the rate at which it was fed in, so that the tube was stretched to seven times its original dimensions in both the direction of extrusion and in the opposite direction. The stretched tubular film was then opened to form a flat film which was then heat cured on a stretching machine system, the film being held under tension at a temperature of 135°C for approx. 10 seconds. The thickness of the copolymer layer on each surface of the resulting film was 1 micron, and the substrate had a thickness of approx. 14 microns. To determine the heat seal threshold temperature, i.e., the lowest heat seal temperature at which seals of acceptable strength are obtained, a series of copolymer coated film was heat sealed at progressively increasing temperatures using a Sentinel Heat Sealer, Model No. 12A3, and the heat seal strengths (v.f.a.) of the resulting seals were determined as described above. ;The heat seal strengths (v.f.a.) obtained for different ground seal temperatures are given in the following table. These seals were made between film tapes placed so that the copolymer surfaces forming the outer surface of the extruded tube were in contact with each other. ;Example 3- ;The procedure of Example 2 was repeated, but instead of heat curing the film using a stretching machine system, the film was heat cured by attaching a film sample in a frame to control the shrinkage of the film and placing the frame in an air oven for a period of time in 30 seconds. The heat-set temperature was 135°C, as in Example 2, but the duration of the heat-set operation was about three times as long as in Example 2. The heat-seal strengths obtained are indicated in the following table. ;These results show that seals of greater strength are obtained at lower sealing temperatures as a result of increasing the duration of the heat curing operation. ;Example 4-. To illustrate the effect of reducing the butene-1 content in the copolymer layer, the procedure from example 2 was repeated to produce two multilayer films equipped with a propylene copolymer layer where the butene-1 content was respectively 14 and 11% by weight of the copolymer. The results obtained were as follows:- ;;The decrease in sealing strength at a given sealing temperature when reducing the butene-1 content in the copolymer is evident from the above results. The threshold sealing temperature increases as the butene-1 content decreases. Example 5 To illustrate the effect of the heat curing temperature, the procedure from Example 2 was repeated using a copolymer layer containing 89% by weight of propylene and 11% by weight of butene-1. Samples of the resulting film were stretch machine heat cured at 135 and 160°C, respectively. ;The results obtained were as follows. The improvement in sealing strength at a given sealing temperature, which was achieved by heat curing the film at a higher temperature, is evident from the above results. ;Example 6. ;To illustrate the adhesion and resistance to sticking to the ground of multilayer films according to the invention, a layer of a copolymer containing 88% by weight propylene and 12% by weight butene-1 was applied by different techniques to a series of propylene homopolymer films. The applied layers had an average thickness of 1 micron. The adhesion of the copolymer layer to the substrate layer and the degree of adhesion to the ground were determined by the test methods described earlier. The results appear in the following table. ;Example 7. ;This example illustrates the tendency to stick to the ground, measured as defined above, of a number of conventional heat-sealable materials, each in the form of a layer of 1 micron thickness on a propylene homopolymer substrate of approx. ;14 micron thickness. ;;Example 8. ;The procedure from Example 2 was repeated except that the propylene/butene-1 copolymer contained 12% by weight of butene-1 and 88% by weight of propylene and that the heat curing of the film was carried out at 125°C on a hot - hardening roller with a matt surface of the type described in GB-PS 1,124,886. The resulting 25 micron thick propylene homopolymer film substrate had a 1 micron thick layer of the propylene/butene-1 copolymer on each side. Samples of the film were heat sealed on a "Sentinel Heat Sealer, Model No. 12AS", operating at a tray temperature of 140°C, tray pressure of 1.1 kg/cm 2 and a tray closing time of 2 seconds. The heat seal strength (h.f.a.) of the resulting seals was determined as described above, using a series of steel bands loaded with 10, 10, 60 and 100 grams respectively. The results obtained are indicated in the following table. Example 9 The procedure from Example 8 was repeated except that the thickness of the applied copolymer layer was 0.7 micron. The results obtained are reproduced in the following table. ;Example 10. ;The procedure of Example 8 was repeated except that the thickness of the applied copolymer layer was 0.34 microns. The results obtained are reproduced in the following table. ;Example 11. ;The procedure of Example 8 was repeated, except that the thickness of the applied copolymer layer was 0.25 microns. The results obtained are reproduced in the following table. Example 12. The procedure of Example 8 was repeated, except that the thickness of the applied copolymer layer was 0.18 microns. The results obtained are reproduced in the following table. Example 13. The procedure of Example 8 was repeated, except that the non-seal forming surface of the multiple thickness film was subjected to a corona discharge treatment using a "Lepel High Frequency Oscillator, Model HFSG-6A" prior to formation of the heat seal. The thickness of the copolymer was 1 micron. The results obtained are reproduced in the following table. ;Example 14. ;The procedure of Example 13 was repeated, except that the thickness of the applied copolymer layer was 0.7 microns. The results obtained are reproduced in the following table. ;Example 15. ;The procedure of Example 13 was repeated, except that the thickness of the applied copolymer layer was 0.34 microns. The results obtained are reproduced in the following table. Example lb. The procedure of Example 13 was repeated, except that the thickness of the applied copolymer layer was 0.25 microns. The results obtained are reproduced in the following table. Example 17. The procedure of Example 13 was repeated, except that the thickness of the applied copolymer layer was 0.18 microns. The results obtained are reproduced in the following table. ;Example 18. ;Correlation between the heat-seal strength (h.f.v.) measured by the steel spring test described above and that obtained on a conventional wrapping machine was determined using a "Hansella, Model 175C", vertical "form and fill" wrapping machine which is operated so as to form a succession of horizontal shrink seals of 14 mm depth in a tubular film with a width in the folded or "flat-lying" form of 125 mm. The shrink jaws had a width of 190 mm, a depth of 14 mm and had 7 teeth per cm width, and the enclosed angle between adjacent teeth was 90°. By using in turn the films from Examples 9 to 12, a series of gaskets was made on the "Hansella" machine at a rate of 66 gaskets per second. minute, and the content added to each pack was 200 grams of brittle sugar. The introduction of the brittle sugar tends to destroy the newly formed lower heat seal in the package in question, and the percentage of opened seals both. in width and in depth are indicated in the following table. ;Example 19. ;The procedure from Example 18 was repeated, except that the films from Examples 14 to 17 were used in turn, and that the seals were made on <n>Hansella I75C*' at a speed of 50 Pr-minute .'Correlation between the steel spring test on heat seal strength (v.f.v.) and results obtained with the "Hansella" wrapping machine is illustrated in the following table.

Eksempler 20 til 24-. Examples 20 to 24-.

For å illustrere virkningen på varmeforseglingsstyrken (v.f.v.) ved å redusere den temperatur ved hvilken forseglingen dannes, ble"fremgangsmåtene fra eksemplene 8 til 12 gjentatt på en serie prøver av et propylen-homopolymersubstrat med en tykkelse på 25 mikron forsynt med et sjikt av en propylen/buten-l-kopolymer (88:12 som vekt) og hvor tykkelsen for kopolymersjiktet gradvis avtok gjennom serien som vist i den etterfølgende tabell. Bakketemperaturen hos "Sentinel Heat Sealer"-en var 130°C, sammenlignet med 14-0°C i eksemplene 8 To illustrate the effect on heat seal strength (h.f.v.) of reducing the temperature at which the seal is formed, the procedures of Examples 8 to 12 were repeated on a series of samples of a 25 micron thick propylene homopolymer substrate provided with a layer of a propylene /butene-l copolymer (88:12 by weight) and where the thickness of the copolymer layer gradually decreased through the series as shown in the following table. in the examples 8

til 12, og varmeforseglingsstyrken (v.f.v.) for den resulterende forsegling'ble bestemt ved fjærbåndtesten som foran beskrevet. to 12, and the heat seal strength (v.f.v.) of the resulting seal was determined by the spring band test as described above.

I tillegg ble varmeforseglingsstyrken (v.f.a.) (ved omgivelsestemperatur) for forseglinger dannet ved forskjellige bakkeforseglingstemperaturer målt ved dynamometerteknikken som foran beskrevet. In addition, the heat seal strength (v.f.a.) (at ambient temperature) of seals formed at various ground seal temperatures was measured by the dynamometer technique as described above.

Resultatene er gjengitt i den etterfølgende tabell. The results are reproduced in the following table.

Eksempler 25 til 29. Examples 25 to 29.

Fremgangsmåten fra eksemplene 20 til 24 ble gjentatt, bortsett fra at tykkelsen på polypropylensubstratet var 20 mikron istedenfor 25 mikron, og at det var mindre forskjeller i tykkelsen for de påførte kopolymersjikt. The procedure of Examples 20 to 24 was repeated, except that the thickness of the polypropylene substrate was 20 microns instead of 25 microns, and that there were minor differences in the thickness of the applied copolymer layers.

De oppnådde resultater er gjengitt i den etterfølgende tabell. The results obtained are reproduced in the following table.

Eksempler 30 til 34-. Examples 30 to 34-.

Fremgangsmåten fra eksemplene 25 til 29 ble gjentatt, bortsett fra at bakkeforseglingstemperaturen ble hevet fra 130 til 14-0°C. De oppnådde resultater er gjengitt i den etterfølg-ende tabell. The procedure of Examples 25 to 29 was repeated, except that the ground seal temperature was raised from 130 to 14-0°C. The results obtained are reproduced in the following table.

Claims

1. Multilayer film, characterized in that it consists of a substrate layer of a polymer or copolymer of an α-olefin whose molecule contains 2-6 carbon atoms, and a layer on at least one side of the substrate, of a copolymer of propylene and another α- olefin whose molecule contains 4-10 carbon atoms, whereby the propylene content of the copolymer is 80-95% by weight of the copolymer.

2. Multilayer film as stated in claim 1, characterized in that the second α-olefin component in the propylene copolymer layer is butene-(1) which preferably makes up 10-15% by weight of the copolymer in the propylene copolymer layer.

3. Film as stated in claim 1 or 2, characterized in that the thickness of the propylene copolymer layer on a surface of the substrate layer does not exceed 0.5 um and in particular is 0.05-0.25 um.

4. Process for producing a multilayer film as stated in any of the preceding claims, characterized in that a substrate layer is formed of a polymer or copolymer of an α-olefin whose molecule contains 2-6 carbon atoms, and on at least one surface of a layer of a copolymer of propylene and another α-olefin whose molecule contains 4-10 carbon atoms is applied to the substrate, whereby the propylene content in the copolymer constitutes 80-95% by weight of the copolymer.

5. Method as stated in claim 4, characterized in that a copolymer layer is produced on the substrate which comprises a copolymer of propylene and butene-(1) whose butene-(1) content preferably amounts to 10-15% by weight of the copolymer layer .