NO142588B - Belegningselement, samt fremgangsmaate ved fremstilling av dette - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et forbedret belegg av den

art som er angitt i krav l's ingress, samt fremgangsmåte ved fremstilling av dette.

Slike belegningselementer kan ha forskjellig form, slik at

de i lagt tilstand danner et tiltalende mønster, eksempelvis på et tak.

Normalt er slike belegningselementer på henh. over- og undersiden forsynt med et trykkfølsomt eller varmefølsomt klebemiddel, eksempelvis en klebende asfaltkomposisjon. Dette klebemiddel er påført elementene på en sådan måte at når disse er lagt på foreskreven måte, dvs. slik at det ønskede mønster er dannet, vil det oppstå en klebende forbindelse mel].om et underliggende elementlag og et ovenpå dette lagt andre lag.

For å forhindre uønsket sammenklebning av belegningselementene er disse på undersiden forsynt med en film, så som en polyetylenfilm som er fastklebet ved hjelp av den asfalt med hvil-ken pappen er impregnert og belagt. Når slike belegningselementer stables på hverandre eller rulles sammen vil polyetylenfilmen på undersiden av det overliggende element ligge an mot oversiden av et underliggende element, som på oversiden stedvis er forsynt med en klebende asfaltkomposisjon eller lignende trykkfølsom eller varmefølsom klebekomposisjon. Hvis klebrigheten av bindemiddelkomposisjonen som stedvis er på-

ført elementets overside ikke er for stor vil polyetylenfilmen virke som et slippmiddel, slik at elementene relativt lett kan skilles fra hverandre.

På grunn av at det på oversiden av bygningselementet har væ*t nødvendig å anvende en :klébé^^él^fo^^^fe3on irte%' begrenset klebrighet, har det tidligere vært nødvendig å utnytte klebe-evnen til asfalten som er tildekket av filmen, idet denne asfalt vil ligge .an mot underlaget og befordre en viss ved-heftning mellom underlaget og belegningselementene. Det har derfor vært nødvendig å fjerne polyetylenfilmen før elementene monteres på underlaget. Dette er et tidkrevende arbeid som fordyrer en takbelegningsprosess, ytterligere må de avtatte filmer oppsamles og kastes for å unngå forurensningsproblemer.

Selv om polyetylenfilm er velkjent som adherent film for den ovenfor beskrevne anvendelse, vil en polyetylenfilm ikke virke tilfredsstillende i de tilfeller hvor det anvendes mere klebrige bindemiddelkomposisjoner. Det vil derfor være vanskelig å adskille de enkelte belegningselementer i en pakke, hvis det anvendes en bindemiddelkomposisjon som er mere klebrig enn de som konvensjonelt anvendes for slike formål.

I utlegningsskrift 141.379 er vist at det er mulig å anvende

en vesentlig mere klebende bindemiddelkomposisjon, hvis poly-etylenf ilmen på minst en side er belagt med et slippmiddel,

så som en silikonkomposisjon.

Det har vist seg at de ovenfor nevnte bygningselementer kan forbedres ytterligere noe som er av stor praktisk betydning når belegningselementene skal legges som takbekledning i virid-hårde strøk.

Som det vil være kjent for en fagmann vil en asfaltkomposisjon .av den art som vanligvis benyttes på belegningselementer av den aktuelle type trenge en viss tid før en fast, klebende forbindelse etableres mellom to på hverandre liggende bygrtingsele-men^r., 'Tiden som er nødvendig for å etablere en fast, klebende binding vil i første rekke være avhengig av temperaturen, kleb'emi,ddelets komposisjon o.l.

I ugunstige tilfelier kan det ta flere dager, avhengig av temperaturen, - før en fast forbindelse er etablert. På værharde steder kan derfor deler av de lagte bygningselementer bli liggende å blafre i vinden, hvilket kan være svært uheldig, spesi-elt hvis kjernen i elementene er basert på uorganiske fibre,

så som glass, stenull eller lignende. Slike mineralfiberbaserta belegningselementer har normalt en vesentlig lengre levetid enn elementer basert på organiske fibre, men hvis de utsettes for en "fleksing", slik som ovenfor indikert, kan dette føre til en betydelig svekkelse av den mineralfiberbaserte kjerne belegningselementet.

Det har vist seg at de ovenfor nevnte ulemper kan unngås hvis de klebesoner som er anbrakt på elementenes overside i det minste omfatter en del som er forsynt med et sterkt og hurtig "avbindende" bindemiddel. Med uttrykket "avbindende" menes i det følgende ikke en herdning eller størkning, men at klebe-middelet nesten umiddelbart etablerer en klebende binding med underlaget.

De nye takelementer er således særpreget ved det som er angitt

i kravets karakteriserende del.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende forklares under henvis-ning til de vedlagte tegninger som viser en foretrukket utførel-sesform av oppfinnelsen.

Fig. I viser et belegningselement sett ovenifra,

fig. II viser et belegningselement sett undenifra,

fig. III viser i perspektiv to på hverandre lagte belegningselementer og

fig. IV viser to bygningselementer slik disse vil ligge eksempelvis på et tak.

Fig. I viser et belegningselement omfattende en ullpapp, glassfilt eller ikke-vevet tekstil som er impregnert og belagt med asfalt, og som ytterligere er forsynt eksempelvis med skiferstrøk. De sorte felter på oversiden representerer et trykkføl-

somt og/eller varmefølsomt klebemiddel.

Fig. II viser undersiden av det samme belegningselement, hvor det ytre asfaltbelegg er belagt med en polyetylenfilm hvis ytre frie overflate er belagt med et slippmiddel. Asfaltbelegget på de utstående fliker er belagt med finstrø.

I fig. III er vist to på hverandre lagte belegningselementer, slik disse vil ligge i en pakke, idet det øverste belegningselement er vist i en delvis oppløftet tilstand. Av figuren fremgår det hvorledes den slippmiddelbehandlede film på det øverste belegningselement ligger i kontakt med klebeflatene på det underliggende element.

I fig. IV er vist to belegningselementer, lagt på den foreskrevne måte, slik at det ønskede mønster dannes og slik at de med fin-strø belagte fliker på det øverste belegningselement vil ligge i kontakt med klebeflaten på det underliggende element og på denne måte danne en sterkt heftende forbindelse mellom de to belegningselementer.

Filmen som er anbragt på undersiden av belegningselementene er fortrinnsvis en LD polyetylenfilm med en tykkelse i området 0,025 - 0,065 mm, som på minst en side er belagt med 0,1 - 1,0 g/m 2 av en herdet silikonharpiks. Silikonharpiksen kan påføres polyetylenfilmen på konvensjonell måte, eksempelvis i form av en oppløsning av harpiksen i et organisk oppløsningsmiddel, hvoretter oppløsningsmidlet avdampes og silikonharpiksen her-des på kjent måte.

For en fagmann vil det være kjent at man kan variere eksempelvis en asfaltkomposisjons klebeevne innen vide grenser, ved tilsetning av forskjellige hjelpemidler, slik som antydet senere. Da bruk av en kunstharpiksfi lm påført et slippmiddel tillater anvendelse av vesentlig mere klebrige limkomposisjoner på klebefeltene på elementenes oversider, kan klebefeltene bestå av minst to forskjellige klebekomposisjoner med forskjellig avbindingshastighet. I praksis kan dette utføres på flere forskjellige måter, eksempelvis ved at feltene 3 i fig. 1 består av en meget rask avbindende klebemiddelkomposisjon mens feltene 4 kan ha en mer konvensjonell sammensetning. En annen måte å oppnå den samme effekt på er å påføre klebefeltene 3 en avgrenset mengde av det hurtige avbindende klebemiddel, eksempelvis slik at den nederste smale del av klebefeltet utgjøres av den hurtige avbindende klebemiddelkomposisjon, mens resten utgjøres av en mere konvensjonell klebemiddelkomposisjon. Grunnen til at klebefeltene eller klebesonene bare består av klebemidlet med hurtig avbinding er flere, for det første er en klebemiddelkomposisjon, eksempelvis en modifisert asfaltkomposisjon dyrere enn en mere konvensjonell komposisjon (med konvensjonell komposisjon menes likevel her en relativt klebende komposisjon slik som anvendes i henhold til utlegningsskrift nr. 141.379). Ytterligere, hvis alle klebesonene fullstendig skulle bestå

av den hurtig avbindende klebemiddelkomposisjon vil dette kunne forårsake visse vanskeligheter når bygningselementene legges, eksempelvis ved feillegging vil store raskt avbindende klebe-flater lett kunne vanskeliggjøre eller forsinke en eventuell justering. I praksis vil det derfor være ønskelig å bruke en minimal mengde av det hurtige avbindende klebemiddel, dvs. en mengde som er tilstrekkelig til å forhindre at belegningselementene vil blafre eller bevege på seg under påvirkning av vind og således samtidig sikre en kontakt mellom det ovenfor liggende belegningselement og den del av klebefeltet(ene) som består av den mindre raskt avbindende klebekomposisjon, slik at det raskere dannes en vedheftende forbindelse mellom to på hverandre liggende elementer enn det som ville ha vært tilfelle hvis disse elementer hadde beveget seg relativt til hverandre.

Oppfinnelsen er derfor særdeles fordelaktig når de aktuelle belegningselementer skal anvendes i et land som Norge med en lang og værhård kyst, hvor en slik legging av konvensjonelle belegningselementer til dels har vært vanskelig under sterke vindforhold.

Ved at belegningselementene kan legges uten at folien på for-hånd trekkes av så oppnår man en ytterligere fordel, bortsett fra redusert arbeidstid, nemlig at folien vil virke som en glideflate mellom de underliggende takbord. Det pr et kjent fenomen at når takbordene "går" som følge av varierende luft-fuktighet vil det lett kunne danne seg bulker og ujevnheter i belegningselementene, som følge av at en relativ bevegelse mellom underlaget og konvensjonelle belegningselementer vil forhindres som følge av at de konvensjonelle belegningselementer vil være fastklebet til underlaget da foliene som ellers dekker den klebende underside av elementet rives av før montering.

Med foreliggende bygningselementer vil, da folien monteres sammen med elementet, en relativ bevegelse mellom belegningselementene og underlaget tillates slik at en bulkningstendens blir vesentlig mindre.

Belegningselementene ifølge oppfinnelsen vil således være vesentlig rimeligere og enklere å montere enn de tidligere kjente belegningselementer.

Klebemidlet kan bestå av:

1. Asfalt med mykningspunkt 75° og penetrasjon 30.

Eller bedre:

2. "Stright" asfalt med lavt mykningspunkt og høy penetrasjon som er termisk stabilisert med ataktisk PP og ytterligere til-satt mykgjørende, klebegjørende evt. elastifiserende midler.

Eksempler:

a) Asfalt. Ataktisk PP. Polybuthen.

b) Asfalt. Ataktisk PP. Polybuthen. Escorez harpiks.

c) Asfalt. Ataktisk PP. Polyisobutylen. Cumaron harpiks.

d) Asfalt. EPDM-gummi. Polybuthen.

Claims (2)

1. Belegningselement, fortrinnsvis for tak, i form av et enkelt element eller en rull omfattende en med asfalt impregnert og belagt ullpapp, glassfilt eller ikke-vevet tekstil som på den ene side er forsynt med eksempelvis skiferstrø, samt hensiktsmessig plassert klebesone, og hvor en del av bekled-ningens underside er belagt med asfalt som er påført en kunst-harpiksfilm så som en polyolefinfilm karakterisert ved at kunstharpiksfilmens frie side er påført et slippmiddel, og at klebesonene omfatter minst to klebemidler med forskjellig avbindingshastighet.

2. Fremgangsmåte ved fremstilling av takbelegningsele-mentet ifølge krav 1, karakterisert Ved at elementets overside påføres klebesonen i form av mijist to klebemidler med forskjellig avbindingshastighet.