NO142322B - Mottaker for et med fasesammenligning arbeidende radionavigasjonssystem - Google Patents

Description

Kobling og forbindelsesanordning for koaksiale og lignende elektriske kabler.

Foreliggende oppfinnelse angår en kobling og forbindelsesanordning for koaksiale

og lignende elektriske kabler som inneholder en eller flere indre ledere i et dielektrikum, samt en ytre ledende metallhylse eller

-mantel og et utenpå denne anordnet beskyttelseslag, hvor koblingen består av en

sokkel, hvis boring er dimensjonert for inn-føring av en kabelende med beskyttelseslaget fjernet og over en konisk overgang går

over i et parti med større diameter for opptagelse av en metallring, hvis forende er

bestemt til å trykkes inn i metallhylsen

eller -mantelen ved å forskyves aksialt i

sokkelen mot den koniske overgang ved tiltrekning av en koblemutter som skrues på

utvendige gjenger på sokkelen og som har

en bakre, konisk, innadrettet flens. Et ty-pisk eksempel på en kabel av denne art er

en koaksial kabel som betnyttes for over-føring av fjernsyn- og andre høyfrekvente

radiosignaler.

Der hvor kabler av denne art skal skjø-tes, som f. eks. i et fjernsyn-overførings-nettverk, må kjernene eller de indre ledere

forbindes like såvel som de ytre ledende

mantler som på sin side også må være jord-forbundet. Endelig må kabelen understøttes

og fastholdes mekanisk for å unngå ødeleg-gelse. Til skjøten må der også stilles det

krav at den beskytter mot elementenes

virkninger.

Hovedhenskiten med oppfinnelsen er å

tilveiebringe en kobling som gir god forbindelse mellom de respektive indre og ytre

ledere og samtidig griper lederne uten å ha

noen uheldig virkning på dielektrikumet.

En annen hensikt er å tilveiebringe en kobling for koaksiale kabler som muliggjør en tilfredsstillende forbindelse av alle ledere

og tilfredsstiller de elektriske krav, såsom

f. eks. anbringelsen av balanseringsmotstander eller -transformatorer og samtidig

tillater en fullstendig tetning av skjøte-stedet.

Oppfinnelsen utmerker seg ved at ringen har et frontparti, hvis åpning passer

utenpå kabelendens metallhylse eller -mantel, og et bakre parti som passer utenpå

resten av kabelenden med beskyttelseslaget, således at metallringens bakre parti vil trykkes mot beskyttelseslaget og dens frontparti trykkes mot hylsen eller mantelen når mutteren trekkes til. Ringen er hensikts-messig avtrappet sett i lengdesnitt og på i og for seg kjent måte har i det vesentlige konstant tykkelse over hele lengden.

Oppfinnelsen omfatter også en kobling med minst to sokkel- og ringanordninger av

den ovenfor beskrevne art og et hulrom som sokkelboringene ender i, og i henhold til oppfinnelsen er hulrommet således ut-formet at det tillater forbindelse av kabelkjernene,mens kabelmantlene elektrisk blir forbundet med hverandre over soklene og koblingens vegger, og samtidig er koblingen forsynt med et avtagbart lokk eller et utskrubart deksel.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse av teg-ningene, hvor fig. 1 viser et grunnriss av en tre-veis kobleboks, fig. 2 et aksialsnitt av

en utførelse av koblingen med delene i stil-

ling før tiltrekningen, fig. 3 den samme kobling efter at mutteren er trukket til, og fig. 4 og 5 lignende utførelser av koblingen ifølge oppfinnelsen.

Koblingen ifølge fig. 1 består av en sir-kulær boks 10 med fast bunn og et innskru-

bart, ikke vist lokk. To faste ører 11 stikker ut fra to av boksens sider for boksens be-festigelse. Fra boksen stikker der også ut tre hule stusser 12 som hver er bestemt til å oppta enden av en koaksial kabel, hvis kjerner på en eller annen egnet måte forbindes med hinannen i boksen som også kan inneholde balanseringsmotstander eller til-pasningselementer som kan være festet i boksens bunn .

Innmonteringen av hver enkelt kabel-

ende fremgår av fig. 2—5. Av disse viser fig. 2 og 3 en koaksial kabel med en sentral leder eller kjerne a, en dermed koaksial hulleder b som kan være viklet opp av et metallbånd, av et dielektrikum c og et utenpå hullederen b anordnet beskyttende lag d. Ved utførelsen i henhold til fig. 4 og 5 er kabelen av samme konstruksjon med den forskiell at den ytre leder b' er av ve-

vet eller flettet metallstrømpe.

Ifølge fig. 2, viser enden av den ene rørstuss 12 på fig. 1. danner denne en sok-

'-°1 e, hvis åpning utvider seg trinnvis med to koniske overgan^spartierei og e2.En koblemutter f er påskrudd den gjengede ende av sokkelen e. En tetnings- og sperrering g har fortil en mindre diameter enn baktil. Den innsnevrede ende er betegnet med gi op

den utvendige skrånede overgang er beteg-

net med g2. Mutterens f bakre flens er betegnet med k.

Fig. 2 viser koblingen i ikke tiltrukket tilstand. Det fremgår av figuren at den ytre mantel, hullederen og isolasionsdielektri-kumet er fjernet avtrappet, således at den fri ende av kjernen a når inn i boksen 10

f fig. 1). Det beskyttende ytre lag d ender innenfor den vide del av ringen g, mens den avdekkede ende av hullederen b er ført giennom ringens innsnevrede parti gi og et lite stykke inn i sokkelen e.

Mens fig. 2 viser delene løst satt sam-

men, viser fig. 3 koblingen i tiltrukket tilstand. Når mutteren trekkes til fra den på

fig. 2 viste stilling, tvinges ringen g inn i sokkelen, hvorved det skrånede parti ei vil tvinge den indre ende av ringens for-

parti gi radialt innover, således at hullederen b på dette sted deformeres og trykkes inn i den dielektriske isolasjon c. Dette de-formerte parti av hullederen er betegnet med j. Samtidig vil den bakre ende av rin-

gens g videre parti trykkes radialt inn som

følge av mutterflensens k skrånede parti 1, således at denne ende trykker seg inn i kabelens ytre beskyttelseslag d. På denne måte fåes for det første en god elektrisk kontakt mellom sokkelen og ringen på den ene side og den ytre leder på den annen side, og for det annet en tetning og strekk-avlastning mellom ringen, sokkelen og mutteren på den ene side og den ytre leder nå den annen side over det beskyttende lag d. De skrånede partier ei og 1 har en sådan vinkel at man med sikkerhet oppnår en radial innpressing av de to endepartier uten at dette samtidig bevirker en sterk defor-masjon av kablen.

Fig. 4 og 5 viser en utførelse som an-vendes ved en koaksial kabel, hvis ytre leder består av en metallstrømpe. Som det frem-

går er sokkelen ved denne utførelse bare utvidet ett trinn, og overgangen e3 har en steilere vinkel enn overgangen ei eller e2

på fig. 2 og 3. Samtidig er skråflaten U mindre steil enn skråf laten på fig. 2 og 3.

Det er innlysende at metallstrømpen er lettere å deformere enn en ytre leder som er fremstilt ved oppvikling av et metallbånd og at en altfor kraftig innbøyning av ringens endeparti derfor kan bevirke en beskadigelse av kabelen. Som fig. 5 viser,

er innklemningen i virkeligheten meget li-

ten og for derfor å oppnå en sikker kontakt mellom den ytre leder b og sokkelen e, er den ytre leders endeparti bøyet bakover og lagt rundt den smale del av ringen g.

Den nødvendige tetning og gode kontakt sikres mellom det steilere parti e3 og den vtre leder b ved ji. Også i dette tilfelle er der tilveiebragt et ytterligere grep rundt kabelen, idet ringens bakre ende er defor-mert og bøyd inn for å omklamre det ytre beskyttende lag b.

Claims (4)

1. Kobling og forbindelsesanordning for koaksiale og lignende elektriske kabler som inneholder en eller flere ledere i et dielektrikum, samt en ytre ledende metallhylse eller -mantel og et utenpå denne anordnet beskyttelseslag, hvor koblingen består av en sokkel, hvis boring er dimensjonert for innføring av en kabelende med beskyttelseslaget f j ernet og over en konisk overgang går over i et parti med større diameter for opptagelse av en metallring, hvis forende er bestemt til å trykkes inn i metallhylsen eller -mantelen ved å forskyves aksialt i sokkelen mot den koniske overgang ved tiltrekning av en koblemutter som skrues på utvendige gjenger på sokkelen og som har en bakre, konisk, innadrettet flens, ka-

rakterisert ved at ringen har et frontparti, hvis åpning passer utenpå kabelendens metallhylse eller -mantel, og et bakre parti som passer utenpå resten av kabelenden med beskyttelseslaget, således at metallringens bakre parti vil trykkes mot beskyttelseslaget og dens frontparti trykkes mot hylsen eller mantelen når mutteren trekkes til.

2. Kobling ifølge påstand 1, karakterisert ved at ringen er avtrappet sett i lengdesnitt og på i og for seg kjent måte har i det vesentlige konstant tykkelse over hele lengden.

3. Kobling med minst to sokkel- og ringanordninger ifølge påstand 1 og et hulrom som sokkelboringene ender i, karakterisert ved at hulrommet tillater for- bindelse av kabelkjernene, mens kabel mantlene elektrisk blir forbundet med hverandre over soklene og koblingens vegger, og at koblingen er forsynt med et avtagbart lokk eller et utskrubart deksel.

4. Kobling ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert v e d at sokkelboringens koniske overgang som ringens forende trykkes mot, har en steil vinkel i forhold til sokkelens akse og er således dimensjonert at en vevet eller flettet metallmantel kan bøyes ut og legges rundt ringens forende og ytre overflate, hvorved tiltrekning av mutteren bevirker en fastklemning av mantelen mellom overgangen og ringens forreste ende.