NO142170B - Fremgangsmaate og apparatur for omdannelse av trekkbart materiale til fibre - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for trekking av fibre fra en streng av smeltet materiale som innføres i en samvirkesone som dannes ved å rette en sekundær gasstrøm eller bæregass-strøm inn mot en større hovedgasstrøm hvor førstnevnte bærégass har en så stor kinetisk energi pr. volumenhet at den er i stand til å trenge inn i hovedstrømmen.

En slik fremgangsmåte er beskrevet i norsk utlegningsskrift nr. 139954 som angår fremgangsmåte og apparatur

for fremstilling av fibre ut fra termoplastiske materialer. Foreliggende oppfinnelse angår forbedringer ved fremgangsmåten

og apparaturen som er beskrevet i utlegningsskriftet.

Foreliggende oppfinnelse angår således en fremgangsmåte for omdanning av et trekkbart materiale, fortrinnsvis glass, til fibre, ved trekking ved hjelp av to i forskjellige retninger rettede gasstrømmer eller -stråler som gjensidig påvirker hverandre, der materialet tilføres i trekkbar, smeltet tilstand, hvorved en eller flere sekundær- eller bæregassstråler har et så mye mindre tverrsnitt enn en primærstrø at den (de)

helt omgis av primærstrømmen ved inntrengning i denne, idet

den kinetiske energi pr. volumenhet for sekundærstrålen(e)

er større enn den for primærstrømmen for å muliggjøre at sekundærstrålen trenger inn i primærstrømmen og derved danner en sone for gjensidig påvirkning, og hvorved det trekkbare materialet avgis i form av en kontinuerlig mykgjort strøm, og fremgangsmåten karakteriseres ved at sekundær- eller bæregass-strålen er rettet i en vinkel av 87-45° i forhold til hoved-strømmens strømningsretning og slippes ut fra et punkt som befinner seg 30-60 mm over hovedstrømmens grenseflate og at trekkbart materiale slippes ut fra et punkt som befinner seg 1-15 mm nedstrøms sekundærstrålens dysemunning og 0-150 mm

over denne, idet det trekkbare materialet slippes ut på en slik måte at det på grunn av de av sekundærstrålen induserte luft-strømmer fanges inn av denne og underkastes en første trekking før materialet av sekundærstrålen bringes inn i hovedstrømmen og der underkastes en andre trekking.

I henhold til oppfinnelsen faller materialstrengen ved tyngdekraften ned mot bæregass-strålen fra et utløpspunkt som ligger over krysningspunktet mellom strengen og bæregassen.

Det gir den fordel at materialstrengen føres ut fra

et punkt som ligger høyere enn krysningsområdet med bæregassen, idet man da oppnår at strengen får redusert diameter under strømningen fra utløpspunktet og til krysningsområdet med bæregass-strømmen.

Ifølge oppfinnelsen gjennomgår strengen trekking i

to trinn. Første trinn skjer ved at materialstrengen føres i høyde med bæregass-strålen som river med seg strengen som delvis trekkes i form av en kontinuerlig tråd og slik at sammen-støtet mellom materialstrengen og bæregassen skjer gjennom in-duksjonsstrømninger fra bæregassen til den omkringliggende atmosfære, og hvor det andre trekketrinn skjer ved at en hovedgass-strøm rettes inn mot og skjærer bæregassen nedenfor det området hvor materialstrengen krysser bæregassen, hvorved tverrsnittet av hovedgass-strømmen er større enn bæregassens tverrsnitt og sistnevnte har tilstrekkelig stor kinetisk energi pr. volumenhet, og større enn hovedgassens, til å trenge inn i hovedgassen under dannelse av en samvirke-gassone som den kontinuer-lige tråden bringes inn i og hvor den trekkes ut til en fiber.

Det er en fordel at materialstrengens tverrsnitt

i det området hvor strengen føres i kontakt med bæregass-strålen, er mindre eller lik bæregass-strålens tverrsnitt, fortrinnsvis mindre.

Oppfinnelsen kan anvendes ved omdanning av material-strenger til fibre, spesielt strenger av termoplastiske materialer og da særlig av smeltede mineraler.

Oppfinnelsen angår også en apparatur for omdanning

av smeltbare materialer til fibre og som består åv organer som danner en gass-strøm, hovedgass-strømmen, organer som danner

en bæregass-stråle hvis orientering og kinetiske energi pr. volumenhet er slik at bæregassen trenger inn i hovedgassen under opprettelse av en samvirkesone i krysningsområdet mellom strømmene, og organer for tilførsel av en materialstreng inn mot hovedgassen for innføring i nevnte samvirkesone. I apparaturen ifølge oppfinnelsen er organer som danner bæregass-strålen anordnet i en viss avstand fra hovedgassen, og tilførselsorganene for materialstrengen er anordnet slik at materialstrengen først innføres i nærheten av bæregassen i gass-strømmer som induseres i atmosfæren omkring bæregassen og derpå.inn i bæregassen,

slik at strengen gjennomgår en begynnende eller delvis trekking under dannelse av en kontinuerlig tråd før den kommer inn i hovedgassen hvor den gjennomgår en sekundær eller ytterligere trekking i samvirkesonen.

Oppfinnelsen angår således også en apparatur for omdanning av et trekkbart materiale, fortrinnsvis glass, til fibre, omfattende innretninger for å danne en primærgass-strøm, en eller flere organer for dannelse av bæregass- eller sekundærstråler med en kinetisk energi pr. volumenhet som er større

enn den for den førstnevnte strøm for å muliggjøre at sekundærstrålen (e) trenger inn i strømmen for å opprette en sone for gjensidig påvirkning, samt en eller flere matemunninger for tilmåting av smeltet, trekkbart materiale, og apparaturen karakteriseres ved at aksen for innretningen for opprettelse

av sekundær- eller bæregass-strålen er rettet i en vinkel av 87-45° i forhold til hovedstrømmens bevegelsesretning, at utslippsmunningen for bæregass- eller sekundærstrålen befinner seg i en avstand av 30-60 mm over hovedstrømmens grenseflate

og at matemunningen for trekkbart materiale bef-inner seg 1-15

mm nedstrøms munningen for sekundærstrålen og 0-150 mm over denne for å muliggjøre at strømmen av trekkbart materiale innfanges av sekundær- eller bæregasstrålen før innføring i hovedstrømmen.

Fortrinnsvis befinner utslippsmunningen for bæregass- eller.sekundærstrålen seg 0-30 mm nedstrøms hovedstrømmens utslippsmunning.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen omfatter apparaturen flere fiberstrekkesentra som hvert er forsynt med til-førsel av materialstreng, organer for produksjon av bæregass-strålé og hovedgass-strøm som danner samvirkesoner til hver streng. Apparaturen kan ha en enkelt hovedgass-strøm forbundet med flere fiberstrekkesentra.

Fremgangsmåten og apparaturen virker på følgende måte: Hver bæregass-stråle som utblåses i en viss høyde over, øyre avgrensning av hovedgass-strømmen induserer luft-strømmer i den umiddelbart omgivende atmosfære omkring bæregassen og danner et lufthyIster hvis diameter øker etterhvert som strålen nærmer seg hovedgass-strømmen. Bæregassen kan deles i to områder: selve bæregassens sentrum som er den delen som utsendes gjennom dyseåpningen, samt størstedelen av bære-strålen som kan kalles "blandingssonen", dvs. den sone som dannes ved blanding av bæregassens kjerne med indusert luft.

Bæregasskjernen kan strekke seg i en avstand på

3-6 ganger åpningsdiameteren fra dyseåpningen for bæregassen alt etter strålens hastighet. På grunn av at de organer som det dreier seg om har meget liten diameter er.utløsningsavstanden for bæregasskjernen utenfor åpningen relativt kort. Kjernen er konisk og blandesonen omgir kjernen allerede fra utløps^., åpningen, idet strålens diameter øker med avstanden fra dyseåpningen, og blandesonen strekker seg langt forbi spissen av den koniske kjernen. Avstanden mellom dyseåpningen og avgrens-ningen av hovedstrømmen er slik at krysningsområdet for strømmene befinner seg utenfor spissen av bæregassens kjerne, selv om kjernen ved visse utførelser av apparatet kan nærme seg eller trenge inn i hovedstrømmen. Det er i alle tilfeller en forut-setning at ved krysningspunktet mellom bæregassen og hovedgassen må bæregass-strømmen ha tilstrekkelig kinetisk energi og hastighet til å trenge inn i hovedgassen under dannelse av en samvirkesone mellom gassene. Denne samvirkesone har de samme generelle trekk som den samvirkesonen som er beskrevet detaljert i det ovenfor angitte utlegningsskrift.

Som ovenfor nevnt innføres strengen av materialsmelte gjennom en åpning i en viss avstand over hovedgass-strømmen og i en viss avstand over bæregassens utløp. Fortrinnsvis er glass-massens utløpsdyse anordnet slik at den slipper ut en fallende glass-streng som ved tyngdekraften•får en retning som støter sammen med bæregassen på et punkt som ligger godt over øvre avgrensning av hovedgass-strømmen og følgelig utenfor og over samvirkesonen. Etterhvert som glass-strengen nærmer seg bæregassen vil den påvirkes av induserte atmosfærestrømmer (strømmer som er revet med omkring bæregassen) og vil innbøyes mot bæregass-strålen på et punkt som ligger høyere enn det punktet hvor glass-strengen ellers ville truffet bæregassen. Virkningen av nevnte induksjonsstrømmer tvinger glass-strengen til å nærme seg bæregassen og alt etter stillingen for glassets utløpsåpning vil denne induksjonsvirkning tvinge glass-strengen inn i bæregassen nedenfor kjernen av denne eller bringe glass-strengen til å krysse bæregassens omgivende induserte lufthylster. I begge tilfeller følger glass-strengen en bane som fører den fram til krysningsområdet med hovedstrømmen, samvirkesonen.

Strengen .føres således fram av bæregassens induserte luftstrøm inn i bæregassens blandesone, men trenger ikke inn i bæregassens kjerne. Glass-strengen kan trenge inn mot ytter-flaten av kjernen på grunn av den induserte luften, men trenger ikke inn i kjernen/ hvilket er nødvendig for at ikke strengen skal brytes istykker. Ved at strengen på dette punkt er utsatt for blandesonens virkning, gjennomgår den en begynnende trekking, og strengens, hastighet øker etterhvert som den nærmer seg øvre avgrensning av hovedstrømmen. Bortsett fra denne trekkevirkning, som er av aerodynamisk art, er strengen under trekkingen utsatt for visse dynamiske krefter som vil øke trekkingen. Sistnevnte trekkvirkning vil medføre at strengen forskyver seg mot midten av strålen og derfra mot utkanten av strålen under påvirkning av den induserte luften. Strengen blir derfra tvunget til å be-vege seg innover i strålen igjen. Den gjentatte forskyvnings-bevegelse vil øke den aerodynamiske trekking.

Den delvis trukkede strengen går derfra inn i samvirkesonen mellom bæregassen og hovedstrømmen, delvis på grunn av akselerasjonen for glass-strengen som skyldes tyngdekraften og den begynnende trekking som er nevnt ovenfor, og delvis under påvirkning av strømmer i samvirkesonen som angitt detaljert i det ovenfor nevnte utlegningsskrift.

Man ser at materialstrengen ifølge oppfinnelsen gjennomgår to fortløpende trekketrinn. På grunn av at strengen utsettes for bæregassens innvirkning gjennom induserte gass-strømmer omkring denne strålen, skjer den begynnende trekkingen uten at strengen brytes istykker, i likhet med at andre trekketrinn i samvirkesonen også skjer uten overtrekking av fiberen som er under dannelse. Ved hjelp av denne to-trinnstrekking kan man derfor produsere lange fibre.

Teknikken i henhold til foreliggende oppfinnelse byr på vesentlige fordeler sammenlignet med tidligere metoder.

Man kan fremstille lange fibre samtidig som man kan opprettholde

relativt stor avstand mellom apparatets forskjellige organer, særlig mellom hovedgass-strømmens dyse eller brenner med til-1 hørende dysespiss, og bæregassens dyse og utstrømningsåpningen for glass-strengen inklusive utstrømningsdysen eller lignende ut-styr. Denne separasjon mellom nevnte organer letter ikke bare apparatets konstruksjon, men gjør det også lettere å styre pro-sessen, særlig når det gjelder hovedstrømmens temperatur og temperaturen på inngående bæregass og glass. Den relativt store avstand mellom innløpsåpningen for glasset og krysningsområdet mellom glass-strengen og bæregassen gjør det dessuten mulig å bruke større utløpsåpninger for glasset, (hvilket ofte er gunstig i forbindelse med spesialblandinger eller spesielle

materialer), idet glass-strengen under det frie fall etter ut-løpsåpningen får stadig innsnevret diameter på grunn av tyngdekraften og overflatespenningen. Strengene bør naturligvis has relativt liten diameter under den begynnende trekking og denne lille diameter kan på enkel måte oppnås etter et fritt fall til tross for at man benytter utstrømningsåpninger som er relativt store.

Man kan ifølge oppfinnelsen oppnå ennå en vesentlig fordel som skyldes at det kan brukes høyere temperaturer i ut-strømningsdysen eller annet utløpsorgan for glasset, hvilket igjen gjør at man kan benytte materialer som blir trekkbare

eller flytende først ved høyere temperatur. Under fallet etter utstrømningen fra dyseåpningen blir strengen noe avkjølt på grunn av kontakten med den omgivende luft og av denne grunn

vil glasset befinne seg ved egnet trekketemperatur.

På grunn av de nevnte trekk forenkles i henhold til oppfinnelsen anvendelsen av visse typer materialer for fremstilling av fibre, f.eks. slagg, eller visse glass-sammensetninger som ikke på jevn måte vil strømme ut av små dyseåpninger. Når det gjelder utstrømning av materialsmelte, vil man derfor kunne benytte åpninger med større diameter og høyere temperatur slik at man kan oppnå jevn tilførsel og strømning også med material-typer som hittil ikke har kunnet brukes til fiberproduksjon ved trekking fra en smeltet materialstreng.

Andre karakteristiske trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse, i forbindelse med de.vedlagte tegninger som i forstørret målestokk viser en ut-førelse av foreliggende oppfinnelse, og hvor:

fig. 1 perspektivisk viser en forenklet apparatur

hvor man ser organer for utblåsing av en første rekke av bæregass-stråler anordnet over hovedgass-strømmen i retning nedover mot denne, samt organer for trekking av glass-strengen som faller nedover ved tyngdekraften, fra en sone som befinner seg over bæregass-strålen og inn i påvirkningssonen for bæregass-strålen, hvorfra strengen føres til samvirkesonen med hovedstrømmen,

fig. 2 viser i vertikalsnitt en apparatur som be-skriver en enkelt fiber-trekkestasjon og

fig. 3 viser det samme som fig. 2 mer skjematisk og dessuten visse størrelser som er vesentlige for styring av fremgangsmåten på gunstigste måte i henhold til oppfinnelsen.

På tegningene ser man tilførselsorganet for glasset

1 form av en renne eller samleorgan 1 som får tilførsel av glass på enhver egnet måte, f.eks. gjennom en .tilførselstrakt 2 vist på fig. 3. Utløpsåpningene eller dysene 3 leverer glass-strenger, S, som føres nedover av tyngdekraften.

En hovedgass-strøm utsendes i omtrent horisontal

retning gjennom dysen 4, idet gass-strømmen selv har henvisnings-tallet 5. Hovedgass-strømmen kan komme fra en gasskilde som ofte er en brenner, hvorved hovedstrømmen består av forbrennings-produkter med eller uten tilleggsluft.

Som man ser av tegningene har hovedgass-strømmen

en generelt horisontal retning under utløpsåpningene 3 for glass-strengene S.

I høyde mellom utløpstrakten og utstrømningsåpningen for hovedgassen er det anordnet utstrømningsrør 6 for bæregass, med utløpsåpning 7, hvor rørene får gasstilførsel fra kanalen 8 som selv tilføres gass gjennom forbindelseskanalen 9.

Gassen for tilførsel til rørene 6 kan komme fra en brenner, og forbrenningsproduktene danner da bæregass-strålen med eller uten tilleggsluft. Fortrinnsvis blir forbrennings-gassen fortynnet med luft for å hindre for høy temperatur på gassen gjennom utstrømningsrørene.

Hvert blåserør 6 og utløpsåpning 7 sender en bæregass-stråle i retning nedover meget nær inntil banen som følges av glass-strengen S og på den annen siden av strengen S som befinner seg oppstrøms glass-strengen i forhold til strømnings-retningen for hovedgassen 5. Videre er hvert utblåsningsrør 6 og dysen 7 anordnet slik at bæregassen har skråstilling i forhold til vertikalen, hvorved projeksjonen for strengens bane-

og bæregass-strålen møtes i et punkt som ligger over øvre avgrensning av hovedgassen 5.

Man ser at den vertikale dimensjon for hovedstrømmen og dens bredde er vesentlig større enn tverrsnittet for hver bæregass-stråle slik at en passende del av hovedgass-strømmen vil motta bæregass-strålen under dannelse av en samvirkesone. Den kinetiske energi for bæregassen i forhold til hovedgassens energi i samvirkesonen er videre tilstrekkelig høy til at bæregass-strålen trenger inn i hovedgassen. Som beskrevet i det ovenfor angitte utlegningsskrift, betyr detta at den kinetiske energi pr. volumenhet for bæregassen er vesentlig større enn hovedgassens kinetiske energi pr. volumenhet. Videre har bæregassen fortrinnsvis vesentlig høyere hastighet enn hovedgassen.

Hver fiber-trekke-post virker nå på følgende måte: Man ser på tegningen og særlig på fig. 2 at bæregassens kjerne C danner induserte luftstrømmer antydet ved pilene A, idet denne luftmengden som induseres etterhvert vil øke bæregass-strålens tverrsnitt. Når bæregass-strålen, dvs. strålens kjerne og tilblandet indusert luft, når inn til øvre avgrensning av "hovedgass-strømmen, dannes en samvirkesone i området som er angitt ved det strekede parti I på fig. 2.

Når den smeltede glass-strengen S under fallet nærmer seg bæregassen som utblåses gjennom åpningene 7, vil luftstrømme-ne omkring gass-strålen fremkalle en avbøyning av glass-strengen inn mot bæregassen, som antydet i området 10. Selv om utstrøm-ningsåpningen 3 for glasset kan ha større diameter eller større tverrsnitt enn utblåsningsåpningen 7, vil tilførselen av glass-strengen S ved tyngdekraften føre til en vesentlig reduksjon av glass-strengens diameter, og glass-strengen vil når den treffer bæregass-strålen, ha vesentlig mindre diameter enn utløpsåpningen. På grunn av den høye hastighet for bæregass-strålen i forhold til glass-strengen, vil sistnevnte ikke trenge inn i bæregasskjernen selv når strengen faller inn mot strålen i området rundt kjernen. På grunn av de induserte luftstrømmer som omgir strålen vil strengen "ri" på overflaten av kjernen i det hylster av indusert luft som omgir strålen, eller gå inn i bæregass-strålen nedenfor kjernen.

Virkningen av indusert luft vil stabilisere tilførselen av glass-strengen og oppveie mindre innrettingsfeil mellom glass-strengen og bæregass-strålen. På grunn av virkningen av den induserte gass-strømmen føres strengen inn i blandesonen som dannes etter kjernen ved blanding med den omgivende luften, uten risiko for oppriving av strengen som dannes. Denne virkning forsterkes ved at strengen i den viste apparatur ikke utsettes for noen brå vinkelforaridring under banen før strengen er trukket ut i vesentlig grad og har fått redusert diameter og treghet.

Ved at glass-strengen er ført inn i bæregassens blaridesone er den delvis trukket ut, og dette utgjør første trekketrinn av de to trinn som er nevnt. På grunn av den delvise trekking er fibrenes lengde øket, og forlengelsen forsterkes ved dannelsen av bølger og løkker som vist ved 12. Det bemerkes imidlertid at strengen forblir inntakt idet fiberløkkene under denne første strekking transporteres fallende i-blandesonen.

I det område hvor hovedgassen støter sammen med bæregassen, vil det dannes resultant- eller samvirke-strømmer som den delvis trukkede strengen trenger inn i og følgelig gjennomgår det andre trekketrinn. Man får en ytterligere fiberforlengelse, som forsterkes ved dannelsen av nye bølger og løkker som er ennå større, som vist ved 13. Til tross for denne virkning forblir fiberen inntakt og bæres av hovedgassen som en fiber med betrakte-lig lengde. På denne måte blir en streng av sméltet glass omdannet til en enkelt glassfiber ved en trekkeoperasjon i to trinn. Man vil forstå at ved utførelse av denne trekking i to trinn vil temperaturen på glasset og på bæregassen, samt på hovedgass-strømmen avpasses slik at glasset holdes i ønsket tilstand for trekkingen under hele første trinn og hele andre trekketrinn inntil trekkingen er avsluttet i samvirkesonen.

For utførelse av oppfinnelsen kan man naturligvis bruke flere fibertrekke-poster som det fremgår av fig. 1. Man benytter da en hovedgass-strøm 5 som har større dimensjon i et plan lodd-rett på fig. 2 og benytter på samme måten en innløpsrenne som er forsynt med flere utløpsdyser for glasset. Dessuten brukes flere utblåsningsrør 6 som har en tilsvarende utblåsningsdyse tilknyttet glass-strengene S fra utløpstrakten. Det er anordnet en rekke utblåsningsrør for tilførsel av gass-strømmer fra et felles rør 8.

I beskrivelsen til det nevnte utlegningsskrift gis en tilleggsbeskrivelse av den generelle oppstilling av elementene i de enkelte fibertrekkposter samt andre detaljer som f.eks. organer for oppsamling av fibrene, systemer for tilførsel av glass og for utblåsning av hovedstrøm og bæregass. Denne beskrivelse omfatter også data med hensyn på de størrelser som bestemmer samvirkesonen.

Med hensyn på de størrelser som gjelder foreliggende apparatur henvises til fig. 3 hvor det er bruk forskjellige symboler for å angi forskjellige dimensjoner i apparatet. Sym-bolene finnes i tabellen nedenfor som også angir spesielle eller midlere dimensjoner i mm samt størrelsesenes variasjoner for hver dimensjon.

I tillegg til nevnte dimensjoner må det opprettholdes visse forhold mellom romplassering og vinkelanordning som kan finnes i nedenstående tabell som gjelder typiske eller foretrukne dimensjoner i mm eller grader samt brukbare variasjoner for hver dimensjon.

Når det gjelder de angitte størrelser for gjennomfør-ing av oppfinnelsens fremgangsmåte, er det naturligvis viktig at glasset som strømmer gjennom innløpsåpningene leveres jevnt og stabilt. Av denne grunn er det gunstig at glassets strømnings-mengde, glassutstrømnings-dysenes temperatur og deres diameter er over visse grenser som fastsettes på forhånd.. Glasstilmat-ningen bør således være større enn 60 Qkg pr. åpning i løpet av en periode på 2 4 timer, glassutløpsdysens temperatur bør være over 1250°C og åpningens diameter over 2,5 mm. Ved å holde disse grenser vil det være mulig ved bestemte glass-sammensetninger å unngå ujevn strømning som har tendens til å øke inntil det dannes separate dråper. Dette vil naturligvis ikke gi brukbar fibrering. Ved typiske eller midlere driftsforhold vil man kunne bruke følgende verdier: 100 kg glass pr. åpning pr. dag, 1400°C omkring glassutstrømningsdysen og åpning lik 3 mm.

Nedenfor gjengis ytterligere tall vedrørende driften:

Forhold mellom kinetiske energier bæregass 1Qy1 _ 1000/i Hovedgass

For utførelse av foreliggende oppfinnelse kan man videre gi følgende størrelser:

Eksempel:

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for omdanning av et trekkbart materiale, fortrinnsvis glass, til fibre, ved trekking ved hjelp av to i forskjellige retninger rettede gasstrømmer eller -stråler som gjensidig påvirker hverandre, der materialet tilføres i trekkbar, smeltet tilstand, hvorved en eller flere sekundær- eller bæregass-stråler har et så mye mindre tverrsnitt enn en primær-strøm at den (de) helt omgis av primærstrømmen ved inntrengning i denne idet den kinetiske energi pr. volumenhet for sekundærstrålen (e) er større enn den for primærstrømmen for å muliggjøre at sekundærstrålen trenger inn i primærstrømmen og derved danner en sone for gjensidig påvirkning, og hvorved det trekkbare materiale avgis i form av en kontinuerlig mykgjort strøm, karakterisert ved at sekundær- eller bæregass-strålen er rettet i en vinkel (aJF) av 87-45° i forhold til hovedstrømmens strømningsretning og slippes ut fra et punkt som befinner seg i en avstand (ZJB) av 30-60 mm over hovedstrømmens grenseflate, og at trekkbart materiale slippes ut fra et punkt som befinner seg i en avstand (XJF) av 1-15 mm nedstrøms sekundærstrålens dysemunning og i en avstand (ZT„) av 0-150 mm over denne, idet det trekkbare materiale slippes ut på en slik måte at det på grunn av de av sekundærstrålen induserte luftstrømmer fanges inn av denne og underkastes en første trekning før materialet av sekundærstrålen bringes inn i hovedstrømmen og der underkastes en andre trekking.

2. Apparatur for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1 for omdanning av et trekkbart materiale, fortrinnsvis glass, til fibre, omfattende innretninger (4) for å danne en primærgass-strøm (5), en eller flere organer (6) for dannelse av bæregass-eller sekundærstråler med en kinetisk energi pr. volumenhet som er større enn den for den førstnevnte strøm (5) for å muliggjøre at sekundærstrålen(e) trenger inn i strømmen for å opprette en sone for gjensidig påvirkning, samt en eller flere matemunninger (3) for tilmåting smeltet, trekkbart materiale, karakterisert ved at aksen for innretningen (6) for opprettelse av sekundær- eller bæregasstrålen er rettet i en vinkel (aT„) av 87-45 o i forhold til hovedstrømmens (5) bevegelsesretning, at utslippsmunningen for bæregass- eller sekundærstrålen befinner seg i en avstand (zjB) av 30-60 mm over hovedstrømmens grenseflate, og at matemunningen (3) for trekkbart materiale befinner seg i en avstand av 1-15 mm nedstrøms munningen for sekundærstrålen og i en avstand (ZJp) av 0-150 mm over denne for å muliggjøre at strømmen av trekkbart materiale innfanges av sekundær- eller bæregass-strålen før innføring i hovedstrømmen (5).

3. Apparatur ifølge krav 2, karakterisert ved at utslippsmunningen for bæregass- eller sekundærstrålen befinner seg i en avstand (XBF) av 0-30 mm nedstrøms hovedstrømm-ens utslippsmunning.